Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Koronavaksine - informasjon til befolkningen
Artikkel
Koronavaksine - informasjon til befolkningen
Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger. På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.
Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger. På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.
Innhold på denne siden
Om vaksinering
Det varierer mellom kommunene hva slags løsninger som brukes for timeavtaler og innkalling. Følg med på din kommunes nettside for informasjon om det lokale tilbudet. Vaksine og vaksinering er gratis.
Henvend deg til kommunen dersom du har behov for tolk eller annen tilrettelegging i forbindelse med vaksinasjon.
Ikke møt opp til vaksinasjon og gi beskjed så raskt som mulig dersom du på vaksinasjonsdagen har forkjølelsessymptomer eller feber over 38 °C.
Informér vaksinatør:
- om tidligere dose(r) koronavaksine du har fått
- dersom du har gjennomgått koronasykdom og hvor lenge siden det var
- dersom du har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager
Før vaksinasjon vil du bli bedt om å svare på noen helseopplysninger:
Vaksinen gis med sprøyte i overarmen.
Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon.
Koronavaksine kan gis samtidig med vanlig influensavaksine. For øvrige vaksiner anbefales det at disse ikke gis samtidig med koronavaksine, men at det bør gå minst 1 uke mellom vaksinasjonene. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.
Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:
Brosjyrer
Intervall mellom dose 1 og 2 (grunnvaksinasjon)
Vi skiller mellom grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon. For oppfriskningsvaksine, se eget avsnitt lenger ned.
For de fleste gruppene som anbefales koronavaksine består grunnvaksinasjonen av to doser. Den andre dosen gis etter 3-12 uker. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid.
| Vaksine |
Antall doser for å være grunnvaksinert |
Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2 |
|
Comirnaty (BioNTech og Pfizer) |
2 |
21 dager |
|
Spikevax (Moderna) |
2 |
28 dager |
|
Nuvaxovid (Novavax) |
2 |
21 dager |
|
Kombinasjon av Comirnaty, Spikevax eller Nuvaxovid |
2 |
28 dager |
Intervallet mellom dosene kan ha betydning både for graden av beskyttelse og for gyldighet av koronasertifikat.
Ikke alle grunnvaksineres med to doser:
Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) får ofte dårligere effekt av vaksiner enn andre. Det betyr at mange av disse ikke får god nok effekt av de første to dosene. Denne gruppen får derfor tilbud om dose 3 for å bli grunnvaksinert. For disse anbefales et intervall mellom 2. og 3. dose på minimum 4 uker. Mer informasjon om denne gruppen finnes her:
Kombinasjon av ulike koronavaksiner
Ulike typer koronavaksine kan kombineres dersom det er praktisk vanskelig å gi alle doser med samme vaksine, eller dette er ønsket av andre årsaker. Det forventes god beskyttelse selv om ikke alle dosene gis med samme vaksine. Det er ikke observert andre typer bivirkninger når ulike vaksinetyper kombineres.
Les mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell:
Oppfriskningsdoser
Vaksineanbefaling for høst/vintersesong 2022/23
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at følgende grupper bør ta en ny oppfriskningsdose med koronavaksine før høst/vintersesong 2022/23:
- personer i aldersgruppen 65 år og eldre
- personer i aldersgruppen 18-64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp
- ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom.
- gravide i 2. og 3. trimester
Dette vil for de fleste være dose 4, men for enkelte med alvorlig svekket immunforsvar vil det være dose 5.
Anbefalingen om å ta ny oppfriskningsdose gjelder også dersom du nylig har gjennomgått en koronainfeksjon. Gjennomgått sykdom vil imidlertid gi deg god beskyttelse den første tiden etter at du har vært syk og du kan derfor avvente i 3-4 måneder før du vaksineres med ny dose. Dersom man allikevel ønsker en oppfriskningsdose tidligere kan den gis forutsatt at det har gått minimum 3 uker etter tilfriskning, men et lenger tidsintervall vil gi en bedre immunrespons. Anbefalt intervall siden forrige vaksinedose bør være minimum 4 måneder.
Det er mulig å ta vanlig influensavaksine samtidig med en oppfriskningsdose med koronavaksine. Sjekk med din kommune eller fastlege hvor du bor.
Det er også åpnet opp for at dersom du er i aldersgruppen 18-64 år og ikke har noen risikotilstander, har du mulighet til å ta en ny oppfriskningsdose dersom du selv ønsker det.
Vaksineanbefaling for våren 2023
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at følgende bør vaksineres med en oppfriskningsdose våren 2023:
- Personer i aldersgruppen 75 år og eldre og sykehjemsbeboere hvor det har gått mer enn 6 måneder siden forrige dose.
En ny dose vil være særlig aktuell dersom du ikke tidligere har hatt koronasykdom, og dersom du i tillegg til høy alder (75 år eller eldre) har en sykdom eller tilstand som gir økt risiko for at koronasykdommen kan bli alvorlig dersom du blir smittet (se eget avsnitt om risikogrupper).
Kombinasjon av infeksjon og vaksinasjon gir bedre beskyttelse enn vaksinasjon alene og holder seg godt over tid. Behovet for ny dose denne våren er derfor lavere dersom du i tillegg til vaksinasjon også har gjennomgått koronasykdom.
Folkehelseinstituttet anser det som sannsynlig at det vil komme en anbefaling om ytterligere en ny dose til de eldste til høsten, før vintersesongen 2023-24. For at det skal kunne gå tilstrekkelig tid før den planlagte høst-dosen, bør du oppsøke vaksinasjonstilbudet i kommunen der du bor så snart som mulig og helst i løpet av april.
Slik virker mRNA-vaksinene
Koronavaksinene Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna) som brukes i koronavaksinasjonsprogrammet er såkalte mRNA-vaksiner.
Vaksinene inneholder oppskriften (mRNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.
Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke kroppens arvestoff.
I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.
-
Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.
-
Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.
-
Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.
Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.
Mer informasjon om mRNA-vaksinene:
- Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
- Vaksine mot koronavirus - Spikevax (tidligere COVID-19 Vaccine Moderna)
Slik virker Nuvaxovid (Novavax)
Nuvaxovid er for tiden ikke tilgjengelig fra FHI.
Koronavaksinen Nuvaxovid (fra Novavax) er en proteinbasert vaksine som bygger på en tradisjonell vaksineteknologi. Liknende teknologi brukes i vaksine mot hepatitt B og kikhoste. Den inneholder en variant av de typiske piggene (spike-proteinet) på koronaviruset som immunforsvaret kan trene seg på. Sånn lærer kroppen seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.
Vaksinen inneholder også et nytt hjelpestoff (adjuvans) som inneholder saponiner fra såpebarktre og fettstoffer (kolesterol og fosfolipider). Dette bidrar til å forsterke kroppens egen immunrespons for å få best mulig effekt av vaksinen. Nuvaxovid inneholder også en emulgator (Polysorbat 80) som sikrer at fettstoffer og vann i adjuvansen holder seg i en jevn blanding.
I tillegg inneholder vaksinen vann og ulike salter og sukkerforbindelser som skal holde den stabil under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon.
Koronavaksinen virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått.
- Vaksinen inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.
- Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.
- Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinen inneholder heller ikke kvikksølv.
Mer informasjon om Nuvaxovid:
Vaksinasjon med ulike koronavaksiner
Det trengs for de fleste to doser for å bli grunnvaksinert, og flere grupper anbefales i tillegg også oppfriskningsdoser for å få best mulig beskyttelse. Noen tilbys, eller ønsker en annen koronavaksine som dose 2 eller som oppfriskningsvaksine enn den de startet opp med. I utgangspunktet anbefales du å takke ja til den vaksinen du får tilbud om, men det er også mulig å selv velge hvilken vaksinetype du ønsker å benytte.
Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon
Risikogrupper
Med risikogrupper menes personer med økt risiko for alvorlig forløp av koronasykdom. Det er:
- Beboere i sykehjem.
- Alle 65 år eller eldre.
- Personer 5–64 år med én eller flere definerte sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død av covid-19.
Personer i alderen 18-64 med følgende sykdommer eller tilstander er definert som medisinske risikogrupper:
- Organtransplantasjon*
- Immunsvikt*
- Hematologisk kreftsykdom siste fem år*
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)*
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS og cerebral parese)*
- Downs syndrom*
- Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*
- Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
- Diabetes
- Kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- Demens
- Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- Hjerneslag
Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Dersom du er usikker på om du er i en risikogruppe, bør du spørre legen din.
*Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.
For barn og unge vil følgende alvorlige grunnsykdommer kunne gi økt risiko for alvorlig koronasykdom:
- Organtransplantasjon
- Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
- Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
- Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
- Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
- Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
- Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.
For mer detaljert informasjon om sykdommer eller tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, se:
Vaksinasjon av gravide og ammende
Vaksinasjon av barn og unge
Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon reduserer denne risikoen og vil være aktuelt for blant annet barn og unge med alvorlig grunnsykdom. Det er koronavaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) som brukes til de under 30 år. Barn i alderen 6 måneder-4 år og 5–11 år får egne barnedoser av denne.
Immunitet etter infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi god beskyttelse mot ny infeksjon hos barn og unge. Gjennomgått infeksjon reduserer derfor behov for antall vaksinedoser.
Studier tyder på at varighet av beskyttelse mot alvorlig sykdom varer lengre enn beskyttelse mot infeksjon.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over anbefalinger og tilbud om koronavaksine for barn og unge. Ved gjennomgått infeksjon med covid-19 vil behov for antall doser reduseres. Det gjelder både friske barn og ungdom, så vel som barn og unge med alvorlig grunnsykdom (se egen avsnitt om hvilke alvorlige grunnsykdommer som gir økt risiko blant barn og unge).
|
Aldersgruppe |
Barn/ungdom med alvorlig grunnsykdom |
Friske barn |
|
16-17 år* (30ug/dose) |
Anbefales grunnvaksinering (2 doser) med 8-12 ukers intervall mellom dosene. Ungdom med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser. Anbefales oppfriskningsdose før kommende høst/vintersesong (2022), med minimumsintervall på 4 måneder siden forrige dose. |
Kan vaksineres med 1 eller 2 doser dersom ungdommen selv ønsker det |
|
12 –15 år (30 ug/dose) |
Anbefales grunnvaksinering (2 doser) med 8-12 ukers intervall mellom dosene. Barn med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser. Anbefales oppfriskningsdose før kommende høst/vintersesong (2022), med minimumsintervall på 4 måneder siden forrige dose. |
Kan vaksineres med 1 eller 2 doser dersom foresatte/barnet selv ønsker det |
|
5 –11 år (10 ug/dose) |
Anbefales grunnvaksinering (2 doser) med 8-12 ukers intervall mellom dosene. Barn med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 vaksinedoser. Oppfriskningsdose kan vurderes med minimumsintervall på 4 måneder siden forrige dose. |
Kan vaksineres med 1 eller 2 doser dersom foresatte ønsker det |
|
6 md –4 år (3 ug/dose) |
Kan grunnvaksineres (3 doser) etter individuell vurdering av lege som kjenner barnet. |
Ikke tilbud om vaksinasjon |
* Årskullene 2004-2005 som inngikk i denne gruppen høsten 2021 ble anbefalt grunnvaksinering. Dette rådet videreføres ikke til nye kull i samme aldersgruppe gitt pandemiens utvikling.
Noen land krever flere vaksinedoser til barn og unge enn anbefalt ved innreise.
Les mer om tilbudet til 5-15-åringer:
- Koronavaksine for barn 5-11 år (informasjonsark)
- Koronavaksine for ungdom 12-15 år (informasjonsark)
Om samtykke fra foresatte og barnas rett til medbestemmelse
Vaksinering er frivillig. De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For barn som får tilbud om koronavaksine men ikke enda har fylt 16 år må foresatte samtykke til vaksinering. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke. Barn og ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet og deres egen mening skal legges vekt på.
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn i alderen 6 måneder til og med 4 år
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn og unge i alderen 5 til og med 15 år
For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument.
Rett til tilpasset informasjon
Barn har rett til å få tilpasset informasjon. Foresatte bør snakke med sine barn om valget rundt vaksinasjon og hjelpe til med å formidle viktig informasjon knyttet til dette. Tekstene nedenfor og lenkene til tilpasset informasjonsmateriell er ment som hjelp til dette.
- Koronavaksine for barn 5-11 år - kort informasjon med illustrasjoner.
- Koronavaksine for ungdom 12-15 år - kort informasjon med illustrasjoner på flere språk
- På FHIs Vimeo side Om vaksinering - informasjon på flere språk finnes enkle filmer som forklarer helt basalt om: Hva er en vaksine? Hvordan fungerer vaksiner? Hvorfor vaksinerer vi oss mot covid-19?
Spørsmål og svar om vaksinering av 5–15-åringer:
Hvorfor får friske barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?
FHI har ikke en anbefaling om koronavaksine til barn 5-15 år, med mindre de har en alvorlig grunnsykdom, men et tilbud. De som ønsker vaksine, kan velge om de vil ha 1 eller 2 doser. FHI vurderer at det å gjennomgå koronasykdom hos barn gir minst like god beskyttelse mot ny infeksjon som vaksinasjon. Barn som har gjennomgått infeksjon har derfor redusert behov for vaksine for å beskytte seg mot ny infeksjon, da immunitet etter infeksjon også gir beskyttelse.
Andre land kan ha strengere krav enn dette i forbindelse med innreise. Ved behov for gyldig koronasertifikat i forbindelse med reise må man sjekke ut hva som gjelder av krav i landet man skal til for barn i den aktuelle alderen.
Kan vaksinering av barn mot koronavirus redusere smittespredning i samfunnet?
Folkehelseinstituttet har vurdert at samfunnsnytten ved vaksinasjon av barn ikke bør vektlegges like sterkt som den individuelle nytten. Vaksinasjon av barn og unge kan ha en viss effekt på smittespredningen, men en vaksinens effekt mot smittespredning av omikronvarianten ser ut til å være lavere og ha kortere varighet enn mot tidligere virusvarianter. Derfor vil effekten på smittespredning av å vaksinere hele barnebefolkningen være begrenset, når smitten likevel spres blant vaksinerte.
Hvor syke kan barn og unge bli av koronavirus?
Risiko for alvorlig koronasykdom hos friske barn er svært lav. Immunforsvaret hos barn virker raskere og mer effektivt enn hos voksne. De blir derfor mindre syke, og kvitter seg raskere med koronavirus enn voksne. Omikronvarianten fører også sjeldnere til alvorlig sykdom hos barn enn tidligere varianter, både når det gjelder akutte innleggelser for covid-19 og ettersykdommen MIS-C.
Det er særlig denne sjeldne betennelsestilstanden MIS-C som kan gi alvorlig sykdom hos barn. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 12000 smittede barn under omikronbølgen vinteren 2022, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom, med en gjennomsnittsalder på 6-7 år. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon, og barna har behov for behandling på sykehus. Det finnes god behandling for tilstanden, men de alvorligste tilfellene har likevel behov for intensivbehandling. Liggetid på sykehus for disse barna er ca 5 døgn (median) i Norge. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C internasjonalt tyder på god prognose, og det er også erfaringen i Norge.
Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Studier tyder på at slike senfølger er mindre vanlige hos barn enn hos voksne, men kunnskapen om dette er fortsatt begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer avtar med tiden.
Hvilken koronavaksine er det som anbefales til barn og unge i Norge?
I Norge tilbys barn og unge bare koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech/Pfizer, selv om Spikevax fra Moderna også er godkjent. Dette er for å minimere risikoen for sjeldne bivirkninger i form av hjertebetennelse. Det er også den av koronavaksinene det er mest erfaring med hos barn. Comirnaty er godkjent fra 6 måneder og oppover og aldersgruppene 6 måneder - 4 år og 5-11 år har tilpassede barnedoseringer.
Hvor god beskyttelse får barn og unge av koronavaksine?
Barn og unge får generelt svært god effekt av vaksiner, og får også svært god immunrespons av koronavaksine. Derfor kan de få samme målbare immunrespons som unge voksne selv med redusert dosestyrke på vaksinen. Samtidig får personer i alle aldre dårligere beskyttelse mot omikronsmitte og mild sykdom enn det som ble vist for tidligere virusvarianter, mens beskyttelsen mot alvorlig sykdom med omikron er god og varer lengre. For tidligere varianter er det vist at beskyttelse mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose.
Hvilke bivirkninger kan barn og unge få av koronavaksine?
De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre.
Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Barn i alderen 5-11 år får oftere smerter på injeksjonsstedet, men litt sjeldnere bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter og feber sammenlignet med ungdom og unge voksne. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte, også barn og ungdom.
De hyppigste bivirkningene hos spedbarn i alderen 6 måneder til 4 år som fikk en hvilken som helst primær dose inkluderte tretthet, ømhet på injeksjonsstedet, rødhet på injeksjonsstedet og feber. For barn i alderen 6 måneder til 2 år ble det også observert irritabilitet, døsighet og nedsatt appetitt.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne, og er sett hos gutter mer enn jenter. Det er også meldt tilfeller hos og er sett hos gutter mer enn jenter. Det er også meldt tilfeller hos barn i alderen 5-11 år, men ser ut til å være sjeldnere enn hos ungdom. For barn mellom 6 md og 4 år er det foreløpig ikke meldt om denne typen bivirkninger. Tilstanden oppstår først og fremst etter andre vaksinedose. Symptomene er brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Det oppstår vanligvis innen en uke etter vaksinering. De fleste av de som får denne tilstanden blir lagt inn på sykehus i noen få dager. Oppfølgingsstudier så langt viser at prognosen er god og de fleste blir friske innen én måned. Ved symptomer som kan være forenlig med betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at koronasykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre barn i å få tilbud om vaksine.
Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning etter koronavaksine. Det er nå gjennomført flere befolkningsundersøkelser på bakgrunn av disse rapportene. For kvinner mellom 18 og 30 år i er det vist en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter dose 1, mens undersøkelsene etter dose 2 fortsatt pågår. For barn mellom 12 og 15 år er det også vist økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter første vaksinedose, men i noe lavere grad enn hos voksne. Se Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos jenter 12-15 år. Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.
Koronavaksine er brukt i mindre utstrekning til barn under 11 år, og det er derfor et mindre tallgrunnlag for å vurdere sjeldne bivirkninger i denne aldersgruppen. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.
Hvordan går jeg fram for å få vaksine/få vaksine til barnet mitt?
Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet.
Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge?
For barn under 16 år, kan foreldrene se vaksinene barnet har fått ved å logge seg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og velge barnet det gjelder.
Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no.
Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat.
Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:
- Koronasertifikat for ikke-digitale brukere (Helsenorge)
Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere
Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader.
Mastcellesykdom eller ukontrollert astma
Kontakt lege for individuell vurdering dersom du har en mastcellesykdom. Det kan tyde på at du har en ukontrollert astma. Du bør kontakte lege for en vurdering av hvordan du bør følges opp før og under vaksinering.
Tidligere allergisk reaksjon på koronavaksine eller alvorlig allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet
Kontakt lege for individuell vurdering. Dersom lege anbefaler vaksine kan det være behov for økt beredskap for å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner, samt forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.
Økt blødningstendens
Dersom du bruker blodfortynnende medisiner kan du vaksineres som normalt. Hvis du har økt blødningstendens grunnet annen bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering. Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du vaksineres samme dag som siste dosering med koagulasjonsfaktor.
Kraftig redusert immunforsvar
Dersom du har alvorlig immunsvikt eller bruker medisiner som gir kraftig reduksjon av immunforsvaret grunnet for eksempel hematologisk kreft, benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon anbefales det kortere intervall mellom dosene for enkelte vaksiner. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du tilhører denne gruppen, så de tilrettelegger vaksinasjonsplanen din. Hvis du er i tvil om du tilhører gruppen bør du kontakte din behandlende lege for råd.
Amming og graviditet
Ammende kvinner anbefales vaksinasjon, det er ikke kjent risiko for overgang av koronavaksiner til morsmelk. Studier tyder på at koronavaksinasjon er trygt både for den gravide og fosteret. Vaksinering anbefales for alle gravide uavhengig av trimester.
Du kan lese mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell om hvilke tilstander som gir grunn til å ta forholdsregler, avstå fra eller utsette vaksinasjon:
Hvorfor vaksinerer vi?
Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.
Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommene, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.
I tillegg kan vaksinasjon bidra til å begrense smitten i samfunnet.
Etterregistrering av koronavaksinasjon
Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?
Vaksinasjoner som er gitt i Norge skal registreres i SYSVAK, jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.
Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.
Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.
Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?
- Fastlege
- Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring øverst)
- Privat helsetjeneste
Hva trenger du av dokumentasjon?
- Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
- Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon
Hvordan går du frem?
- Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
- Innbygger må gå inn på helsenorge.no å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).
Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.
Vaksinasjonskort og koronasertifikat
Vaksinasjonskort
Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.
Koronasertifikat
- Koronasertifikat (helsenorge.no)
- Om koronasertifikat (fhi.no)
Informasjon for privatpersoner
Folkehelseinstituttet skal gi råd til helsetjenesten, kommuner og myndigheter, derfor har vi dessverre ikke kapasitet til svare på spørsmål fra privatpersoner. Du finner mer informasjon om vaksiner og hvilke vaksiner du har tatt på helsenorge.no. Har du likevel behov for å komme i kontakt med oss bruk kontaktskjema (krever elektronisk ID).
Ansatte i helsetjenesten kan kontakte FHIs vaksinerådgivning for helsepersonell.