Rester av plantevernmidler i mat
Publisert
|I jordbruk og hagebruk anvendes mange forskjellige bekjempningsmidler av kjemisk karakter for å verne kulturplanter mot angrep fra parasittære sopper og bakterier, virus og viruslignende partikler, samt ulike grupper skadedyr og ugress. Bruk av plantevernmidler er underlagt regulering og overvåking.
Oppsummering - plantevernmidler i mat
- Kritiske effekter Varierer meget avhengig av stoff
- Følsomme grupper Kan ikke identifiseres (mulige risikogrupper er barn)
- Grenseverdier Finnes for de fleste stoffer som kan etterlate restmengder i næringsmiddel
- Inntak Vanligvis bare noen få prosent av ADI-verdien
- Overskridelse av grenseverdier I 2017 ble det påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 1,1 % av prøvene og ingen funn over grenseverdi i norske prøver. I 2016 ble det påvist overskridelse i 2,1 % og i 2015 i 0,8 % av prøvene.
Bruken av plantevernmidler er en viktig innsatsfaktor i matproduksjon. Risikovurderingen omfatter både miljørisiko og helserisiko vedrørende bruk av plantevernmidler og restmengder i matvarer. I den toksikologiske risikovurderingen av plantevernmidler inngår fastsettelse av en verdi for akseptabelt daglig inntak i mat (ADI) og vurdering av restmengder i matvaren. Følsomme analysemetoder gjør det mulig å påvise selv svært små rester av plantevernmidler i mat.
Matmyndighetene (i Norge: Mattilsynet; i EU: Kommisjonen, internasjonalt: Codex Alimentarius) fastsetter grenseverdier etter en omfattende prosedyre basert på risikovurderinger utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), av European Food Safety Agency (EFSA) eller FAO/WHO Joint Meeting on Pesticide Residues. Grenseverdier for restmengder settes generelt så lavt som mulig ved en kombinert vurdering av de mengder som forekommer etter at god landbruksmessig praksis er fulgt, og de mengder som kan aksepteres i henhold til ADI-verdier. Som regel vil maksimalt tillatte restmengder ligge betydelig under det man med bakgrunn i ADI ville kunne akseptere. Overskridelser vil derfor nødvendigvis ikke medføre helsefare, men kan for eksempel avdekke feil bruk av middelet.
Eksponering for plantevernmidler i mat
Mattilsynet har overvåket nivået av rester av plantevernmidler i mat på det norske markedet siden 1977. Rapporter fra de siste årene finnes på Mattilsynets nettsider:
- Mattilsynet: Rester av plantevernmidler i mat
De fleste rester av plantevernmidler ligger godt under de maksimalt tillatte restmengdene. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat utvides hvert år med hensyn til antall virkestoffer som inngår i søkespekteret. Antallet er siden 1977 blitt fordoblet og omfatter nå 330 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler. Antall prøver har i samme periode blitt halvert fra i underkant av 3000 til ca. 1400. De mest spiste vareslagene prioriteres. Forholdet mellom antall prøver av importerte og norske varer gjenspeiler fordelingen i markedet, og prøvene blir tatt over store deler av landet. I 2017 ble det undersøkt 1283 prøver av 101 ulike vareslag fra 60 forskjellige land, 66 % importerte og 34 % norskproduserte matvarer. Analyseresultatene påviste totalt 132 ulike plantevernmidler. Det er soppmidlene boskalid, fludioksonil og imazalil som ble hyppigst påvist. Overskridelser av grenseverdiene ble funnet i 17 prøver (1,3 %), men etter fratrekk av analyseusikkerheten ble 14 prøver (1,1 %) regnet som overskridelse. I flere tilfeller er grenseverdien lagt på den analytiske bestemmelsesgrensen, som er meget lav.
I gruppen frisk frukt og bær ble det påvist plantevernmiddelrester i henholdsvis 75 % og 72 % av prøvene, hvorav 0,8 % var over grenseverdiene. I gruppene grønnsaker og urter ble det påvist plantevernmiddelrester i 45 % og 42 % av prøvene, hvorav henholdsvis 1 % og 19 % var over grenseverdiene. Det ble tatt ut 95 prøver av økologiske produkter, hvorav 56 var importerte varer og 39 norskproduserte varer. Av 89 analyserte prøver av matkorn og ris ble det påvist plantevernmiddelrester i 69 %, hvorav to prøver av ris var over grenseverdien. Det ble påvist glyfosat i de fleste prøvene av bygg, men funnene var betydelig lavere enn grenseverdien. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnematprøvene eller i prøver av animalsk opprinnelse. Det ble tatt ut 95 prøver av økologiske produkter, hvorav 56 importerte og 39 norskproduserte varer. I disse ble det påvist rester av plantevernmidler kun i én importert vare.
Mattilsynet følger opp alle prøver med høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helserisiko eller ved gjentatte funn over grenseverdi. Oppfølging innebærer å kontakte produsenten, virksomheten og/eller importøren for om mulig å finne ut hva som er årsak til overskridelsen. Mattilsynet vurderer virkemiddelbruk i hvert enkelt tilfelle. Dette kan innebære omsetningsforbud, tilbaketrekking, inndragning av sertifikat for å bruke plantevernmidler eller annet.
Totalt ble det i 2017 funnet rester av plantevernmidler i 51 % av prøvene. Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. Resultatene fra 2017 viste at i 34 % av prøvene ble det funnet rester av mer enn ett stoff. Disse omfattet både norske og importerte produkter. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser:
- Mattilsynet: Liste over overskridelser for plantevernmidler
I perioden 2012-2015 ble det analysert 470 prøver av bær (1). Jordbær er spesielt utsatt for soppangrep, og plantevern er nødvendig for å sikre kvalitet og avlingsmengde. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 81 % av prøvene. Det påvises ofte rester av flere enn ett plantevernmiddel i samme prøve. I én importert prøve av jordbær ble det funnet rester av 12 ulike plantevernmidler. I norskproduserte jordbær ble det påvist rester av 8 ulike plantevernmidler i samme prøve. Det ble totalt påvist rester av 19 ulike plantevernmidler i norske bær og 54 ulike plantevernmidler i importerte bær. Restmengdene var generelt lave i forhold til grenseverdiene, og gjennomsnittsverdien av alle funn utgjorde i snitt bare ca. 4 % av grenseverdiene (1).
VKM har beregnet eksponeringen for plantevernmiddelrester fra økologisk og konvensjonelt dyrkede grønnsaker og frukt. Det var ikke mulig å beregne noe inntak fra de økologiske matvarene. Eksponeringen fra de konvensjonelle matvarene lå godt under nivåene som antas å kunne gi økt risiko for helseskade (2).
Helseeffekter av plantevernmidler i mat
Plantevernmidlenes helseskadelige potensial for mennesker varierer svært mye. Noen plantevernmidler beregnet til bruk mot insekter kan være meget akuttgiftige, men de brytes ofte ned i løpet av kort tid. Andre kan være virksomme bare mot planter eller insekter og ha liten eller ingen effekt på mennesker. Hovedformålet ved fremstilling av plantevernmidler er å oppnå selektiv toksisitet, det vil si at middelet bare skal virke mot den organismen som skal bekjempes. Dette kan være meget vanskelig å oppnå, slik at man for mange midler også kan forvente toksiske virkninger på mennesker, særlig i høye doser. De potensielle helseeffektene av plantevernmidler kan ikke beskrives generelt, fordi disse varierer fra stoff til stoff. Noen stoffer, for eksempel organiske fosforforbindelser, har lik virkningsmekanisme. En kan forvente en addisjon av dosene, slik at selv om disse hver for seg ligger under den mengden som kan være helseskadelig, vil de samlet likevel kunne være helseskadelige. Disse problemene ble utredet av VKM, som har utgitt en rapport om kombinerte toksiske effekter etter samtidig eksponering for flere stoffer (3).
VKM har beregnet eksponeringen for flere typer plantevernmiddelrester i Norge og konkludert med at resultatene ikke tyder på at kombinert eksponering for flere typer plantevernmiddelrester samtidig resulterer i økt helserisiko for befolkningen (2). Generelt vil ikke stoffer som har kreftfremkallende og/eller genskadende virkning bli godkjent i Norge. Det arbeides nå internasjonalt med å få på plass bedre metoder for å vurdere eventuelle kombinasjonseffekter av forekomst av flere stoffer i ett produkt) (4).
Risikokarakterisering av plantevernmidler i mat
De tillatte restmengder er som tidligere nevnt ofte fastsatt ut i fra såkalt god landbruksmessig praksis, dvs. at bare nødvendig mengde plantevernmiddel skal brukes. Bruken av plantevernmiddelet skal være slik at lavest mulig restmengde forekommer i matvaren. Med svært få unntak ligger disse restmengdene langt under den verdi man kunne akseptere ut i fra en toksikologisk vurdering i henhold til ADI-konseptet. Det reelle inntaket av rester av plantevernmidler via maten er sannsynligvis mindre enn noen få prosent av de ADI-verdier som toksikologisk ansees som trygge eksponeringsnivåer. De overskridelser som har vært registrert har gjennomgående ikke vært så høye at de har betydd signifikant helserisiko. Restnivået av plantevernmidler er så lavt at det er trygt å spise frukt og grønnsaker. Det gjelder både for norskproduserte og importerte matvarer.
Enkelte analyser av direkte importerte matvareslag til butikker har avdekket at det kan forekomme betenkelig høyt innhold av enkelte plantevernmidler. Det fastsettes også såkalte akutte referansedoser (ARfD), som er øvre akseptabel dose for akutt eksponering, og som skal sikre at personer som arbeider med applikasjon av plantevernmidler ikke skal utsettes for mengder som kan gi akutte helseskader. Verneutstyr vurderes også. ARfD-verdier benyttes også til å vurdere mulig helserisiko ved engangskonsum av matvarer der restmengder overskrider grenseverdier.
Noen epidemiologiske undersøkelser har funnet resultater som kan tyde på en sammenheng mellom høy eksponering for plantevernmidler (yrkeseksponering) og uønskede helseeffekter hos mennesker, mens undersøkelser av lav eksponering (rester i mat) ikke tyder på noen sammenheng. Det er i dag ikke vitenskapelig grunnlag for at lav eksponering for lovlige plantevernmidler medfører helserisiko (5).
Normer/grenseverdier/standarder for plantevernmidler i mat
Bruk av plantevernmidler i Norge reguleres i Forskrift om plantevernmidler, og er fra 1. juni 2015 basert på samme regelverk som i EU.
- Lovdata: Forskrift om plantevernmidler
Mattilsynet er godkjenningsmyndighet for bruk av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av et plantevernmiddel er blant annet betinget av at preparatet ikke har uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig. Det stilles omfattende krav til dokumentasjon for å få godkjent et nytt preparat. Det samme er tilfelle i USA og de fleste andre land som vi importerer mat fra. Codex Alimentarius har anbefalte maksimale restmengder for plantevernmidler. VKM, Faggruppe for plantevernmidler, foretar risikovurdering av bruk av kjemiske og biologiske plantevernmidler og restmengder av plantevernmidler i mat på oppdrag fra Mattilsynet.
Forbruket av plantevernmidler i Norge har vært relativt stabilt de siste 10 år. Det er per desember 2018 godkjent 252 kjemiske og mikrobiologiske preparater basert på 124 forskjellige aktive stoffer og 4 mikroorganismer. Preparatene omfatter ugressmidler, soppmidler og skadedyrmidler og er inndelt i fire fareklasser. Det er godkjent 22 preparater til bruk i økologisk produksjon.
Tillatte restmengder er regulert i forskrift om rester av plantevernmidler m.v. i næringsmidler og fôrvarer (Lovdata FOR-2009-08-18-1117), og i denne implementeres EUs bestemmelser. For plantevernmidler som ikke inngår i disse bestemmelsene brukes ofte Codex Alimentarius’ anbefalte restmengder.