Råd til spesialisthelsetjenesten
Sist endret
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Høy vaksinasjonsdekning, og mange som har gjennomgått infeksjon, betyr at befolkningen i stor grad er beskyttet mot alvorlig sykdom med SARS-CoV-2. Det er derfor mindre behov for særskilte tiltak for å begrense smitte, men det er fortsatt behov for å opprettholde beredskap for håndtering av pandemien i helsetjenesten.
Spesialisthelsetjenesten anbefales nå å gå tilbake til normal drift, følge lokale infeksjonskontrollprogram som skal være oppdatert og kjent for alle ansatte, og opprettholde beredskapsplanen for håndteringen av pandemien.
I henhold til Regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien må helsetjenestene kunne mobilisere, oppskalere og håndtere bølger av covid-19 samtidig med håndtering av andre tilstander og sykdommer som kan oppstå. Dette inkluderer planer for omdisponering av personell som gir fleksibilitet slik at kapasiteten raskt kan skaleres opp ved behov. Dette gjelder kapasitet generelt og spesielt intensivkapasiteten i sykehusene.
Basert på lokale forhold må ledelsen i samarbeid med smittevernpersonell, vurdere om det er spesifikke covid-19 råd eller forsterkede covid-19 smitteverntiltak som bør videreføres.
Sykehusavdelinger bør samarbeide om isolasjonskapasitet for å ta imot pasienter som legges inn med virale luftveisinfeksjoner
Pasienter som legges inn med bekreftet covid-19 eller annen viral luftveisinfeksjon bør i hovedsak legges inn på respektive avdeling knyttet til hoveddiagnose. I utgangspunktet bør disse pasientene få enerom, men med mange innleggelser av pasienter i denne gruppen, bør avdelinger vurdere samlokalisering av pasienter med samme type luftveisinfeksjon.
Sykehus/helseforetak må ha et særskilt fokus på pasienter med svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer. Hvilke smitteverntiltak som skal være gjeldende for disse pasientene må være basert på lokale risikovurderinger og lokale forhold.
Ansatte må ha høy etterlevelse til basale smittevernrutiner.
Beredskap
Beredskap omfatter oppdaterte planer som er kjent for ansatte. Spesialisthelsetjenesten bør ha beredskap for:
- Et økt antall innleggelser av pasienter med covid-19 og andre virale luftveisinfeksjoner som bi- og hoveddiagnose
- Fortsatt høyt sykefravær blant ansatte
- Utbrudd med covid-19 og andre agens
- Eventuelle nye varianter av SARS-CoV-2 og nye smittebølger
- Test kapasitet
Ledelsens ansvar og oppgaver
- Sikre at det foreligger et oppdatert infeksjonskontrollprogram som er gjort kjent for ansatte, inkludert vikarer og nyansatte.
- Sikre at planer for beredskap og håndtering av utbrudd med covid-19 og andre agens opprettholdes og gjøres kjent for alle ansatte.
- Sikre et vaksinasjonstilbud til ansatte som omfatter koronavaksine, og influensa.
- Ha etablert rutiner for oppfølgning av og tilrettelegging for helsepersonell som er gravide eller i risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19.
Råd til ansatte
Ansatte i spesialisthelsetjenesten anbefales å;
- Følge smittevernrutiner som er beskrevet i sykehusets infeksjonskontrollprogram.
- Holde seg hjemme ved nyoppståtte luftveissymptomer. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus. Se Nyoppståtte luftveissymptomer.
- Være kjent med basale smittevernrutiner inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Lokale råd bør være basert på følgende; Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved pasientkontakt.
Ved innleggelse bør det avklares om pasienten har symptomer på covid-19 eller bor sammen med noen som har fått påvist covid-19. Basert på forhåndsvurdering av pasienten, iverksettes videre tiltak.
- Pasienter med symptomer isoleres til diagnose er avklart.
- Pasienter som legges inn med covid-19 som hovedårsak isoleres fortrinnsvis på isolat eller i kohortisolater.
- Rutinemessig testing av asymptomatiske pasienter uten kjent eksponering anbefales ikke.
Ansatte benytter munnbind og øyebeskyttelse ved nærkontakt med pasienten.
Det er fortsatt viktig å forebygge smitte med covid-19 til pasienter med særlig svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer. Tiltak rettet mot disse pasientene må være basert på lokale risikovurderinger og lokale forhold.
Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) på pasienter med mistenkt eller bekreftet covid-19 bør dette gjøres i egnede rom, fortrinnsvis i rom med undertrykk eller med god ventilasjon.
Opphevelse av isolasjon
For pasienter i helsetjenesten med bekreftet covid-19 og ingen- eller lette symptomer, oppheves isolasjon etter minimum 4 dager og feberfrihet i 24 timer.
For pasienter med svekket immunforsvar* eller mulig lav vaksineeffekt, oppheves isolering basert på individuell vurdering**, Pasienten bør ha vært feberfri i 48 timer og i betydelig klinisk bedring. Det vil svært sjelden være nødvendig med isolasjonstid over 20 dager.
*Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, svekket immunforsvarsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.
** Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel. Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes. Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering.
Ved overflytting til annen helseinstitusjon skal mottagende institusjon og ambulansepersonell varsles om smittestatus.
Råd til besøkende og ledsagere
Det bør tilrettelegges for besøk til innlagte pasienter av ledsagere/partnere i alle typer avdelinger. Sykehus skal tilrettelegge for at pårørende/ledsager som har testet positiv for covid-19 skal få komme på besøk ved alvorlig sykdom og for at ledsager skal kunne delta ved fødsel:
Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko
For spesialisthelsetjenesten er det ledelsen i den enkelte helseinstitusjon/ helseforetak som beslutter hvilke forsterkede smitteverntiltak som skal iverksettes. Dette gjøres i samarbeid med smittevernpersonell lokalt, de regionale kompetansesentrene i smittevern og de regionale helseforetak. Ofte vil beslutningen også tas i samråd med Folkehelseinstituttet.
Planverk for beredskap ved økende smitterisiko bør nå gjennomgås inkludert vaksinasjonsprogram.
Ledelsen bør iverksette følgende tiltak:
- Tilrettelegge for økt testing og oppfølging av ansatte uavhengig av vaksinasjonsstatus.
- Sikre at prioriterte pasientgrupper har fått tilbud om vaksiner mot aktuelle luftveisagens.
- Gjenta systematisk opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr for å sikre god etterlevelse av gjeldene råd.
- Tilrettelegge for at det kan holdes minst 1 meters avstand i alle situasjoner hvor det er mulig. Dette gjelder i venterom, felles behandlings- og oppholdsrom og i møterom.
- Sikre at teknisk personell har ressurser og rutiner til å følge opp anbefalinger om ventilasjon i sykehuset.
- Tilrettelegge for at ansatte kan benytte digitale møter i størst mulig grad.
Ledelsen bør vurdere følgende:
- Tiltak rettet mot ansatte:
- Tilrettelegge for at ansatte kan holde avstand til kolleger og andre der det er mulig.
- Etablere arbeidskohorter (grupper) for ansatte.
- Etablere systemer og rutiner for omdisponering og rekruttering av ansatte.
- Etablere systemer for mer omfattende testing av ansatte i en begrenset periode.
- Vurdere om jevnlig testing av ansatte bør innføres i hele eller deler av sykehuset for en begrenset periode.
- Om ansatte ved all pasientkontakt bør benytte munnbind og øyebeskyttelse.
- Innføre universell (flat) bruk av munnbind og visir for alle ansatte i en begrenset periode.
- Vurdere utvidet bruk av åndedrettsvern i kontakt med pasienter som har testet positivt for covid-19, se Bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
- Pasientrettede tiltak:
- Vurdere hvilke tiltak som skal være gjeldende for ulike pasientgrupper basert på økt risiko for alvorlig utfall:
- Rutiner for forhåndsvurdering av pasienter som skal legges inn, ev. systemer for SARS-CoV-2-testing ved innleggelser
- Etablere systemer for mer omfattende testing av pasienter i en begrenset periode.
- Begrense antall deltakere i gruppebehandling, evt. utsette gruppebehandling.
- Organisatoriske tiltak:
- Sikre tilstrekkelig areal og ressurser i mottak til å ta imot og gjennomføre forhåndsvurdering av et økende antall pasienter.
- Stenge fellesarealer på tvers av avdelinger, inkludert personalkantine.
- Etablere egne kohortisolater for mistenkte og bekreftede tilfeller av covid-19.
- Tilrettelegg for kun betjent matservering.
- Bruk av munnbind på pasienter og besøkende/ledsagere i sykehusets fellesområder.
- Endre rutiner for besøk til kun å omfatte pasientens nærmeste
- Endre rutiner for besøk til kun å omfatte pasientens nærmeste, se: Spesialisthelsetjenesten - råd om tilrettelegging av besøk på sykehus.
Utbrudd/uventet smitte i sykehus
Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i sykehusets infeksjonskontrollprogram. Hvordan håndtering av utbrudd i spesialisthelsetjenesten organiseres, vil avhenge av lokale forhold. Smittesporing gjøres i samråd med smittevernpersonell i sykehuset.
Testing og smittesporing
Smittesporing vurderes iverksatt når det oppdages uventet smitte hos en pasient eller ansatt. Tidlig identifisering av tilfeller blant ansatte eller pasienter er avgjørende for å begrense omfanget av et utbrudd.
Behov for mer omfattende smittesporing, kan være aktuelt, spesielt i enkelte typer avdelinger med pasienter med svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer.
Kohortisolering i spesialisthelsetjenesten
Kohortisolering innebærer samtidig isolering av flere pasienter med samme smitteagens i samme areal. Bekreftet diagnose er avgjørende for kohortisolering. Kohortisolering kan vurderes iverksatt ved et høyt antall innleggelser og ved større utbrudd som en del av forsterkede smitteverntiltak.
Ved plassering i kohortisolat, må det først vurderes om det er indikasjon for å teste pasienten for andre mikrobiologiske agens, for eks. resistente bakterier som MRSA, VRE og ESBL.
Kohortisolering kan bidra til å redusere smitterisiko ved å skjerme pasienter som legges inn med andre medisinske tilstander og reduserer bruk av beskyttelsesutstyr. Hvis mulig, bør dedikert helsepersonell jobbe i kohortisolatet.
Mer om kohortisolat
Kohortisolatet må tilrettelegges slik at det sikrer god arbeidsflyt og sikrer forsvarlig behandling av pasientene.
Pasientene kan plasseres:
- i samme rom
- i flere rom i en avskjermet del av en sengeavdeling
- et helt område/avdeling, eventuelt egne bygninger definert som kohortisolat
Arealets utforming
Ved kohortisolering er det viktig å vurdere arealets utforming og plassering i forhold til andre pasienter. Sterkt immunsvekkede pasienter bør i størst mulig grad skjermes fra smitteførende pasienter. Følgende punkter bør vurderes:
- Antall pasienter det er mulig å behandle i kohortisolatet.
- Om arealet er egnet for gjennomføring av ulike prosedyrer, for eksempel aerosolgenererende prosedyrer, eller om det må planlegges for utføring av slike prosedyrer i andre områder i sykehuset.
- At arealet er tilstrekkelig stort til å etablere rene og urene soner.
Ventilasjon i arealet
Ventilasjon må være tilstrekkelig god til å ivareta et høyt antall pasienter og ansatte, utstrakt bruk av medisinsk/teknisk utstyr og generelt høy aktivitet.
Teknisk avdeling bør involveres for å vurdere ventilasjonen i arealet.
Adkomst
Kohortisolatet må merkes og trafikk begrenses til de som er involvert i pasientbehandlingen og annet støttepersonell.
Lagring/dekontaminering
Lagring av utstyr i kohortisolatet bør om mulig unngås. Lagring av utstyr bør fortrinnsvis skje i tilstøtende rom eller lukkede skap.
Vurder lagerkapasitet og arealer for følgende:
- Rent/sterilt gods
- Medikamenter
- Tekstiler
- Medisinsk teknisk utstyr
Vurder kapasitet og transportveier for dekontaminering i samarbeid med smittevernpersonell og sterilforsyning. Urent gods kan transporteres i lukkede kontainere eller traller til og fra kohortisolatet.
Tilberedning av medikamenter
Vurder hvor i kohortisolatet tilberedning av medikamenter skal skje. Det bør om mulig, tilstrebes at dette gjøres i et skjermet område, fortrinnsvis et lukket rom, enten i kohortisolatet eller i egnet rom utenfor. Medikamenter bør oppbevares i lukkede skap. Unngå å ta med lagre av medikamenter inne i selve kohortisolatet siden disse vil måtte kasseres.
Vurder et tettere samarbeid med sykehusapotek for leveranse og tilberedning av medikamenter o.a.
Beskyttelsesutstyr
Sikre tilgang til personlig beskyttelsesutstyr i nærhet av pasientarealer. Beskyttelsesutstyr må være pasientbundet.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr skal følge lokale rutiner. Av- og påkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i egnede områder, fortrinnsvis utenfor kohortisolatet.
Dersom kohortisolatet benyttes til pasienter med mistenkt eller bekreftet SARS-CoV-2, bør det vurderes å benytte beskyttelsesutstyr som ved aerosolgenererende prosedyrer.
Tekstiler og avfall
Tekstiler og avfall emballeres i henhold til gjeldende rutiner. Vurder lagerrom for avfall og urene tekstiler, transportveier og frekvens for henting.
Renhold
Med et større antall pasienter i et avgrenset areal vil det bli behov for hyppigere renhold.
Det vil bli behov for å avklare organisering og ansvar for hvem som skal utføre renhold for kohortisolatet. Renholdspersonell må ha fått opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
Det bør tydeliggjøres ansvarfordeling mellom helsepersonell og renholdspersonell.
Besøkende
Vurder hvordan det skal tilrettelegges for besøk av pårørende og ledsagere og hvordan personvern kan ivaretas.