Hvordan måler vi dødelighet?
Artikkel
|Oppdatert
Det er mange måter å angi dødelighet på i en befolkning. Hvilken vi velger avhenger av hva slags situasjon vi skal beskrive og hvilke sammenligninger vi vil gjøre.
Antall
Det enkleste er rett og slett å gjøre en opptelling over hvor mange som dør, enten totalt eller av en gitt årsak. Det er et mål som alle kan forholde seg til og som brukes mye, særlig i mer populære fremstillinger. For eksempel kan vi se at det i 2018 døde 31 personer i branner i Norge, mot 20 året før.
Rater
Hvis vi skal sammenligne antall dødsfall i ulike grupper kommer vi fort til kort ved bare å bruke antall. I 2018 var det 37 dødsfall av akutt hjerteinfarkt i Finnmark og 168 i Oslo, altså mer enn fire ganger så mange i Oslo. Vi kan imidlertid ikke si hvor det er størst sannsynlighet for å dø av hjerteinfarkt uten å vite at det samme år var 76.000 innbyggere i Finnmark og 673.000 i Oslo. Da kan vi regne ut dødelighetsraten, antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Vi ser da at det i Finnmark var 49 og i Oslo 25 dødsfall av hjerteinfarkt per 100.000 innbyggere, altså tilsynelatende dobbelt så høy dødelighet av hjerteinfarkt i Finnmark.
Aldersjustering
De fleste sykdommer rammer ujevnt i ulike aldersgrupper. La oss for eksempel se på sykdom som særlig rammer eldre personer, slik som demens: I en befolkning med få gamle kan det være færre tilfeller enn i en befolkning med mange gamle, uten at den «unge» befolkningen nødvendigvis er friskere. Aldersjustering (eller aldersstandardisering) er metoder vi bruker dersom vi ønsker å sammenligne to befolkninger med ulik alderssammensetning.
Standardisert mortalitetsratio (SMR)
Dette er en måte å angi om dødeligheten av en bestemt dødsårsak er større eller mindre i befolkningen vi vil studere enn i en referansebefolkning, vanligvis hele landet. Hvis vi sier at SMR for lungekreft i et fylke var 172 betyr det at det var 72 prosent flere dødsfall enn forventet dersom dødeligheten var den samme som i hele Norge.
Andel av dødsfall
Noen ganger er vi mest interessert i hvor stor prosentandel av dødsfallene som forårsakes av en gitt sykdom eller annen årsak. Vi kan for eksempel si at i 2018 var 27 prosent av dødsfallene i Norge forårsaket av kreft og 25 prosent av hjerte- og karsykdommer. Andelene sier imidlertid ikke noe om hvor mange som dør, og det kan derfor lett være misvisende. Et annet eksempel: I de siste ti årene har antallet kreftdødsfall per år vært ganske konstant (omkring 10.800), mens dødelighetsraten i samme tidsrom har gått ned. Dette skyldes at befolkningen har økt. Samtidig har andelen av dødsfall som forårsakes av kreft gått opp, fordi det totale antallet dødsfall har gått ned.
«For tidlige dødsfall» og tapte leveår
I et folkehelseperspektiv er vi av og til mest opptatt av hvilke dødsfall som det er viktigst å forebygge eller utsette. En mulighet er da å se på dødsfallene som skjer før en viss alder, for eksempel 75 år. Folkehelseinstituttet gjør dette i statistikkbanken «Kommunehelsa».
En annen metode er å se på hvor mange leveår en gitt sykdom eller skade samlet tar fra befolkningen. Dette er en tenkemåte som er litt mer komplisert. For hvert dødsfall av en gitt årsak beregner man hvor mange gjenværende leveår personen statistisk sett ville ha hatt, dersom hun eller han ikke døde nå. I henhold til denne tankegangen står selvmord for nesten dobbelt så mange tapte leveår i Norge som bukspyttkjertelkreft, selv om det er flere dødsfall av kreft i bukspyttkjertelen enn selvmord.
Har det skjedd en endring?
Ofte lurer vi på om det har skjedd en endring i dødeligheten fra ett år til et annet, eller om det er forskjell mellom to steder, for eksempel to fylker. Hvis vi registrerer en forskjell, så kan den være reell, men den kan også ha flere andre årsaker:
- Folkemengden kan ha endret seg. Hvis befolkningen blir større, kan vi regne med at antall dødsfall også øker. For å ta høyde for dette, sammenligner vi rater og ikke antall.
- Det vil være tilfeldige svingninger fra år til år. Vi bruker statistiske metoder for å se om en forskjell er større enn det vi kan forvente som resultat av tilfeldighet. Jo mindre befolkningsgruppen er, desto større blir variasjonen fra ett år til det neste, og desto vanskeligere blir det å påvise en virkelig forskjell.
- Noen ganger skjer det endringer i kodeverk eller beregningsmetoder som gjør at vi får endringer i statistikken. Det kan også være direkte feil i innrapporteringen.
Forventet levealder
Dette er et annet mål på totaldødeligheten i en befolkning, der vi regner ut hva som er den gjennomsnittlige forventede levealderen til et barn som fødes et gitt år. Det er et kunstig mål, basert på dødeligheten i de ulike kjønns- og aldersgruppene dette året. Det er altså ikke noe mål på hva som er gjennomsnittlig alder ved død for de som dør dette året.
