Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Betydningen av lave nivåer av luftforurensning for befolkningens helse»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Betydningen av lave nivåer av luftforurensning for befolkningens helse

Prosjekt

Betydningen av lave nivåer av luftforurensning for befolkningens helse - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Denne studien vil fokusere på mulige effekter av de laveste nivåer av luftforurensning i Europa, fordi mer kunnskap er nødvendig her.


Sammendrag

Bakgrunn

Mange befolkningsstudier har funnet sammenhenger mellom langvarig eksponering for forurensninger i uteluft og for tidlig død og flere sykdommer. Evalueringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at disse sammenhengene kan vedvare selv ved svært lave konsentrasjoner av luftforurensning, som er relevant for Norge. Vi trenger mer kunnskap om hvilke helseeffekter som kan forekomme ved lave nivåer av luftforurensning.

Hensikten med studien

I ELAPSE studerte forskere sammenhengene mellom helse og lave nivåer av luftforurensning ved å undersøke både totalt antall dødsfall, dødsfall som følge av spesifikke sykdommer og forekomst av sykdom. For dødsfall vil sammenhengene også undersøkes i sårbare grupper, slik som lav utdanning.

Datamateriale

Forskerne brukte kohorter med samtykke fra deltakerne. I tillegg brukes også store nasjonale europeiske kohorter. Her deltar Norge med sin kohort kalt NORCOHORT, der alle nordmenn på 30 år eller mer inngår (dvs 2,6 mill). Data fra disse registrene inngår: Folkeregisteret, Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Norsk pasientregister, Oppgjørssystemet for Kontroll og Utbetaling av Helse Refusjon, Medisinsk fødselsregister, Cardiovascular Disease in Norway 1994-2009 prosjektet og Cohort Norway. I de store nasjonale befolkningsstudiene har vi ikke opplysninger om livsstil (f.eks. røyking) for hver person, og det kan føre til feilaktige konklusjoner. Gjennom indirekte faktorer som f. eks. forekomst av lungekreft korrigeres slike mangler for i vesentlig grad.

Resultater

Vi fant sammenhenger mellom langvarig eksponering for svevestøv og dødelighet også for de laveste konsentrasjonene i Norge (Stafoggia et al 2022). Sammenhengene var sterkest for død av lungesykdom og lungekreft. En økning av finkornet svevestøv på 5 μg/m3 økte risikoen for død av lungesykdom og lungekreft med henholdsvis 17 og 18 prosent. Det var ingen nedre grense for sammenhengene. Etter indirekte kontroll for livsstil ble sammenhengene svakere. Vi fant også sammenhenger mellom metaller i svevestøv og dødelighet (Rodopoulou et al., 2022).

Referanser:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2542519621002771?via%3Dihub

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969721072818?via%3Dihub

 

Personvern

Det foreligger ikke samtykke til å delta i prosjektet for NORCOHORT, men dispensasjon fra dette er innhentet fra regional etisk komité, og det er utarbeidet en personvernkonsekvensvurdering som viser hvordan vi håndterer personopplysninger på en sikker måte. Forskere får kun utdelt de opplysningene som er nødvendig for å gjøre analysene, og personidentifiserbar informasjon (adresse, personnummer etc) er erstattet med et løpenummer som forskerne ikke kan bruke til å identifisere noen. Statistisk sentralbyrå, som har lang erfaring med å lage slike filer med løpenummer, har kontrollen på koblingsnøkkelen, og den utleveres ikke til andre. FHI har derfor ikke mulighet til å slette informasjon for enkeltpersoner. Deltakere som vil trekke sine opplysninger fra undersøkelsen må henvende seg til de enkelte registrene (se ovenfor) for å få slettet dem.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Bente Margaret Oftedal, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Bente Margaret Oftedal, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Per Everhard Schwarze, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Kristine Bjerve Gützkow, Avdeling for luftkvalitet og støy, Folkehelseinstituttet
Richard Aubrey White, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Jorunn Evandt, Avdeling for luftkvalitet og støy, Folkehelseinstituttet
Doris Tove Kristoffersen, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Carl Fredrik Nordheim, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Shilpa Rao-Skirbekk, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Terese Bekkevold, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Norun Hjertager Krog, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Ruby Del Risco Kollerud, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Gunn Marit Aasvang, Smittevern, Folkehelseinstituttet

Start

15.05.2016

Slutt

31.12.2024

Status

Pågående

Godkjenninger

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Prosjekteier/ prosjektansvarlig

Folkehelseinstituttet

Prosjektleder

Bente Margaret Oftedal