Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Artikkel

Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Publisert Oppdatert

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.

Read in English
Facebook Twitter Del på e-post

Innhold på denne siden

Vaksinering i din kommune

Kommunene har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer som oppholder seg i kommunen. Se informasjon på din kommunes nettside om hvem som får tilbud om vaksine nå, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer. Finn lenken til din kommune her: 

Tilbudet gjelder alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere. Det gjelder også personer som har startet opp med vaksinasjon i utlandet men som trenger å få fullført vaksinasjon mens de oppholder seg i Norge. Tilbudet gjelder ikke norske statsborgere eller andre som oppholder seg i utlandet.

Koronavaksine og vaksinasjon er gratis.  All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Barn og ungdom 5-17 år
Gjennomgått COVID-19
Gravide og ammende
Oppfriskningsdoser
Risikogrupper

Om vaksinering

Det varierer mellom kommunene hva slags løsninger som brukes for timeavtaler og innkalling. Flere steder er det også drop-in-tilbud der det ikke er nødvendig med avtale på forhånd.  Følg med på din kommunes nettside for informasjon om det lokale tilbudet. 

Du skal ikke møte opp til vaksinasjon dersom du på vaksinasjonsdagen:

  • har forkjølelsessymptomer, feber over 38 °C eller andre tegn på infeksjonssykdom 
  • er i karantene eller isolasjon grunnet koronasykdom
  • har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager 
  • har gjennomgått koronasykdom for mindre enn 3 måneder siden.

Gi beskjed så raskt som mulig til vaksinasjonsstedet. Vaksinasjonen vil da bli utsatt.

Før vaksinasjon vil du bli bedt om å svare på noen helseopplysninger:

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:

Intervall mellom dose 1 og 2 (grunnvaksinasjon)

Vi skiller mellom grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon. For oppfriskningsvaksine, se eget avsnitt lenger ned. 

For de fleste gruppene som anbefales koronavaksine består grunnvaksinasjonen av to doser. Den andre dosen gis etter 3-12 uker. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid. Intervallet mellom dosene kan ha betydning både for graden av beskyttelse og for gyldighet av koronasertifikat. Les mer om hvilke intervaller som kreves for å få gyldig koronasertifikat:

Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2 for vaksiner som tilbys i koronavaksinasjonsprogrammet:
Vaksine

Antall doser for å være grunnvaksinert*

Anbefalt minimumsintervall mellom dose 1 og 2

Comirnaty (BioNTech og Pfizer)

2

21 dager

Spikevax (Moderna)

2

28 dager

Kombinasjon av Comirnaty /Spikevax

2

28 dager

Ikke alle grunnvaksineres med to doser: 

* Personer som har gjennomgått covid-19 trenger kun én vaksinedose for å være grunnvaksinert   

Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) får ofte dårligere effekt av vaksiner enn andre. Det betyr at mange av disse ikke får god nok effekt av de første to dosene. Denne gruppen får derfor tilbud om dose 3 for å bli grunnvaksinert (gjelder for personer 12 år og eldre). For disse anbefales et intervall mellom 2. og 3. dose på minimum 4 uker. Mer informasjon om denne gruppen finnes her: 

Oppfriskningsdoser

Beskyttelsen etter grunnvaksinering med koronavaksine kan svekkes over tid. Det å ta en oppfriskningsdose gir mer langvarig beskyttelse og kan også gi en bredere beskyttelse som gjør oss bedre rustet mot nye varianter av viruset. Intervallet mellom dose 2 og oppfriskningsdosen må være minst 20 uker.

Rådene om oppfriskningsdoser gjelder uavhengig av om man er grunnvaksinert med: a) to vaksinedoser eller b) gjennomgått sykdom og én vaksinedose. I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Intervallet mellom dose 2 (eventuelt gjennomgått infeksjon) og oppfriskningsdosen må være minst 20 uker.

  • Alle i aldersgruppen 45 år og eldre og sykehjemsbeboere anbefales oppfriskningsdose. 
  • Personer 18 år og eldre som tilhører risikogruppene anbefales oppfriskningsdose.
  • Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten anbefales oppfriskningsdose.
  • Ellers friske personer 18-44 år kan få oppfriskningsdose.

Folkehelseinstituttet anser at påvist covid-19 hos grunnvaksinerte (under 65 år) mer enn 3 uker etter dose 2, medisinsk sett kan erstatte behovet for oppfriskningsdose. Det er likevel åpnet for at enkelte som ønsker oppfriskningsdose til tross for gjennomgått infeksjon etter dose 2 kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre årsaker. For aldersgruppen 65 år og eldre anbefales oppfriskningsdose dersom covid-19 påvises før det har gått 3 md fra dose 2. Personer med alvorlig svekket immunforsvar (immunsupprimerte) følger et eget vaksinasjonsløp.

Les mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell:

Spørsmål om oppfriskningsdose?

Film: Spørsmål om oppfriskningsdose?

Overlege Sara Viksmoen Watle svarer på spørsmål om oppfriskningsdose.

 

Slik virker mRNA-vaksinene 

De to godkjente koronavaksinene som brukes i Norge er såkalte mRNA-vaksiner; Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna). 

Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

  • Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.

  • Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

  • Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Mer informasjon om mRNA-vaksinene:

Vaksinasjon med ulike koronavaksiner 

I koronavaksinasjonsprogrammet i Norge benyttes de to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna (se over). Det trengs for de fleste to doser for å bli grunnvaksinert, og flere grupper anbefales i tillegg også en oppfriskningsdose for å få best mulig beskyttelse. Noen vil bli tilbudt en annen koronavaksine som dose 2 eller som oppfriskningsvaksine enn den de startet opp med. Vaksinene baserer seg på samme teknologi og er svært like i hvordan de er bygget opp og fungerer. I utgangspunktet anbefales du derfor å takke ja til den vaksinen du får tilbud om, men det er også mulig å selv velge hvilken vaksinetype du ønsker å benytte.

Det forventes minst like god beskyttelse dersom vaksinene gis i kombinasjon (dvs. ulike vaksiner ved dose 1, 2 og/eller 3), som når alle dosene gis med samme vaksine. Det pågår studier på dette. Slik kombinasjon av koronavaksiner brukes i en rekke land, blant annet i Canada og Storbritannia.

Begge vaksinene gir noe mer uttalte bivirkninger etter andre dose enn etter første dose. Koronavaksinen Spikevax (Moderna) kan gi noe mer og kraftigere bivirkninger enn BioNTech/Pfizer-vaksinen. Dette gjelder vanlige, men kortvarige bivirkninger som blant annet smerter og hevelse på stikkstedet, tretthet, hodepine, muskel- /leddsmerter og feber. Dette går vanligvis over i løpet av få dager.

Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon

Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Bivirkningene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne.  Det ser også ut til å forekomme noe oftere ved bruk av Spikevax (Moderna) enn ved Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at både menn og kvinner under 30 år tilbys Comirnaty når de skal vaksineres.

Hos de som får disse sjeldne bivirkningene så kommer symptomene vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Mer informasjon om koronavaksinene:

Være hjemme eller testes ved symptomer?     

De vanlige vaksinebivirkningene kan likne symptomer på koronainfeksjon. Hvordan skal man håndtere symptomer som oppstår de første dagene etter vaksinasjon?  

Symptom 

Tiltak 

Symptom som er typiske vaksinasjonsbivirkninger: 

Feber, hodepine, trøtthet, verk i muskler eller ledd 

Holde seg hjemme til man er feberfri og har bedre allmenntilstand. 

Hvis symptom varer over 48 timer, vurdere eventuell testing for koronavirus. 

Symptom som ikke er typiske vaksinasjonsbivirkninger:   

Hoste, sår hals, rennende nese, tungpusthet, mistet smak/luktesansen   

Holde seg hjemme og testes for koronavirus. 

 

Oppfølging av bivirkninger

Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Derfor anbefales det at lege utreder med tanke på eventuelle andre forklaringer til plagene. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

  • De to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot sykdom som skyldes koronaviruset. 

  • Vaksinene gir svært god effekt mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp. Dette ser også ut til å gjelde for omikronvarianten. Imidlertid gir vaksinasjon ikke like god beskyttelse mot infeksjon med omikronvarianten. Beskyttelsen er dårligere og mer kortvarig enn mot deltavarianten.

  • Vi følger nøye med på varigheten av beskyttelsen i ulike grupper. Voksne over 45 år og de med underliggende sykdommer anbefales oppfriskningsdose (boosterdose) fordi beskyttelsen svekkes over tid, se over.

  • Selv om vaksinerte har en lavere risiko enn uvaksinerte for å få koronainfeksjon, så vil også vaksinerte kunne bli smittet og spre smitte videre. Derfor er det viktig at også vaksinerte følger gjeldende smittevernråd, holder seg hjemme og tester seg ved symptomer som kan passe med koronainfeksjon.

Virusvarianter

Hittil har vaksinene hatt god effekt også mot de ulike muterte virusvariantene. Det er foreløpig usikkert hvor god beskyttelsen vil være mot omikronvarianten.

Selv om nyere data tyder på en lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, gir vaksinering fortsatt god beskyttelse mot alvorlig sykdom.

Dersom det oppstår virusvarianter der vaksinene ikke virker, kan vaksinene tilpasses for å bedre beskyttelsen.

Vaksinasjon av gravide og ammende

Vaksinasjon av barn og unge

Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen. De under 30 år som ønsker vaksine får tilbud om koronavaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty). Barn 5–11 år får egne barnedoser av denne. Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten én dose vaksine, også kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.

Følgende anbefalinger og tilbud om koronavaksine gjelder for barn og unge:

Hvem

Hvordan

Ungdom født 2003, 2004 og 2005

Alle bør grunnvaksineres med 2 doser koronavaksine

8–12 ukers mellomrom mellom dosene

De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine

De som har fylt 18 år kan ta en oppfriskingsdose hvis de ønsker og det har gått minst 20 uker etter siste dose i grunnvaksineringen.

Ungdom 12-15 år med alvorlig grunnsykdom

Bør grunnvaksineres med 2 doser koronavaksine

8 -12 ukers mellomrom mellom dosene

Tilpasset vaksinasjonsregime (ned til 3 ukers intervall) er aktuelt for noen barn med alvorlig grunnsykdom, basert på legevurdering.

Barn og ungdom født 2006 - 2009

Kan vaksineres med både 1 og 2 doser hvis de og foresatte ønsker

Dose 1 vil redusere den allerede lave risikoen for et alvorlig forløp av covid-19.

Dose 2 kan også ha positiv nytte, men tilleggseffekten er begrenset siden risiko for alvorlig sykdom allerede er svært lav etter første vaksinedose.

Dose 2 er særlig aktuelt for de som har kroniske sykdommer, har nær kontakt med utsatte personer, eller skal oppholde seg i eller reise til land som krever 2 doser i koronasertifikat for denne aldersgruppen (gjelder ikke alle land).

Hvis dose 2 gis, er det en fordel med et langt intervall på mer enn 12 uker etter dose 1. Dette for å minske risikoen for bivirkninger.

Barn født 2010 - 2016 og de i årskull 2017 som har fylt 5 år.

Kan vaksineres med både 1 og 2 doser hvis de og foresatte ønsker. Vaksine er særlig aktuelt for:

  • Barn med kroniske sykdommer
  • Familier der barn har nær kontakt med personer med særlig behov for beskyttelse
  • Barn som har økt risiko fordi de skal flytte til eller oppholde seg i land med høyere smitterisiko eller dårligere tilgang til helsetjenester enn i Norge, eller barn som av andre grunner lever i en svært utsatt situasjon

For de som velger vaksine, vurderer FHI at én dose er det som gir best nytte-ulempebalanse i denne aldersgruppen.

Hvis dose 2 gis, er det en fordel med et langt intervall på mer enn 12 uker etter første dose. Dette for å minske risikoen for bivirkninger.
Barn under 5 år
  • Koronavaksinene er ikke godkjent for barn under 5 år

Les mer om anbefalingen for 16-17-åringer:

Les mer om tilbudet til 5-15-åringer:

Om samtykke fra foresatte og barnas rett til medbestemmelse

Vaksinering er frivillig. De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For barn som får tilbud om koronavaksine men ikke enda har fylt 16 år, må foresatte samtykke til vaksinering. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke. Barn og ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet og deres egen mening skal legges vekt på. 

For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument.

Rett til tilpasset informasjon

Barn har rett til å få tilpasset informasjon. Foresatte bør snakke med sine barn om valget rundt vaksinasjon og hjelpe til med å formidle viktig informasjon knyttet til dette. Tekstene nedenfor og lenkene til tilpasset informasjonsmateriell er ment som hjelp til dette.

Spørsmål og svar om vaksinering av 5–15-åringer:

Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?

FHI har ikke en anbefaling om koronavaksine til barn 5-15 år, men et tilbud. De som ønsker vaksine kan velge om de vil ha 1 eller 2 doser. FHI vurderer at det å gjennomgå koronasykdom hos barn gir minst like god beskyttelse som vaksinasjon. Barn som har gjennomgått infeksjon trenger derfor ikke vaksine for å beskytte seg mot ny infeksjon.

FHIs vurderinger for de barna 5-15 år der de og foresatte ønsker vaksine, men barnet har gjennomgått korona:

  • De som har hatt korona og ellers ville valgt 1 vaksinedose trenger ikke noe mer fordi 1 vaksinedose tilsvarer beskyttelsen av gjennomgått korona.
  • De som har hatt korona og ellers ville valgt 2 vaksinedoser trenger kun 1 vaksinedose siden gjennomgått sykdom tilsvarer 1 vaksinedose (så sant det har gått minst 3 uker mellom positiv test og vaksine)

Andre land kan ha strengere krav enn dette i forbindelse med innreise. Ved behov for gyldig koronassertifikat i forbindelse med reise må man sjekke ut hva som gjelder av krav i landet man skal til for barn i den aktuelle alderen.

Kan vaksinering av barn mot koronavirus redusere smittespredning i samfunnet?

Folkehelseinstituttet har vurdert at samfunnsnytten ved vaksinasjon av barn ikke bør vektlegges like sterkt som den individuelle nytten. Vaksinasjon av barn 5-11 år, og andre dose til 12-15-åringer kan ha en viss effekt på smittespredningen. Men vaksinens effekt mot smittespredning av omikronvarianten, ser ut til å være lavere og ha kortere varighet enn mot tidligere virusvarianter. Derfor vil effekten på smittespredning av å vaksinere hele barnebefolkningen være begrenset, når smitten likevel spres blant vaksinerte.

Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus?

Risiko for alvorlig koronasykdom hos friske barn er svært lav. Det er ikke noe som tyder på at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos barn enn tidligere varianter. Immunforsvaret hos barn i denne aldersgruppen virker raskere og mer effektivt enn hos voksne. De blir derfor mindre syke, og kvitter seg raskere med koronavirus enn voksne.  

Alvorlig koronasykdom hos barn er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon, og barna har behov for behandling på sykehus. Det finnes god behandling for tilstanden, men de alvorligste tilfellene har likevel behov for intensivbehandling. Liggetid på sykehus for disse barna er 5 døgn (median) i Norge. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C internasjonalt tyder på god prognose, og det er også erfaringen i Norge.

Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden.

Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 5-15 år?

I Norge tilbys barn og unge bare koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech og Pfizer, selv om Spikevax fra Moderna er godkjent fra 12 år og oppover. Dette er for å minimere risikoen for sjeldne bivirkninger i form av hjertebetennelse. Det er også den av koronavaksinene det er mest erfaring med hos barn. Comirnaty er godkjent fra 5 år og oppover og aldersgruppen 5-11 år får en tilpasset barnedosering.

Hvor god beskyttelse får 5-15-åringer av koronavaksine?

Barn får svært god beskyttelse av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Denne aldersgruppen får generelt svært god effekt av vaksiner, og den vil sannsynligvis være bedre enn for eldre aldersgrupper. Det gjelder også for omikronvarianten. Vaksinens beskyttelse mot å bli smittet og mot mild sykdom er lavere enn mot alvorlig sykdom.

Hvilke bivirkninger kan 5-15-åringer få av koronavaksine?

De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre.

Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Barn i alderen 5-11 år får oftere smerter på injeksjonsstedet, men litt sjeldnere bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter og feber sammenlignet med ungdom og unge voksne. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte, også barn og ungdom.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne, men er også beskrevet hos barn i alderen 5-11 år. Tilstanden oppstår først og fremst etter andre vaksinedose, og er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomene er brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Det oppstår vanligvis innen en uke etter vaksinering. De fleste av de som får denne tilstanden blir lagt inn på sykehus i noen få dager. Prognosen er god og de fleste blir  friske innen én måned. Ved symptomer som kan være forenlig med betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at koronasykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre barn i å få tilbud om vaksine.

Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning etter koronavaksine. Foreløpige resultater fra en befolkningsundersøkelse i Norge viser at det kan være en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner i alderen 18-30 år etter koronavaksinering. Etter første dose var de fleste menstruasjonsforstyrrelsene forbigående, for andre dose pågår oppfølgingen i undersøkelsen fortsatt. Det er begrenset med kunnskap om tilsvarende forekomst under 18 år og tolkningen av dataene er særlig krevende hos den yngste aldersgruppen fordi det er normalt med ujevn syklus i tiden etter første menstruasjon. Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.

Det er mindre erfaring med koronavaksinering av barn 5 -11 år enn det er for de andre aldersgruppene som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering. 

Kan barn som har hatt koronasykdom få vaksine?

Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten en dose vaksine, kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.  I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Gjennomgått infeksjon pluss én vaksinedose tilsvarer to vaksinedoser.

Det er åpnet for at enkelte som ønsker to vaksinedoser til tross for gjennomgått infeksjon kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre ikke-medisinske årsaker.

Hvordan går jeg fram for å få vaksine?

Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet.

Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge?

For barn under 16 år, kan foreldrene se vaksinene barnet har fått ved å logge seg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og velge barnet det gjelder.

Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no.

Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat.

Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:

Ung.no

Ung.no har en side med spørsmål og svar om koronavaksine

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Personer som har gjennomgått covid-19 før første vaksinedose regnes som grunnvaksinerte etter én vaksinedose dersom intervallet mellom positiv test og vaksinasjon er 3 uker eller mer. Hvis intervallet er mindre enn 3 uker vil vaksinedosen fortsatt være tellende. Personen vil da regnes som grunnvaksinert etter den andre dosen forutsatt at intervallet mellom vaksinedosene er i overensstemmelse med absolutt minimumsintervall.

Rådene om oppfriskningsdoser gjelder uavhengig av om man er grunnvaksinert med to vaksinedoser eller gjennomgått sykdom og én vaksinedose (se avsnitt om oppfriskningsdoser). 

Merk at oppfølgingsstudier viser at beskyttelsen etter gjennomgått infeksjon er god de første 6 månedene, og at den beskyttende effekten er bedre ved lengre intervaller mellom immunforsvarets eksponering for virus og/eller vaksine. Selv om den andre vaksinedosen vil være tellende så lenge absolutt minimumsintervall er overholdt anbefaler Folkehelseinstituttet at den andre vaksinedosen avventes til 3 minst måneder etter tilfriskning. Vaksine kan gis når som helst etter dette og vil gi beskyttelse på samme måte som en andre vaksinedose.

Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Dersom man har gjennomgått sykdom i utlandet, eller har mistanke om gjennomgått sykdom enten i Norge eller utlandet, kan man i etterkant ta antistoffserologi utført ved mikrobiologisk laboratorium (altså ikke hurtigtest) i Norge. Dette blir da registrert i MSIS Labdatabasen og vil dermed vises på Helsenorge. Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes, for å gi gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av infeksjon og 1 dose vaksine. Dette, sammen med dokumentasjon på å ha fått én vaksinedose, er tilstrekkelig for at du kan regnes som grunnvaksinert.

Ettersom det ikke er et krav om maksimal tid mellom sykdom og vaksine (for at én vaksinedose er tilstrekkelig for å være grunnvaksinert) kreves det ikke PCR/ tilsvarende test eller antigen hurtigtest (som skiller seg fra antistofftestene ved at de dokumenterer sykdomstidspunkt – ettersom de slår ut på antigen dokumenterer de tilstedeværelse av virusmateriale på prøvetidspunktet). Når det gjelder koronasertifikatet vil man hente data om antistofftester fra MSIS og koble det med SYSVAK.

Dette gjenspeiles i vaksinasjonsveilederens koronakapittel der det står om vaksinasjon etter gjennomgått covid-19: Folkehelseinstituttet anser derfor at én vaksinedose er nok til de som tidligere har gjennomgått covid-19 (godkjent PCR-test/annen NAT, antigentest eller antistofftest*). Dette gjelder uavhengig av hvor lenge siden det er man gjennomgikk covid-19. Folkehelseinstituttet anbefaler at denne dosen gis 3 måneder etter tilfriskning, da dette gir best beskyttelse.

Derimot vil antistoffresultater ikke gi gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått sykdom alene, fordi det er et premiss at sykdommen maksimalt skal være 6 måneder tilbake i tid. Siden PCR eller antigen hurtigtest er de eneste testene som kan dokumentere sykdom på et spesifikt tidspunkt, er det kun disse testene som godkjennes for sertifikat basert på gjennomgått sykdom.

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Mastcellesykdom eller ukontrollert astma

Kontakt lege for individuell vurdering dersom du har en mastcellesykdom. Det kan tyde på at du har en ukontrollert astma. Du bør kontakte lege for en vurdering av hvordan du bør følges opp før og under vaksinering.

Tidligere allergisk reaksjon på koronavaksine eller alvorlig allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet

Kontakt lege for individuell vurdering. Dersom lege anbefaler vaksine kan det være behov for økt beredskap for å håndtere eventuelle allergiske reaksjoner, samt forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner kan du vaksineres som normalt. Hvis du har økt blødningstendens grunnet annen bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering. Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du vaksineres samme dag som siste dosering med koagulasjonsfaktor.

Kraftig redusert immunforsvar

Dersom du har alvorlig immunsvikt eller bruker medisiner som gir kraftig reduksjon av immunforsvaret grunnet for eksempel hematologisk kreft, benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon anbefales det kortere intervall mellom dosene for enkelte vaksiner. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du tilhører denne gruppen, så de tilrettelegger vaksinasjonsplanen din. Hvis du er i tvil om du tilhører gruppen bør du kontakte din behandlende lege for råd.

Amming og graviditet

Ammende kvinner anbefales vaksinasjon, det er ikke kjent risiko for overgang av koronavaksiner til morsmelk. Studier tyder på at koronavaksinasjon er trygt både for den gravide og fosteret, selv om erfaringen med vaksinering av gravide er begrenset. Vaksinering anbefales for alle gravide i 2. og 3. trimester. Risikofaktorer hos mor eller stor smitterisiko kan tilsi vaksinasjon i 1. trimester. Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 hos gravide er de samme som for andre.

Du kan lese mer i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell om hvilke tilstander som gir grunn til å ta forholdsregler, avstå fra eller utsette vaksinasjon:

Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommene, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

I tillegg kan vaksinasjon bidra til å begrense smitten i samfunnet.

Hva kan vaksinerte gjøre?

Vaksinasjon og gjennomgått covid-19 gir god beskyttelse, men ingen garanti mot å bli smittet av korona på ny og å smitte andre. Les mer om hvilke råd og regler som gjelder for de ulike gruppene: 

Det er godt dokumentert at koronavaksinene vi bruker gir stor grad av beskyttelse mot covid-19 og spesielt mot alvorlig sykdomsforløp. Men med omikronvarianten vil også mange vaksinerte kunne bli smittet og smitte videre.

Vaksinerte må derfor fortsette å følge de smittevernrådene som til enhver tid gjelder og holde seg hjemme og teste seg dersom man får symptomer som kan passe med covid-19. De som får covid-19 til tross for at de er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, vil som oftest få et mildt forløp eller ikke ha symptomer.

De grunnleggende smittevernrådene som å vaske hendene, holde mer avstand, holde oss hjemme og teste oss ved symptomer når vi er syke vil vi sannsynligvis måtte leve med en stund. 

Koronavaksinasjon og test 

Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Du anbefales uansett vaksine dersom du tilhører de anbefalte gruppene.

Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.  

Vaksinerte er godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp av covid-19, men de kan bli smittet og spre smitte videre.

Det er derfor viktig at også vaksinerte holder seg hjemme og tester seg hvis de skulle få symptomer som kan passe med koronainfeksjon.

Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen. 

Etterregistrering av koronavaksinasjon

Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

I den pågående koronapandemien har vi i første omgang hatt fokus på at vaksinasjoner som er foretatt i Norge skal registreres i SYSVAK jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.

Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.

Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.

Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?

  • Fastlege
  • Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring øverst)
  • Privat helsetjeneste

Hva trenger du av dokumentasjon?

  • Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
  • Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon

Hvordan går du frem?

  • Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
  • Innbygger må gå inn på Helsenorge å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).

Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.

Vaksinasjonskort og koronasertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Koronasertifikat

Statistikk

Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13. Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.

AstraZeneca-vaksinen er tatt ut av koronavaksinasjonsprogrammet

Koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca er en såkalt virusvektorvaksine. Den ble brukt i Norge fram til 11. mars 2021. Nå er den tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Grunnen til det er sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Vaksinering med koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca ble satt på pause i Norge 11. mars 2021 på grunn av meldinger om sjeldne, alvorlige tilfeller med lave blodplater, blodpropper og blødninger etter vaksinasjon. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sammenheng mellom disse tilfellene og AstraZeneca-vaksinen. Blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land.

Etter gjennomgang og vurdering av tilgjengelige data og situasjonen i Norge, publiserte Folkehelseinstituttet 15. april en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Regjeringen har besluttet 10. mai at AstraZeneca-vaksinen ikke skal brukes i Norge og tas ut av programmet.

Folkehelseinstituttet har gitt nærmere informasjon om videre vaksinering av de som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen. 

Janssen-vaksinen brukes ikke i koronavaksinasjonsprogrammet 

Koronavaksinen fra Janssen-Cilag er en såkalt virusvektorvaksine. Den fikk betinget godkjenning av legemiddelmyndighetene 11. mars 2021, men har ikke vært brukt i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge. Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet har regjeringen besluttet at Janssen-vaksinen ikke skal benyttes i det aktive koronavaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er i Norge nå. Grunnen til det er risikoen for sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Regjeringen har besluttet at personer som ønsker det, kan bli vurdert av lege for om de kan få Janssen-vaksinen. For de fleste vil risikoen for alvorlige bivirkninger av Janssen-vaksinen være større enn fordelene, slik situasjonen er nå. Det gjelder også for de fleste som skal reise til utlandet. Janssen-vaksinen fås kun hos lege, basert på en grundig risiko-nytte-vurdering.  

Denne ordningen er ikke en del av koronavaksinasjonsprogrammet og anbefales ikke av Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet anbefaler at befolkningen følger koronavaksinasjonsprogrammet. Der får alle over 16 år et tilbud om mRNA-vaksine, se vaksinasjonskalender 

Mer om de alvorlige bivirkningene etter Janssen-vaksinen 

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sannsynlig sammenheng mellom alvorlige tilfeller med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger og Janssen-vaksinen. Dette blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land. Slik situasjonen er i Norge nå vurderer Folkehelseinstituttet at risikoen for de sjeldne men alvorlige bivirkningene kan være større enn fordelene ved å la seg vaksinere for de gruppene som ennå ikke har fått vaksine gjennom det ordinære koronavaksinasjonsprogrammet. 

Historikk

20.01.2022: Avsnittet om oppfriskningsdoser har fått mer utfyllende tekst om hvordan de som har gjennomgått covid-19 skal forholde seg til oppfriskningsvaksine.

20.01.2022: Presisering i svaret til "Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?"

14.01.2022: Oppdatert tekst i tråd med utvidet vaksinetilbud til barn kunngjort i dag. Avsnitt om beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon er justert med oppdatert informasjon om vaksinenes effekt mot omikronvarianten.

12.01.2022: Ny setning under avsnitt om myokarditt og perikarditt: Derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at både menn og kvinner under 30 år tilbys Comirnaty når de skal vaksineres. Begrepet «fullvaksinert» er tatt ut og erstattet med «grunnvaksinert»

21.12.2021: Oppdatert tekst om oppfriskningsdose.

15.12.2021: Oppdatert informasjon om barn 5-11 år

15.12.2021: Oppdatert minimumsintervall fra dose to til oppfriskningsdose. Det er minst 20 uker.

07.12.2021: Oppdatering til denne setning: Intervallet mellom siste dose i grunnvaksineringen (for de fleste dose 2) og oppfriskningsdosen er minimum 5 måneder for alle som anbefales oppfriskningsdose.

03.12.2021: Gjennomgang av artikkelen. Oppdateringer i flere avsnitt; om vaksinering, intervaller, oppfriskningsdoser, ulike vaksiner, bivirkninger, beskyttelse, barn og unge,

26.11.2021: Rettet opp i intervall tabell - minimum 5 måneder

24.11.2021: Endret setning: Derfor får de tilbud om en oppfriskningsdose minimum 5 måneder etter dose 2.

12.11.2021: La inn lenk til veiledning til vaksinasjon med oppfriskningsdose til helsepersonell

10.11.2021: Oppdatering om tredje dose, oppfriskningsdose og noe oppdatering av kunnskap. Gjelder avsnittene: Intervaller, Vaksinasjon med to ulike koronavaksiner, Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon, Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19, Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere, Hva kan vaksinerte gjøre?, Koronavaksinasjon og test.

05.10.2021: Endret anbefalt intervall til 12 uker for 16-17-åringer, og lagt inn fotnote om at det kan forkortes ned til 8 uker dersom praktiske forhold tilsier det.

27.09.2021: La til: "For barn under barneverntjenestens omsorg er samtykkekompetansen lagt til barneverntjenesten. For enslige unge asylsøkere under 16 år er samtykkekompetansen lagt til barnets representant. Samtykke fra barneverntjeneste eller representant bør bekreftes skriftlig i et eget dokument."

09.09.2021: Litt omstrukturering av seksjoner. Nytt lenk til brosjyre om vaksinering av ungdom 12-15 år

04.09.2021: Lagt til tekst om tilbudet om koronavaksine til ungdom 12-15 år. Fjernet setning om at man ikke skal møte opp på vaksinasjonsstedet om man venter på testsvar. Ellers noen mindre justeringer og tekstredigering som ikke medfører noen endring i eksisterende råd og anbefalinger.

02.09.2021: Oppdatert med råd til barn og ungdom

25.08.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinasjon av barn og unge.

19.08.2021: Fjernet setning om at gravide skal ikke møte opp til vaksinasjon

18.08.2021: Tekst om vaksinasjon av barn oppdateres

17.08.2021: Oppdatert tekste under Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

13.08.2021: Oppdatering av avsnitt om intervaller mellom vaksinedosene.

29.07.2021: Lenk til nyhetssaken om blanding av vaksiner. Nytt avsnitt om intervaller.

21.07.2021: På grunn av feil tilbakestilles informasjon om at antistofftester må tas senest dagen før første vaksinedose. Gjeldende informasjon er at antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes.

21.07.2021: i avsnittet "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge" endret setningen "Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose gis ..." til "Antistofftesten må tas senest dagen før første vaksinedose gis ..."

02.07.2021: Fjernet avsnitt om gravid og ammende og la til en lenk til egen side om råd til gravide og ammende

02.07.2021: Ny setning:I tillegg bidrar all vaksinasjon til å begrense smitten i samfunnet slik at vi alle gradvis kan komme tilbake til en mer normal hverdag.

28.06.2021: Oppdatert avsnitt: Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

24.06.2021: Endret navn fra COVID-19 Vaccine Moderna til Spikevax etter informasjon fra EMA

21.06.2021: Nytt avsnitt om kombinasjon av to mRNA vaksiner. Endret fra 9 til 12 ukers mellomrom.

17.06.2021: Presisert at antistofftest må tas senest dagen før vaksinasjon for gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av bekreftet gjennomgått covid-19 og en dose vaksine.

16.06.2021: Nytt avsnitt: Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

09.06.2021: Oppdatert tekst om vaksiner fra AstraZeneca og Janssen

08.06.2021: Ny seksjon: "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge"

07.06.2021: Endret intervallet fra 12 til 9 ukers mellomrom, besluttet av regjeringen.

21.05.2021: Noe omstrukturering og forenkling av tekst

19.05.2021: Oppdatert tekst om vaksinen fra AstraZeneca

11.05.2021: Oppdatert avsnitt om "Hva kan vaksinerte gjøre?" - lenk til nytt artikkel

11.05.2021: For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

30.04.2021: Oppdatert med informasjon om 12-ukers intervall for mRNA-vaksinen til personer under 65 år uten underliggende sykdom.

29.04.2021: Nytt avsnitt - hva kan vaksinerte gjøre? Slått sammen med tidligere "Effekt på samfunn" avsnitt

29.04.2021: Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide som ikke har andre underliggende sykdommer i områder med høy smittespredning.

22.04.2021: Oppdatert avsnittene om virusvektor vaksiner

21.04.2021: La i lenke til siden om koronasertifikat

19.04.2021: Små justeringer gjennom artikkelen. Nytt avsnitt under "Koronavaksinasjon og test". Om vaksinering - endret fra 3 uker til 3 måneder siden isolering. Beskyttelse - oppdatert avsnitt "Studiene tyder på at..." og nytt avsnitt "Risikoen for at..". Bivirkningsmeldinger: "oppdatert avsnitt om "Det kan i en del tilfeller være vanskelig..."

31.03.2021: Oppdatert intervall for Moderna og Pfizer til 6 uker

15.03.2021: Nytt avsnitt om pause i vaksinering med AstraZeneca vaccine.

10.03.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinering etter gjennomgått covid-19 og avsnitt om beskyttelse fra virusvektorvaksiner.

26.02.2021: Lenket til podkast om Vaksineeffekt

18.02.2021: Nye avsnitt: "Hvorfor vaksinerer vi?" "Slik virker virusvektorvaksinene/innholdstoffer" "Koronavaksinasjon og test" "Muterte varianter." Oppdatert avsnitt "Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon" "Vaksinasjonskort og vaksinepass"

15.02.2021: Oppdatert avsnitt om "Valg av vaksine"

12.02.2021: Nye avsnitt om "Fastlege i en annen kommune", "Hva skjer med bivirkningsmeldingene?", "Effekt på samfunn", "Etter vaksinering – være hjemme eller testes ved symptomer?" og "Betablokker." 

09.02.2021: Lenket til informasjonsark om Covid-19 Vaksine AstraZeneca

06.02.2021: Endret tittel på avsnitt fra "Bivirkninger" til "Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon". I samme avsnitt satt inn lenke til avsnittet "Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon."

05.02.2021: Ny setning: "Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin."

04.02.2021: Lagt inn tekst at AstraZeneca vaksinen kommer snart. Endret lenket til selvrapportering til skjema på helsenorge.no.

27.01.2021: Disse kapitlene er lagt inn i artikkelen: Økt blødningstendens. Test før vaksinasjon.Valg av vaksine. Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

22.01.2021: Lagt inn lenke til hvem kan få koronavaksine

15.01.2021: Oppdatering av hele artikkelen

14.01.2021: La i lenk til meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner

12.1.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende. La til lenk til informasjon om Moderna vaksine.

05.01.2021: Oppdatert noe avsnitt, fjernet noe som var duplisert under "hvem kan få vaksine". La inn lenker til Comirnaty informasjon. 

02.01.2021: La inn informasjon under "Effekt" om usikkerhet.

18.12.2020: Oppdatert seksjon "når kommer 

15.12.2020: La inn avsnittene om vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

11.12.2020 La til ord "mild" foran influensa

04.12.2020 generelt oppdatering

Flere artikler