Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Publisert Oppdatert

Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.


Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommen, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. 

Folkehelseinstituttet anbefaler fem mål (rangert etter prioritering) for koronavaksinasjon:    

  1. Redusere risiko for død   
  2. Redusere risiko for alvorlig sykdom   
  3. Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur   
  4. Beskytte sysselsettingen og økonomien   
  5. Gjenåpne samfunnet  

Gjennomføring

Det er kommunene som har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer i anbefalte grupper som oppholder seg i kommunen. Kommunene bestemmer selv hvordan de vil gjennomføre vaksinasjon lokalt og hvilke samarbeidspartnere de vil bruke. Fastlegene er sentrale i å finne frem til personer i risikogruppene som skal få tilbud om vaksine. De kan mange steder også bidra i gjennomføringen av vaksineringen lokalt.

Se informasjon på nettsidene til din kommune om hvem som får tilbud om vaksine, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer.

Finn lenke til din kommune:

Fastlege i en annen kommune

Det er kommunen som har ansvaret for å tilby koronavaksine til de som er i de prioriterte gruppene. Kommunens ansvar omfatter personer som er bosatt i kommunen, eller som oppholder seg i kommunen over en viss tid på grunn av studier, arbeid eller lignende. For å finne frem til de som har rett til vaksine fordi de har en bestemt sykdom, trengs hjelp av fastlegen. De har oversikt over de ulike sykdomstilstandene hos pasientene sine.

Mange har imidlertid fastlege i en annen kommune enn den de bor i. For at bostedskommunen skal kunne tilby vaksine til personer med fastlege utenfor egen kommune, må de først få oversikt over hvem dette gjelder. Kommunene og pasientenes fastleger kan i samarbeid velge ulike løsninger for å sikre at de som har rett på vaksine får et tilbud. Noen steder løses det ved at fastlegene varsler om de av pasientene sine som bor i andre kommuner, slik at pasienten tilbys vaksine i sin hjemkommune. Andre velger å løse det ved at fastlegen tilbyr vaksine direkte til sine pasienter uavhengig av hvor de bor eller oppholder seg.

Gitte doser med koronavaksine

Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13.  Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.

Hvem får koronavaksine?

Det er valgt en lik geografisk fordeling av vaksinedoser over landet. Koronavaksine fordeles i hovedsak i henhold til hvor mange det er i de aktuelle risikogruppene i de enkelte kommunene, etter en dynamisk prioriteringsrekkefølge. Rekkefølgen kan bli justert etter smittesituasjonen og etter vedtak i regjeringen. 

På grunn av begrenset tilgang, er det en prioritering av vaksinen i starten.  Det er regjeringen som fastsetter denne prioriteringen etter råd fra Folkehelseinstituttet. Vi anbefaler at eldre, risikogrupper og helsepersonell prioriteres.  

Se egen artikkel om prioriteringsrekkefølgen for vaksinasjon. Der kan du også lese om risikogrupper.

Vaksine er gratis

Regjeringen har bestemt at vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet er gratis for alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere.

Tilbudet gjelder dermed ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet.

Informert valg 

Vi skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har, slik at alle selv kan ta et informert valg.  

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Slik virker RNA-vaksinene 

To godkjente koronavaksinene Comirnaty og COVID-19 Vaccine Moderna er såkalte RNA-vaksiner. 

Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Det gjør at kroppen lager ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  

Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Denne måten å lage vaksiner på er ikke brukt mot smittsomme sykdommer hos mennesker tidligere, men teknologien er kjent og brukes i kreftbehandling.  

Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

De to godkjente koronavaksinene Comirnaty og COVID-19 Vaccine Moderna er såkalte RNA-vaksiner. Vaksinen inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. RNA-bitene er pakket inn i små fettbobler. RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Mer informasjon om RNA-vaksinene:

Slik virker virusvektorvaksinene

En virusvektorvaksine, COVID-19 Vaccine AstraZeneca, er godkjent og i bruk i Norge.

Vaksinen bruker et ufarlig virus (forkjølelsesvirus) som hjelper til med å transportere oppskriften på de typiske piggene på koronaviruset inn i kroppen. Det gjør at kroppen lager kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Transportviruset kan ikke formere seg i kroppen og blir raskt brutt ned. Vaksinen kan ikke gi koronasykdom eller annen infeksjonssykdom. Koronavaksinen virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått.

Denne måten å lage vaksiner på brukes fra før i ebolavaksiner.

Innholdsstoffer i COVID-19 Vaccine AstraZeneca

Vaksinen inneholder biter av arvestoffet fra koronaviruset (DNA) med oppskriften på de typiske piggene på koronaviruset. Disse er satt inn i ufarlige forkjølelsesvirus (virusvektor) som hjelper til med å få det transportert inn i kroppen. Dette transportviruset kan ikke formere seg i kroppen. Vaksinen regnes derfor ikke som levende, og kan også gis til personer med svekket immunforsvar. Transportviruset blir raskt brutt ned.

I tillegg inneholder vaksinen flere hjelpestoffer som blant annet skal bidra til å gi riktig pH og til å holde vaksinen stabil under produksjon, lagring og transport. Riktig pH er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Et av hjelpestoffene som brukes kalles polysorbat 80. Det er tilsatt for å lage en jevn løsning og for å stabilisere vaksinen. Det er en av de mest brukte proteinstabilisatorene i legemidler og inngår i en rekke vaksiner. Det brukes ellers mye både i mat og kosmetikk. De andre hjelpestoffene i vaksinen er aminosyrer, alkohol, vann, salter og sukker.

Vaksinen inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinen inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinen inneholder heller ikke kvikksølv eller antibiotika.

Mer informasjon om virusvektorvaksine:

Pause i vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Vaksinering med AstraZeneca-vaksine ble midlertidige satt på pause i Norge 11. mars på grunn av meldinger om tilfeller med blodpropp og blødning kort tid etter vaksinasjon. Det er ikke konkludert at det er en sammenheng mellom vaksinasjon og disse hendelsene, men ut fra et forsiktighetsprinsipp så settes vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen på pause mens utredningen pågår.

Legemiddelverket går nå ekstra nøye gjennom meldingene de har mottatt om blodpropp og blødninger i etterkant av koronavaksinene som er i bruk i Norge, og om det kan være sammenheng med lignende tilfeller i andre land. Sykehusmiljøene bidrar med vurderinger av om det finnes noen likehetstrekk mellom pasientene som kan si noe om årsaken til det uvanlige sykdomsforløpet. Til sammen vil dette gi viktig informasjon som grunnlag til å gi videre vaksineanbefalinger.

Intervallet mellom dose 1 og dose 2 for AstraZeneca er 9-12 uker, og det er en fordel hvis det går 12 uker. Beskyttelsen er god allerede noen uker etter første dose. De som har fått dose 1 av AstraZeneca kan avvente nærmere beskjed om dose 2. Siden de første fikk dose 1 i uke 6 har vi flere uker å undersøke nøye det som har skjedd og komme med en anbefaling til de dette gjelder.

Koronavaksinasjon og test 

Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Du anbefales uansett vaksine dersom du tilhører de anbefalte gruppene. Se tekst om vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.  

Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen. 

Valg av vaksine

Det er kjøpt inn koronavaksine fra flere ulike produsenter og som baserer seg på litt ulike teknologier. Vaksinedosene prioriteres og fordeles strengt etter kriterier som er bestemt på nasjonalt hold. Når det blir din tur, vil du bli tilbudt den typen koronavaksine som er tilgjengelig. Før alle som skal tilbys vaksine har fått tilbud om vaksine, vil de ikke være mulig for den enkelte å velge mellom ulike typer koronavaksine. Det kan være at det vil bli mulig på et senere tidspunkt når vi har tilstrekkelig vaksine til alle som ønsker det. 

Det kan også hende at de som allerede er vaksinert etter en stund vil trenge en påfyllingsdose. Hvis det skulle vise seg å bli behov for det kan det hende at en eventuell påfyllsvaksine kan bli med en annen type vaksine.

Om vaksinering

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur.  Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

Du skal ikke møte opp til vaksinasjon dersom du på vaksinasjonsdagen:

  • har forkjølelsessymptomer, feber over 38 °C eller andre tegn på infeksjonssykdom 
  • er i karantene eller venter svar på koronatest
  • har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager 
  • det har gått mindre enn 3 uker siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)
  • er gravid uten å tilhøre risikogruppe for alvorlig koronasykdom 

Gi beskjed så raskt som mulig til vaksinasjonsstedet. Vaksinasjonen vil da bli utsatt.

Før vaksinen settes 

Før vaksinasjon vil du bli spurt om du er frisk, og om du har hatt reaksjoner på andre vaksiner du har fått tidligere. Husk å informere om det dersom du er gravid, har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Slik foregår vaksinasjonen 

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. 

De to dosene fra mRNA-vaksinene Comirnaty og COVID-19 Vaccine Moderna fra produsentene BioNTech/ Pfizer og Moderna blir satt med 6 ukers mellomrom. De to dosene fra Covid-19 Vaccine AstraZeneca blir satt med 9-12 ukers mellomrom.

Hvordan dette blir for andre vaksinekandidater blir først klart etter en eventuell felleseuropeisk godkjenning etter behandling i det europeiske legemiddelbyrået EMA og EU. 

Forsinkelse med 2. dose 

Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid for å få best mulig beskyttelse. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid.

Mer informasjon om vaksinene:

Etter vaksinasjon 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner.

Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger?

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Etter vaksinasjon – være hjemme eller testes ved symptomer?     

Man kan reagere på vaksinen inntil tre dager etter vaksinasjon, så hvordan skal man håndtere potensielle symptom etter vaksinasjon?  

Symptom 

Tiltak 

Symptom som er typiske vaksinasjonsbivirkninger: 

Feber, hodepine, trøtthet, verk i muskler eller ledd 

Holde seg hjemme til man er feberfri og har bedre allmenntilstand 

Hvis symptom varer over 48 timer, vurdere eventuell testing for koronavirus 

Symptom som ikke er typisk for vaksinasjonsbivirkning:   

Hoste, sår hals, rinnende nese, tungpusthet, mistet smak/luktesansen   

Holde seg hjemme og testes for koronavirus 

Vaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/moderate og kortvarige. 

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

  • De to RNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot sykdom som skyldes det nye koronaviruset. Beskyttelsen er ganske lik for de to vaksinene. Om lag 95 prosent av de vaksinerte som deltok i vaksinestudiene hadde beskyttelse mot koronasykdom 1-2 uker etter andre dose. For de aller eldste er det lite data. 

  • Virusvektorvaksinen fra AstraZeneca beskytter mot sykdom som skyldes det nye koronaviruset. Studiene som ble gjort før vaksinen ble godkjent viste at i gjennomsnitt 60 % av de vaksinerte hadde fått beskyttelse mot koronasykdom to uker etter andre dose. Beskyttelsen var høyere dersom intervallet mellom de to dosene var 9 uker eller mer. Folkehelseinstituttet anbefalte først at vaksinen kun skulle brukes opp til 65 år fordi det manglet det data for bruk hos de eldste. Nye data fra Storbritannia viser imidlertid at vaksinen gir god beskyttelse blant personer 70 år og eldre allerede etter første dose. Beskyttelsen i de eldste aldersgruppene ser ut til å være like god for AstraZeneca-vaksinen som for vaksinen fra BioNTech/Pfizer. Vaksinen anbefales derfor også til de eldste.

  • Tallene over gjelder beskyttelse mot koronasykdom generelt. For alle tre vaksinene tyder studiene på at vaksinene i tillegg gir beskyttelse mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling.

  • Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser.

  • Siden vaksinene hindrer sykdom vil de også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad. Derfor er det viktig å fortsatt følge gjeldende smittevernråd.

Podkast om vaksineeffekt

Hva vil det si at en vaksine har effekt, og har er egentlig forskjellen på 95 versus 60 prosent effekt? Hvorfor anbefales ulike vaksiner til ulike grupper?

Dette og flere effekt- og anbefalingsspørsmål snakker vi om i Folkehelsepodden fra 19. februar 2021: 

Muterte varianter

Det ser ut til at vaksinene fortsatt vil virke mot de ulike muterte virusvariantene, men at effekten i noen tilfeller kan bli lavere. Det er nå litt forskjellige estimater for ulike vaksiner, og de er usikre.

Selv om noe data tyder på lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, er det viktig å huske at vaksinen fortsatt kan ha god effekt mot alvorlig sykdom.

Dersom det skulle bli slik at det kommer et virus hvor vaksinene vi har ikke virker, så kan vi vaksinere på nytt for å bedre beskyttelsesgraden.

Effekt på samfunn

Siden koronavaksinene er vist å beskytte mot koronasykdom forventer vi også effekt mot alvorlig sykdom og død hos de som vaksineres. Vaksinering vil også redusere smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad.

Etter hvert som andelen vaksinerte øker kan vi begynne å trappe ned på noen av de mest inngripende smitteverntiltakene, så sant smittesituasjonen ellers tillater det. Vi vil først se på lettelser i tiltakene som skjermer risikogruppene. For når disse gruppene er vaksinert, så er deres risiko betydelig mindre.  

 De grunnleggende smittevernrådene som å vaske hendene, holde mer avstand og holde oss hjemme når vi er syke vil vi sannsynligvis måtte leve med litt lenger. Men målet på sikt er at vaksinasjon skal bidra til å få samfunnet tilbake til normalen og dermed den frihet som det innebærer.

Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.

Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Når vaksinene blir godkjent vil vi vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Mer informasjon om vaksinene:

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger?

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. 

Det kan være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser. Dette gjelder særlig om det skjer dødsfall kort tid etter vaksinasjon i gruppen av sykehjemsbeboere og de aller eldste. Siden det til vanlig gjennomsnittlig dør om lag 400 personer i uken på norske sykehjem og lignende institusjoner, vil det også bli noen dødsfall som skjer helt tilfeldig i tidsrommet etter vaksinasjon når mange i denne gruppen vaksineres.

Koronavaksine samtidig med annen vaksine

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ennå ikke klart hvor lenge beskyttelsen av det å ha gjennomgått covid-19 varer.

Det anbefales derfor at personer som tidligere har gjennomgått covid-19, og som er i de prioriterte gruppene, også vaksinerer seg – så lenge de er i fin form og ikke har senvirkninger av sykdommen når det er tid for vaksinasjon. Men personer som har hatt covid-19 trenger bare én vaksinedose. Det anbefales at vaksinen gis tidligst 3 måneder etter at man er blitt frisk av covid-19.

Dersom du har hatt covid-19 og blir kalt inn til vaksinasjon, så si ifra til vaksinasjonsstedet så de kan ta hensyn til det i planleggingen.

Vaksinasjon av gravide og ammende

Gravide 

Det er lite erfaring med koronavaksine til gravide, og friske gravide anbefales foreløpig ikke å ta vaksine. Tilgjengelige data tyder likevel ikke på at vaksinasjon er skadelig for den gravide eller fosteret.

Er du gravid og har risiko for alvorlig covid-19 på grunn av annen sykdom, kan du i samråd med din lege vurdere om du bør ta vaksinen når du blir tilbudt den. Risiko for alvorlig sykdom bør da veies opp mot en mulig ukjent risiko ved vaksinering av deg som mor og for barnet.

Foreløpig er det bare kvinner som tilhører prioriterte grupper som vil få tilbud om vaksine. FHI anbefaler ikke å utsette graviditet til man er vaksinert, det vil ta tid før alle unge kvinner er vaksinerte. 

Kvinner som ammer

Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt, men det er ikke sannsynlig at vaksinering av mor innebærer noen risiko for barnet som ammes. Ammende kan vaksineres og trenger ikke å avbryte ammingen etter vaksinering. 

Vaksinasjon av barn

De vaksinene som først ble godkjent, er ikke testet på barn og unge. Barn har også lavere sykdomsbyrde enn resten av befolkningen. Vaksinasjon vil i første omgang ikke anbefales til barn og unge under 18 år.  

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Tidligere allergisk reaksjon på vaksiner

Ved tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på første vaksinedose, vaksine eller på vaksinens innholdsstoffer frarådes det å gi andre dose.

Hos en person som har opplevd en ikke alvorlig allergisk reaksjon på første vaksinedose kan det være aktuelt å gi andre dose. Dette gjelder dersom lege vurderer at risikoen ved eventuell covid-19-sykdom veier tyngre enn risikoen for allergisk reaksjon ved vaksinering. I slike tilfeller bør vaksinasjon gjennomføres med økt beredskap og observasjonstid på 1 time. 

Tidligere allergisk reaksjon på mat, medisiner eller annet

Personer med tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet, kan vaksineres med koronavaksine. Det tas da ekstra forholdsregler, blant annet med forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Svekket immunforsvar

RNA-vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Personer med svekket immunforsvar vil dermed kunne ta vaksinene.

Selv om vaksinene generelt gir en beskyttelse på om lag 95 prosent, er det mulig at beskyttelsen kan bli lavere hos personer med nedsatt immunforsvar slik det er sett for andre vaksiner.   

Skrøpelige personer med kort forventet levetid

For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19.

Hos personer med alvorlig skrøpelighet og de med forventet kort levetid kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten. For slike pasienter bør ansvarlig lege gjøre en nøye helhetsvurdering, og i samråd med pasient og eventuelt pårørende avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen. 

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, kan du vaksineres som normalt. Det er liten risiko for betydningsfulle blødninger når vaksinen settes i armen. Når du får tilbud om vaksine, si ifra til vaksinasjonsstedet at du bruker denne typen medisiner. Da er de forberedt på å hjelpe deg dersom det blir tegn til blødning på stikkstedet. Det vil i så fall hjelpe å presse mot området.

Eksempler på vanlige legemidler i denne gruppen er Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Albyl-E, Aspirin, Acetylsalisylsyre, Plavix, Clopidogrel, Persantin, Brilique, Heparin, Fragmin og Klexane. Hvis du har økt blødningstendens grunnet bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering.

Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du kontakte vaksinasjonsstedet for å planlegge vaksinasjon slik at vaksinen kan settes så raskt som mulig etter siste dosering.

Betablokker

Helsepersonell bør være klar over at du bruker denne typen medisiner så de kan gi deg best mulig hjelp dersom du får en allergisk reaksjon. Du har ikke økt risiko for allergiske reaksjoner, men kan trenge mer av de medisinene som brukes for å behandle allergi. Eksempler på vanlige betablokkere er Metoprolol, Selo-Zok, SelokenBloxazocAtenololBisoprololEmconcorBrevibloc og Raploc. 

Karantene etter vaksinering

Det er også karanteneplikt selv om man er vaksinert. 

Vaksinasjonskort og vaksinepass

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Dersom du ikke bruker helsenorge.no, kan den som vaksinerer deg, gi deg et forenklet vaksinasjonskort for koronavaksinasjon. Der kan du også notere eventuell timeavtale for dose nummer 2.

Begge typer vaksinasjonskort finnes på norsk og engelsk.

Vaksinepass

Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat/vaksinepass for dem som er koronavaksinert (slik som for gulfebervaksinasjon). Tanken er at dette skulle kunne gi visse rettigheter for eksempel til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og andre relevante aktører, fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kartlegge behovet for og mulige løsninger for etablering av et internasjonalt vaksinepass. Dersom dette blir aktuelt, vil regjeringen vurdere om det skal innføres i Norge. I så fall vil vi komme tilbake med informasjon om hvordan sertifikatene skal utstedes, og hvilke rettigheter de gir.

Historikk

31.03.2021: Oppdatert intervall for Moderna og Pfizer til 6 uker

15.03.2021: Nytt avsnitt om pause i vaksinering med AstraZeneca vaccine.

10.03.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinering etter gjennomgått covid-19 og avsnitt om beskyttelse fra virusvektorvaksiner.

26.02.2021: Lenket til podkast om Vaksineeffekt

18.02.2021: Nye avsnitt: "Hvorfor vaksinerer vi?" "Slik virker virusvektorvaksinene/innholdstoffer" "Koronavaksinasjon og test" "Muterte varianter." Oppdatert avsnitt "Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon" "Vaksinasjonskort og vaksinepass"

15.02.2021: Oppdatert avsnitt om "Valg av vaksine"

12.02.2021: Nye avsnitt om "Fastlege i en annen kommune", "Hva skjer med bivirkningsmeldingene?", "Effekt på samfunn", "Etter vaksinering – være hjemme eller testes ved symptomer?" og "Betablokker." 

09.02.2021: Lenket til informasjonark om Covid-19 Vaksine AstraZeneca

06.02.2021: Endret tittel på avsnitt fra "Bivirkninger" til "Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon". I samme avnitt satt inn lenke til avsnittet "Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon."

05.02.2021: Ny setning: "Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin."

04.02.2021: Lagt inn tekst at AstraZeneca vaksinen kommer snart. Endret lenket til selvrapportering til skjema på helsenorge.no.

27.01.2021: Disse kapitlene er lagt inn i artikkelen: Økt blødningstendens. Test før vaksinasjon.Valg av vaksine. Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

22.01.2021: Lagt inn lenke til hvem kan få koronavaksine

15.01.2021: Oppdatering av hele artikkelen

14.01.2021: La i lenk til meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner

12.1.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende. La til lenk til informasjon om Moderna vaksine.

05.01.2021: Oppdatert noe avsnitt, fjernet noe som var duplisert undet "hvem kan få vaksine". La inn lenker til Comirnaty informasjon. 

02.01.2021: La inn informasjon under "Effekt"om usikkerhet.

18.12.2020: Oppdatert seksjon "når kommer 

15.12.2020: La inn avsnittene om vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

11.12.2020 La til ord "mild" foran influensa

04.12.2020 generalt oppdatering