Dødsårsaksregisteret
Her finner du informasjon om Dødsårsaksregisteret (DÅR) - overvåkning av dødsårsaker over tid. Registeret danner utgangspunkt for den årlige dødsårsaksstatistikken.
Informasjon til allmennheten
-
Om Dødsårsaksregisteret
Dødsårsaksregisteret inneheld opplysningar om personar som på dødstidspunktet oppheld seg i Noreg, og personar som på dødstidspunktet er registrerte som busette i Noreg, men døyr i utlandet.
-
Innsyn og kopi av dødsmelding
Kva for regler gjeld for å få innsyn i Dødsårsaksregisteret? Kan eg tinga kopi av ei dødsmelding?
-
Ofte stilte spørsmål
Her finner du svar på spørsmål som ofte stilles om Dødsårsaksregisteret.
Informasjon til helsepersonell
-
Slik skal dødsmeldingen fylles ut
Legeerklæringene om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret. Nedenfor følger en veiledning for leger som skal fylle ut en erklæring om dødsfall.
-
Meldingsgangen i registeret
Legen som skriv dødsmeldinga skal sende den til den lokale tingretten eller lensmannen som igjen sender den til kommunelegen for kvalitetskontroll.
-
Tilgang til data for helsetjenesten
Data fra Dødsårsaksregisteret kan brukes til helseanalyse og kvalitetssikring i helse- og omsorgstjenesten.
Informasjon til forskere
-
Utlevering av data fra Dødsårsaksregisteret
Her finner du retningslinjer for søknad om data fra Dødsårsaksregisteret, informasjon om hvordan data utleveres og regler for publisering.
-
Prosjekter som har fått utlevert data
Denne oversikten viser hvilke forskningsprosjekter som har fått utlevert data fra Dødsårsaksregisteret i 2016 og i 2017 per 1. august 2017.
Nyheter
-
Statistikk
Mindre risiko for å dø av folkesykdommer
Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens.
Publisert
-
Statistikk
Vestlendingane lever lenger enn andre nordmenn
Vestlendingane lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høgare dødelegheit av hjarte- og karsjukdomar og luftvegssjukdomar forklarer mykje av forskjellen.
Publisert
-
Statistikk
Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon
I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.
Publisert
- Vis flere
