Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Koronavaksine - informasjon til befolkningen
Artikkel
Koronavaksine - informasjon til befolkningen
Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger. På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.
Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger. På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.
Innhold på denne siden
Om vaksinering
Det varierer mellom kommunene hva slags løsninger som brukes for timeavtaler og innkalling. Flere steder er det også drop-in-tilbud der det ikke er nødvendig med avtale på forhånd. Følg med på din kommunes nettside for informasjon om det lokale tilbudet. Henvend deg til kommunen dersom du har behov for tolk eller annen tilrettelegging i forbindelse med vaksinasjon.
Ikke møt opp til vaksinasjon og gi beskjed så raskt som mulig dersom du på vaksinasjonsdagen har forkjølelsessymptomer eller feber over 38 °C.
Informér vaksinatør:
- om tidligere dose(r) koronavaksine du har fått
- dersom du har gjennomgått koronasykdom og hvor lenge siden det var
- dersom du har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager
Før vaksinasjon vil du bli bedt om å svare på noen helseopplysninger:
Vaksinen gis med sprøyte i overarmen.
Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon.
Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.
Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:
Brosjyrer
Intervall mellom dose 1 og 2 (grunnvaksinasjon)
Vi skiller mellom grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon. For oppfriskningsvaksine, se eget avsnitt lenger ned.
For de fleste gruppene som anbefales koronavaksine består grunnvaksinasjonen av to doser. Den andre dosen gis etter 3-12 uker. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid. Intervallet mellom dosene kan ha betydning både for graden av beskyttelse og for gyldighet av koronasertifikat.
| Vaksine |
Antall doser for å være grunnvaksinert* |
Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2 |
|
Comirnaty (BioNTech og Pfizer) |
2 |
21 dager |
|
Spikevax (Moderna) |
2 |
28 dager |
|
Nuvaxovid (Novavax) |
2 |
21 dager |
|
Kombinasjon av Comirnaty, Spikevax eller Nuvaxovid |
2 |
28 dager |
* Personer som har gjennomgått covid-19 trenger kun én vaksinedose for å være grunnvaksinert.
Kombinasjon av ulike vaksiner
For alle de tre vaksinene som tilbys i koronavaksinasjonsprogrammet trengs det to doser for å være grunnvaksinert. Dersom det er praktisk vanskelig å gi to doser med samme vaksine eller dette er ønsket av andre årsaker, anbefaler Folkehelseinstituttet å kombinere vaksinene. Ved kombinasjon av to ulike koronavaksiner i grunnvaksinasjonsserien (dose 1 og 2) anbefales et minimumsintervall på 4 uker mellom dosene. Det er foreløpig ikke etablert noen øvre grense for intervallet mellom koronavaksiner.
Les mer om hvilke intervaller som kreves for å få gyldig koronasertifikat:
Ikke alle grunnvaksineres med to doser:
* Personer som har gjennomgått covid-19 trenger kun én vaksinedose for å være grunnvaksinert
Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) får ofte dårligere effekt av vaksiner enn andre. Det betyr at mange av disse ikke får god nok effekt av de første to dosene. Denne gruppen får derfor tilbud om dose 3 for å bli grunnvaksinert. For disse anbefales et intervall mellom 2. og 3. dose på minimum 4 uker. Mer informasjon om denne gruppen finnes her:
Oppfriskningsdoser
Beskyttelsen etter grunnvaksinering med koronavaksine kan svekkes over tid. Det å ta en oppfriskningsdose gir mer langvarig beskyttelse og kan også gi en bredere beskyttelse som gjør oss bedre rustet mot nye varianter av viruset.
Anbefaling og tilbud om en oppfriskningsdose for personer 18 år og eldre
Rådene om oppfriskningsdoser gjelder uavhengig av om man er grunnvaksinert med: a) to vaksinedoser eller b) gjennomgått sykdom og én vaksinedose. I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Intervallet mellom dose 2 (eventuelt gjennomgått infeksjon) og oppfriskningsdosen må være minst 20 uker.
- Alle i aldersgruppen 45 år og eldre og sykehjemsbeboere anbefales en oppfriskningsdose.
- Personer 18 år og eldre som tilhører risikogruppene anbefales en oppfriskningsdose.
- Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten anbefales en oppfriskningsdose.
- Ellers friske personer 18-44 år kan få en oppfriskningsdose.
Folkehelseinstituttet anser at påvist covid-19 hos grunnvaksinerte (under 65 år) mer enn 3 uker etter dose 2, medisinsk sett kan erstatte behovet for oppfriskningsdose. Det er likevel åpnet for at enkelte som ønsker oppfriskningsdose til tross for gjennomgått infeksjon etter dose 2 kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre årsaker. For aldersgruppen 65 år og eldre anbefales oppfriskningsdose dersom covid-19 påvises før det har gått 3 md fra dose. Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) følger et eget vaksinasjonsløp.
Les mer:
- Koronavaksine - Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell
- Takk ja til oppfriskningsdosen når du får tilbud
- Gravide prioriteres for oppfriskningsdose
- Flere får tilbud om oppfriskningsdose
Film: Spørsmål om oppfriskningsdose?
Overlege Sara Viksmoen Watle svarer på spørsmål om oppfriskningsdose.
Tilbud om 2.oppfriskningdose til personer 80 år og eldre
Folkehelseinstituttet vurderer at det basert på dagens kunnskap og situasjonen i Norge ikke er grunnlag for å gi en generell anbefaling om en 2. oppfriskningsdose (dose 4) til alle eldre. Folkehelseinstituttet har allikevel åpnet opp for at personer 80 år og eldre som har fått 3 doser og ikke har gjennomgått koronasykdom etter dette, kan få en ny oppfriskningsdose (dose 4) hvis de selv ønsker det. Dosen kan gis tidligst 4 måneder etter siste oppfriskningsdose (dose 3). En ny dose nå vil ikke nødvendigvis utelukke et behov for ytterligere oppfriskningsdose til høsten når smitten forventes å øke.
Les mer:
- Informasjonsbrev om ytterligere dose med koronavaksine
- Nyhetssak: Oppfriskningsdose med koronavaksine
Oppfriskningsdoser til personer med alvorlig nedsatt immunforsvar
Personer med alvorlig svekket immunforsvar anbefales 3 doser i grunnvaksinasjonsserien i tillegg til én oppfriskningsdose 3 md etter dose 3.
For denne pasientgruppen er det fortsatt mange som ikke har tatt den oppfriskningsdosen som er anbefalt (dose 4). Det er derfor viktig at flere gjør det, for å minske risikoen for alvorlig koronasykdom.
I tillegg er det åpnet for at enkelte personer med alvorlig svekket immunforsvar, etter individuell vurdering av behandlende lege, kan tilbys ytterligere en oppfriskningsdose. Dersom det er aktuelt med vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar utover de 4 dosene som allerede er anbefalt, er det opp til den behandlende lege å vurdere hvilken vaksine og hvilket doseintervall det er mest hensiktsmessig å benytte. For å oppnå effekt av en oppfriskningsdose anbefales det er intervall på minimum 3 måneder fra forrige dose.
Les mer:
- Informasjonsbrev om ytterligere dose med koronavaksine
- Nyhetssak: Oppfriskningsdose med koronavaksine
Slik virker mRNA-vaksinene
To av de tre godkjente koronavaksinene som brukes i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge er såkalte mRNA-vaksiner; Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna).
Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.
Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke kroppens arvestoff.
I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.
-
Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.
-
Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.
-
Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.
Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.
Mer informasjon om mRNA-vaksinene:
- Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
- Vaksine mot koronavirus - Spikevax (tidligere COVID-19 Vaccine Moderna)
Slik virker Nuvaxovid (Novavax)
Koronavaksinen Nuvaxovid (fra Novavax) er en proteinbasert vaksine som bygger på en tradisjonell vaksineteknologi. Liknende teknologi brukes i vaksine mot hepatitt B og kikhoste. Den inneholder en variant av de typiske piggene (spike-proteinet) på koronaviruset som immunforsvaret kan trene seg på. Sånn lærer kroppen seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.
Vaksinen inneholder også et nytt hjelpestoff (adjuvans) som inneholder saponiner fra såpebarktre og fettstoffer (kolesterol og fosfolipider). Dette bidrar til å forsterke kroppens egen immunrespons for å få best mulig effekt av vaksinen. Nuvaxovid inneholder også en emulgator (Polysorbat 80) som sikrer at fettstoffer og vann i adjuvansen holder seg i en jevn blanding.
I tillegg inneholder vaksinen vann og ulike salter og sukkerforbindelser som skal holde den stabil under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon.
Koronavaksinen virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått.
- Vaksinen inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.
- Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.
- Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinen inneholder heller ikke kvikksølv.
Mer informasjon om Nuvaxovid:
- Vaksine mot koronavirus - Nuvaxovid (Novavax)
- Koronavaksinen fra Novavax blir tilgjengelig i uke 10 (Nyhetssak, FHI)
- Veiledning til helsepersonell om bruk av Nuvaxovid (Novavax) i koronavaksinasjonsprogrammet (FHI, pdf)
- Svar på oppdrag - Vurdering av bruk av Nuvaxovid (Novavax) i koronavaksinasjonsprogrammet (FHI, pdf) 28.01.2022
Vaksinasjon med ulike koronavaksiner
I koronavaksinasjonsprogrammet i Norge benyttes de to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna (se over), samt den proteinbaserte vaksinen Nuvaxovid fra Novavax. Det trengs for de fleste to doser for å bli grunnvaksinert, og flere grupper anbefales i tillegg også en oppfriskningsdose for å få best mulig beskyttelse. Noen tilbys, eller ønsker en annen koronavaksine som dose 2 eller som oppfriskningsvaksine enn den de startet opp med. I utgangspunktet anbefales du å takke ja til den vaksinen du får tilbud om, men det er også mulig å selv velge hvilken vaksinetype du ønsker å benytte.
Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon
Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Nuvaxovid gir generelt noe mildere bivirkninger og med kortere varighet enn mRNA-vaksinene. Bivirkningene etter alle tre koronavaksinene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert etter mRNA-vaksinene er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne. Det ser også ut til å forekomme noe oftere ved bruk av Spikevax (Moderna) enn ved Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Ved tilbud om mRNA-vaksine til personer under 30 år anbefaler Folkehelseinstituttet bruk av Comirnaty når de skal vaksineres. Det gjelder både menn og kvinner under 30 år.
Hos de som får disse sjeldne bivirkningene så kommer symptomene vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.
Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning hos unge kvinner etter koronavaksine. Oppfølging av dette pågår.
Symptomer som oppstår i tiden etter vaksinasjon skyldes ikke alltid vaksinen. Vaksinebivirkninger kan av og til være vanskelig å skille fra symptomer på infeksjoner eller andre sykdommer. Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer etter vaksinasjon, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no.
Mer informasjon om bivirkninger og oppfølging av bivirkninger:
- Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksinasjon (Nyhetssak, FHI)
- Analyserer mulig sammenheng mellom koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (Nyhetssak, FHI)
- Informasjon om bivirkninger av koronavaksiner (Legemiddelverket)
Oppfølging av bivirkninger
Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.
Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.
- Bivirkningsovervåking av koronavaksiner (Legemiddelverket)
- Film: Bivirkningsovervåkning av koronavaksiner (Legemiddelverket)
Hva skjer med bivirkningsmeldingene?
Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.
Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge.
- Les mer om Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner (Legemiddelverket).
Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Derfor anbefales det at lege utreder med tanke på eventuelle andre forklaringer til plagene. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.
Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon
-
Alle de tre vaksinene vi bruker i det norske koronavaksinasjonsprogrammet beskytter mot covid-19 sykdom.
-
Vaksinene gir svært god effekt mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp. Dette ser også ut til å gjelde for omikronvarianten. Imidlertid gir vaksinasjon ikke like god beskyttelse mot infeksjon med omikronvarianten. Beskyttelsen er dårligere og mer kortvarig enn mot deltavarianten.
- Vi følger nøye med på varigheten av beskyttelsen i ulike grupper. Voksne over 45 år og de med underliggende sykdommer anbefales oppfriskningsdose (boosterdose) fordi beskyttelsen svekkes over tid, se over.
-
Selv om vaksinerte har en lavere risiko enn uvaksinerte for å få koronainfeksjon, så vil også vaksinerte kunne bli smittet og spre smitte videre. Derfor er det viktig at også vaksinerte følger gjeldende råd ved nyoppståtte luftveissymptomer.
Virusvarianter
Hittil har vaksinene hatt god effekt også mot de ulike muterte virusvariantene. Det er foreløpig usikkert hvor god beskyttelsen vil være mot omikronvarianten.
Selv om nyere data tyder på en lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, gir vaksinering fortsatt god beskyttelse mot alvorlig sykdom.
Dersom det oppstår virusvarianter der vaksinene ikke virker, kan vaksinene tilpasses for å bedre beskyttelsen.
Vaksinasjon av gravide og ammende
Vaksinasjon av barn og unge
Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen. Av mRNA-vaksinene er det koronavaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) som brukes til de under 30 år. Barn 5–11 år får egne barnedoser av denne. Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten én dose vaksine, også kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.
Følgende anbefalinger og tilbud om koronavaksine gjelder for barn og unge:
| Hvem |
Hvordan |
|
Ungdom født 2003, 2004 og 2005 |
Alle bør grunnvaksineres med 2 doser koronavaksine 8–12 ukers mellomrom mellom dosene De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine De som har fylt 18 år kan ta en oppfriskingsdose hvis de ønsker og det har gått minst 20 uker etter siste dose i grunnvaksineringen. Ungdom med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser koronavaksine. |
|
barn og ungdom 5-15 år med alvorlig grunnsykdom |
Bør grunnvaksineres med 2 doser koronavaksine 8 -12 ukers mellomrom mellom dosene Tilpasset vaksinasjonsregime (ned til 3 ukers intervall) er aktuelt for noen barn med alvorlig grunnsykdom, basert på legevurdering. Barn og ungdom med alvorlig svekket immunforsvar bør grunnvaksineres med 3 doser koronavaksine. |
|
Barn og ungdom født 2006 - 2009 |
Kan vaksineres med både 1 og 2 doser hvis de og foresatte ønsker Dose 1 vil redusere den allerede lave risikoen for et alvorlig forløp av covid-19. Dose 2 kan også ha positiv nytte, men tilleggseffekten er begrenset siden risiko for alvorlig sykdom allerede er svært lav etter første vaksinedose. Dose 2 er særlig aktuelt for de som har kroniske sykdommer, har nær kontakt med utsatte personer, eller skal oppholde seg i eller reise til land som krever 2 doser i koronasertifikat for denne aldersgruppen (gjelder ikke alle land). En eventuell dose 2 bør gis med et intervall på 8-12 uker. Vaksinering har fortsatt samme effekt selv om det går lengre tid mellom dosene. |
|
Barn født 2010 - 2016 og de i årskull 2017 som har fylt 5 år. |
Kan vaksineres med både 1 og 2 doser hvis de og foresatte ønsker. Vaksine er særlig aktuelt for:
For de som velger vaksine, vurderer FHI at én dose er det som gir best nytte-ulempebalanse i denne aldersgruppen. En eventuell dose 2 bør gis med et intervall på 8-12 uker. Vaksinering har fortsatt samme effekt selv om det går lengre tid mellom dosene. |
| Barn under 5 år |
|
Noen land krever flere vaksinedoser til barn og unge enn anbefalt ved innreise.
Les mer om anbefalingen for 16-17-åringer:
- Koronavaksine for ungdom 16-17 år (informasjonsark)
- 16-17-åringer får tilbud om koronavaksinasjon (nyhetssak)
- Om koronavaksinasjon av ungdom 16-17 år (FHIs ekspertvurdering, pdf)
Les mer om tilbudet til 5-15-åringer:
- Koronavaksine for barn 5-11 år (informasjonsark)
- Koronavaksine for ungdom 12-15 år (informasjonsark)
- Tilbud om koronavaksinasjon til barn og ungdom utvides (nyhetssak)
- 12-15-åringer tilbys koronavaksinasjon (nyhetssak)
- Om vurdering av koronavaksinasjon av barn 5-11 og 12-15 år (FHIs ekspertvurdering, pdf)
Om samtykke fra foresatte og barnas rett til medbestemmelse
Vaksinering er frivillig. De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For barn som får tilbud om koronavaksine men ikke enda har fylt 16 år må foresatte samtykke til vaksinering. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke. Barn og ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet og deres egen mening skal legges vekt på.
For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument.
Rett til tilpasset informasjon
Barn har rett til å få tilpasset informasjon. Foresatte bør snakke med sine barn om valget rundt vaksinasjon og hjelpe til med å formidle viktig informasjon knyttet til dette. Tekstene nedenfor og lenkene til tilpasset informasjonsmateriell er ment som hjelp til dette.
- Koronavaksine for barn 5-11 år - kort informasjon med illustrasjoner, flere språk kommer
- Koronavaksine for ungdom 12-15 år - kort informasjon med illustrasjoner på flere språk
- Koronavaksine for ungdom 16-17 år - kort informasjon med illustrasjoner på flere språk
-
På FHIs Vimeo side Om vaksinering - informasjon på flere språk finnes enkle filmer som forklarer helt basalt om: Hva er en vaksine? Hvordan fungerer vaksiner? Hvorfor vaksinerer vi oss mot covid-19?
Spørsmål og svar om vaksinering av 5–15-åringer:
Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?
FHI har ikke en anbefaling om koronavaksine til barn 5-15 år, men et tilbud. De som ønsker vaksine kan velge om de vil ha 1 eller 2 doser. FHI vurderer at det å gjennomgå koronasykdom hos barn gir minst like god beskyttelse som vaksinasjon. Barn som har gjennomgått infeksjon trenger derfor ikke vaksine for å beskytte seg mot ny infeksjon.
FHIs vurderinger for de barna 5-15 år der de og foresatte ønsker vaksine, men barnet har gjennomgått korona:
- De som har hatt korona og ellers ville valgt 1 vaksinedose trenger ikke noe mer fordi 1 vaksinedose tilsvarer beskyttelsen av gjennomgått korona.
- De som har hatt korona og ellers ville valgt 2 vaksinedoser trenger kun 1 vaksinedose siden gjennomgått sykdom tilsvarer 1 vaksinedose (så sant det har gått minst 3 uker mellom positiv test og vaksine)
Andre land kan ha strengere krav enn dette i forbindelse med innreise. Ved behov for gyldig koronassertifikat i forbindelse med reise må man sjekke ut hva som gjelder av krav i landet man skal til for barn i den aktuelle alderen.
Kan vaksinering av barn mot koronavirus redusere smittespredning i samfunnet?
Folkehelseinstituttet har vurdert at samfunnsnytten ved vaksinasjon av barn ikke bør vektlegges like sterkt som den individuelle nytten. Vaksinasjon av barn 5-11 år, og andre dose til 12-15-åringer kan ha en viss effekt på smittespredningen. Men vaksinens effekt mot smittespredning av omikronvarianten, ser ut til å være lavere og ha kortere varighet enn mot tidligere virusvarianter. Derfor vil effekten på smittespredning av å vaksinere hele barnebefolkningen være begrenset, når smitten likevel spres blant vaksinerte.
Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus?
Risiko for alvorlig koronasykdom hos friske barn er svært lav. Det er ikke noe som tyder på at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos barn enn tidligere varianter. Immunforsvaret hos barn i denne aldersgruppen virker raskere og mer effektivt enn hos voksne. De blir derfor mindre syke, og kvitter seg raskere med koronavirus enn voksne.
Alvorlig koronasykdom hos barn er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon, og barna har behov for behandling på sykehus. Det finnes god behandling for tilstanden, men de alvorligste tilfellene har likevel behov for intensivbehandling. Liggetid på sykehus for disse barna er 5 døgn (median) i Norge. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C internasjonalt tyder på god prognose, og det er også erfaringen i Norge.
Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden.
Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 5-15 år?
I Norge tilbys barn og unge bare koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech og Pfizer, selv om Spikevax fra Moderna er godkjent fra 12 år og oppover. Dette er for å minimere risikoen for sjeldne bivirkninger i form av hjertebetennelse. Det er også den av koronavaksinene det er mest erfaring med hos barn. Comirnaty er godkjent fra 5 år og oppover og aldersgruppen 5-11 år får en tilpasset barnedosering.
Hvor god beskyttelse får 5-15-åringer av koronavaksine?
Barn får svært god beskyttelse av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Denne aldersgruppen får generelt svært god effekt av vaksiner, og den vil sannsynligvis være bedre enn for eldre aldersgrupper. Det gjelder også for omikronvarianten. Vaksinens beskyttelse mot å bli smittet og mot mild sykdom er lavere enn mot alvorlig sykdom.
Hvilke bivirkninger kan 5-15-åringer få av koronavaksine?
De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre.
Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Barn i alderen 5-11 år får oftere smerter på injeksjonsstedet, men litt sjeldnere bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter og feber sammenlignet med ungdom og unge voksne. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte, også barn og ungdom.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne, men er også beskrevet hos barn i alderen 5-11 år. Tilstanden oppstår først og fremst etter andre vaksinedose, og er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomene er brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Det oppstår vanligvis innen en uke etter vaksinering. De fleste av de som får denne tilstanden blir lagt inn på sykehus i noen få dager. Prognosen er god og de fleste blir friske innen én måned. Ved symptomer som kan være forenlig med betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at koronasykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre barn i å få tilbud om vaksine.
Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning etter koronavaksine. Foreløpige resultater fra en befolkningsundersøkelse i Norge viser at det kan være en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner i alderen 18-30 år etter koronavaksinering. Etter første dose var de fleste menstruasjonsforstyrrelsene forbigående, for andre dose pågår oppfølgingen i undersøkelsen fortsatt. Det er begrenset med kunnskap om tilsvarende forekomst under 18 år og tolkningen av dataene er særlig krevende hos den yngste aldersgruppen fordi det er normalt med ujevn syklus i tiden etter første menstruasjon. Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.
Det er mindre erfaring med koronavaksinering av barn 5 -11 år enn det er for de andre aldersgruppene som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.
Kan barn som har hatt koronasykdom få vaksine?
Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten en dose vaksine, kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge. I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Gjennomgått infeksjon pluss én vaksinedose tilsvarer to vaksinedoser.
Det er åpnet for at enkelte som ønsker to vaksinedoser til tross for gjennomgått infeksjon kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre ikke-medisinske årsaker.
Hvordan går jeg fram for å få vaksine?
Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet.
Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge?
For barn under 16 år, kan foreldrene se vaksinene barnet har fått ved å logge seg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og velge barnet det gjelder.
Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no.
Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat.
Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:
- Koronasertifikat for ikke-digitale brukere (Helsenorge)
Ung.no
Ung.no har en side med spørsmål og svar om koronavaksine
Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19
Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge
Personer som har gjennomgått covid-19 før første vaksinedose regnes som grunnvaksinerte etter én vaksinedose dersom intervallet mellom positiv test og vaksinasjon er 3 uker eller mer. Hvis intervallet er mindre enn 3 uker vil vaksinedosen fortsatt være tellende. Personen vil da regnes som grunnvaksinert etter den andre dosen forutsatt at intervallet mellom vaksinedosene er i overensstemmelse med absolutt minimumsintervall.
Rådene om oppfriskningsdoser gjelder uavhengig av om man er grunnvaksinert med to vaksinedoser eller gjennomgått sykdom og én vaksinedose (se avsnitt om oppfriskningsdoser).
Merk at oppfølgingsstudier viser at beskyttelsen etter gjennomgått infeksjon er god de første 6 månedene, og at den beskyttende effekten er bedre ved lengre intervaller mellom immunforsvarets eksponering for virus og/eller vaksine. Selv om den andre vaksinedosen vil være tellende så lenge absolutt minimumsintervall er overholdt anbefaler Folkehelseinstituttet at den andre vaksinedosen avventes til 3 minst måneder etter tilfriskning. Vaksine kan gis når som helst etter dette og vil gi beskyttelse på samme måte som en andre vaksinedose.
Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge
Dersom man har gjennomgått sykdom i utlandet, eller har mistanke om gjennomgått sykdom enten i Norge eller utlandet, kan man i etterkant ta antistoffserologi utført ved mikrobiologisk laboratorium (altså ikke hurtigtest) i Norge. Dette blir da registrert i MSIS Labdatabasen og vil dermed vises på Helsenorge. Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes, for å gi gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av infeksjon og 1 dose vaksine. Dette, sammen med dokumentasjon på å ha fått én vaksinedose, er tilstrekkelig for at du kan regnes som grunnvaksinert.
Ettersom det ikke er et krav om maksimal tid mellom sykdom og vaksine (for at én vaksinedose er tilstrekkelig for å være grunnvaksinert) kreves det ikke PCR/ tilsvarende test eller antigen hurtigtest (som skiller seg fra antistofftestene ved at de dokumenterer sykdomstidspunkt – ettersom de slår ut på antigen dokumenterer de tilstedeværelse av virusmateriale på prøvetidspunktet). Når det gjelder koronasertifikatet vil man hente data om antistofftester fra MSIS og koble det med SYSVAK.
Dette gjenspeiles i vaksinasjonsveilederens koronakapittel der det står om vaksinasjon etter gjennomgått covid-19: Folkehelseinstituttet anser derfor at én vaksinedose er nok til de som tidligere har gjennomgått covid-19 (godkjent PCR-test/annen NAT, antigentest eller antistofftest*). Dette gjelder uavhengig av hvor lenge siden det er man gjennomgikk covid-19. Folkehelseinstituttet anbefaler at denne dosen gis 3 måneder etter tilfriskning, da dette gir best beskyttelse.
Derimot vil antistoffresultater ikke gi gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått sykdom alene, fordi det er et premiss at sykdommen maksimalt skal være 6 måneder tilbake i tid. Siden PCR eller antigen hurtigtest er de eneste testene som kan dokumentere sykdom på et spesifikt tidspunkt, er det kun disse testene som godkjennes for sertifikat basert på gjennomgått sykdom.
- Mer om koronasertifikatet (helsenorge.no)
Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere
Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader.
Mastcellesykdom eller ukontrollert astma
Kontakt lege for individuell vurdering dersom du har en mastcellesykdom. Det kan tyde på at du har en ukontrollert astma. Du bør kontakte lege for en vurdering av hvordan du bør følges opp før og under vaksinering.
Tidligere allergisk reaksjon på koronavaksine eller alvorlig allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet
Kontakt lege for individuell vurdering. Dersom lege anbefaler vaksine kan det være behov for økt beredskap for å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner, samt forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.
Økt blødningstendens
Dersom du bruker blodfortynnende medisiner kan du vaksineres som normalt. Hvis du har økt blødningstendens grunnet annen bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering. Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du vaksineres samme dag som siste dosering med koagulasjonsfaktor.
Kraftig redusert immunforsvar
Dersom du har alvorlig immunsvikt eller bruker medisiner som gir kraftig reduksjon av immunforsvaret grunnet for eksempel hematologisk kreft, benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon anbefales det kortere intervall mellom dosene for enkelte vaksiner. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du tilhører denne gruppen, så de tilrettelegger vaksinasjonsplanen din. Hvis du er i tvil om du tilhører gruppen bør du kontakte din behandlende lege for råd.
Amming og graviditet
Ammende kvinner anbefales vaksinasjon, det er ikke kjent risiko for overgang av koronavaksiner til morsmelk. Studier tyder på at koronavaksinasjon er trygt både for den gravide og fosteret. Vaksinering anbefales for alle gravide uavhengig av trimester.
Du kan lese mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell om hvilke tilstander som gir grunn til å ta forholdsregler, avstå fra eller utsette vaksinasjon:
Hvorfor vaksinerer vi?
Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.
Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommene, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.
I tillegg kan vaksinasjon bidra til å begrense smitten i samfunnet.
Hvem blir regnet som grunnvaksinert, oppfriskningsvaksinert og delvaksinert?
Grunnvaksinerte
Grunnvaksinerte er de som har fullført grunnvaksinasjon (omtales i forskrift som fullvaksinerte), dette er:
- De som har fått andre vaksinedose. Status som grunnvaksinert gjelder fra 1 uke etter andre vaksinedose.
- De som har gjennomgått sykdom og minst 3 uker senere har fått 1 dose vaksine. Status som grunnvaksinert gjelder fra 1 uke etter vaksinedosen.
- De som har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- De som har fått første dose vaksine og deretter, minst 3 uker senere, fått påvist covid-19-infeksjon. Status som grunnvaksinert gjelder fra du er ute av isolasjon.
- De som ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot SARS-CoV-2 (med antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst samme dag som prøvedato. Status som grunnvaksinert gjelder fra 1 uke etter vaksinedosen.
Oppfriskningsvaksinerte
Oppfriskningsvaksinerte er de som har mottatt ekstra dose(r) etter fullført grunnvaksinasjon.
Delvaksinerte
Delvaksinerte er de som har fått første vaksinedose (i et flerdoseregime) for minst 3 uker siden. Dersom beskyttelsen skulle avta over tid, kan rådene våre endre seg.
Med vaksine menes følgende vaksiner mot covid-19.
Koronavaksinasjon og test
Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Om du skulle ha hatt koronasykdom uten å vite om det er det likevel greit å få vaksine. For personer som er helt uvaksinerte med koronavaksine er det imidlertid mulig å ta en test for å finne ut om de tidligere har hatt koronasykdom.
Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.
Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen.
Etterregistrering av koronavaksinasjon
Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?
I den pågående koronapandemien har vi i første omgang hatt fokus på at vaksinasjoner som er foretatt i Norge skal registreres i SYSVAK jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.
Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.
Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.
Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?
- Fastlege
- Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring øverst)
- Privat helsetjeneste
Hva trenger du av dokumentasjon?
- Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
- Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon
Hvordan går du frem?
- Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
- Innbygger må gå inn på Helsenorge å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).
Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.
Vaksinasjonskort og koronasertifikat
Vaksinasjonskort
Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.
Koronasertifikat
- Koronasertifikat (helsenorge.no)
- Om koronasertifikat (fhi.no)
Statistikk
Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13. Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.