Betydningen av lave nivåer av luftforurensning for befolkningens helse
Prosjekt
|Sist endret
Denne studien vil fokusere på mulige effekter av de laveste nivåer av luftforurensning i Europa, fordi mer kunnskap er nødvendig her.
Sammendrag
Hovedhypotesen er at lang-tidseksponering for lave konsentrasjoner av utendørs luftforurensning er relatert til uønskede helseeffekter.
Prosjektet har tre hovedformål:
I.a) Å estimere lang-tids eksponering for PM2.5, nitrogen dioksid (NO2), ozon og svart karbon ved å utvikle nye hybridmodeller.
I.b) Å estimere lang-tids eksponering for partikkel sammensetning av luftforurensning fra ikke-eksos og industri (kobber(Cu), jern(Fe), sink(Zn)), svovel(S) fra langtransport, kalium(K) fra vedfyring, silisium(Si) fra jordskorpe materiale og nikkel(Ni) og vanadium(V) fra oljebrenning/industri ved å utvikle nye hybridmodeller.
II. Å undersøke formen på eksponerings-respons (E-R) kurven for lang-tidseksponering av PM2.5, NO2, ozon, svart karbon, Cu, Fe, Zn, S, K, Si, Ni, V og følgende helseutfall:
a)naturlig og årsaks spesifikk dødelighet, b)hjerte-kar utfall og diabetes, c)lungekreft og andre kreftutfall og d)astma og KOLS, ved å bruke ulike metoder for å karakterisere E-R kurven (lineær, ikke lineær, terskel). Formen på E-R kurven vil også undersøkes for sårbare grupper, slik som lav utdanning og lav inntekt.
III. I konteksten av formål II. å undersøke variasjon i E-R kurven med ulike metoder for beregning av eksponering, rollen til andre luftforurensningskomponenter og støy og effekten av indirekte metoder for å kontrollere for konfunderende faktorer.
Videre har samarbeidet med MAPLE prosjektet og Harvard Medicare study følgende mål:
1) Evaluere terskelverdier for effekter av luftforurensning, se også punkt II. over
2) Identifisere felles analyser ved å bruke f.eks. felles statistiske metoder, lignende romlig oppløsning på eksponeringene og felles kovariater på tvers av studiene, se også punkt II. over
3) Bruke kausale metoder for å undersøke sammenhengen mellom PM2.5 og dødelighet, se også punkt II. over
4) Undersøke videre hvordan andre luftforurensningskomponenter, slik som NO2 og ozon, kan påvirke sammenhengene med PM2.5, se også punkt III. over
5) Undersøke hvordan resterende tidskonfundering kan påvirke sammenhengene med PM2.5, se også punkt II. over
Relatert til punkt III. over og med mål om å fremskaffe kunnskap som kan omsettes i effektive tiltak, har vi følgende tilleggsmål:
1) Å undersøke sammenhengen mellom grønt og risiko for naturlig og årsaks spesifikk dødelighet, og rollen komponenter av luftforurensning spiller i den sammenhengen.
2) Å undersøke formen på E-R kurven for grønt og naturlig og årsaks spesifikk dødelighet, inkludert rollen til komponenter av luftforurensning. Se også punkt III. over.
3) Å undersøke effekten av indirekte tilnærminger for å kontrollere for konfunderende faktorer for grønt og naturlig og årsaks spesifikk dødelighet, inkludert rollen til komponenter av luftforurensning. Se også punkt III. over.
4) Å undersøke sammenhenger mellom sosio-demografiske forhold i Norge og eksponering for luftforurensning.
5) Å undersøke sammenhenger mellom sosio-demografiske forhold i Norge og eksponering for trafikkstøy.
6) Å undersøke sammenhenger mellom sosio-demografiske forhold i Norge og grønt.
7) Å undersøke sammenhenger mellom luftforurensning og naturlig og årsaks spesifikk dødelighet for sårbare grupper i Norge.
Prosjektleder
Bente Margaret Oftedal, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Bente Margaret Oftedal, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Per Everhard Schwarze, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Kristine Bjerve Gützkow, Avdeling for luftkvalitet og støy, Folkehelseinstituttet
Doris Tove Kristoffersen, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Carl Fredrik Nordheim, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Shilpa Rao-Skirbekk, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Terese Bekkevold, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Norun Hjertager Krog, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Ruby del Risco Kollerud, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Gunn Marit Aasvang, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Om prosjektet
Start
15.05.2016
Slutt
31.12.2028
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet