Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland, Hjerte- og kar (1974-1988 og 2006-2008)
Artikkel
|Oppdatert
De første hjerte- og karundersøkelsene i regi av Statens helseundersøkelser ble gjennomført i fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland i perioden 1974 til 1988, og er kjent under navnet ”Fylkesundersøkelsene”. I 2006-2008 ble det gjennomført en oppfølgingsstudie. Undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering. De ble gjentatt to ganger, og mange deltakere møtte i alle de tre rundene med undersøkelser.
Informasjonen fra hjerte- og karundersøkelsene i 1970- og 1980-årene er aktuell i helseforskning i dag. Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død ved kobling av opplysninger mot sykdomsregistre (for eksempel Kreftregister, Norsk pasientregister) og mot Dødsårsaksregisteret. Bruken av helsedata og koblinger til andre registre har kun skjedd etter tillatelse fra de til enhver tid nødvendige godkjenningsinstanser. Disse tre fylkene ble med i 40-åringsundersøkelsene som startet i 1985.
Hva var fylkesundersøkelsene?
Fylkesundersøkelsene pågikk i perioden 1974-1988 i regi av Statens helseundersøkelser, nå Nasjonalt folkehelseinstitutt, i de tre fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Disse undersøkelsene ble satt i gang etter Oslo-undersøkelsen (1972), hvor det ble kartlagt risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos 20-49 årige menn.
Undersøkelsene i de tre fylkene la seg tett opp mot protokollen til Oslo-undersøkelsen, med unntak av at kvinner ble inkludert på linje med menn. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene og ble gjentatt to ganger med 3-5 års intervall, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer. Det ble foretatt en helsesjekk som inkluderte blodprøve, måling av høyde/vekt, puls og blodtrykk. I begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering, og etter hvert ble disse tre fylkene med i de nasjonale 40-åringsundersøkelsene.
Hvorfor hjerte- og karundersøkelser?
Fylkesundersøkelsene ble igangsatt før en hadde gode holdepunkter for at forsøk på å redusere risikofaktornivå hos høyrisikopersoner ville føre til redusert sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom. Prosjektlederne for fylkesundersøkelsene fulgte imidlertid med på Oslo-undersøkelsen, og mens de ventet på resultatene fra hovedstadsundersøkelsen prøvde de ut intervensjonen i fylkene (intervensjon betyr at man setter i gang tiltak for å bedre folks helse).
Allerede i 1970-årene kom indikasjoner på at hjerte- og karundersøkelsene hadde ført til redusert kolesterolnivå blant deltakerne, både i Oslo-undersøkelsen og i fylkesundersøkelsene. På 90-tallet viste resultater også at dødeligheten av hjerteinfarkt steg med økende kolesterolverdi.
Hvem deltok?
Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen. Senere ble alle som var født i disse årene pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre. Alderssammensetningen på deltakerne varierer derfor noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.
Oppfølging av fylkesundersøkelsene 2006-2008
Folkehelseinstituttet gjennomfører nå en oppfølgingsundersøkelse av om lag 65 000 mennesker som deltok i fylkesundersøkelsene. Denne gangen består undersøkelsen kun av et spørreskjema på én side, og det foretas ingen fysisk helsesjekk. Oppfølgingsprosjektet vil inngå i fylkesundersøkelsene. Resultatene vil bli brukt i medisinsk forskning som blant annet ser på sammenhenger mellom kosthold, levemåte og helse. Prosjektet er godkjent av Datatilsynet og anbefalt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk.
Spørreskjema
I Finnmark ble undersøkelsen gjennomført i årene 1974 - 1975, 1977 - 1978 og i 1987 - 1988. I de to første rundene ble dette skjemaet brukt:
- Spørreskjema for Finnmark på norsk brukt i de to første rundene (pdf)
- Spørreskjema for Finnmark på samisk brukt i de to første rundene (pdf)
I Sogn og Fjordane ble undersøkelsen gjennomført i 1975 - 1976, 1980 - 1981 og i 1985 -1986. I Oppland ble undersøkelsen gjennomført i 1976 - 1978, 1981 - 1983 og i 1986 - 1988. I disse to fylkene ble samme skjema brukt i de to første rundene:
I siste og tredje runde brukte de tre fylkene samme spørreskjema:
Under oppdateringen av hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 2006 - 2008 ble følgende skjema brukt:
Betydningsfulle resultater
Fylkesundersøkelsene har blitt brukt til medisinsk forskning, og har gitt svært verdifull informasjon om folks helse. Vi vet for eksempel mer om er hva kolesterol, blodtrykk, høyde/vekt, fysisk aktivitet, kaffedrikking og røykevaner kan bety for utvikling av sykdom. Resultatene brukes i forskning på viktige folkesykdommer, og vil øke i verdi når vi vet noe om endringer i deltakerne levevaner de siste tiårene.
Forskning og datatilgang
- Rett til informasjon om, innsyn i, og retting og sletting av helseopplysninger – deltakeres rett til innsyn, retting eller sletting
Informasjonen fra fylkeshelseundersøkelsene er fortsatt aktuell for dagens helseforskning. Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død ved kobling av opplysninger mot sykdomsregistre (for eksempel Kreftregisteret, Norsk pasientregister) og mot Dødsårsaksregisteret.
Bruken av helsedata og koblinger til andre registre godkjennes kun etter tillatelse fra de til enhver tid nødvendige godkjenningsinstanser.