Rester av legemidler i mat
Publisert
I det moderne husdyrholdet er bruk av legemidler viktig i kampen mot ulike sykdommer og for å bedre dyrevelferden. De mest anvendte legemidlene er antibiotika mot infeksjonssykdommer og antiparasittære midler mot ulike typer endo- og ektoparasitter. Det brukes også andre legemidler til matproduserende dyr som antiinflammatoriske og antireumatiske midler og bedøvende og smertestillende midler, men disse brukes det relativt lite av.
Oppsummering - legemidler i mat
- Kritiske effekter: Toksikologiske effekter (inkluderer allergiske reaksjoner), Mikrobiologiske effekter som resistensutvikling og ødeleggelse av bakteriell beskyttelsesbarriere i tykktarmen, Farmakologiske effekter
- Grenseverdier: EU (Codex) fastsetter MRL-verdier (grenseverdier) på grunnlag av akutt og kronisk toksisitet, mikrobiologiske eller farmakologiske effekter
- Tilbakeholdelsestider: Fastsettes av nasjonale myndigheter
- Inntak: Ved å spise kjøtt, fisk, egg eller honning eller å drikke melk, vil man kunne få i seg legemiddelrester over tillatte grenseverdier dersom ikke tilbakeholdelsestidene blir overholdt
I Norge anvendes legemidler til produksjonsdyr kun til behandling av sykdommer. Husdyrnæringen i Norge har siden 1995 avstått fra å bruke antibakterielle vekstfremmere, og slik bruk av antibiotika har vært forbudt i EU/EØS-området siden 1. januar 2006. Koksidiostatika (narasin) tilsettes i små mengder i fôret til slaktekylling som fôrtilsetningsmiddel for å forebygge koksidiose, og for slik bruk defineres det ikke som legemiddel. I EU/EØS er det også forbud mot bruk av hormonelle vekstfremmere til produksjonsdyr, mens f.eks. USA har tillatt slik bruk.
Det totale forbruket av antibakterielle midler i husdyrbruket i Norge er relativt lavt. I 2014 ble det anvendt ca 5900 kg antibakterielle midler til matproduserende landdyr. Forbruket har blitt redusert med 38 % siden 1995. I fiskeoppdrettsnæringen, som har hatt en dramatisk nedgang i bruken av slike stoffer siden begynnelsen av 1990-tallet, var forbruket i 2014 kun på ca 500 kg. Til sammenlikning var forbruket i fiskeoppdrett 37 000 kg i 1990. Av koksidiostatika ble det brukt ca. 13 000 kg i 2014 og dette var hovedsakelig narasin.
Eksponering for legemidler i mat
Regelverk og grenseverdier
Som EØS-medlem er Norge underlagt EUs regelverk når det gjelder risikovurdering og bruk av legemidler til dyr. I EU er det European Medicines Agency (EMA) som gir anbefaling til Kommisjonen hvor mye det maksimalt kan finnes av ulike legemidler i forskjellige næringsmidler fra dyr. Disse grenseverdiene fastsettes på grunnlag av en grundig risikovurdering av hvert enkelt legemiddel, og eventuelle metabolitter. Grenseverdiene benevnes som MRL-verdier (Maximum Residue Limit) som fastsettes på grunnlag av den såkalte ADI-verdien (Acceptable Daily Intake). Størrelsen på MRL-verdien for ulike matvarer fastsettes slik at ADI-verdien ikke overstiges. Hensikten med grenseverdiene er å beskytte konsumentene mot helseskadelige nivåer av rester av legemidler i mat. Sammendrag av evalueringsrapportene, inkludert ADI-verdier og MRL-verdier for de legemidler som har vært vurdert i ulike matvarer, er tilgjengelig på EMAs hjemmesider:
- Maximum residue limit assessment reports (European Medicines Agency)
Evalueringsrapportene for de stoffene som er forbudt ligger også på denne hjemmesiden.
I EU/EØS-området er det til produksjonsdyr i dag kun tillatt å bruke legemidler som har MRL-verdi eller som EMA har vurdert at ikke behøver slik verdi. Tilsvarende gjelder for internasjonal handel der Codex fastsetter MRL-verdiene. Det pågår nå en harmonisering mellom EU og Codex av MRL-verdiene for de ulike stoffene, noe som er nødvendig pga. den stadig økende globalisering av handelen med mat. Det er også krav om at koksidiostatika skal risikovurderes med tanke på human helse. I EU (EØS) gjøres dette av EFSA etter samme standarder som gjelder for veterinære legemidler.
Når det er gitt et legemiddel til et dyr i matproduksjon, vil det ta kortere eller lengre tid før dette eller dets omdannelsesprodukter er skilt ut av kroppen. Statens legemiddelverk fastsetter tilbakeholdelsestiden for egg, melk, kjøtt eller honning når det gis markedsføringstillatelse for legemidler til produksjonsdyr i Norge. Tilbakeholdelsesfristen angis i dager fra siste dose er gitt til det aktive stoffet og/eller dets omdannelsesprodukter er beregnet å være lavere enn MRL-verdien i den aktuelle matvaren. Behandlende veterinær er forpliktet til å påføre tilbakeholdelsestidene på resepten og til å opplyse bonden om denne når de behandler produksjonsdyr med legemidler. Dette er svært viktig informasjon for dyreeier, som har ansvaret for at mat som blir levert til konsum ikke inneholder helseskadelige mengder av legemiddelrester.
Helseeffekter av legemidler i mat
De kritiske helseeffektene knyttet til rester av veterinærmedisinske preparater avhenger av typen legemiddel. For de aller fleste legemidler som har fått fastsatt MRL-verdi, er denne verdien satt pga. potensielle toksikologiske effekter, som i denne sammenhengen inkluderer allergiske reaksjoner. Allergiske reaksjoner kan i prinsippet forekomme mot alle legemidler, men er et særlig problem for antibiotika og kjemoterapeutika, f.eks. penicilliner og sulfapreparater. Følsomme individer reagerer på svært små mengder allergene stoffer, og MRL-verdiene er derfor svært lave for potensielt allergene legemidler.
For noen legemidler vil ADI-verdien og derved MRL-verdien være fastsatt pga. potensielle farmakologiske effekter ved selv lave restmengder. Eksempel på legemiddel som har farmakologisk ADI er clenbuterol (beta 2-agonist). For antibiotika vil det ofte fastsettes en mikrobiologisk ADI-verdi, og denne fastsettes slik at man skal unngå ødeleggelse av den bakterielle beskyttelsesbarrieren i tykktarmen eller for å redusere faren for resistensutvikling.
Risikokarakterisering av legemidler i mat
Det er ingen holdepunkter for at rester av legemidler i mat utgjør noe helseproblem i Norge, noe som først og fremt skyldes det omfattende regelverket på området, samt overvåkning som inkluderer både importert mat og mat som er produsert nasjonalt (se eksponering, over). Internasjonalt er det også relativt få rapporter om negative helseeffekter av legemiddelrester. De mest ”kjente” eksemplene de senere årene er rapporter fra blant annet Frankrike, Italia, Portugal og Spania [1] om negative helseeffekter bl.a. ufrivillig skjelving, hodepine, takykardi) hos personer som hadde spist kjøtt der dyrene hadde vært behandlet med clenbuterol Dette stoffet har svært lave MRL-verdier (f.eks. 0,1µg/kg i kjøtt) sammenlignet med alle andre legemidler til produksjonsdyr (se EMAs hjemmesider, lenke over).
Økt internasjonal handel, særlig fra land som har dårlig regulering av dette området, vil kunne øke risiko for eksponering for restmengder av legemidler i mat.
Grenseverdier for legemidler i mat
Fastsettelse av grenseverdier for restmengder av legemidler i matvarer fra behandlede dyr er gjennomgått i avsnittet «Eksponering» i kapitlet om rester av plantevernmidler i mat,fordi slik fastsettelse henger nøye sammen med risiko for eksponering. I dette avsnittet blir derfor kun kontroll med legemiddelrester i matvarer gjennomgått.
Overvåkning for legemiddelrester i mat fra produksjonsdyr
I henhold til dagens regelverk har produsenten selv ansvar for å sikre at kjøtt, melk, egg og honning som leveres til konsum ikke inneholder helseskadelige rester av legemidler. Mattilsynet fører tilsyn med bedriftene gjennom revisjoner og tilsyn i tillegg til ulike overvåkningsprogram.
For å overvåke om bønder og fiskeoppdrettere overholder tilbakeholdelsesfristene og at det derved ikke finnes helseskadelige rester av legemidler i mat, har Mattilsynet et eget overvåkningsprogram (Fremmedstoffprogrammet) som Norge også er pålagt av EU. Det er gjort svært få positive funn i disse rutinekontrollene. Programmet skal både dekke det nasjonale behovet for overvåkning og møte de krav som stilles fra EU og Codex. Siden overvåkningen startet har nivået av restmengder i kjøtt og andre næringsmidler vært betydelig lavere enn anbefalte grenseverdier, og i de fleste tilfeller lavere enn deteksjonsgrensen for bestemmelsesmetoden. Norge har også et overvåkningsprogram for importerte animalske produkter.
Det er nylig opprettet et register over bruk av legemidler til matproduserende dyr (inkludert fisk), det såkalte VetReg. Her vil man få inn data fra apotek og fra veterinærer/fiskehelsebiologer om all bruk av legemidler til matproduserende dyr. Dette vil gi en god oversikt over hvilke legemidler som brukes og i hvor stort omfang. VetReg vil gi data som kan brukes til å implementere risikobasert reststoffkontroll hos alle produksjonsdyr.
Daglig reststoffkontroll
Kjøtt
På slaktedyr utføres kontrollen av Mattilsynet. Ved levering av dyr til slakt, pålegger norske bestemmelser dyreeierne å opplyse om det er foretatt behandling i løpet av de siste 30 dager før slakting. I praksis vil det si nødslakt etter det nåværende regelverket og såkalt ”avvikende” slakt. I det kommende regelverket (hygienepakken) er det krav om matkjedeinformasjon med opplysninger om næringsmiddelkjeden for alle slaktedyr.
Kontroll med rester av antibiotika i slakt er todelt. Mattilsynet skal ta prøver ved mistanke om for eksempel nødslakt ut fra en risikovurdering, og i tillegg utføre en pålagt stikkprøvekontroll for antibakterielle midler av 0,1 % av alle slaktesvin og sau, 0,5 % av alle storfe og purker og 1 % av alle kalver. Det er svært sjelden man finner positive prøver ved stikkprøvekontrollen.
I tillegg har Norge også det nasjonale Fremmedstoffprogrammet som er administrert av Mattilsynet. Det omfatter restkonsentrasjoner av andre legemidler enn de vanlige antibiotika, tungmetaller, sprøytemiddelrester osv. (se Eksponering, over).
Egg, honning
Disse næringsmidlene inngår i Fremmedstoffprogrammet (se Eksponering, over).
Melk
I Norge undersøkes hver eneste tankbil-leveranse med melk til meieriene for innhold av penicillin. Det er meieriene selv som administrerer denne kontrollen, men alle positive funn skal verifiseres av et godkjent analyselaboratorium. All melk som inneholder antibiotika blir kassert. I tillegg tar man prøver av andre reststoffer i melk som en del av Fremmedstoffprogrammet.
Fisk
Fisk inngår også som en del av Fremmedstoffprogrammet. Mattilsynet (Fiskeridirektoratet fram til 2004) etablerte risikobasert legemiddelrestkontroll allerede i 1989. Dette var basert på at veterinærer må sende inn kopi av alle resepter som foreskrives til behandling av fisk, som så registreres i en database. I dag er denne rapporteringen en del av VetReg (se over). Mattilsynet vet derfor til enhver tid hvilket oppdrettsanlegg som har foretatt behandling. Over 90 % av oppdrettsfisken eksporteres, og trass i streng kontroll i de ulike importland er det ikke rapportert om funn av antibakterielle midler i norsk oppdrettsfisk.
