En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid for å få best mulig beskyttelse. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid.

For personer med alvorlig immunsvikt er det anbefalt et intervall på 3 uker for Comirnaty og 4 uker for Spikevax. For øvrige grupper vil intervallet kunne være lenger (opptil 12 uker) avhengig av hvor langt kommunen har kommet i vaksineringen og hvor mye vaksine som er tilgjengelig.  

Absolutt minimumsintervall er:

• For Comirnaty (BioNTech og Pfizer) – minst 21 dager mellom dosene
• For Spikevax (Moderna) – minst 28 dager mellom dosene
• Ved kombinasjon av de to vaksinene er det anbefalt et minimumsintervall på 4 uker mellom dosene

Det er viktig at dosene ikke settes med kortere intervall enn beskrevet over, da man da risikerer usikkerhet rundt hvor godt beskyttet man er og det ikke vil gi gyldig koronasertifikat.

Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

• Bivirkningsovervåking av koronavaksiner (Legemiddelverket)
• Film: Bivirkningsovervåkning av koronavaksiner (Legemiddelverket)

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

• Les mer om Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner (Legemiddelverket).

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Det ser ut til at vaksinene fortsatt vil virke mot de ulike muterte virusvariantene, men at effekten i noen tilfeller kan bli lavere. Det er nå litt forskjellige estimater for ulike vaksiner, og de er usikre.

Selv om noe data tyder på lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, er det viktig å huske at vaksinen fortsatt kan ha god effekt mot alvorlig sykdom.

Dersom det skulle bli slik at det kommer et virus hvor vaksinene vi har ikke virker, så kan vi vaksinere på nytt for å bedre beskyttelsesgraden.

Hvorfor får ungdom 12-15 år tilbud om koronavaksine?

Ungdom i denne alderen blir sjelden alvorlig syke av koronasykdom. Den direkte medisinske gevinsten av vaksinen for den enkelte ungdom er mindre tydelig enn for de eldre aldersgruppene og barn med grunnsykdom som har høyere risiko for alvorlig koronasykdom. Noen få barn og unge vil likevel kunne få et alvorlig forløp hvis de får koronasykdom. Med økt smitte i samfunnet kan antallet ungdom med alvorlig forløp øke. Tilbudet om vaksinasjon gjør at den enkelte kan få anledning til å beskytte seg gjennom vaksinasjon. Vaksinasjon vil i tillegg til å beskytte den som vaksineres, også bidra til å redusere smittespredning i samfunnet.

Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus?

Risiko for alvorlig koronasykdom hos barn og unge er lav. Selv om noen av de nye virusvariantene ser ut til å være mer smittsomme enn tidligere, er det er så langt ikke data som tilsier at disse gir mer alvorlig sykdom hos barn og unge. Men ved økt smitte i denne aldersgruppen kan vi få et høyere antall unge med alvorlig sykdom selv om andelen alvorlig syke unge skulle holde seg som i dag.

Alvorlig koronasykdom hos barn og ungdom er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon. Ved de alvorligste tilfellene er det behov for intensivbehandling på sykehus. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C tyder på god prognose.

Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn og ungdom enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden.

Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 12-15 år?

Begge mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech og Pfizer) og Spikevax (Moderna) er godkjent til bruk fra 12 år og brukes i mange land. Folkehelseinstituttet anbefaler å bruke Comirnaty (BioNTech/Pfizer-vaksinen) til ungdom 12-15 år. Det er fordi det er den av koronavaksinene det er mest erfaring med i denne aldersgruppen. Dette er samme anbefaling som gjelder for eldre ungdom født i 2004 og 2005. 

Hvorfor tilbys bare én vaksinedose til denne aldersgruppen?

De andre, eldre gruppene som tilbys koronavaksine anbefales 2 vaksinedoser for å være fullvaksinert. Folkehelseinstituttet anbefaler foreløpig ungdom 12-15 år én vaksinedose. Det er fordi:

• Én vaksinedose er vist å beskytte godt mot alvorlig koronasykdom.
• Aldersgruppen 12-15 år har generelt svært god respons på vaksiner, og beskyttelsen vil sannsynligvis være bedre hos ungdom i denne alderen enn for eldre aldersgrupper.
• De alvorlige bivirkningene med hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt) oppstår først og fremst etter andre dose. Ved å gi bare én dose minsker risikoen for disse bivirkningene.

FHI mener derfor at én dose er det som gir den tydeligste gevinsten for den enkelte ungdom når nytte veies opp mot mulige ulemper av vaksinen.

Den største smittebegrensende effekten av vaksinene oppnås når det er gitt to vaksinedoser. Folkehelseinstituttet har vurdert at for denne aldersgruppen som har svært lav risiko for alvorlig sykdom, og som i mindre grad enn voksne og eldre ungdom har bidratt til smittespredning, er de individuelle hensynene ved å tilby vaksine viktigere enn samfunnsnytten ved å begrense smittespredning.

Det kan senere bli gjort nye vurderinger av om det kan bli aktuelt med en andre dose. Det avhenger blant annet av ny kunnskap om bivirkninger og endringer i smittesituasjonen i tiden fremover. 

Hvor god beskyttelse får 12-15-åringer av koronavaksine?

Denne aldersgruppen har svært god effekt av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Det gjelder også for Delta-varianten av koronaviruset. For god beskyttelse mot å bli smittet med Delta-varianten trengs det derimot to doser.

Hvilke bivirkninger kan 12-15-åringer få av koronavaksine?

De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne. Symptomene kommer vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Det er mindre erfaring med koronavaksinering av ungdom 12-15 år enn det er for de andre aldersgruppen som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering. 

Hvorfor skal ikke 12-15-åringer som har hatt koronasykdom vaksineres?

Siden gjennomgått sykdom også gir beskyttelse mot nye infeksjoner, gis det foreløpig ikke tilbud om vaksine til 12-15-åringer som har hatt koronasykdom (covid-19). Det tilsvarer anbefalingen for 16 år og oppover, der de som har gjennomgått koronasykdom anbefales 1 vaksinedose i stedet for 2 doser. Man regner både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som separate «immunologiske hendelser». FHI følger med på ny kunnskap og vil etter hvert gjøre nye vurderinger av om det bør bli et vaksinetilbud også til ungdom som har hatt koronasykdom. Er man usikker på om barnet har hatt koronasykdom (ikke laboratoriebekreftet), kan de få tilbud om en vaksinedose.

Hva gjør andre land?

Andre land som har innført vaksinasjon av 12-15-åringer har gjort dette med ulik begrunnelse. Flere av disse har hatt en annen situasjon gjennom pandemien og dårligere kontroll over situasjonen enn vi har hatt i Norge. Noen har slitt med for lav vaksinasjonsdekning blant voksne og langsom fremgang i vaksinasjonsprogrammet.

Danmark, Island og Finland har bestemt seg for allmenn vaksinasjon av 12 til 15 åringer i stor grad basert på den indirekte effekten på smittespredning de kan få ved å vaksinere disse. I Storbritannia har de for friske 12-15-åringer valgt å avvente en beslutning inntil det foreligger mer kunnskap rundt nytte og ulempe for denne aldersgruppen.

Hvordan går jeg fram for å få vaksine?

Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet.

Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge?

Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no.

Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat.

Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:

• Koronasertifikat for ikke-digitale brukere (Helsenorge)

Ung.no

Ung.no har en side med spørsmål og svar om koronavaksine

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Tidligere allergisk reaksjon på vaksiner

Ved tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på første vaksinedose eller på vaksinens innholdsstoffer frarådes det å gi andre dose.

Hos en person som har opplevd en ikke alvorlig allergisk reaksjon på første vaksinedose kan det være aktuelt å gi andre dose. Dette gjelder dersom lege vurderer at risikoen ved eventuell covid-19-sykdom veier tyngre enn risikoen for allergisk reaksjon ved vaksinering. I slike tilfeller bør vaksinasjon gjennomføres med økt beredskap og observasjonstid på 1 time. 

Tidligere allergisk reaksjon på mat, medisiner, andre vaksiner eller annet

Personer med tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet, kan vaksineres med koronavaksine. Det tas da ekstra forholdsregler, blant annet med forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Svekket immunforsvar

mRNA-vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Personer med svekket immunforsvar vil dermed kunne ta vaksinene.

Selv om vaksinene generelt gir en beskyttelse på om lag 95 prosent, er det mulig at beskyttelsen kan bli lavere hos personer med nedsatt immunforsvar slik det er sett for andre vaksiner.   

Skrøpelige personer med kort forventet levetid

For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19.

Hos personer med alvorlig skrøpelighet og de med forventet kort levetid kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten. For slike pasienter bør ansvarlig lege gjøre en nøye helhetsvurdering, og i samråd med pasient og eventuelt pårørende avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen. 

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, kan du vaksineres som normalt. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du bruker denne typen medisiner, slik at de er forberedt på å hjelpe deg dersom det blir tegn til blødning på stikkstedet.

Eksempler på vanlige legemidler i denne gruppen er Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Albyl-E, Aspirin, Acetylsalisylsyre, Plavix, Clopidogrel, Persantin, Brilique, Heparin, Fragmin og Klexane. Hvis du har økt blødningstendens grunnet bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering.

Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du kontakte vaksinasjonsstedet for å planlegge vaksinasjon slik at vaksinen kan settes så raskt som mulig etter siste dosering.

Betablokker

Helsepersonell bør være klar over at du bruker denne typen medisiner så de kan gi deg best mulig hjelp dersom du får en allergisk reaksjon. Du har ikke økt risiko for allergiske reaksjoner, men kan trenge mer av de medisinene som brukes for å behandle allergi. Eksempler på vanlige betablokkere er Metoprolol, Selo-Zok, Bloxazoc, Atenolol, Bisoprolol, Emconcor, Pranolol, Sotalol, Carvedilol og Trandate. 

Koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca er en såkalt virusvektorvaksine. Den ble brukt i Norge fram til 11. mars 2021. Nå er den tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Grunnen til det er sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Vaksinering med koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca ble satt på pause i Norge 11. mars 2021 på grunn av meldinger om sjeldne, alvorlige tilfeller med lave blodplater, blodpropper og blødninger etter vaksinasjon. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sammenheng mellom disse tilfellene og AstraZeneca-vaksinen. Blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land.

Etter gjennomgang og vurdering av tilgjengelige data og situasjonen i Norge, publiserte Folkehelseinstituttet 15. april en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Regjeringen har besluttet 10. mai at AstraZeneca-vaksinen ikke skal brukes i Norge og tas ut av programmet.

• FHIs anbefaling om Astra Zeneca
• AstraZeneca-vaksinen tas ut av koronavaksinasjonsprogrammet(regjeringen.no)

Folkehelseinstituttet har gitt nærmere informasjon om videre vaksinering av de som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen. 

• Informasjon om dose to til de som har fått første dose med AstraZeneca-vaksine

Koronavaksinen fra Janssen-Cilag er en såkalt virusvektorvaksine. Den fikk betinget godkjenning av legemiddelmyndighetene 11. mars 2021, men har ikke vært brukt i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge. Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet har regjeringen besluttet at Janssen-vaksinen ikke skal benyttes i det aktive koronavaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er i Norge nå. Grunnen til det er risikoen for sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Regjeringen har besluttet at personer som ønsker det, kan bli vurdert av lege for om de kan få Janssen-vaksinen. For de fleste vil risikoen for alvorlige bivirkninger av Janssen-vaksinen være større enn fordelene, slik situasjonen er nå. Det gjelder også for de fleste som skal reise til utlandet. Janssen-vaksinen fås kun hos lege, basert på en grundig risiko-nytte-vurdering.  

Denne ordningen er ikke en del av koronavaksinasjonsprogrammet og anbefales ikke av Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet anbefaler at befolkningen følger koronavaksinasjonsprogrammet. Der får alle over 16 år et tilbud om mRNA-vaksine, se vaksinasjonskalender 

• Les mer om bruk av Janssen-vaksinen utenfor koronavaksinasjonsprogrammet (HelseNorge) 
• Les mer om FHIs Vurderinger rundt bruk av COVID-19 Vaccine Janssen i koronavaksinasjonsprogrammet (pdf) 

Mer om de alvorlige bivirkningene etter Janssen-vaksinen 

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sannsynlig sammenheng mellom alvorlige tilfeller med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger og Janssen-vaksinen. Dette blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land. Slik situasjonen er i Norge nå vurderer Folkehelseinstituttet at risikoen for de sjeldne men alvorlige bivirkningene kan være større enn fordelene ved å la seg vaksinere for de gruppene som ennå ikke har fått vaksine gjennom det ordinære koronavaksinasjonsprogrammet.