Spesialisthelsetjenesten anbefales nå å gå tilbake til normal drift, følge lokale infeksjonskontrollprogram som skal være oppdatert og kjent for alle ansatte, og opprettholde beredskapsplanen for håndteringen av pandemien.

I henhold til Regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien må helsetjenestene kunne mobilisere, oppskalere og håndtere bølger av covid-19 samtidig med håndtering av andre tilstander og sykdommer som kan oppstå. Dette inkluderer planer for omdisponering av personell som gir fleksibilitet slik at kapasiteten raskt kan skaleres opp ved behov. Dette gjelder kapasitet generelt og spesielt intensivkapasiteten i sykehusene.

Basert på lokale forhold må ledelsen i samarbeid med smittevernpersonell, vurdere om det er spesifikke covid-19 råd eller forsterkede covid-19 smitteverntiltak som bør videreføres.

Sykehusavdelinger bør samarbeide om isolasjonskapasitet for å ta imot pasienter som legges inn med virale luftveisinfeksjoner

Pasienter som legges inn med bekreftet covid-19 eller annen viral luftveisinfeksjon bør i hovedsak legges inn på respektive avdeling knyttet til hoveddiagnose. I utgangspunktet bør disse pasientene få enerom, men med mange innleggelser av pasienter i denne gruppen, bør avdelinger vurdere samlokalisering av pasienter med samme type luftveisinfeksjon.

Sykehus/helseforetak må ha et særskilt fokus på pasienter med svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer. Hvilke smitteverntiltak som skal være gjeldende for disse pasientene må være basert på lokale risikovurderinger og lokale forhold.

Ansatte må ha høy etterlevelse til basale smittevernrutiner.

Beredskap

Beredskap omfatter oppdaterte planer som er kjent for ansatte. Spesialisthelsetjenesten bør ha beredskap for:

• Et økt antall innleggelser av pasienter med covid-19 og andre virale luftveisinfeksjoner som bi- og hoveddiagnose
• Fortsatt høyt sykefravær blant ansatte
• Utbrudd med covid-19 og andre agens
• Eventuelle nye varianter av SARS-CoV-2 og nye smittebølger
• Test kapasitet

Ledelsens ansvar og oppgaver

• Sikre at det foreligger et oppdatert infeksjonskontrollprogram som er gjort kjent for ansatte, inkludert vikarer og nyansatte.
• Sikre at planer for beredskap og håndtering av utbrudd med covid-19 og andre agens opprettholdes og gjøres kjent for alle ansatte.
• Sikre et vaksinasjonstilbud til ansatte som omfatter koronavaksine, og influensa.
• Ha etablert rutiner for oppfølgning av og tilrettelegging for helsepersonell som er gravide eller i risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19.

Råd til ansatte

Ansatte i spesialisthelsetjenesten anbefales å;

• Følge smittevernrutiner som er beskrevet i sykehusets infeksjonskontrollprogram.
• Holde seg hjemme ved nyoppståtte luftveissymptomer. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus. Se Nyoppståtte luftveissymptomer.
• Være kjent med basale smittevernrutiner inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Lokale råd bør være basert på følgende; Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved pasientkontakt.

Ved innleggelse bør det avklares om pasienten har symptomer på covid-19 eller bor sammen med noen som har fått påvist covid-19. Basert på forhåndsvurdering av pasienten, iverksettes videre tiltak.

• Pasienter med symptomer isoleres til diagnose er avklart.
• Pasienter som legges inn med covid-19 som hovedårsak isoleres fortrinnsvis på isolat eller i kohortisolater.
• Rutinemessig testing av asymptomatiske pasienter uten kjent eksponering anbefales ikke.

Ansatte benytter munnbind og øyebeskyttelse ved nærkontakt med pasienten.

Det er fortsatt viktig å forebygge smitte med covid-19 til pasienter med særlig svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer. Tiltak rettet mot disse pasientene må være basert på lokale risikovurderinger og lokale forhold.

Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) på pasienter med mistenkt eller bekreftet covid-19 bør dette gjøres i egnede rom, fortrinnsvis i rom med undertrykk eller med god ventilasjon.

Opphevelse av isolasjon

For pasienter i helsetjenesten med bekreftet covid-19 og ingen- eller lette symptomer, oppheves isolasjon etter minimum 4 dager og feberfrihet i 24 timer.

For pasienter med svekket immunforsvar* eller mulig lav vaksineeffekt, oppheves isolering basert på individuell vurdering**, Pasienten bør ha vært feberfri i 48 timer og i betydelig klinisk bedring. Det vil svært sjelden være nødvendig med isolasjonstid over 20 dager.

*Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, svekket immunforsvarsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.

** Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel. Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes. Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering.

Ved overflytting til annen helseinstitusjon skal mottagende institusjon og ambulansepersonell varsles om smittestatus.

Råd til besøkende og ledsagere

Det bør tilrettelegges for besøk til innlagte pasienter av ledsagere/partnere i alle typer avdelinger. Sykehus skal tilrettelegge for at pårørende/ledsager som har testet positiv for covid-19 skal få komme på besøk ved alvorlig sykdom og for at ledsager skal kunne delta ved fødsel:

• Råd til besøkende og ledsagere i spesialisthelsetjenesten (hdir.no)

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko

For spesialisthelsetjenesten er det ledelsen i den enkelte helseinstitusjon/ helseforetak som beslutter hvilke forsterkede smitteverntiltak som skal iverksettes. Dette gjøres i samarbeid med smittevernpersonell lokalt, de regionale kompetansesentrene i smittevern og de regionale helseforetak. Ofte vil beslutningen også tas i samråd med Folkehelseinstituttet.

Utbrudd/uventet smitte i sykehus

Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i sykehusets infeksjonskontrollprogram. Hvordan håndtering av utbrudd i spesialisthelsetjenesten organiseres, vil avhenge av lokale forhold. Smittesporing gjøres i samråd med smittevernpersonell i sykehuset.

Testing og smittesporing

Smittesporing vurderes iverksatt når det oppdages uventet smitte hos en pasient eller ansatt. Tidlig identifisering av tilfeller blant ansatte eller pasienter er avgjørende for å begrense omfanget av et utbrudd.

Behov for mer omfattende smittesporing, kan være aktuelt, spesielt i enkelte typer avdelinger med pasienter med svekket immunforsvar og medisinske risikofaktorer.

Kohortisolering i spesialisthelsetjenesten

Kohortisolering innebærer samtidig isolering av flere pasienter med samme smitteagens i samme areal. Bekreftet diagnose er avgjørende for kohortisolering. Kohortisolering kan vurderes iverksatt ved et høyt antall innleggelser og ved større utbrudd som en del av forsterkede smitteverntiltak.

Ved plassering i kohortisolat, må det først vurderes om det er indikasjon for å teste pasienten for andre mikrobiologiske agens, for eks. resistente bakterier som MRSA, VRE og ESBL.

Kohortisolering kan bidra til å redusere smitterisiko ved å skjerme pasienter som legges inn med andre medisinske tilstander og reduserer bruk av beskyttelsesutstyr. Hvis mulig, bør dedikert helsepersonell jobbe i kohortisolatet.