Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Artikkel

Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.


Vaksinering nær meg

Kommunene har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer som oppholder seg i kommunen. Se informasjon på din kommunes nettside om hvem som får tilbud om vaksine nå, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer. Finn lenken til din kommune her: 

Tilbudet gjelder alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere. Det gjelder også personer som har startet opp med vaksinasjon i utlandet men som trenger å få fullført vaksinasjon mens de oppholder seg i Norge. Tilbudet gjelder ikke norske statsborgere eller andre som oppholder seg i utlandet.

Koronavaksine og vaksinasjon er gratis.  All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Om vaksinering

Det varierer mellom kommunene hva slags løsninger som brukes for timeavtaler og innkalling. Følg med på din kommunes nettside for informasjon om det lokale tilbudet. Henvend deg til kommunen dersom du har behov for tolk eller annen tilrettelegging i forbindelse med vaksinasjon.

Ikke møt opp til vaksinasjon og gi beskjed så raskt som mulig dersom du på vaksinasjonsdagen har forkjølelsessymptomer eller feber over 38 °C.

Informér vaksinatør:

  • om tidligere dose(r) koronavaksine du har fått
  • dersom du har gjennomgått koronasykdom og hvor lenge siden det var
  • dersom du har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager

Før vaksinasjon vil du bli bedt om å svare på noen helseopplysninger:

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:

Intervall mellom dose 1 og 2 (grunnvaksinasjon)

Vi skiller mellom grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon. For oppfriskningsvaksine, se eget avsnitt lenger ned. 

For de fleste gruppene som anbefales koronavaksine består grunnvaksinasjonen av to doser. Den andre dosen gis etter 3-12 uker. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid. 

Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2 for vaksiner som tilbys i koronavaksinasjonsprogrammet:
Vaksine

Antall doser for å være grunnvaksinert

Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2

Comirnaty (BioNTech og Pfizer)

2

21 dager

Spikevax (Moderna)

2

28 dager

Nuvaxovid (Novavax)

2

21 dager

Kombinasjon av Comirnaty, Spikevax eller Nuvaxovid

2

28 dager

Intervallet mellom dosene kan ha betydning både for graden av beskyttelse og for gyldighet av koronasertifikat. 

Ikke alle grunnvaksineres med to doser: 

Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) får ofte dårligere effekt av vaksiner enn andre. Det betyr at mange av disse ikke får god nok effekt av de første to dosene. Denne gruppen får derfor tilbud om dose 3 for å bli grunnvaksinert. For disse anbefales et intervall mellom 2. og 3. dose på minimum 4 uker. Mer informasjon om denne gruppen finnes her: 

Kombinasjon av ulike koronavaksiner 

Ulike typer koronavaksine kan kombineres dersom det er praktisk vanskelig å gi alle doser med samme vaksine, eller dette er ønsket av andre årsaker. Det forventes god beskyttelse selv om ikke alle dosene gis med samme vaksine. Det er ikke observert andre typer bivirkninger når ulike vaksinetyper kombineres.

Les mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: 

Oppfriskningsdoser

Ny oppfriskningsdose for kommende høst/vintersesong

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler oppfriskningsdose med koronavaksine før kommende høst/vintersesong til:

  • personer i aldersgruppen 65 år og eldre
  • personer i aldersgruppen 18-64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp
  • ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom.
  • Gravide i 2. og 3. trimester

Dette vil for de fleste være dose 4, men for enkelte med alvorlig svekket immunforsvar vil det være dose 5. Anbefalt intervall siden forrige vaksinedose bør være minimum 4 måneder.

Anbefalingen om å ta ny oppfriskningsdose gjelder også dersom du nylig har gjennomgått en koronainfeksjon. Gjennomgått sykdom vil imidlertid gi deg god beskyttelse den første tiden etter at du har vært syk og du kan derfor avvente i 3-4 måneder før du vaksineres med ny dose.

Oppdaterte koronavaksiner blir tilgjengelig i Norge 

I september 2022 godkjente europeiske legemiddelmyndigheter oppdaterte versjoner av koronavaksinene Comirnaty og Spikevax. Vaksinene dekker både det opprinnelige viruset og de nyere koronavirusvarianten som sirkulerer.

En oppfriskningsdose med de oppdaterte vaksinene ser ut til å gi like god produksjon av antistoffer mot det opprinnelige Wuhan-viruset som de tidligere vaksinene gjorde. Men de oppdaterte vaksinene gir bedre antistoffrespons mot de koronavirusvariantene som sirkulerer nå (Omikron). Det at vaksinene gir høyere antistoffnivå vil trolig gi økt beskyttelse mot å bli smittet, men det er foreløpig ikke avklart hvor stor denne forskjellen faktisk er, og hvor lenge den varer. Beskyttelsen mot koronasykdom som er så alvorlig at det kreves sykehusinnleggelse antas imidlertid å være lik for de opprinnelige mRNA-vaksinene og de nye, oppdaterte vaksinene. Bivirkningene ved bruk av de nye oppdaterte vaksinene ser så langt ut til å være de samme som ved oppfriskningsvaksinering med de opprinnelige vaksinene.

Dersom du nylig er vaksinert med en oppfriskningsdose med de opprinnelige vaksinene, har du allerede gjennom denne dosen fått styrket din immunitet mot alvorlig sykdom og trenger derfor ikke en dose med oppdatert vaksine nå.

Dersom du har et spesifikt ønske om at ny oppfriskningsdose gis med de opprinnelige vaksinene og ikke de nye oppdaterte vaksinene, er det anledning til å gi beskjed om dette på vaksinasjonsstedet.  

Slik virker mRNA-vaksinene 

Koronavaksinene Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna) som brukes i koronavaksinasjonsprogrammet er såkalte mRNA-vaksiner. 

Vaksinene inneholder oppskriften (mRNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke kroppens arvestoff.  

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

  • Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.

  • Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

  • Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Mer informasjon om mRNA-vaksinene:

Slik virker Nuvaxovid (Novavax)  

Koronavaksinen Nuvaxovid (fra Novavax) er en proteinbasert vaksine som bygger på en tradisjonell vaksineteknologi. Liknende teknologi brukes i vaksine mot hepatitt B og kikhoste. Den inneholder en variant av de typiske piggene (spike-proteinet) på koronaviruset som immunforsvaret kan trene seg på. Sånn lærer kroppen seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.  

Vaksinen inneholder også et nytt hjelpestoff (adjuvans) som inneholder saponiner fra såpebarktre og fettstoffer (kolesterol og fosfolipider). Dette bidrar til å forsterke kroppens egen immunrespons for å få best mulig effekt av vaksinen. Nuvaxovid inneholder også en emulgator (Polysorbat 80) som sikrer at fettstoffer og vann i adjuvansen holder seg i en jevn blanding. 

I tillegg inneholder vaksinen vann og ulike salter og sukkerforbindelser som skal holde den stabil under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon.  

Koronavaksinen virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått. 

  • Vaksinen inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. 
  • Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.
  • Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinen inneholder heller ikke kvikksølv. 

Mer informasjon om Nuvaxovid: 

Vaksinasjon med ulike koronavaksiner 

Det trengs for de fleste to doser for å bli grunnvaksinert, og flere grupper anbefales i tillegg også oppfriskningsdoser for å få best mulig beskyttelse. Noen tilbys, eller ønsker en annen koronavaksine som dose 2 eller som oppfriskningsvaksine enn den de startet opp med. I utgangspunktet anbefales du å takke ja til den vaksinen du får tilbud om, men det er også mulig å selv velge hvilken vaksinetype du ønsker å benytte.

Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon

Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Nuvaxovid gir generelt noe mildere bivirkninger og med kortere varighet enn mRNA-vaksinene. Bivirkningene etter alle tre koronavaksinene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert etter mRNA-vaksinene og Nuvaxovid er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne.  Det ser også ut til å forekomme noe oftere ved bruk av Spikevax (Moderna) enn ved Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Ved tilbud om koronavaksine til personer under 30 år anbefaler Folkehelseinstituttet bruk av Comirnaty når de skal vaksineres. Det gjelder både menn og kvinner under 30 år.

Hos de som får disse sjeldne bivirkningene så kommer symptomene vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning hos unge kvinner etter koronavaksine. Oppfølging av dette pågår.

Symptomer som oppstår i tiden etter vaksinasjon skyldes ikke alltid vaksinen. Vaksinebivirkninger kan av og til være vanskelig å skille fra symptomer på infeksjoner eller andre sykdommer. Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer etter vaksinasjon, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Mer informasjon om bivirkninger og oppfølging av bivirkninger:

 

Oppfølging av bivirkninger

Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet behandler bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Derfor anbefales det at lege utreder med tanke på eventuelle andre forklaringer til plagene. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

  • Vaksinene som benyttes i koronavaksinasjonsprogrammet gir svært god effekt mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp. Dette ser også ut til å gjelde for omikronvarianten.
  • Selv om vaksinerte har en lavere risiko enn uvaksinerte for å få koronainfeksjon, så vil også vaksinerte kunne bli smittet og spre smitte videre. Derfor er det viktig at også vaksinerte følger gjeldende råd ved nyoppståtte luftveissymptomer.

Vaksinasjon av gravide og ammende

Vaksinasjon av barn og unge

Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen. Av mRNA-vaksinene er det koronavaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) som brukes til de under 30 år. Barn 5–11 år får egne barnedoser av denne. Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.

Følgende anbefalinger og tilbud om koronavaksine gjelder for barn og unge: 

Tabell: Følgende anbefalinger og tilbud om koronavaksine gjelder for barn og unge 

Hvem 

Hvordan 

Ungdom 16 -17 år* 

  • Bør grunnvaksineres med 2 doser Comirnaty. 
  • Personer vaksinert med Spikevax som dose 1, bør tilbys Comirnaty som dose 2. 
  • Det anbefales 8-12 ukers intervall mellom dosene, men kan gis med ned til 3 ukers intervall. 
  • De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine til grunnvaksinasjon. 
  • Personer født i 2004 som har fylt 18 år kan ta oppfriskningsdose hvis de ønsker. 
  • Personer med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser. 
  • Ved alvorlig grunnsykdom bør det gis oppfriskningsdose før kommende høst/vintersesong (2022), med minimumsintervall på 4 måneder siden forrige dose. 

Ungdom 12-15 år** med alvorlig grunnsykdom 

  • Bør grunnvaksineres med 2 doser Comirnaty. 
  • 8-12 ukers intervall mellom dosene. 
  • Tilpasset vaksinasjonsregime (ned til 3 ukers intervall) er aktuelt for noen, basert på legevurdering. De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine til grunnvaksinasjon. 
  • Personer med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser. 
  • Bør gis oppfriskningsdose før kommende høst/vintersesong (2022), med minimumsintervall på 4 måneder siden forrige dose 

Øvrig ungdom 12-15 år** 

  • Kan vaksineres med 1 eller 2 doser Comirnaty dersom foresatte/barnet selv ønsker det. Gjelder også for de i 2006-kullet som har fylt 16 år. 
  • En eventuell dose 2 bør gis med et intervall på 8-12 uker, men kan gis med ned til 3 ukers intervall. 
  • Gjennomgått infeksjon regnes som en immunologisk hendelse og reduserer behovet for vaksinedoser 

Barn 5-11 år*** med alvorlig grunnsykdom 

  

  • Bør grunnvaksineres med 2 doser (barnedose) med Comirnaty. 
  • 8-12 ukers intervall mellom dosene. 
  • Tilpasset vaksinasjonsregime (ned til 3 ukers intervall) er aktuelt for noen barn med alvorlig grunnsykdom, basert på legevurdering. 
  • Personer med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser. 

Øvrige barn 5-11 år*** 

  • Kan vaksineres med 1 eller 2 doser (barnedoser) med Comirnaty dersom foresatte ønsker det. 
  • Vaksinasjon er mest aktuelt for: 
    • Barn med kroniske sykdommer (samme gruppe som anbefales influensavaksine) 
    • Familier der barn har nær kontakt med personer med særlig behov for beskyttelse 
    • Barn som har økt risiko fordi de skal flytte til eller oppholde seg i land med høyere smitterisiko eller dårligere tilgang til helsetjenester enn i Norge, eller barn som av andre grunner lever i en utsatt situasjon 
  • Dersom barn vaksineres, vurderes én dose å ha best nytte-ulempebalanse. 
  • En eventuell dose 2 bør gis med et intervall på 8-12 uker, men kan gis med ned til 3 ukers intervall 
  • Gjennomgått infeksjon regnes som en immunologisk hendelse og reduserer behovet for vaksinedoser 

Barn under 5 år 

  • Koronavaksinene er ikke godkjent for barn under 5 år 

* Årskullene 2004 og 2005    
** Årskullene 2006 - 2009 
***Årskullene 2010-2016 og barn født i 2017 som har fylt 5 år. 

Noen land krever flere vaksinedoser til barn og unge enn anbefalt ved innreise.

Les mer om anbefalingen for 16-17-åringer:

Les mer om tilbudet til 5-15-åringer:

Om samtykke fra foresatte og barnas rett til medbestemmelse

Vaksinering er frivillig. De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For barn som får tilbud om koronavaksine men ikke enda har fylt 16 år må foresatte samtykke til vaksinering. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke. Barn og ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet og deres egen mening skal legges vekt på. 

For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument.

Rett til tilpasset informasjon

Barn har rett til å få tilpasset informasjon. Foresatte bør snakke med sine barn om valget rundt vaksinasjon og hjelpe til med å formidle viktig informasjon knyttet til dette. Tekstene nedenfor og lenkene til tilpasset informasjonsmateriell er ment som hjelp til dette.

Spørsmål og svar om vaksinering av 5–15-åringer: 

Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine? 

FHI har ikke en anbefaling om koronavaksine til barn 5-15 år, med mindre de har en alvorlig grunnsykdom, men et tilbud. De som ønsker vaksine kan velge om de vil ha 1 eller 2 doser. FHI vurderer at det å gjennomgå koronasykdom hos barn gir minst like god beskyttelse som vaksinasjon. Barn som har gjennomgått infeksjon trenger derfor ikke vaksine for å beskytte seg mot ny infeksjon. 

FHIs vurderinger for de barna 5-15 år der de og foresatte ønsker vaksine, men barnet har gjennomgått korona: 

  • De som har hatt korona og ellers ville valgt 1 vaksinedose trenger ikke noe mer fordi 1 vaksinedose tilsvarer beskyttelsen av gjennomgått korona. 
  • De som har hatt korona og ellers ville valgt 2 vaksinedoser trenger kun 1 vaksinedose siden gjennomgått sykdom tilsvarer 1 vaksinedose (så sant det har gått minst 3 uker mellom positiv test og vaksine) 

Andre land kan ha strengere krav enn dette i forbindelse med innreise. Ved behov for gyldig koronassertifikat i forbindelse med reise må man sjekke ut hva som gjelder av krav i landet man skal til for barn i den aktuelle alderen. 

Kan vaksinering av barn mot koronavirus redusere smittespredning i samfunnet? 

Folkehelseinstituttet har vurdert at samfunnsnytten ved vaksinasjon av barn ikke bør vektlegges like sterkt som den individuelle nytten. Vaksinasjon av barn 5-11 år, og andre dose til 12-15-åringer kan ha en viss effekt på smittespredningen. Men vaksinens effekt mot smittespredning av omikronvarianten, ser ut til å være lavere og ha kortere varighet enn mot tidligere virusvarianter. Derfor vil effekten på smittespredning av å vaksinere hele barnebefolkningen være begrenset, når smitten likevel spres blant vaksinerte. 

Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus? 

Risiko for alvorlig koronasykdom hos friske barn er svært lav. Det er ikke noe som tyder på at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos barn enn tidligere varianter. Immunforsvaret hos barn i denne aldersgruppen virker raskere og mer effektivt enn hos voksne. De blir derfor mindre syke, og kvitter seg raskere med koronavirus enn voksne.   

Alvorlig koronasykdom hos barn er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon, og barna har behov for behandling på sykehus. Det finnes god behandling for tilstanden, men de alvorligste tilfellene har likevel behov for intensivbehandling. Liggetid på sykehus for disse barna er 5 døgn (median) i Norge. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C internasjonalt tyder på god prognose, og det er også erfaringen i Norge. 

Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden. 

Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 5-15 år? 

I Norge tilbys barn og unge bare koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech/Pfizer, selv om Spikevax fra Moderna er godkjent fra 12 år og oppover. Dette er for å minimere risikoen for sjeldne bivirkninger i form av hjertebetennelse. Det er også den av koronavaksinene det er mest erfaring med hos barn. Comirnaty er godkjent fra 5 år og oppover og aldersgruppen 5-11 år får en tilpasset barnedosering. 

Hvor god beskyttelse får 5-15-åringer av koronavaksine? 

Barn får svært god beskyttelse av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Denne aldersgruppen får generelt svært god effekt av vaksiner, og den vil sannsynligvis være bedre enn for eldre aldersgrupper. Det gjelder også for omikronvarianten. Vaksinens beskyttelse mot å bli smittet og mot mild sykdom er lavere enn mot alvorlig sykdom. 

Hvilke bivirkninger kan 5-15-åringer få av koronavaksine? 

De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre. 

Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Barn i alderen 5-11 år får oftere smerter på injeksjonsstedet, men litt sjeldnere bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter og feber sammenlignet med ungdom og unge voksne. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte, også barn og ungdom. 

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne, men er også beskrevet hos barn i alderen 5-11 år. Tilstanden oppstår først og fremst etter andre vaksinedose, og er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomene er brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Det oppstår vanligvis innen en uke etter vaksinering. De fleste av de som får denne tilstanden blir lagt inn på sykehus i noen få dager. Prognosen er god og de fleste blir friske innen én måned. Ved symptomer som kan være forenlig med betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at koronasykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre barn i å få tilbud om vaksine. 

Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning etter koronavaksine. Foreløpige resultater fra en befolkningsundersøkelse i Norge viser at det kan være en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner i alderen 18-30 år etter koronavaksinering. Etter første dose var de fleste menstruasjonsforstyrrelsene forbigående, for andre dose pågår oppfølgingen i undersøkelsen fortsatt. Det er begrenset med kunnskap om tilsvarende forekomst under 18 år og tolkningen av dataene er særlig krevende hos den yngste aldersgruppen fordi det er normalt med ujevn syklus i tiden etter første menstruasjon. Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet. 

Det er mindre erfaring med koronavaksinering av barn 5 -11 år enn det er for de andre aldersgruppene som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.  

Kan barn som har hatt koronasykdom få vaksine? 

Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten en dose vaksine, kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.  I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Gjennomgått infeksjon pluss én vaksinedose tilsvarer to vaksinedoser. 

Det er åpnet for at enkelte som ønsker to vaksinedoser til tross for gjennomgått infeksjon kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre ikke-medisinske årsaker. 

Hvordan går jeg fram for å få vaksine? 

Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet. 

Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge? 

For barn under 16 år, kan foreldrene se vaksinene barnet har fått ved å logge seg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og velge barnet det gjelder. 

Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no. 

Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat. 

Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Så langt i koronavaksinasjonsprogrammet har gjennomgått infeksjon telt som 1 vaksinedose i vurderingen av behov for ytterligere doser og videre vaksinasjonsforløp.

For de gruppene som anbefales ny oppfriskningsdose nå i høst gjelder anbefalingen uavhengig av om man nylig har gjennomgått sykdom. Det bør ha gått minst 3 uker fra man har blitt frisk til det gis en vaksinedose, men det kan gjerne gå lenger tid. Et lengre intervall vil som regel gi en bedre respons på vaksinen.

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Mastcellesykdom eller ukontrollert astma

Kontakt lege for individuell vurdering dersom du har en mastcellesykdom. Det kan tyde på at du har en ukontrollert astma. Du bør kontakte lege for en vurdering av hvordan du bør følges opp før og under vaksinering.

Tidligere allergisk reaksjon på koronavaksine eller alvorlig allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet

Kontakt lege for individuell vurdering. Dersom lege anbefaler vaksine kan det være behov for økt beredskap for å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner, samt forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner kan du vaksineres som normalt. Hvis du har økt blødningstendens grunnet annen bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering. Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du vaksineres samme dag som siste dosering med koagulasjonsfaktor.

Kraftig redusert immunforsvar

Dersom du har alvorlig immunsvikt eller bruker medisiner som gir kraftig reduksjon av immunforsvaret grunnet for eksempel hematologisk kreft, benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon anbefales det kortere intervall mellom dosene for enkelte vaksiner. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du tilhører denne gruppen, så de tilrettelegger vaksinasjonsplanen din. Hvis du er i tvil om du tilhører gruppen bør du kontakte din behandlende lege for råd.

Amming og graviditet

Ammende kvinner anbefales vaksinasjon, det er ikke kjent risiko for overgang av koronavaksiner til morsmelk. Studier tyder på at koronavaksinasjon er trygt både for den gravide og fosteret. Vaksinering anbefales for alle gravide uavhengig av trimester. 

Du kan lese mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell om hvilke tilstander som gir grunn til å ta forholdsregler, avstå fra eller utsette vaksinasjon:

Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommene, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

I tillegg kan vaksinasjon bidra til å begrense smitten i samfunnet.

Etterregistrering av koronavaksinasjon

Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

Vaksinasjoner som er gitt i Norge skal registreres i SYSVAK, jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.

Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.

Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.

Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?

  • Fastlege
  • Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring øverst)
  • Privat helsetjeneste

Hva trenger du av dokumentasjon?

  • Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
  • Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon

Hvordan går du frem?

  • Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
  • Innbygger må gå inn på helsenorge.no å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).

Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.

Vaksinasjonskort og koronasertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Koronasertifikat

Informasjon for privatpersoner

Har du som privatperson andre generelle spørsmål om vaksine (ikke egne eller dine barns vaksiner), kan du sende disse til Folkehelseinstituttet via et kontaktskjema på helsenorge.no (krever elektronisk ID).

Ansatte i helsetjenesten kan kontakte FHIs vaksinerådgivning for helsepersonell.

Historikk

30.09.2022: Tabell om vaksinering om barn oppdatert som vaksineveilederen.

26.09.2022: Oppdatert avsnitt om oppfriskningsdoser.

16.09.2022: Noe justering i lys av endringer i råd i uke 37

07.09.2022: Generell oppdatering i lys av de nye oppdaterte vaksiner

01.07.2022: Nytt avsnitt om råd om ytterligere en oppfriskningsdose. Ellers noe små justeringer.

21.04.2022: Generelt oppdatering gjennom artikkel - nytt tekst om oppfriskningsdose

06.04.2022: Oppdatert avsnitt om amming og graviditet

08.03.2022: Fjernet teksten om Janssen-vaksine og lenket til en nyopprettet artikkel som samler informasjon om Janssen-vaksine.

28.02.2022: Lagt til informasjon om at koronavaksinen Nuvaxovid hverken inneholder antibiotika eller produkter fra svin

18.02.2022: Under "Om vaksinering": endret punktet om karantene og isolasjon til "pågående koronasykdom" og lenket opp til anbefalinger som gjelder ved koronasykdom.

18.02.2022: Oppdatert med informasjon om Nuvaxovid.

16.02.2022: Importert tekst fra arkivert artikkel i koronaveilederen - avsnittene Hvem blir regnet som grunnvaksinert, oppfriskningsvaksinert og delvaksinert? og Hvilke råd gjelder hvis du er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 og får nyoppståtte luftveissymptomer?

28.01.2022: Råd om 3. dose til personer med alvorlig immunsvikt gjelder nå alle aldersgrupper.

26.01.2022: Justert formulering i tabell om vaksinering av barn og unge til at «en eventuell dose 2 bør gis med et intervall på 8-12 uker. Vaksinering har fortsatt samme effekt selv om det går lengre tid mellom dosene». Tidligere tekst var at «det er en fordel med et langt intervall på mer enn 12 uker etter første dose. Dette for å minske risikoen for bivirkninger».

24.01.2022: Oppdatering: Ungdom 5-15 år med alvorlig grunnsykdom (var 12-15)

20.01.2022: Avsnittet om oppfriskningsdoser har fått mer utfyllende tekst om hvordan de som har gjennomgått covid-19 skal forholde seg til oppfriskningsvaksine.

20.01.2022: Presisering i svaret til "Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?"

14.01.2022: Oppdatert tekst i tråd med utvidet vaksinetilbud til barn kunngjort i dag. Avsnitt om beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon er justert med oppdatert informasjon om vaksinenes effekt mot omikronvarianten.

12.01.2022: Ny setning under avsnitt om myokarditt og perikarditt: Derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at både menn og kvinner under 30 år tilbys Comirnaty når de skal vaksineres. Begrepet «fullvaksinert» er tatt ut og erstattet med «grunnvaksinert»

21.12.2021: Oppdatert tekst om oppfriskningsdose.

15.12.2021: Oppdatert informasjon om barn 5-11 år

15.12.2021: Oppdatert minimumsintervall fra dose to til oppfriskningsdose. Det er minst 20 uker.

07.12.2021: Oppdatering til denne setning: Intervallet mellom siste dose i grunnvaksineringen (for de fleste dose 2) og oppfriskningsdosen er minimum 5 måneder for alle som anbefales oppfriskningsdose.

03.12.2021: Gjennomgang av artikkelen. Oppdateringer i flere avsnitt; om vaksinering, intervaller, oppfriskningsdoser, ulike vaksiner, bivirkninger, beskyttelse, barn og unge,

26.11.2021: Rettet opp i intervall tabell - minimum 5 måneder

24.11.2021: Endret setning: Derfor får de tilbud om en oppfriskningsdose minimum 5 måneder etter dose 2.

12.11.2021: La inn lenk til veiledning til vaksinasjon med oppfriskningsdose til helsepersonell

10.11.2021: Oppdatering om tredje dose, oppfriskningsdose og noe oppdatering av kunnskap. Gjelder avsnittene: Intervaller, Vaksinasjon med to ulike koronavaksiner, Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon, Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19, Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere, Hva kan vaksinerte gjøre?, Koronavaksinasjon og test.

05.10.2021: Endret anbefalt intervall til 12 uker for 16-17-åringer, og lagt inn fotnote om at det kan forkortes ned til 8 uker dersom praktiske forhold tilsier det.

27.09.2021: La til: "For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument."

09.09.2021: Litt omstrukturering av seksjoner. Nytt lenk til brosjyre om vaksinering av ungdom 12-15 år

04.09.2021: Lagt til tekst om tilbudet om koronavaksine til ungdom 12-15 år. Fjernet setning om at man ikke skal møte opp på vaksinasjonsstedet om man venter på testsvar. Ellers noen mindre justeringer og tekstredigering som ikke medfører noen endring i eksisterende råd og anbefalinger.

02.09.2021: Oppdatert med råd til barn og ungdom

25.08.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinasjon av barn og unge.

19.08.2021: Fjernet setning om at gravide skal ikke møte opp til vaksinasjon

18.08.2021: Tekst om vaksinasjon av barn oppdateres

17.08.2021: Oppdatert tekste under Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

13.08.2021: Oppdatering av avsnitt om intervaller mellom vaksinedosene.

29.07.2021: Lenk til nyhetssaken om blanding av vaksiner. Nytt avsnitt om intervaller.

21.07.2021: På grunn av feil tilbakestilles informasjon om at antistofftester må tas senest dagen før første vaksinedose. Gjeldende informasjon er at antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes.

21.07.2021: i avsnittet "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge" endret setningen "Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose gis ..." til "Antistofftesten må tas senest dagen før første vaksinedose gis ..."

02.07.2021: Fjernet avsnitt om gravid og ammende og la til en lenk til egen side om råd til gravide og ammende

02.07.2021: Ny setning:I tillegg bidrar all vaksinasjon til å begrense smitten i samfunnet slik at vi alle gradvis kan komme tilbake til en mer normal hverdag.

28.06.2021: Oppdatert avsnitt: Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

24.06.2021: Endret navn fra COVID-19 Vaccine Moderna til Spikevax etter informasjon fra EMA

21.06.2021: Nytt avsnitt om kombinasjon av to mRNA vaksiner. Endret fra 9 til 12 ukers mellomrom.

17.06.2021: Presisert at antistofftest må tas senest dagen før vaksinasjon for gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av bekreftet gjennomgått covid-19 og en dose vaksine.

16.06.2021: Nytt avsnitt: Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

09.06.2021: Oppdatert tekst om vaksiner fra AstraZeneca og Janssen

08.06.2021: Ny seksjon: "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge"

07.06.2021: Endret intervallet fra 12 til 9 ukers mellomrom, besluttet av regjeringen.

21.05.2021: Noe omstrukturering og forenkling av tekst

19.05.2021: Oppdatert tekst om vaksinen fra AstraZeneca

11.05.2021: Oppdatert avsnitt om "Hva kan vaksinerte gjøre?" - lenk til nytt artikkel

11.05.2021: For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

30.04.2021: Oppdatert med informasjon om 12-ukers intervall for mRNA-vaksinen til personer under 65 år uten underliggende sykdom.

29.04.2021: Nytt avsnitt - hva kan vaksinerte gjøre? Slått sammen med tidligere "Effekt på samfunn" avsnitt

29.04.2021: Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide som ikke har andre underliggende sykdommer i områder med høy smittespredning.

22.04.2021: Oppdatert avsnittene om virusvektor vaksiner

21.04.2021: La i lenke til siden om koronasertifikat

19.04.2021: Små justeringer gjennom artikkelen. Nytt avsnitt under "Koronavaksinasjon og test". Om vaksinering - endret fra 3 uker til 3 måneder siden isolering. Beskyttelse - oppdatert avsnitt "Studiene tyder på at..." og nytt avsnitt "Risikoen for at..". Bivirkningsmeldinger: "oppdatert avsnitt om "Det kan i en del tilfeller være vanskelig..."

31.03.2021: Oppdatert intervall for Moderna og Pfizer til 6 uker

15.03.2021: Nytt avsnitt om pause i vaksinering med AstraZeneca vaccine.

10.03.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinering etter gjennomgått covid-19 og avsnitt om beskyttelse fra virusvektorvaksiner.

26.02.2021: Lenket til podkast om Vaksineeffekt

18.02.2021: Nye avsnitt: "Hvorfor vaksinerer vi?" "Slik virker virusvektorvaksinene/innholdstoffer" "Koronavaksinasjon og test" "Muterte varianter." Oppdatert avsnitt "Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon" "Vaksinasjonskort og vaksinepass"

15.02.2021: Oppdatert avsnitt om "Valg av vaksine"

12.02.2021: Nye avsnitt om "Fastlege i en annen kommune", "Hva skjer med bivirkningsmeldingene?", "Effekt på samfunn", "Etter vaksinering – være hjemme eller testes ved symptomer?" og "Betablokker." 

09.02.2021: Lenket til informasjonsark om Covid-19 Vaksine AstraZeneca

06.02.2021: Endret tittel på avsnitt fra "Bivirkninger" til "Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon". I samme avsnitt satt inn lenke til avsnittet "Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon."

05.02.2021: Ny setning: "Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin."

04.02.2021: Lagt inn tekst at AstraZeneca vaksinen kommer snart. Endret lenket til selvrapportering til skjema på helsenorge.no.

27.01.2021: Disse kapitlene er lagt inn i artikkelen: Økt blødningstendens. Test før vaksinasjon.Valg av vaksine. Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

22.01.2021: Lagt inn lenke til hvem kan få koronavaksine

15.01.2021: Oppdatering av hele artikkelen

14.01.2021: La i lenk til meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner

12.1.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende. La til lenk til informasjon om Moderna vaksine.

05.01.2021: Oppdatert noe avsnitt, fjernet noe som var duplisert under "hvem kan få vaksine". La inn lenker til Comirnaty informasjon. 

02.01.2021: La inn informasjon under "Effekt" om usikkerhet.

18.12.2020: Oppdatert seksjon "når kommer 

15.12.2020: La inn avsnittene om vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

11.12.2020 La til ord "mild" foran influensa

04.12.2020 generelt oppdatering