Bruk og omsetning av alkohol

Hovedpunkter

• I 2025 var den registrerte alkoholomsetningen 5,98 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, og er nå tilbake på nivået før covid-19-pandemien.
• Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under covid-19-pandemien, men er i 2025 på samme nivå som i 2019.
• Det har vært en nedgang i uregistrert omsetning av alkohol i 2023-2025 sammenlignet med før pandemien, som henger sammen med at det handles mindre på taxfree og i Sverige.
• Om lag ni av ti personer over 16 år har drukket alkohol siste år, syv av ti har drukket siste 4 uker, og om lag 50 prosent har drukket 6 eller flere alkoholenheter en eller flere ganger ved samme anledning siste år. Disse andelene har vært nokså stabile i perioden 2012-2025.
• Blant ungdom i 15-16-årsalderen økte andelen som oppgir alkoholbruk, samt andelen som oppgir å drikke seg beruset eller å drikke fem eller flere enheter ved samme drikkesituasjon, mellom 2019 og 2024.
• Blant unge voksne (16-30 år) har alkoholbruken vært stabil det siste tiåret, med unntak av aldersgruppen 16-17 år, som har en svak økende trend.
• Menn drikker oftere, mer per gang og mer risikofylt enn kvinner.
• Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster enn yngre.
• Personer med høy utdanning og høy inntekt drikker oftere, men risikofylt alkoholbruk er mer utbredt blant dem med lav utdanning og inntekt.
• Norge har lavest registrert omsetning av alkohol sammenlignet med de andre nordiske landene, og er også i det nedre sjiktet sammenlignet med øvrige europeiske land.
• Alkoholbruk er en risikofaktor for en rekke ulike helsemessige og sosiale problemer, og konsekvenser kan ramme andre enn alkoholbrukeren. Jo mer som drikkes, desto høyere er risikoen for ulike negative konsekvenser.

Om alkoholomsetning og bruk

Dette kapittelet handler om omsetning og bruk av alkohol. Den samlede omsetningen av alkohol i Norge består av den registrerte (avgiftsbelagte) og den uregistrerte omsetningen. Den avgiftsbelagte omsetningen er summen av salg i dagligvarebutikker, Vinmonopolet og skjenking i barer og restauranter. Den uregistrerte omsetningen består hovedsakelig av avgiftsfritt salg på lufthavner og grensehandel i Sverige, og i tillegg til dette innførsel av alkohol fra ferger og andre land, samt hjemmeproduksjon.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for den registrerte omsetningen. Registrert alkoholomsetning angis gjerne i liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, og en liter ren alkohol tilsvarer om lag 11 vinflasker. For uregistrert omsetning har vi i Norge to datakilder som grunnlag for årlige estimat. Den ene er omsetning av taxfree-salg av alkohol ved norske lufthavner. Dette ble i perioden 2010-2023 innrapportert og beregnet av FHI, og ble fra 2024 overtatt av Helsedirektoratet. Den andre datakilden er estimater for grensehandel med alkohol i Sverige som beregnes av Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning (CAN).  I tillegg til eventuelle begrensninger ved disse to kildene, er det ikke tilgjengelige data for innførsel av alkohol fra ferger og andre land, samt hjemmeproduksjon. Dette betyr at beregningene for uregistrert konsum antageligvis er noe underestimert.

Omsetningstall sier imidlertid ingenting om hvilke grupper i befolkningen som drikker alkohol, eller hvor ofte og hvor mye som drikkes i de ulike gruppene. For å kunne si noe om dette, må man benytte data fra befolkningsundersøkelser. I dette kapitlet benyttes i hovedsak data fra Rusundersøkelsene (se SSB.no og Helsedirektoratet) og den norske undersøkelsen i European School Survey Project on Alcohol and other Drugs ESPAD (se Bye og Moan, 2025). Når man bruker gjennomsnittsverdier for konsum, må man ta i betraktning at alkoholkonsumet i befolkningen er betydelig skjevfordelt, det vil si at en liten andel av befolkningen står for en betydelig andel av totalen. Ulike studier har vist at om lag 10 prosent av de som drikker alkohol konsumerer om lag halvparten av totalen (Babor et al., 2022).

Utvikling i registrert og uregistrert alkoholkonsum

Registrert konsum

Figur 1 viser at den registrerte omsetningen økte betydelig (48 prosent) mellom 1993 og 2008, fra 4,6 til 6,8 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Økningen skyldes hovedsakelig en økning i konsumet av vin, blant annet som følge av introduksjonen av «Bag-in-Box» på slutten av åttitallet (om lag halvparten av all vin solgt på Vinmonopolet i dag er Bag-in-Box vin) samt flere og selvbetjente pol. Deretter var det en gradvis nedgang og stabilisering rundt 6 liter i perioden 2014-2019. Under covid-19-pandemien falt taxfree- og grensehandel i all hovedsak bort, noe som resulterte i en økning på 23 prosent i registrert omsetning, opp til 7,44 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre.

Figur 1. Omsetning av alkohol

Videre viser figur 1 at omsetningen er redusert i årene etter covid-19-pandemien, og i 2025 var den tilbake på nivået før pandemien, dvs. om lag 6 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk på om lag 66 flasker vin (12 volumprosent). Salgstall for Vinmonopolet 2025 viser at om lag halvparten av registret omsetning (omregnet i liter ren alkohol pr 15 år og eldre) selges gjennom Vinmonopolet.

Det omsettes og konsumeres mest øl i Norge, men vinkonsumet har økt markant i perioden 1989-2025 og opp til tilnærmet samme nivå som øl under og etter pandemien (figur 1). Omsetningen av brennevin har de siste ti årene holdt seg nokså stabilt rundt 1 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Videre ser vi at omsetningen av rusbrus er svært lav, men med en svak økende trend de siste 10 årene (rusbrus defineres av SSB som «enhver drikk, unntatt øl, med alkoholstyrke over 0,7 til og med 4,7 volumprosent»).

Uregistrert konsum

Taxfree- og grensehandel utgjør størstedelen av den uregistrerte omsetningen. Ordningen med såkalt taxfree eller duty-free salg innebærer at alkohol, tobakk og andre varer kan omsettes uten avgifter ved reiser på tvers av landegrensene, og at disse varene kan innføres avgiftsfritt av reisende. Slikt avgiftsfritt salg foregår i dag på lufthavner, ved avgang og ankomst, og om bord på fly og ferger i internasjonal trafikk. Kvoten for avgiftsfri innførsel gjelder både for varer kjøpt på taxfree-utsalgene og for avgiftsbelagte varer kjøpt i andre land, som ved grensehandel i Sverige. Ved innreise til Norge kan man per person ta med seg inntil 1 liter brennevin, 1,5 liter vin og 2 liter øl (eller tilsvarende kombinasjoner) uten å betale avgifter. Fra 2014 var det imidlertid mulig å bytte tobakkskvoten mot 1,5 liter ekstra vin eller øl, en ordning som ble fjernet fra 2022.

Figur 2 viser utviklingen for omsetning av alkoholholdige drikkevarer ved ankomst til norsk lufthavn (vareliter/1000l.) i perioden 2010-2025. Vi ser at salget av vin utgjør hoveddelen av salget i hele perioden (40 prosent av totalen i 2025, deretter følger øl (20 prosent av totalen i 2025) og brennevin (11 prosent av totalen i 2025). Økningen i taxfree-salget frem mot 2019 må ses i sammenheng med flere utenlandsreisende (fra ca. 16 mill. passasjerer i 2010 til ca. 23 mill. i 2019), samt utvidelsen av kvoten for avgiftsfri innførsel av vin og øl fra 1. juli 2014 for reisende som ikke kjøpte tobakksvarer.

Figur 2. Omsetning av alkohol i taxfree på lufthavn

Forsyningskildene for alkohol endret seg under pandemien (2020–2021) med reiserestriksjoner. Det førte til en markant reduksjon i taxfree-omsetningen og en forskyvning fra taxfree, grensehandel og skjenkesteder til økt butikksalg (jf. økningen i figur 1). Etter pandemien ser vi at omsetningen igjen økte for alle alkoholtyper, særlig for vin og øl, men vi ser at målt i vareliter alkohol er nivåene langt lavere sammenlignet med nivåene før pandemien. Antall utenlandsreisende i årene 2023-25 var 20-23 mill. passasjerer, som er noe høyere enn i 16-19 mill. for årene 2011-13 (før kvoteøkningen).

Tabell 1 viser utviklingen i avgiftsfri/uregistrert alkoholomsetning fra taxfree (tall fra Airport Retail Norway og Travel Retail Norway) og grensehandel med Sverige omregnet i liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. I årene før pandemien (2016–2019) var taxfree‑omsetningen relativt stabil rundt 0,38 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. I perioden 2011-2015 varierte det mellom 0,37-0,40 liter ren alkohol per innbygger 15+år (ikke vist). Estimert grensehandel i Sverige hadde et gjennomgående høyere nivå i perioden 2016-2019, og økte fra 0,51 til 0,60 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Under pandemien ser vi at også grensehandel med Sverige falt kraftig, og at både taxfree‑handel og grensehandel økte igjen i årene etter.

Tabell 1: Avgiftsbelagt og avgiftsfri/uregistrert alkoholomsetning i liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, 2016-2025.

	2016	2017	2018	2019	20202	20212	2022	2023	2024	2025
Taxfree-omsetning1	0,38	0,38	0,38	0,36	0,07	0,06	0,19	0,23	0,22	0,20
Grensehandel - Sverige	0,51	0,54	0,58	0,60	0,15	0,17	0,43	0,41	0,45	0,44
Sum uregistrert omsetning	0,89	0,92	0,96	0,96	0,22	0,23	0,62	0,64	0,67	0,64
Registrert omsetning	6,03	6,00	6,02	6,05	7,23	7,44	6,64	6,37	6,16	5,98
Totalt	6,92	6,92	6,98	7,01	7,45	7,67	7,26	7,01	6,83	6,62

_{¹Basert på rapportering fra Airport Retail Norway og Travel Retail Norway, innhentet/beregnet av FHI i perioden 2016-2022 og fra Helsedirektoratet i perioden 2023-2025 (metoden er noe endret fra 2023 slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare med tidligere tall). ²Grunnet pandemien er taxfree-omsetningen ved ankomst til norske lufthavner beheftet med noe usikkerhet i 2020-2021.}

Som illustrert i figur 2, ser vi at regnet i liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre ligger nivået for taxfree lavere i perioden 2023-25 enn før pandemien. Det samme gjelder for grensehandel. Vi ser at mens totalt uregistrert omsetning var nær 1 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre før pandemien, er den nå redusert til om lag 0,6. Mens den registrerte omsetningen har gått tilbake til nivået før pandemien, har den uregistrerte omsetningen samlet sett blitt redusert. Dette innebærer at det totale alkoholkonsumet i Norge ser ut til å ha gått ned i 2025 (totalt 6,62 liter ren alkohol per innbygger) sammenlignet med perioden 2016–2019. Det er imidlertid for tidlig å fastslå om dette representerer en varig nedadgående trend. Som nevnt innledningsvis er ikke alkoholkjøp i forbindelse med innførsel av alkohol fra ferger og andre land, samt hjemmeproduksjon inkludert i beregnet uregistrert omsetning (estimert til ca. 0,14 liter ren alkohol i 2018 basert på Rusundersøkelsen), slik at den totale omsetningen i realiteten vil ligge noe over 6,62 liter ren alkohol per innbygger. I tillegg er rapporterings- og beregningsmetoder noe endret etter at ansvaret for statistikken ble flyttet til Helsedirektoratet, og tidsserien etter 2022 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall. Dette gjelder særlig for kategoriene brennevin og hetvin. Noe av det som tidligere ble kategorisert som brennevin, er trolig nå kategorisert som hetvin, noe som resulterer i en lavere total omsetning, omregnet i liter ren alkohol.

Internasjonal sammenligning av omsetning av alkohol

Sammenlignet med øvrige europeiske og andre land ligger Norge i det nedre sjiktet for registrert alkoholkonsum. Tall for 2023 viser at Norge ligger under gjennomsnittet for OECD-land på 8,5 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, og betydelig lavere enn land som Tsjekkia, Portugal og Romania som har et gjennomsnitt på ca. 11-12 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre (OECD, 2025). Figur 3 viser også at det registrerte alkoholkonsumet i Norge har vært det laveste i Norden de siste 25 årene, mens Danmark har ligget høyest. I 2024 var registrert omsetning i Danmark 8,7 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, mens tilsvarende tall for Island, Sverige og Finland var henholdsvis 7,6, 7,3 og 7,2.

Figur 3. Omsetning av alkohol i nordiske land

Alkoholbruk i befolkningen

I perioden 2013-2025 har andelen som oppgir å ha drukket noen gang variert mellom 92-95 prosent (Helsedirektoratet, 2026). Andelen som oppgir alkoholbruk siste 12 måneder har variert mellom 82-88 prosent samme periode og var 85 prosent i 2025 (figur 4). Andelen som har drukket alkohol siste 4 uker har variert mellom 65-70 prosent i samme periode (Helsedirektoratet, 2026). Det er en noe høyere andel menn enn kvinner oppgir bruk av alkohol, både siste 12 måneder og siste 4 uker, men kjønnsforskjellene er små og har vært stabile i perioden 2012-2025 (for detaljer se Helsedirektoratet, 2026).

Figur 4. Ulike mål for alkoholbruk

I perioden 2012-2025 har andelen som oppgir at de hadde drukket 6 eller flere enheter ved samme anledning (høykonsumsituasjoner) vært relativ stabil rundt 50 prosent (figur 4), men vi ser en tendens til økning etter 2021, fra om lag 47 prosent i 2021 til 54 prosent i 2025 (Helsedirektoratet, 2026). En alkoholenhet tilsvarer en flaske (33 cl) øl eller sider/rusbrus, ett glass vin (12,5 cl) eller en drink brennevin (4 cl). Andelen som oppga å drikke 6+ enheter ved én og samme anledning, både i løpet av det siste året og månedlig eller oftere, var i 2025 høyere blant menn (henholdsvis 63 og 24 prosent) enn kvinner (henholdsvis 44 og 11 prosent).

Gjennomsnittlig drikkefrekvens siste 12 måneder har i perioden 2012-2020 variert rundt 45 ganger, og er deretter redusert noe, til 39 ganger i 2025 (figur 4). Fra 2015 er det også opplysninger om hvor ofte man drikker 6+ enheter ved samme anledning siste 12 måneder, og figur 4 viser at dette gjennomsnittet (beregnet for hele utvalget) har vært relativt stabilt rundt 8 i årene 2015-2025.

Andelen som oppgir å drikke alkohol ukentlig har i perioden 2012-2025 variert rundt 30 prosent, med en svak nedadgående trend etter 2022 (figur 5, for detaljer se Helsedirektoratet, 2026). For månedlig alkoholbruk lå andelen stabilt i underkant av 30 prosent frem til covid-19-pandemien da andelen for denne indikatoren gikk ned til rundt 25 prosent. Etter pandemien har andelen som oppgir månedlig alkoholbruk økt til tilnærmet samme nivå i 2025 som før pandemien. Andelen som oppgir at de har drukket 6+ enheter ved samme drikkesituasjon månedlig har ligget stabilt på rundt 5 prosent i perioden 2012-2025. Menn drikker alkohol oftere enn kvinner, i 2025 oppga 33 prosent menn og 25 prosent kvinner ukentlig bruk av alkohol, og utviklingen har vært relativt stabil i perioden 2012-2025.

Figur 5. Ukentlig eller månedlig alkoholbruk

Hva drikkes og hvor mye

Med unntak av en nedgang under covid-19-pandemien, har selvrapportert konsum vært nokså stabilt rundt et gjennomsnitt på om lag 26 cl ren alkohol siste 4 uker i perioden 2017-2025 (figur 6). I tråd med omsetningstallene viser figur 6 at det i hovedsak rapporteres konsum av øl og vin, og at nedgangen under covid-19-pandemien i hovedsak skyldes en nedgang i selvrapportert konsum av øl og brennevin. Videre viser figur 6 at mens selvrapportert konsum av øl har holdt seg stabilt rundt 11 cl ren alkohol siste 4 uker i perioden etter covid-19-pandemien, er det en nedadgående trend for konsumet av vin og en svak oppadgående trend for konsum av brennevin og rusbrus/sider.

Omregner vi selvrapportert konsum siste 4 uker til et estimat på årlig konsum (multipliserer med 13 uker=52) blir gjennomsnittet 3,4 liter ren alkohol, altså noe over halvparten av registrert konsum (se figur 1), og dette er i stor grad gjeldene for hele perioden unntatt i pandemiårene. Selvrapporterte data for konsum ligger altså betydelig lavere enn registrert omsetning, og dette skyldes flere forhold. Det er velkjent at de som drikker mest er underrepresentert i befolkningsundersøkelser (seleksjonsskjevhet), og at de som deltar i slike undersøkelser underrapporterer alkoholbruk (Johnson, 2014). Underrapportering kan i tillegg skyldes at det kan være vanskelig å angi/huske en eksakt mengde og hyppighet av alkoholinntak siste 4 ukersperiode for deretter å oppgi et gjennomsnitt av dette pr. uke eller totalt, og/eller at de oppgir sosialt ønskverdige svar.

Figur 6. Alkoholbruk etter type

Risikofylt alkoholbruk

Risikofylt bruk av alkohol (høyt inntak per drikkesituasjon, hyppige beruselser eller et høyt samlet forbruk) øker risikoen for ulike negative konsekvenser (se punkt under om konsekvenser av bruk). Dette måles gjerne ved spørsmål om høykonsumsituasjoner (drukket 6 eller flere alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon, samt Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) (se AUDIT-who.int).

Andelen som oppgir å ha drukket 6+ alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon har i perioden 2012-2025 variert rundt 50 prosent (for detaljer se Helsedirektoratet, 2026). Det er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn, andelene for menn har variert rundt 60 prosent, og rundt 40 prosent for kvinner, i perioden 2012-2025, men med en svak oppadgående trend fra 2022 for begge kjønn.

Indikatoren for høykonsum (episodisk høyt alkoholinntak) som benyttes i den nasjonale og globale strategien for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) er basert på andelen som har drukket 6 enheter eller mer ved samme drikkesituasjon minst en gang i måneden i løpet av de siste 12 månedene. Figur 7 viser at andelen med episodisk høyt alkoholinntak var stabil rundt 17 prosent fra 2012 til 2022, med unntak av noe lavere andel i pandemiårene 2020 og 2021. Deretter økte andelen til 19 prosent i 2024 og gikk noe ned i 2025, til 18 prosent.

Figur 7. Andel med risikofylt alkoholbruk

Les mer: Høyt alkoholinntak (indikator 4), Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer

AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) er utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og består av 10 spørsmål om alkoholforbruk, avhengighet og konsekvenser av alkoholbruk, og gir en skåre fra 0 til 40. Skåren gir en indikasjon på om man har et alkoholforbruk som anses som risikofylt eller problematisk, og kan brukes som en indikasjon på hvilke tiltak som bør iverksettes av helsepersonell (Babor et al., 2001):

• Skåre 0-7 = lav/ingen risiko; anbefalt intervensjon = generell informasjon
• Skåre 8-15 = moderat risiko; anbefalt intervensjon = enkel rådgivning
• Skåre 16-19 = høy risiko; anbefalt intervensjon = rådgivning og oppfølging
• Skåre 20-40 = trolig avhengighet; anbefalt intervensjon = diagnostisk vurdering

I 2025 hadde 18 prosent en AUDIT-skår over 7, fordelt på 15 prosent i gruppen med lavest risiko (skår 8-15), 2 prosent i gruppen med høy risiko (skår 16-19) og 1 prosent i gruppen med svært høy risiko (skår 20-40) (for detaljer se Helsedirektoratet, 2026). Andelen med risikofylt alkoholbruk målt ved AUDIT var høyere blant menn (23 prosent) enn kvinner (13 prosent), og høyere i yngre aldersgrupper sammenlignet med eldre. 

Til tross for at personer med lav sosial status ofte drikker like mye eller mindre enn personer med høy sosial status, opplever de langt større omfang av alkoholrelaterte skader og problemer. Dette kalles alkoholskadeparadokset, og er vist i en rekke internasjonale studier (e.g Boyd et al., 2021). En studie fra Norge har også belyst dette, og fant at alkoholrelaterte skader var klart mer utbredt i grupper med lav sosioøkonomisk status (Rossow & Bye, 2024).

Alkoholbruk i ulike grupper

Ulike aspekter ved alkoholbruk, som drikkefrekvens, volum og drikkemønster, varierer mellom ulike sosiodemografiske grupper (kjønn, alder, utdanning osv.). Tabell 2 viser hvordan ulike aspekter ved alkoholbruk fordeler seg i ulike sosiodemografiske grupper, basert på Rusundersøkelsen 2025 (Helsedirektoratet, 2026; Rusundersøkelsen, SSB).

Resultatene fra 2025 viser at menn drikker oftere, og har markant flere høykonsumsituasjoner sammenlignet med kvinner. Gjennomsnittlig drikkefrekvens økte med økende alder, og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var høyest i de yngste aldersgruppene. De nevnte kjønns- og aldersforskjellene for alkoholbruk har vært rimelig stabile i perioden 2012-25. Alkoholbruk varierte også med sosioøkonomisk status og med sivilstand. Drikkefrekvensen var høyere med økende utdanningsnivå og inntekt, og høyere blant gifte/samboende enn blant ugifte. Gjennomsnittlig frekvens for inntak av 6+ enheter ved samme drikkesituasjon er imidlertid høyere for personer med lav utdanning og inntekt og for de som er ugift. Bosted i Oslo var forbundet med høyere drikkefrekvens enn andre steder, og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var også høyest i Oslo

Menn drikker om lag dobbelt så mye som kvinner, målt i antall enheter alkohol siste 4 uker, og tabell 2 viser at menn drikker betydelig mer øl og brennevin enn kvinner. Kvinner drikker noe mer vin enn menn og om lag like mye rusbrus/sider. Øl utgjør noe over halvparten av menns konsum, mens for kvinner utgjør vin halvparten av konsumet.

Videre var øl- og brennevinskonsumet lavere, og vinkonsumet høyere, i eldre aldersgrupper sammenlignet med yngre. Øl og vinkonsumet var også høyere blant de med høy inntekt. Det er høyest konsum (gjennomsnittlig antall alkoholenheter) blant bosatte i Oslo sammenlignet med resten av landet, og øl- og vinkonsumet var også langt høyere i Oslo enn i andre deler av landet.

Tabell 2. Gjennomsnittlig drikkefrekvens og drikkefrekvens for 6+ enheter siste år samt gjennomsnittlig antall enheter drukket per drikkesort og totalt siste 4 uker, etter sosiodemografiske grupper (2025, N= 4516).

	Drikke-frekvens	6 + frekvens	Øl (enheter)	Vin (enheter)	Brennevin (enheter)	Rusbrus/ Sider (enheter)	Enheter totalt (enheter)
Kjønn
Mann	44	11	11,8	5,1	3,9	1,4	22,1
Kvinne	34	5	3,1	6,3	1,5	1,5	12,5
Alder
16-24	26	14	8,3	3,3	7,8	5,4	24,8
25-34	27	7	8,1	3,6	2,3	1,3	15,3
35-44	34	6	6,8	3,9	1,7	0,9	13,3
45-54	45	10	9,5	6,4	1,9	1,1	19,0
55-64	50	7	7,9	8,4	1,6	0,5	18,4
65-79	52	5	4,8	8,3	1,9	0,2	15,2
Utdanning
Grunnskole	29	8	6,5	3,5	4,2	2,5	16,8
Videregående	40	10	9,1	5,7	3,1	1,4	19,3
Høyskole/univ.	46	6	6,6	7,2	1,3	0,8	15,9
Inntektsgruppe
Lav (0 – 299’)	27	11	7,2	3,9	5,3	3,9	20,3
Middels (300’ – 599’)	36	6	5,3	5,4	2,0	0,8	13,6
Høy (600’ +)	48	8	9,4	6,9	2,0	0,7	19,1
Sivilstatus
Ugift	34	10	8,2	4,6	4,4	2,6	19,8
Gift/samboer	42	7	7,1	6,3	1,6	0,7	15,7
Region
Oslo	55	13	11,5	8,9	2,3	1,2	24,0
Viken	39	8	7,1	6,8	2,2	1,4	17,6
Innlandet	39	6	6,6	4,1	2,7	1,3	14,8
Agder og Sør-Østlandet	33	8	8,1	5,2	2,4	1,5	17,1
Vestlandet	35	9	7,4	5,7	3,1	1,5	17,8
Trøndelag	40	9	7,8	5,7	3,1	2,2	18,7
Nord-Norge	39	6	5,6	5,4	3,4	1,2	15,5

_{Kilde: Rusundersøkelsen 2025 (SSB).}

Les også: Folkehelserapportens kapittel om sosiale helseforskjeller 

Alkoholbruk blant ungdom og unge voksne

15-16-åringer

Etter årtusenskiftet var det frem til 2015 en nedgang til historisk lave andeler for alle indikatorer på alkoholbruk (noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager) blant 15-16-åringer (se Bye og Moan, 2025 for detaljer). I perioden etter 2015 har andelen ungdom som oppgir bruk av alkohol, oppgir en eller flere høykonsumsituasjoner samt som oppgir å ha vært beruset en eller flere ganger, økt (se figur 8). I 2024 oppga 47 prosent at de hadde drukket siste 12 måneder og 32 prosent siste 30 dager, mens 22 prosent oppga at de hadde drukket 5+ alkoholenheter ved samme drikkesituasjon minst en gang siste 30 dager. Andelen som oppga at de hadde vært beruset en eller flere ganger siste 12 måneder og siste 30 dager var henholdsvis 20 og 14 prosent i 2024.

Figur 8. Alkoholbruk hos 15-16-åringer

Det er små kjønnsforskjeller for hvor ofte man drikker, men det er flere jenter enn gutter som oppgir at de har vært beruset en eller flere ganger samt de hadde drukket 5+ enheter ved samme drikkesituasjon i løpet av siste 12 måneder (Bye og Moan, 2025).

Blant gutter konsumeres det mest brennevin og øl, mens rusbrus og sider - og i økende grad brennevin - dominerer blant jenter. De vanligste forsyningskildene er annen ungdom eller at man tar hjemmefra uten lov (Bye og Moan, 2025). Utviklingen i alkoholbruk blant ungdom er i tråd med det som er funnet i andre undersøkelser i Norge for samme aldersgrupper (Bakken, 2025).

Sammenlignet med ungdom i andre europeiske land ligger norsk ungdom likevel fremdeles i nedre sjikt for alle indikatorer for alkoholbruk (se Espad.org), men skiller seg ut med de høyeste andelene for opplevd tilgjengelighet av alkohol.

Unge voksne (16-30 år)

For unge voksne i alderen 16-30 år har andelen som oppga å drikke alkohol i årene 2012-2025 vært forholdsvis stabil rundt 85 prosent med unntak av noe nedgang under covid-19-pandemien (se Bye og Moan, 2025 for detaljer). I 2025 var det 85 prosent av unge voksne i alderen 16-30 år som oppga at de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene, og 73 prosent oppga å ha drukket siste 4 uker.

For aldersgruppene over 16-17 år har andelene variert rundt 85 prosent i perioden (figur 9). Figur 9 viser at det for den yngste gruppen (16-17 år) var en reduksjon fra om lag 70 prosent i 2012-2014 til noe over 50 prosent i årene 2015-2018. Deretter har det vært en oppadgående trend opp til 78 prosent i 2025. Nedgangen blant 16-17-åringene mot 2015 samsvarer med nedgangen for ungdom i samme periode. I hele perioden 2012-25 oppga også om lag 80 prosent av 16-30 åringene at de hadde drukket alkohol siste 4 uker, og dette var nokså likt for alle aldersgrupper, med unntak av 16-17- åringene som ligger rundt 10 prosentpoeng lavere (ikke vist).

Figur 9. Alkoholbruk hos unge voksne

Tabell 3 viser andelen som oppga å drikke ukentlig og månedlig, fordelt på kjønn og alder. Vi ser at andelene for det å ha drukket månedlig eller ukentlig blant unge voksne har vært nokså stabile det siste tiåret, med en liten nedgang fra 2024 til 2025. I 2025 oppga 20 prosent i alderen 16-30 år å ha drukket ukentlig og 33 prosent oppga at de hadde drukket månedlig (tabell 3). En høyere andel unge menn enn unge kvinner oppga å ha drukket ukentlig hele perioden 2012-2025, mens det med unntak av 2025 ikke var noen kjønnsforskjeller for det å ha drukket månedlig.

Vi ser av tabell 3 at månedlig bruk av alkohol i perioden har vært nokså stabil i de eldste aldersgruppene, mens det de siste 10 årene har vært en økende trend blant 16-17 åringene. For ukentlig bruk ser vi det samme blant 16-17 åringene, en svak økende trend fra 2012-14 som ser ut til å ha stabilisert seg rundt 10 prosent i 2023-25, mens de øvrige aldersgruppene har vært relativt stabile.

Tabell 3. Andel 16-30-åringer som har drukket alkohol ukentlig eller månedlig, etter kjønn og alder, 2012-2025.

	Månedlig						Ukentlig
	2012-14	2015-17	2018-20	2021-23	2024	2025	2012-14	2015-17	2018-20	2021-23	2024	2025
Totalt	38	34	37	34	34	33	25	24	22	23	24	20
Menn	38	35	39	34	34	35	30	29	25	28	29	24
Kvinner	38	33	35	34	35	31	19	19	19	18	20	17
16-17 år	30	23	24	31	32	36	5	8	9	10	12	10
18-20 år	49	44	46	38	39	42	23	21	21	22	20	21
21-25 år	38	35	39	33	35	33	29	29	24	25	28	22
26-30 år	33	33	35	33	33	28	29	27	25	27	29	23

_{Kilde: Bye og Moan, 2025 og SSB, 2025.}

Figur 10 viser andelen 16-30 åringer som oppga å drikke 6+ alkoholenheter ved samme anledning (høykonsumsituasjoner) ukentlig og månedlig. For de som rapporterer å ha drukket 6+ enheter månedlig varierte andelen rundt 20 prosent i perioden 2015-2018 og ble så redusert noe mot pandemien (18 prosent i 2021) men har etter dette økt til samme nivå som før pandemien (21 prosent i 2025).

For de som oppga å ha drukket 6+ enheter ved samme anledning daglig/ukentlig, var andelene rundt 6-9 prosent i perioden 2012-2021, deretter økte andelen til om lag 10 prosent frem til 2024 og gikk noe ned i 2025 (8 prosent). Økningen etter pandemien kan tilskrives en økende trend i den yngste aldersgruppen (16-17 åringer). Gjennomsnittlig antall ganger unge voksne har drukket 6+ alkoholenheter ved samme anledning har vært relativt stabilt rundt 12-14 ganger per år i perioden 2012-2025 (ikke vist). Høykonsumsituasjoner har i alle årene vært mest utbredt blant unge menn, men unge kvinner som oppga ukentlige høykonsumsituasjoner har imidlertid økt noe etter covid-19-pandemien.

Figur 10. Høykonsum av alkohol hos unge voksne

Som i befolkningen ellers, konsumeres det mest øl og vin blant unge voksne, men det har vært en markant økning i andelen som oppgir bruk av rusbrus/sider i perioden 2018-2025. Fra en stabil andel på om lag 25 prosent har denne steget til 50 prosent i 2025 (Bye og Moan, 2025, Helsedirektoratet, 2026). Antall enheter drukket siste 4 uker har vært nokså stabilt blant unge voksne de siste 10 årene, med unntak av under pandemien - og det er en tendens til en økning i antall enheter konsumert i den yngste aldersgruppen (16-17 år) (Bye og Moan, 2025). Unge menn, uavhengig av aldersgruppe, oppga et høyere selvrapportert konsum siste 4 uker enn kvinner i samme aldersgruppe. Øl og brennevin utgjorde den største andelen av selvrapportert konsum for unge voksne menn i hele perioden, mens det for kvinner har vært en dreining fra et konsum dominert av vin og øl mot et økt konsum mer dominert av brennevin og rusbrus/sider.

Oppsummert for unge voksne samlet (16–30 år), har alkoholbruk vært relativt stabilt over tid, uten en tydelig økning eller nedgang. Samtidig ser vi også tendenser til en økende trend blant de yngste (16–17‑åringene), noe som er i tråd med utviklingen blant 15–16‑åringene. Dette gjelder særlig månedlig bruk, som har økt tydelig i den yngste aldersgruppen (16-17 år), mens også ukentlig viser en svak økning blant 16–17‑åringene i perioden. Når det gjelder høykonsumsituasjoner, har nivåene vært relativt stabile over tid, men også her ser vi en økning etter pandemien som i hovedsak ser ut til å være drevet av utviklingen blant de yngste.

Alkoholbruk blant eldre

Andelen eldre som oppgir alkoholbruk har økt betydelig siden midten av 1980‑tallet, med en særlig sterk økning blant kvinner i denne aldersgruppen (figur 11, se Bye & Moan, 2020 for detaljer). Andelene for menn i aldersgruppen 60-69 år og 70-79 år har vært nokså stabile rundt henholdsvis 90 og 80 prosent de siste 20 årene. For kvinner i alderen 60-69 år flatet andelen ut på om lag 80 prosent i perioden frem mot covid-19-pandemien, for deretter å øke frem mot 2025. I 2025 var andelen forholdsvis lik for kvinner og menn i alderen 60-69 år (86 vs. 90 prosent). For kvinner i alderen 70-79 år har andelen som drikker hatt en økende trend i hele perioden og var i 2025 på 77 prosent.

Figur 11. Alkoholbruk blant voksne og eldre

Tabell 2 viste at aldersgruppene over 55 år hadde dobbelt så høy drikkefrekvens siste 12 måneder sammenlignet med de yngre aldergruppene. Ser vi på aldersgruppene 60-69 og 70-79 år (tabell 4) var andelen som oppga ukentlig drikking i 2025 henholdsvis 42 og 34 prosent, med en noe høyere andel blant menn i den eldste aldersgruppen sammenlignet med kvinner (Rusundersøkelsen, 2025). Eldre menn drikker også langt flere enheter av alle drikkesorter, unntatt vin, enn eldre kvinner (tabell 4).

Tabell 4. Gjennomsnittlig antall enheter drukket siste 4 uker, totalt og for de ulike drikkesortene fordelt på kjønn, 2025.

Alder	Kjønn	Totalt (enheter)	Øl (enheter)	Vin (totalt)	Brennevin (enheter)	Rusbrus/sider (enheter)
60-69 år	Menn	21,4	10,8	7,1	3,2	1,7
	Kvinner	14,1	2,4	10,7	0,5	2,0
70-79 år	Menn	17,3	6,4	7,9	2,9	0,3
	Kvinner	10,2	1,2	8,5	0,4	0,5
16-59 år	Menn	23,0	12,8	4,4	4,1	0,1
	Kvinner	12,5	3,5	5,1	1,9	0,1

_{Kilde: Rusundersøkelsen 2025, SSB.}

Eldre kvinner i begge aldergrupper drikker i all hovedsak vin, mens vi ser at eldre menn i alderen 60-69 år drikker mest øl, etterfulgt av vin og brennevin mens menn i alderen 70-79 år drikker mest vin, etterfulgt av øl og brennevin (figur 12).

Figur 12. Alkoholbruk etter type i ulike aldersgrupper

Selv om de eldste aldergruppene drikker alkohol oftere sammenlignet med de yngre aldersgruppene, har de et mindre risikofylt drikkemønster målt ved høykonsumsituasjoner (6+ enheter ved samme anledning). Figur 13 viser at gjennomsnittlig drikkefrekvens øker med økende alder mens gjennomsnittlig frekvens for høykonsumsituasjoner synker med økende alder.

Figur 13. Ulike mål på alkoholbruk i ulike aldersgrupper

Også for risikofylt alkoholbruk målt ved AUDIT – 10 har de eldste aldersgruppene de laveste andelene for risikofylt alkoholbruk (AUDIT skår over 7). I alderen 65-79 år var andelen som hadde en AUDIT-skår over 7 henholdsvis 8,4 for menn og 4,6 for kvinner (Helsedirektoratet, 2026). Til sammenligning varierte andelene i de yngre aldersgruppene mellom 20 og 40 for menn og 11 og 32 for kvinner.

Konsekvenser av alkoholbruk

Alkoholbruk er en risikofaktor for ulike helsemessige og sosiale problemer, og konsekvenser kan ramme andre enn alkoholbrukeren. Alkohol (etanol) kan påvirke kroppen på flere måter: i) toksiske effekter på organer og vev, ii) beruselse og derved blant annet svekket bevegelseskoordinering, hukommelse og beslutningsevne samt endring i humør og atferd, og iii) alkoholavhengighet (Babor et al., 2022).

Beregninger av betydningen av ulike risikofaktorer for sykdomsbyrde (Global Burden of Disease, GBD), viser at alkoholbruk er blant de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår og tidlig død i befolkningen, og blant ungdom og yngre voksne (15- 49 år) er alkoholbruk den viktigste risikofaktoren for helsetap (Murray et al., 2020; Shield & Rehm, 2015). Sykdomsbyrdeberegninger for Norge er beskrevet i et eget kapittel i Folkehelserapporten, se her.

I GBD-beregningene er tredjepartskader fra alkohol i hovedsak ikke tatt med, dette i motsetning til hva som er tilfelle for tobakk. Det antas at dersom tredjepartskader fra alkohol var inkludert i disse beregningene, ville en vesentlig større andel av sykdomsbyrden vært tilskrevet alkoholbruk (Room et al., 2025).

Helsemessige konsekvenser

Alkoholbruk, selv på et moderat nivå, innebærer en økt risiko for noen typer helseskader, som for eksempel kreftsykdommer, og med et høyt konsum eller et drikkemønster med høyt inntak per gang økes risikoen for en lang rekke sykdommer, skader og sosiale problemer. Alkoholbruk er medvirkende eller eneste årsak til mer enn 200 ulike sykdommer og skader. Noen av de viktigste omtales kort i det følgende.

Alkohol er et karsinogen (dvs. et kreftfremkallende stoff), og alkoholbruk er en viktig risikofaktor for flere kreftformer (i munnhule, svelg, spiserør, tykk- og endetarm, lever og bryst) (OSG, 2025; Rehm et al., 2020). Kreftrisiko øker med økende alkoholkonsum, og selv et lavt alkoholinntak gir økt kreftrisiko (Jun et al., 2023).

Et høyt alkoholkonsum – enten over tid eller per gang – øker risiko for hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt, slag, hjerteflimmer og høyt blodtrykk (Roerecke, 2021). Hvorvidt et lavt alkoholinntak har ingen – eller kanskje en beskyttende – effekt på hjerte-karsykdommer er omdiskutert (Piano et al., 2025).

Et vedvarende høyt alkoholinntak over tid øker risiko for sykdommer i lever (som fettlever, cirrhose og hepatitt) (Seitz et al., 2018) og for betennelse eller kreft i bukspyttkjertel (Herreros-Villanueva et al., 2013; Levesque et al., 2023).

Alkoholberuselse er en vesentlig risikofaktor for ulykkesskader i veitrafikk og på sjøen (Gjerde & Jamt, 2025) og for villet egenskade og selvmordsatferd (Norström & Rossow, 2016). Alkoholberuselse øker risiko for aggressiv atferd og utøvelse av fysisk vold (Chikritzhs & Livingston, 2021), og alkoholpåvirkning gjør kvinner mer utsatt for seksuelle overgrep (Lorenz & Ullman, 2016).

Et vedvarende høyt alkoholinntak øker også risiko for alkoholbrukslidelse (Carr et al., 2024), som igjen ofte sees sammen med annen psykiatrisk sykdom (Castillo-Carniglia et al., 2019) og øker risiko for tidlig død i betydelig grad (Carr et al., 2024). Se også kapittel om psykiske lidelser og rusmiddellidelser).

De helsemessige konsekvensene av alkoholbruk innebærer følgelig også risiko for tidlig død. For de fleste dødsårsaker der alkoholbruk utgjør en risikofaktor, er alkoholbruk en medvirkende årsak, og dødsfall som er alkoholutløste utgjør kun en andel av alle dødsfall som kan tilskrives alkoholbruk (Trias-Llimós et al., 2018). I 2024 ble det registrert 419 alkoholutløste dødsfall i Norge (se mer om alkoholutløste dødsfall her), og over 80prosent av disse dødsfallene skyldes kronisk alkoholavhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholisk hjertemuskelskade, og om lag 10 prosent skyldes akutt alkoholforgiftning (se mer om dette her).

Sosiale konsekvenser og konsekvenser for andre

Ulike sosiale konsekvenser av alkoholbruk, og da i første rekke et høyt alkoholkonsum, omfatter blant annet sykefravær, lavere inntekt og arbeidsløshet (Böckerman et al., 2017; Hashemi et al., 2022; Jørgensen et al., 2017; Marzan et al., 2022; Schou & Moan, 2016).

Konsekvenser av alkoholbruk omfatter også skader og problemer som påføres andre enn alkoholbrukeren, deriblant familiemedlemmer, venner, naboer og arbeidskolleger. Skadevirkninger av alkoholbruk legger beslag på samfunnsressurser som helse- og sosialtjenester og politi og rettsvesen (Room et al., 2010). Dette omtales ofte som tredjepartsskader. Noen eksempler på dette er kort beskrevet i det følgende.

Alkohol er et teratogen, det vil si at alkoholbruk under svangerskapet kan skade fosteret. Føtale alkoholskader favner et spekter av medfødte skader i sentralnervesystemet som kan gi ulike atferdsvansker, lærevansker og somatiske problemer. Føtalt alkoholsyndrom (FAS) er den mest alvorlige av disse tilstandene (Lægreid et al., 2005; Popova et al., 2023).

Alkoholberuselse øker risiko for aggressiv atferd og voldsbruk, som kan ramme familie, venner/bekjente eller ukjente. I mange tilfelle av alkoholrelatert vold, er både voldsutøver og voldsoffer alkoholpåvirket, og de er ofte unge menn (Kilian et al., 2024; Leonard & Quigley, 2017; Rossow & Bye, 2013). Se også mer om dette her. Alkoholpåvirkning øker også sannsynlighet for å utøve partnervold og seksuelle overgrep (Abbey et al., 2022; Cafferky et al., 2018; Leonard & Quigley, 2017). 

Høyt alkoholkonsum hos foreldre er forbundet med økt risiko for at barna har ulike helse- og atferdsproblemer i oppveksten, deriblant angst og depresjon, lærevansker og skolefravær, aggressiv atferd, rusmiddelbruk og kriminalitet (Brummer et al., 2021; Park & Schepp, 2015; Rossow et al., 2016). 

Både helsemessige og sosiale konsekvenser av alkoholbruk innebærer vesentlig ressursbruk i helsetjenester og politi og rettsvesen, og de medfører betydelig produktivitetstap for arbeidslivet (Manthey et al., 2021).

Som nevnt er alkoholbruk en risikofaktor for mange ulike sykdommer og skader. Beregninger av betydningen av ulike risikofaktorer for sykdomsbyrde (Global Burden of Disease, GBD), viser at alkoholbruk er blant de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår og tidlig død i befolkningen, og blant ungdom og yngre voksne (15- 49 år) er alkoholbruk den viktigste risikofaktoren for helsetap (Murray et al., 2020; Shield & Rehm, 2015). Sykdomsbyrdeberegninger for Norge er beskrevet i et eget kapittel i Folkehelserapporten, se her.

I GBD-beregningene er tredjepartskader fra alkohol i hovedsak ikke tatt med, dette i motsetning til hva som er tilfelle for tobakk. Det antas at dersom tredjepartskader fra alkohol var inkludert i disse beregningene, ville en vesentlig større andel av sykdomsbyrden vært tilskrevet alkoholbruk (Room et al., 2025).

Alkoholbruk, selv på et moderat nivå, innebærer en økt risiko for noen typer helseskader, som for eksempel kreftsykdommer, og med et høyt konsum eller et drikkemønster med høyt inntak per gang økes risikoen for en lang rekke sykdommer, skader og sosiale problemer.

Konsekvenser av alkohol i ulike grupper

Som vist i det foregående, har menn et høyere alkoholkonsum og et mer risikofylt drikkemønster enn kvinner, og helsetapet som kan tilskrives alkoholbruk, er også større blant menn enn blant kvinner (Agardh et al., 2021). Et risikofylt drikkemønster med høyt alkoholinntak per drikkeepisode er, som beskrevet over, mest utbredt blant ungdom og unge voksne. Dette gjenspeiles også ved at alkoholrelaterte skader som typisk er knyttet til beruselse, som ulykkesskader, selvpåførte skader og voldsskader, står for en større andel av det alkoholrelaterte helsetapet i disse aldersgruppene (Bryazka et al., 2022). Dødsfall som kan tilskrives alkoholbruk utgjør også en betydelig større andel av alle dødsfall i aldersgruppene 15 – 49 år enn i eldre aldersgrupper (Shield et al., 2020). Vi finner imidlertid ikke et tilsvarende mønster når det gjelder sosioøkonomiske forskjeller i alkoholkonsum og i konsekvenser av alkoholbruk. Mens alkoholkonsumet er noe høyere blant dem med høy inntekt og utdanning, er omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer større blant dem med lav inntekt og utdanning. Det er altså en sosial ulikhet i sårbarheten for alkoholens skadevirkninger, og dette omtales gjerne som alkoholskadeparadokset (Boyd et al., 2021; Rossow & Bye, 2024).

Når det totale alkoholkonsumet i en befolkning endres, følges det av endringer i omfanget av sykdommer og skader som helt eller delvis skyldes alkoholbruk. Nærmere bestemt: en økning i det totale alkoholkonsumet i befolkningen er forbundet med en økning i sykdoms- eller skadeomfanget, og vice versa. Dette gjelder blant annet for leversykdom, ulykkesskader, selvmord, voldsskader og drap, promillekjøring, sykefravær og total dødelighet (Rossow & Mäkelä, 2021). Effektive tiltak som bidrar til å redusere det totale alkoholkonsumet er derfor viktig i folkehelsearbeidet for å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Forebyggende tiltak

I tråd med ovennevnte har Verdens helseorganisasjon (WHO) – en målsetting om å redusere skadelig bruk av alkohol, målt som totalkonsumet av alkohol, med minst 20 prosent innen 2030, sammenliknet med 2010-nivået (WHO, 2024). Norge har sluttet seg til denne målsettingen (HOD, 2022).

Et stort antall ulike tiltak er evaluert med hensyn til effekt på alkoholbruk og alkoholrelaterte skader. De tiltakene som gjennomgående er vist å ha god effekt, er i første rekke kontrollpolitiske virkemidler som regulerer pris og tilgjengelighet av alkohol. Nærmere bestemt dreier dette seg om høye særavgifter på alkohol (som bidrar til høyere priser) og begrensninger i den fysiske tilgjengeligheten av alkohol, deriblant statlig monopolordning, begrensninger i salgs- og skjenketider, og aldersgrense for kjøp av alkohol (Babor et al., 2022).

Systematisk kartlegging og oppfølging i helsetjenesten av personer med risikofylt alkoholbruk er et annet tiltak som har vist gunstige effekter i mange evalueringsstudier (Beyer et al., 2019, Seferowicz et al., 2026), men som synes vanskelig å iverksette systematisk og i stort omfang (Rosário et al., 2021, Rossow, 2026).

Promillegrenser og kontroller og sanksjoner knyttet til promillekjøring har god effekt på omfanget av promillekjøring (Babor et al., 2022), men disse spesifikke virkemidlene er trolig av liten betydning for det samlede omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer.

Forbud eller sterke restriksjoner på reklame og markedsføring av alkohol er antatt å redusere alkoholbruken, og dette er også et tiltak som anbefales av WHO. Det er god evidens for at reklame og markedsføring påvirker unges alkoholbruk (Sargent & Babor, 2020), men få studier har påvist effekt av reklameforbud eller -restriksjoner på alkoholkonsumet (Manthey et al., 2024).

Andre utbredte forebyggende tiltak omfatter blant annet opplysningskampanjer, forebyggende programmer i skolen, og foreldre- og familierettete programmer, men i all hovedsak synes ingen av disse tiltakene å ha noen vesentlig effekt på alkoholbruk eller alkoholrelaterte skader (Babor et al., 2022).

I Norge føres det en restriktiv alkoholpolitikk som omfatter nevnte effektive virkemidler som høye avgifter, statlig monopol på salg, begrensing i salgs- og skjenketider (se mer om dettehos Helsedirektoratet), aldersgrense for kjøp av alkohol (I Norge er aldersgrensen 18 år for kjøp og skjenking av alkohol inntil 22 volumprosent, og 20 år for alkohol med 22 volumprosent eller mer), og restriktive virkemidler for å begrense promillekjøring (promillegrensen er 0,2 for førere av motorvogn, og 0,8 for føring av fritidsbåt under 15 meter). Et omfattende reklameforbud ble innført allerede i 1975, og forbudet medførte en reduksjon i alkoholsalget på vel 7 prosent (Rossow, 2021).

Sammenliknet med andre europeiske land og OECD-land har Norge tatt i bruk disse restriktive virkemidlene i større eller like stor grad (Rossow, 2023). Tross høy kjøpekraft har vi i Norge et lavere totalkonsum av alkohol enn de fleste andre europeiske land, og det er rimelig å sette dette i sammenheng med den utstrakte bruken av effektive alkoholpolitiske virkemidler. På tvers av et stort antall land ser man en klar sammenheng mellom alkoholpolitikk og alkoholkonsum; jo mer restriktive virkemidler, desto lavere totalkonsum av alkohol (Madureira-Lima & Galea, 2018).

Datagrunnlag

Kapittelet baserer seg på data fra SSB (omsetningstall), Helsedirektoratet (beregning av taxfree-tall 2023-2025) samt Rusundersøkelsen - en årlig spørreundersøkelse i den generelle befolkningen om bruk av alkohol, tobakk og ulovlige rusmidler. Denne har vært gjennomført årlig siden 2012, og FHI hadde ansvaret for undersøkelsen til og med 2023. I 2024 ble ansvaret for undersøkelsen overført til Helsedirektoratet Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gjennomfører undersøkelsene. Rusundersøkelsen var en ren telefonsurvey i 2012-2023 og ble fra 2024 endret til en blanding av telefon- og websurvey. Dokumentasjonsrapportene for de ulike undersøkelsesårene finner du på SSBs nettsider. Tall fra denne er referert til som Rusundersøkelsen, SSB eller Rusundersøkelsene 2015-2025 (SSB).

Datagrunnlaget for bruk av alkohol blant 15-16-åringer er hentet fra den europeiske skoleundersøkelsen European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD), som har blitt gjennomført hvert fjerde år i perioden 1995-2024. FHI er ansvarlig for innhenting av norske data.