Voksenvaksinasjonsprogrammet – håndbok for helsepersonell

Ansvarsforhold

Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (§5) slår fast at det norske voksenvaksinasjonsprogrammet omfatter vaksinasjon mot sesonginfluensa, covid-19 og pneumokokksykdom til nærmere angitte grupper. Folkehelseinstituttet definerer risikogruppene for covid-19 og sesonginfluensa.

Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter innholdet i vaksinasjonsprogrammet, basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet distribuerer vaksinene til programmet.

Kommunene har ansvar for at befolkningen får tilbud om vaksinasjon i tråd med forskriften. Tilbudet gjelder både for personer som bor fast i kommunen og for dem som oppholder seg der midlertidig (jf. § 1).

Vaksinasjonstilbudet skal organiseres slik at flest mulig i den anbefalte målgruppen blir vaksinert (jfr forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram §6). Kommunene skal også sørge for å etablere rutiner for samarbeid mellom de kommunale tjenestene som har ansvaret for influensavaksineringen, og eventuelle private virksomheter (f.eks. fastleger) som kommunen inngår eller allerede har avtale med [1]. Vaksinasjonstilbudet skal være en del av kommunens internkontrollsystem, i tråd med forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.[2]

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en etablert målsetning om en vaksinasjonsdekning mot influensa på minst 75 % blant eldre [3;4]. I EU/EØS gjelder dette målet alle risikogrupper, i henhold til anbefalingene fra Det europeiske smittevernbyråets (ECDC) [5;6]. Norge har sluttet seg til denne målsetningen. 

Forskriften om nasjonalt vaksinasjonsprogram regulerer også vaksinasjon mot pandemisk influensa (§5a) [1].

For informasjon om beredskap mot pandemisk influensa og vaksinasjon under en influensapandemi, se:
•    Veileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa [7]
•    Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa [8]. 

Vaksiner i programmet

Per 1. juni 2025 inngår følgende vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet:
a)    Årlig vaksine mot sesonginfluensa til personer som har fylt eller fyller 65 år i løpet av året og yngre risikogrupper. 
b)    Årlig vaksine mot covid-19 til personer som har fylt eller fyller 65 år i løpet av året og yngre risikogrupper. 
c)    Vaksine mot pneumokokk til personer født i 1960 eller senere fra det kalenderåret de fyller 65 år. 

Folkehelseinstituttet definerer risikogruppene. Det skal i tillegg etableres en påminnelsesordning for personer med aldersindikasjon for vaksine i programmet.

Influensa- og koronavaksiner

De stadige endringene i influensa- og koronavirusene fordrer at vaksinenes sammensetning evalueres hyppig. Evalueringen tar sikte på å avklare om vaksinenes sammensetning må endres for å sikre best mulig overensstemmelse mellom vaksinene og de virus som sirkulerer i befolkningen. Dette gjøres to ganger i året. For influensa vil dette si før vintersesongen på den nordlige og den sørlige halvkule, og det vil som regel komme minst én endring i sammensetning ved hver evaluering. For koronavaksine gjøres det vurderinger på vinteren (desember) og på våren (mai). I de senere årene har det kommet en anbefaling på våren om å oppdatere vaksinen.

WHO har i forbindelse med influensaovervåkingen opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som nøye overvåker og innrapporterer influensaaktivitet og endringer i sirkulerende virus [9]. Det er et tilsvarende system for overvåking av koronavirus som bygger på systemet for influensaovervåkingen. Norge bidrar i disse prosessene gjennom vår nasjonale virologiske overvåking.

Influensavaksiner

Sesonginfluensavaksine inneholder tre influensavirustyper; to A-stammer (én av subtypen H1N1 og én av subtypen H3N2), samt én B-stamme (Victoria).

Fire prinsipielt ulike typer sesonginfluensavaksine er tilgjengelig i Norge:
•    inaktivert injeksjonsvaksine (alder > 6 md)
•    adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine (alder ≥65 år)
•    høydose inaktivert injeksjonsvaksine (alder ≥65 år)
•    levende svekket nasalvaksine (alder 2-17 år)

Sesonginfluensavaksinene som er tilgjengelig i Norge er beskrevet nærmere i kapittel om influensavaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).

Koronavaksiner

I Norge har vi stort sett benyttet mRNA vaksiner mot koronasykdom, men det finnes også godkjente vaksiner som er basert på proteiner fra viruset. 

mRNA–vaksinene inneholder oppskriften på Spike-proteinet som sitter på koronavirusets overflate. Viruset benytter det til å trenge inn i kroppens celler. Når mRNAet i vaksinen tas opp av muskelcellene nær injeksjonsstedet vil cellens proteinfabrikker (ribosomer) bruke informasjonen i mRNAet til å lage spike-proteinet. Immunforsvaret reagerer på Spike-proteinet som noe fremmed og starter produksjon av antistoffer og aktiverer immunceller som er rettet spesifikt mot Spike-proteinet. Når man blir smittet med koronaviruset vil antistoffene og immuncellene bidra til å begrense virusets mulighet til å infisere kroppens celler.

Pneumokokkvaksine

Du kan lese mere om pneumokokkvaksine som benyttes i voksenvaksinasjonsprogrammet i kapitlet om pneumokokkvaksiner i Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell. 

Målgrupper for vaksinasjon

Målgruppene i de norske vaksinasjonsanbefalingene baserer seg hovedsakelig på anbefalingene fra WHO og ECDC [3;9;10;11]. I tillegg vurderes anbefalinger fra andre land, sentrale publikasjoner vedrørende risikogrupper og andre målgrupper, samt norske data fra registerstudier og annen forskning.

Oversikt over risikogrupper for alvorlig influensa, covid-19 og pneumokokksykdom finner du her: 

• Kapittel om influensavaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI) Anbefalingen for influensavaksinering av andre grupper enn risikogruppene finnes også her.
• Kapittel om koronavaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI)
• Kapittel om pneumokokkvaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI)

En nærmere omtale av noen av risikogruppene for influensa og covid-19 finnes i kapittel om Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon og Kunnskapsgrunnlag for koronavaksinasjon.

Personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa og covid-19 (risikogrupper) skal få tilbud om influensavaksine i program.

Når det gjelder vaksinasjon mot pneumokokksykdom er det per nå bare 65-åringer som er inkludert i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Vaksinering av målgrupper utenom program

Det gis også anbefalinger om at enkelte andre målgrupper utenom vaksinasjonsprogrammet bør vaksinere seg mot pneumokokksykdom eller mot influensa.

Anbefalingene for pneumokokkvaksine gjelder personer som har økt risiko for alvorlig pneumokokksykdom og en oversikt over disse kan finnes i Vaksinasjonshåndboka. 

Anbefaling om influensavaksinering utenom programmet gjelder først og fremst grupper som ved å la seg vaksinere kan bidra til å hindre smitte til personer i risikogruppene (helsepersonell, husstandskontakter), eller til å motvirke utvikling av virus med endrede egenskaper som følge av smitte over artsgrenser/ reassortering mellom humane og animalske influensavirus (svinerøktere og saneringspersonell ved fugleinfluensautbrudd).

Økonomiske forhold

Kommunen kan kreve at personer som vaksineres mot influensa, selv betaler hele kostnaden for både vaksine og vaksinasjon. Dersom kommunen samarbeider med andre aktører som vaksinerer på vegne av kommunen, skal kommunen sørge for at det fastsettes en pris for tjenesten. Influensavaksinasjon er ikke statlig finansiert, men vaksinene som inngår i programmet og anskaffes på anbud. De er dermed noe rimeligere enn vaksine som ikke er kjøpt inn til programmet. 

Kommunen kan kreve at personer som har rett på vaksine mot covid-19 og pneumokokksykdom gjennom vaksinasjonsprogrammet, betaler deler av kostnaden for vaksine og vaksinering.  Ifølge forskriften kan egenbetalingen være inntil 25 prosent av de samlede kostnadene kommunen og staten har for vaksine og vaksinering. De resterende kostnadene dekkes gjennom midler kommunene mottar over det ordinære rammetilskuddet. Satser for egenbetaling vil framkomme av veileder til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram [12].

Influensavaksinering

Sesongen 2025/26 har alle influensavaksinene som leveres fra Folkehelseinstituttet til risikogrupper og andre målgrupper for vaksinasjonsprogrammet samme pris – 101 kroner inkludert merverdiavgift og legemiddelavgift. Dette gjelder vanlig inaktivert injeksjonsvaksine, adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine og levende, svekket nesesprayvaksine.

Det er per nå ingen fast nasjonal pris for administrering av influensavaksine til risikogruppene utover vaksineprisen, men kommunen skal sørge for at det fastsettes en vaksinasjonspris for influensa både for kommunale vaksinatører og private aktører kommunen inngår samarbeid med (§6). Det oppfordres til å holde prisen for å sette vaksine så lav som mulig, for å unngå at kostnad blir utslagsgivende for om personer i risikogruppene velger å vaksinere seg eller ikke.

Yrkesvaksinasjon av personer som har økt risiko for smitte på jobb, eller som kan overføre smitte til risikopersoner, er ikke en del av programmet. Disse gruppene skal få dekket vaksine og vaksinering av arbeidsgiver. Dette gjelder helsepersonell med pasientkontakt [13;14], laboratoriepersonell som håndterer prøver som kan inneholde influensavirus, personer som jobber med levende griser [15], samt saneringspersonell og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl [16].
Personer som velger å ta vaksinen på apotek betaler apotekets pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også personer i risikogruppene.

Koronavaksinering

Personer med økt risiko for alvorlig sykdom forårsaket av covid-19 skal få tilbud om koronavaksinering med en egenbetaling på inntil 25 prosent av kostnaden for vaksine og vaksinering. Dette gjelder alle aldersgrupper - også barn i risikogrupper. Kommunen kan ha en lavere sats for egenbetaling. Satser for egenbetaling vil komme i veileder til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Pneumokokkvaksinering

Personer som er født i 1960 skal få tilbud om pneumokokkvaksine til en egenbetaling på inntil 25 prosent av totalkostnaden for vaksine og vaksinering. Kommunen kan ha en lavere sats for egenbetaling. Satser for egenbetaling vil komme i veileder til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

Alle andre aldersgrupper og andre risikogrupper som er anbefalt pneumokokkvaksine, med unntak av de som kan få vaksinen på blå resept (lenke), må betale fullt ut for vaksine og vaksinering. 
Prisen for pneumokokkvaksine gitt utenom program finner du her: 

• Preparater og priser - FHI

Det er ikke fastsatt noen maksimalpris for å administrere pneumokokkvaksine til personer som ikke omfattes av programmet, og det vil være opp til vaksinatør å sette denne prisen.

Øvrige rammebetingelser for organisering

Ikke alle faktorene som er nødvendige for å organisere og gjennomføre vaksinasjon i voksenvaksinasjonsprogrammet i kommunene er endelig klarlagt. Dette vil komme på plass i løpet av sommeren og informasjon om dette vil bli delt med kommunene i informasjonsbrev og på nettsidene så fort det er klart.

Registrering i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Alle vaksinasjoner er meldepliktige til SYSVAK, og skal registreres uten samtykke.

Helsepersonell skal ved vaksinasjon opplyse om registrering av vaksinasjon i SYSVAK, og at registrering er meldepliktig. Mer informasjon om SYSVAK finnes på nettsidene til FHI:

• Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Påminnelse om vaksinasjon i voksenvaksinasjonsprogrammet

Alle som ikke har tatt en eller flere av vaksinene som tilbys voksne basert på aldersindikasjon gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet får en påminnelse på senhøsten. 

Det vil bli sendt ut et varsel fra helsenorge på sms, eller i appen deres, med informasjon om at innbygger må logge seg inn på helsenorge.no for å se varsel om hvilke vaksiner som er anbefalt for seg. 

Meldingen er automatisk generert og er basert på opplysninger om manglende vaksinasjoner i nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Ingen personer vil ha tilgang på informasjon om manglende vaksinering. Det vil være mulig å reservere seg fra å få disse påminnelsene på helsenorge.no.

Bruk av vaksinene i Norge før og nå

Influensavaksine

Fra 1960-tallet og frem til 1989 var det Folkehelseinstituttets (daværende Statens institutt for folkehelse) egenproduserte influensavaksine som var i bruk i Norge. Denne var gratis til risikogruppene.

Sesonginfluensavaksine ble til å begynne med anbefalt til eldre og kronisk syke basert på en individuell vurdering av lege. I løpet av 1980-tallet skjedde det en gradvis overgang fra anbefalinger om vaksinasjon etter individuell vurdering, til mer generelle anbefalinger med utgangspunkt i definerte risikogrupper. Fra 1985 ble det videre delt inn i henholdsvis høyrisiko-, risiko- og andre grupper. Fra 1992 ble alle personer 65 år eller eldre anbefalt sesonginfluensavaksine. Listen over risikogrupper som anbefales influensavaksine er betydelig utvidet siden 2006, da den omfattet personer med alvorlig luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes. De største endringene kom i forbindelse med influensapandemien i 2009, da listen over risikogrupper ble utvidet til dagens liste, med ett unntak; tillegget om individuell vurdering av lege kom januar 2013, mens anbefalingen om vaksine til premature kom i 2021.

Koronavaksine

De første vaksinedosene i det norske koronavaksinasjonsprogrammet ble satt 27. desember 2020. Underveis i programmet har det vært flere endringer i prioriteringer, anbefalinger og bruk av ulike vaksiner. Endringene har blant annet vært basert på vaksinetilgang, endringer i den epidemiologiske situasjonen og det til enhver tid eksisterende kunnskapsgrunnlaget om sykdomsbyrde og risiko for alvorlig sykdom i ulike grupper. Fra og med 2023 har risikogruppene, -som inkluderer personer fra og med det året de fyller 65 år, og yngre personer med underliggende sykdom som gir økt risiko for alvorlig COVID-19, blitt anbefalt én oppfriskningsdose per år.

• Beslutningsgrunnlag koronavaksinasjon

Pneumokokkvaksine

Pneumokokkvaksine har vært anbefalt til personer uten milt siden 1979 og til eldre og andre risikogrupper siden 1996. Frem til 2025 brukte man primært polysakkaridvaksine. Fra 2025 har man i større grad begynt å bruke konjugatvaksine også til voksne i risikogruppene.

Vaksinasjonsanbefalinger for voksne og risikogrupper i andre land

Influensavaksinasjon i andre land

De fleste vestlige land baserer seg på anbefalingene for influensavaksinasjon fra WHO [4] og ECDC [5;6]. Anbefalingene har i historisk sammenheng omfattet vaksinasjon av definerte risikogrupper for å beskytte enkeltpersoner mot komplikasjoner og død av influensa. I de senere år har flere land gradvis utvidet anbefalingene til flere pasientgrupper, samt til grupper som kan utgjøre en ekstra smittefare for sårbare pasienter. Norge har tilsvarende anbefalinger som de fleste vestlige land [17-19].

USA har siden 2003 anbefalt influensavaksine til hele befolkningen eldre enn 6 måneder. Dette av både medisinske og samfunnsøkonomiske årsaker. Canada og Australia har samme anbefaling. Storbritannia og Finland har innført vaksinasjon av barn i noen aldersgrupper på grunn av den økte sykdomsbyrden hos barn, for å dempe smittepresset i befolkningen generelt, og for å beskytte sårbare pasientgrupper som ikke oppnår god beskyttelse gjennom egen vaksinasjon. 

Koronavaksinasjon i andre land

Nordiske land anbefaler vaksine til risikogruppene på linje med de norske anbefalingene. Det kan imidlertid være noe forskjell på hvilke aldersgrupper som inkluderes og om gravide anbefales koronavaksine eller ikke.

Pneumokokkvaksinasjon av risikogrupper i andre land

De fleste sammenlignbare land, f.eks. Danmark, Sverige og Storbritannia, har like anbefalinger som Norge. Det vil si en anbefaling om pneumokokkvaksine til eldre, samt til en rekke definerte risikogrupper hos yngre personer. Hvilken alder man anbefaler vaksine fra varierer noe.