Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Artikkel

Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Publisert Oppdatert

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger.  På denne nettsiden kan man lese om effekt og bivirkninger, slik at alle selv kan ta et informert valg.


Vaksinering i din kommune

Kommunene har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer som oppholder seg i kommunen. Se informasjon på din kommunes nettside om hvem som får tilbud om vaksine nå, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer. Finn lenken til din kommune her: 

Tilbudet gjelder alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere. Det gjelder ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet.

Koronavaksine og vaksinasjon er gratis.  All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Om vaksinering

Det varierer mellom kommunene hva slags løsninger som brukes for timeavtaler og innkalling. Flere steder er det også drop-in-tilbud der det ikke er nødvendig med avtale på forhånd.  Følg med på din kommunes nettside for informasjon om det lokale tilbudet. 

Du skal ikke møte opp til vaksinasjon dersom du på vaksinasjonsdagen:

  • har forkjølelsessymptomer, feber over 38 °C eller andre tegn på infeksjonssykdom 
  • er i karantene eller isolasjon grunnet koronasykdom
  • har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager 
  • det har gått mindre enn 3 måneder siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)

Gi beskjed så raskt som mulig til vaksinasjonsstedet. Vaksinasjonen vil da bli utsatt.

Før vaksinasjon vil du bli bedt om å svare på noen helseopplysninger:

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:

Intervaller 

En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid for å få best mulig beskyttelse. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid.

Vaksiner som tilbys i koronavaksinasjonsprogrammet:
Vaksine

Produsent

Type vaksine

Antall doser

Comirnaty

BioNTech og Pfizer

mRNA

2

Spikevax

Moderna

mRNA

2

For personer med alvorlig immunsvikt er det anbefalt et intervall på 3 uker for Comirnaty og 4 uker for Spikevax. For øvrige grupper vil intervallet kunne være lenger (opptil 12 uker) avhengig av hvor langt kommunen har kommet i vaksineringen og hvor mye vaksine som er tilgjengelig.  

Absolutt minimumsintervall er:

  • For Comirnaty (BioNTech og Pfizer) – minst 21 dager mellom dosene
  • For Spikevax (Moderna) – minst 28 dager mellom dosene
  • Ved kombinasjon av de to vaksinene er det anbefalt et minimumsintervall på 4 uker mellom dosene

Det er viktig at dosene ikke settes med kortere intervall enn beskrevet over, da man da risikerer usikkerhet rundt hvor godt beskyttet man er og det ikke vil gi gyldig koronasertifikat.

Slik virker mRNA-vaksinene 

De to godkjente koronavaksinene som brukes i Norge er såkalte mRNA-vaksiner; Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna). 

Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

  • Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.

  • Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

  • Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Mer informasjon om mRNA-vaksinene:

Vaksinasjon med to ulike koronavaksiner 

I koronavaksinasjonsprogrammet i Norge benyttes de to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna (se over). Det trengs to doser for å få best mulig beskyttelse. Siden målet er å oppnå det for flest mulig raskest mulig, vil noen bli tilbudt en kombinasjon av de to koronavaksinene.  

Vaksinene baserer seg på samme teknologi. De er svært like i hvordan de er bygget opp og fungerer. I situasjoner der det i praksis er vanskelig å tilby begge doser med samme vaksine, anbefaler Folkehelseinstituttet å kombinere de to vaksinene. Slik kombinasjon av koronavaksiner brukes i en rekke land, blant annet i Canada og Storbritannia.  

Det forventes minst like god beskyttelse av vaksinene gitt i kombinasjon, som når begge doser gis med samme vaksine. Det pågår studier på dette. Kombinasjon av ulike vaksiner er heller ikke uvanlig for andre sykdommer.

Begge vaksinene gir noe mer uttalte bivirkninger etter andre dose enn etter første dose. Koronavaksinen Spikevax (Moderna) kan gi noe mer og kraftigere bivirkninger enn BioNTech/Pfizer-vaksinen. Dette gjelder vanlige, men kortvarige bivirkninger som blant annet smerter og hevelse på stikkstedet, tretthet, hodepine, muskel- /leddsmerter og feber. Dette går vanligvis over i løpet av få dager.

Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon

Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Bivirkningene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne. Symptomene kommer vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Mer informasjon om koronavaksinene:

Være hjemme eller testes ved symptomer?     

De vanlige vaksinebivirkningene kan likne symptomer på koronainfeksjon. Hvordan skal man håndtere symptomer som oppstår de første dagene etter vaksinasjon?  

Symptom 

Tiltak 

Symptom som er typiske vaksinasjonsbivirkninger: 

Feber, hodepine, trøtthet, verk i muskler eller ledd 

Holde seg hjemme til man er feberfri og har bedre allmenntilstand. 

Hvis symptom varer over 48 timer, vurdere eventuell testing for koronavirus. 

Symptom som ikke er typiske vaksinasjonsbivirkninger:   

Hoste, sår hals, rennende nese, tungpusthet, mistet smak/luktesansen   

Holde seg hjemme og testes for koronavirus. 

Oppfølging av bivirkninger

Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

  • De to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot sykdom som skyldes det nye koronaviruset. Beskyttelsen er ganske lik for de to vaksinene. Om lag 95 prosent av de vaksinerte som deltok i vaksinestudiene hadde beskyttelse mot koronasykdom 1-2 uker etter andre dose. 

  • Studiene tyder på at vaksinene i tillegg gir beskyttelse mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp.

  • Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser.

  • Siden vaksinene hindrer sykdom vil de også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad.

  • Risikoen for at vaksinerte får koronainfeksjon er liten, men det forkommer. Derfor er det viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd og å teste seg ved symptomer som kan passe med koronainfeksjon selv om man er vaksinert.

Muterte varianter

Det ser ut til at vaksinene fortsatt vil virke mot de ulike muterte virusvariantene, men at effekten i noen tilfeller kan bli lavere. Det er nå litt forskjellige estimater for ulike vaksiner, og de er usikre.

Selv om noe data tyder på lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, er det viktig å huske at vaksinen fortsatt kan ha god effekt mot alvorlig sykdom.

Dersom det skulle bli slik at det kommer et virus hvor vaksinene vi har ikke virker, så kan vi vaksinere på nytt for å bedre beskyttelsesgraden.

Vaksinasjon av gravide og ammende

Vaksinasjon av barn og unge

Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan bli alvorlig syke av koronainfeksjon. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen, samt bidra til mindre smitte i samfunnet.

Følgende anbefalinger og tilbud om koronavaksine gjelder for barn og unge:

Hvem

Hvordan

Ungdom 16 -17 år*

  • Anbefales 2 doser koronavaksine
  • 8 -12 ukers mellomrom mellom dosene
  • De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine

Ungdom 12-15 år** med alvorlig grunnsykdom

  • Anbefales 2 doser koronavaksine
  • 8 -12 ukers mellomrom mellom dosene
  • Noen kan få andre råd etter legevurdering

Øvrig ungdom 12-15 år**

  • Tilbys foreløpig 1 dose vaksine.
  • Enkelte kan etter vurdering av lege tilbys 2 doser. Det kan for eksempel gjelde de som bor sammen med spesielt sårbare personer eller som har annen særskilt tilleggsrisiko.
  • Ungdom i denne alderen som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales foreløpig ikke vaksinering.

Barn under 12 år

  • Omfattes ikke av koronavaksinasjonsprogrammet
  • Koronavaksinene er ikke godkjent for barn under 12 år

*Født i 2004 og 2005   

** Årskullene 2006, 2007 og 2008, samt de som har fylt 12 år i årskull 2009

Les mer om anbefalingen for 16-17-åringer:

Les mer om tilbudet til 12-15-åringer:

Om samtykke fra foresatte og ungdommens rett til medbestemmelse

De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For yngre personer (inkludert de som er født i 2005, men ikke enda har fylt 16 år), må foresatte samtykke til vaksinering av ungdom. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke. Ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet og deres egen mening skal legges vekt på. Vaksinering er frivillig.

Rett til tilpasset informasjon

Ungdommene har rett til å få tilpasset informasjon. Foresatte bør snakke med sin ungdom om valget rundt vaksinasjon og hjelpe til med å formidle viktig informasjon knyttet til dette. Tekstene nedenfor og lenkene til tilpasset informasjonsmateriell er ment som hjelp til dette.

Spørsmål og svar om vaksinering av 12-15-åringer:

Hvorfor får ungdom 12-15 år tilbud om koronavaksine?

Ungdom i denne alderen blir sjelden alvorlig syke av koronasykdom. Den direkte medisinske gevinsten av vaksinen for den enkelte ungdom er mindre tydelig enn for de eldre aldersgruppene og barn med grunnsykdom som har høyere risiko for alvorlig koronasykdom. Noen få barn og unge vil likevel kunne få et alvorlig forløp hvis de får koronasykdom. Med økt smitte i samfunnet kan antallet ungdom med alvorlig forløp øke. Tilbudet om vaksinasjon gjør at den enkelte kan få anledning til å beskytte seg gjennom vaksinasjon. Vaksinasjon vil i tillegg til å beskytte den som vaksineres, også bidra til å redusere smittespredning i samfunnet.

Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus?

Risiko for alvorlig koronasykdom hos barn og unge er lav. Selv om noen av de nye virusvariantene ser ut til å være mer smittsomme enn tidligere, er det er så langt ikke data som tilsier at disse gir mer alvorlig sykdom hos barn og unge. Men ved økt smitte i denne aldersgruppen kan vi få et høyere antall unge med alvorlig sykdom selv om andelen alvorlig syke unge skulle holde seg som i dag.

Alvorlig koronasykdom hos barn og ungdom er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon. Ved de alvorligste tilfellene er det behov for intensivbehandling på sykehus. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C tyder på god prognose.

Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn og ungdom enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden.

Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 12-15 år?

Begge mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech og Pfizer) og Spikevax (Moderna) er godkjent til bruk fra 12 år og brukes i mange land. Folkehelseinstituttet anbefaler å bruke Comirnaty (BioNTech/Pfizer-vaksinen) til ungdom 12-15 år. Det er fordi det er den av koronavaksinene det er mest erfaring med i denne aldersgruppen. Dette er samme anbefaling som gjelder for eldre ungdom født i 2004 og 2005. 

Hvorfor tilbys bare én vaksinedose til denne aldersgruppen?

De andre, eldre gruppene som tilbys koronavaksine anbefales 2 vaksinedoser for å være fullvaksinert. Folkehelseinstituttet anbefaler foreløpig ungdom 12-15 år én vaksinedose. Det er fordi:

  • Én vaksinedose er vist å beskytte godt mot alvorlig koronasykdom.
  • Aldersgruppen 12-15 år har generelt svært god respons på vaksiner, og beskyttelsen vil sannsynligvis være bedre hos ungdom i denne alderen enn for eldre aldersgrupper.
  • De alvorlige bivirkningene med hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt) oppstår først og fremst etter andre dose. Ved å gi bare én dose minsker risikoen for disse bivirkningene.

FHI mener derfor at én dose er det som gir den tydeligste gevinsten for den enkelte ungdom når nytte veies opp mot mulige ulemper av vaksinen.

Den største smittebegrensende effekten av vaksinene oppnås når det er gitt to vaksinedoser. Folkehelseinstituttet har vurdert at for denne aldersgruppen som har svært lav risiko for alvorlig sykdom, og som i mindre grad enn voksne og eldre ungdom har bidratt til smittespredning, er de individuelle hensynene ved å tilby vaksine viktigere enn samfunnsnytten ved å begrense smittespredning.

Det kan senere bli gjort nye vurderinger av om det kan bli aktuelt med en andre dose. Det avhenger blant annet av ny kunnskap om bivirkninger og endringer i smittesituasjonen i tiden fremover. 

Hvor god beskyttelse får 12-15-åringer av koronavaksine?

Denne aldersgruppen har svært god effekt av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Det gjelder også for Delta-varianten av koronaviruset. For god beskyttelse mot å bli smittet med Delta-varianten trengs det derimot to doser.

Hvilke bivirkninger kan 12-15-åringer få av koronavaksine?

De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte.

Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne. Symptomene kommer vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Det er mindre erfaring med koronavaksinering av ungdom 12-15 år enn det er for de andre aldersgruppen som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering. 

Hvorfor skal ikke 12-15-åringer som har hatt koronasykdom vaksineres?

Siden gjennomgått sykdom også gir beskyttelse mot nye infeksjoner, gis det foreløpig ikke tilbud om vaksine til 12-15-åringer som har hatt koronasykdom (covid-19). Det tilsvarer anbefalingen for 16 år og oppover, der de som har gjennomgått koronasykdom anbefales 1 vaksinedose i stedet for 2 doser. Man regner både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som separate «immunologiske hendelser». FHI følger med på ny kunnskap og vil etter hvert gjøre nye vurderinger av om det bør bli et vaksinetilbud også til ungdom som har hatt koronasykdom. Er man usikker på om barnet har hatt koronasykdom (ikke laboratoriebekreftet), kan de få tilbud om en vaksinedose.

Hva gjør andre land?

Andre land som har innført vaksinasjon av 12-15-åringer har gjort dette med ulik begrunnelse. Flere av disse har hatt en annen situasjon gjennom pandemien og dårligere kontroll over situasjonen enn vi har hatt i Norge. Noen har slitt med for lav vaksinasjonsdekning blant voksne og langsom fremgang i vaksinasjonsprogrammet.

Danmark, Island og Finland har bestemt seg for allmenn vaksinasjon av 12 til 15 åringer i stor grad basert på den indirekte effekten på smittespredning de kan få ved å vaksinere disse. I Storbritannia har de for friske 12-15-åringer valgt å avvente en beslutning inntil det foreligger mer kunnskap rundt nytte og ulempe for denne aldersgruppen.

Hvordan går jeg fram for å få vaksine?

Organiseringen vil variere mellom kommunene. Se din kommunes nettsider for informasjon om det lokale tilbudet.

Hvordan få oversikt over vaksinasjonsstatus hos barn og unge?

Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no.

Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet. Dette tilsvarer ikke et koronasertifikat.

Les mer om hvordan du kan bestille et koronasertifikat her:

Ung.no

Ung.no har en side med spørsmål og svar om koronavaksine

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Det er ennå ikke klart hvor lenge beskyttelsen av det å ha gjennomgått covid-19 varer.

Det anbefales derfor at personer som tidligere har gjennomgått covid-19 også vaksinerer seg. Personer 16 år eller eldre som har hatt covid-19 trenger imidlertid bare én vaksinedose.

Folkehelseinstituttet anbefaler at denne vaksinedosen avventes til 3 måneder etter tilfriskning, da et lenger intervall gir bedre effekt av vaksinasjon. Oppfølgingsstudier viser at beskyttelsen etter gjennomgått infeksjon er høy de første 6 månedene og man kan derfor velge å avvente opp til 6 måneder før vaksine gis.

Dersom dosen gis tidligere enn 3 måneder vil den allikevel være gyldig, og man anses som fullvaksinert, så lenge det er mer enn 3 uker mellom positiv test og vaksinasjon.

Dersom en person får covid-19 i løpet av de første 3 ukene etter første dose, anbefales én ny vaksinedose 3 måneder etter tilfriskning. Dersom covid-19 inntrer mer enn 3 uker etter første dose, er det ikke nødvendig med ytterligere vaksinedoser.

Ungdom 12-15 år som tidligere har gjennomgått koronasykdom anbefales foreløpig ikke vaksinering. Les mer om anbefalinger for ungdom 12-15 år:

Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Dersom man har gjennomgått sykdom i utlandet, eller har mistanke om gjennomgått sykdom enten i Norge eller utlandet, kan man i etterkant ta antistoffserologi utført ved mikrobiologisk laboratorium (altså ikke hurtigtest) i Norge. Dette blir da registrert i MSIS Labdatabasen og vil dermed vises på Helsenorge. Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes, for å gi gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av infeksjon og 1 dose vaksine. Dette, sammen med dokumentasjon på å ha fått én vaksinedose, er tilstrekkelig for at du kan regnes som fullvaksinert.

Ettersom det ikke er et krav om maksimal tid mellom sykdom og vaksine (for at én vaksinedose er tilstrekkelig) kreves det ikke PCR/tilsvarende test eller antigen hurtigtest (som skiller seg fra antistofftestene ved at de dokumenterer sykdomstidspunkt – ettersom de slår ut på antigen dokumenterer de tilstedeværelse av virusmateriale på prøvetidspunktet). Når det gjelder koronasertifikatet vil man hente data om antistofftester fra MSIS og koble det med SYSVAK.

Dette gjenspeiles i vaksinasjonsveilederens koronakapittel der det står om vaksinasjon etter gjennomgått covid-19: Folkehelseinstituttet anser derfor at én vaksinedose er nok til de som tidligere har gjennomgått covid-19 (godkjent PCR-test/annen NAT, antigentest eller antistofftest*). Dette gjelder uavhengig av hvor lenge siden det er man gjennomgikk covid-19. Folkehelseinstituttet anbefaler at denne dosen gis 3 måneder etter tilfriskning, da dette gir best beskyttelse.

Derimot vil antistoffresultater ikke gi gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått sykdom alene, fordi det er et premiss at sykdommen maksimalt skal være 6 måneder tilbake i tid. Siden PCR eller antigen hurtigtest er de eneste testene som kan dokumentere sykdom på et spesifikt tidspunkt, er det kun disse testene som godkjennes for sertifikat basert på gjennomgått sykdom.

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Tidligere allergisk reaksjon på vaksiner

Ved tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på første vaksinedose eller på vaksinens innholdsstoffer frarådes det å gi andre dose.

Hos en person som har opplevd en ikke alvorlig allergisk reaksjon på første vaksinedose kan det være aktuelt å gi andre dose. Dette gjelder dersom lege vurderer at risikoen ved eventuell covid-19-sykdom veier tyngre enn risikoen for allergisk reaksjon ved vaksinering. I slike tilfeller bør vaksinasjon gjennomføres med økt beredskap og observasjonstid på 1 time. 

Tidligere allergisk reaksjon på mat, medisiner, andre vaksiner eller annet

Personer med tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet, kan vaksineres med koronavaksine. Det tas da ekstra forholdsregler, blant annet med forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Svekket immunforsvar

mRNA-vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Personer med svekket immunforsvar vil dermed kunne ta vaksinene.

Selv om vaksinene generelt gir en beskyttelse på om lag 95 prosent, er det mulig at beskyttelsen kan bli lavere hos personer med nedsatt immunforsvar slik det er sett for andre vaksiner.   

Skrøpelige personer med kort forventet levetid

For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19.

Hos personer med alvorlig skrøpelighet og de med forventet kort levetid kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten. For slike pasienter bør ansvarlig lege gjøre en nøye helhetsvurdering, og i samråd med pasient og eventuelt pårørende avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen. 

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, kan du vaksineres som normalt. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du bruker denne typen medisiner, slik at de er forberedt på å hjelpe deg dersom det blir tegn til blødning på stikkstedet.

Eksempler på vanlige legemidler i denne gruppen er Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Albyl-E, Aspirin, Acetylsalisylsyre, Plavix, Clopidogrel, Persantin, Brilique, Heparin, Fragmin og Klexane. Hvis du har økt blødningstendens grunnet bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering.

Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du kontakte vaksinasjonsstedet for å planlegge vaksinasjon slik at vaksinen kan settes så raskt som mulig etter siste dosering.

Betablokker

Helsepersonell bør være klar over at du bruker denne typen medisiner så de kan gi deg best mulig hjelp dersom du får en allergisk reaksjon. Du har ikke økt risiko for allergiske reaksjoner, men kan trenge mer av de medisinene som brukes for å behandle allergi. Eksempler på vanlige betablokkere er Metoprolol, Selo-Zok, Bloxazoc, Atenolol, Bisoprolol, Emconcor, Pranolol, Sotalol, Carvedilol og Trandate. 

Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommene, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

I tillegg bidrar all vaksinasjon til å begrense smitten i samfunnet slik at vi alle gradvis kan komme tilbake til en mer normal hverdag.

Hva kan vaksinerte gjøre?

Nå som andelen vaksinerte øker kan vi gradvis trappe ned på noen av de mest inngripende smitteverntiltakene, hvis smittesituasjonen ellers tillater det. Les mer om hvilke lettelser som til nå er gitt for personer som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19:

Vi har stadig sikrere kunnskap om at vaksine hos de aller fleste beskytter godt mot å bli syk av covid-19 og mot å smitte andre. Vaksinerte skal fortsette å følge de smittevernrådene som til enhver tid gjelder og teste seg dersom man får symptomer som kan passe med covid-19. De få som får covid-19 til tross for at de er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, vil som oftest få et mildt forløp eller ikke ha symptomer.

De grunnleggende smittevernrådene som å vaske hendene, holde mer avstand, holde oss hjemme og teste oss ved symptomer når vi er syke vil vi sannsynligvis måtte leve med en stund. Men målet på sikt er at vaksinasjon skal bidra til å få samfunnet tilbake til normalen og dermed den frihet som det innebærer.

Koronavaksinasjon og test 

Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Du anbefales uansett vaksine dersom du tilhører de anbefalte gruppene. Se tekst om vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.  

Siden vaksinene ikke beskytter 100%, kan det skje at personer blir smittet med koronavirus, selv om de er vaksinert. Det er derfor viktig at også vaksinerte tester seg hvis de skulle få symptomer som kan passe med koronainfeksjon.

Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen. 

Etterregistrering av koronavaksinasjon

Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

I den pågående koronapandemien har vi i første omgang hatt fokus på at vaksinasjoner som er foretatt i Norge skal registreres i SYSVAK jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.

Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.

Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.

Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?

  • Fastlege
  • Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring øverst)
  • Privat helsetjeneste

Hva trenger du av dokumentasjon?

  • Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
  • Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon

Hvordan går du frem?

  • Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
  • Innbygger må gå inn på Helsenorge å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).

Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.

Vaksinasjonskort og koronasertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Dersom du ikke bruker helsenorge.no, kan den som vaksinerer deg, gi deg et forenklet vaksinasjonskort for koronavaksinasjon. Der kan du også notere eventuell timeavtale for dose nummer 2.

Begge typer vaksinasjonskort finnes på norsk og engelsk.

Koronasertifikat

Statistikk

Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13. Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.

AstraZeneca-vaksinen er tatt ut av koronavaksinasjonsprogrammet

Koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca er en såkalt virusvektorvaksine. Den ble brukt i Norge fram til 11. mars 2021. Nå er den tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Grunnen til det er sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Vaksinering med koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca ble satt på pause i Norge 11. mars 2021 på grunn av meldinger om sjeldne, alvorlige tilfeller med lave blodplater, blodpropper og blødninger etter vaksinasjon. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sammenheng mellom disse tilfellene og AstraZeneca-vaksinen. Blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land.

Etter gjennomgang og vurdering av tilgjengelige data og situasjonen i Norge, publiserte Folkehelseinstituttet 15. april en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Regjeringen har besluttet 10. mai at AstraZeneca-vaksinen ikke skal brukes i Norge og tas ut av programmet.

Folkehelseinstituttet har gitt nærmere informasjon om videre vaksinering av de som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen. 

Janssen-vaksinen brukes ikke i koronavaksinasjonsprogrammet 

Koronavaksinen fra Janssen-Cilag er en såkalt virusvektorvaksine. Den fikk betinget godkjenning av legemiddelmyndighetene 11. mars 2021, men har ikke vært brukt i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge. Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet har regjeringen besluttet at Janssen-vaksinen ikke skal benyttes i det aktive koronavaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er i Norge nå. Grunnen til det er risikoen for sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Regjeringen har besluttet at personer som ønsker det, kan bli vurdert av lege for om de kan få Janssen-vaksinen. For de fleste vil risikoen for alvorlige bivirkninger av Janssen-vaksinen være større enn fordelene, slik situasjonen er nå. Det gjelder også for de fleste som skal reise til utlandet. Janssen-vaksinen fås kun hos lege, basert på en grundig risiko-nytte-vurdering.  

Denne ordningen er ikke en del av koronavaksinasjonsprogrammet og anbefales ikke av Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet anbefaler at befolkningen følger koronavaksinasjonsprogrammet. Der får alle over 16 år et tilbud om mRNA-vaksine, se vaksinasjonskalender 

Mer om de alvorlige bivirkningene etter Janssen-vaksinen 

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sannsynlig sammenheng mellom alvorlige tilfeller med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger og Janssen-vaksinen. Dette blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land. Slik situasjonen er i Norge nå vurderer Folkehelseinstituttet at risikoen for de sjeldne men alvorlige bivirkningene kan være større enn fordelene ved å la seg vaksinere for de gruppene som ennå ikke har fått vaksine gjennom det ordinære koronavaksinasjonsprogrammet. 

Historikk

09.09.2021: Litt omstrukturering av seksjoner. Nytt lenk til brosjyre om vaksinering av ungdom 12-15 år

04.09.2021: Lagt til tekst om tilbudet om koronavaksine til ungdom 12-15 år. Fjernet setning om at man ikke skal møte opp på vaksinasjonsstedet om man venter på testsvar. Ellers noen mindre justeringer og tekstredigering som ikke medfører noen endring i eksisterende råd og anbefalinger.

02.09.2021: Oppdatert med råd til barn og ungdom

25.08.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinasjon av barn og unge.

19.08.2021: Fjernet setning om at gravide skal ikke møte opp til vaksinasjon

18.08.2021: Tekst om vaksinasjon av barn oppdateres

17.08.2021: Oppdatert tekste under Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

13.08.2021: Oppdatering av avsnitt om intervaller mellom vaksinedosene.

29.07.2021: Lenk til nyhetssaken om blanding av vaksiner. Nytt avsnitt om intervaller.

21.07.2021: På grunn av feil tilbakestilles informasjon om at antistofftester må tas senest dagen før første vaksinedose. Gjeldende informasjon er at antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes.

21.07.2021: i avsnittet "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge" endret setningen "Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose gis ..." til "Antistofftesten må tas senest dagen før første vaksinedose gis ..."

02.07.2021: Fjernet avsnitt om gravid og ammende og la til en lenk til egen side om råd til gravide og ammende

02.07.2021: Ny setning:I tillegg bidrar all vaksinasjon til å begrense smitten i samfunnet slik at vi alle gradvis kan komme tilbake til en mer normal hverdag.

28.06.2021: Oppdatert avsnitt: Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

24.06.2021: Endret navn fra COVID-19 Vaccine Moderna til Spikevax etter informasjon fra EMA

21.06.2021: Nytt avsnitt om kombinasjon av to mRNA vaksiner. Endret fra 9 til 12 ukers mellomrom.

17.06.2021: Presisert at antistofftest må tas senest dagen før vaksinasjon for gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av bekreftet gjennomgått covid-19 og en dose vaksine.

16.06.2021: Nytt avsnitt: Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

09.06.2021: Oppdatert tekst om vaksiner fra AstraZeneca og Janssen

08.06.2021: Ny seksjon: "Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge"

07.06.2021: Endret intervallet fra 12 til 9 ukers mellomrom, besluttet av regjeringen.

21.05.2021: Noe omstrukturering og forenkling av tekst

19.05.2021: Oppdatert tekst om vaksinen fra AstraZeneca

11.05.2021: Oppdatert avsnitt om "Hva kan vaksinerte gjøre?" - lenk til nytt artikkel

11.05.2021: For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

30.04.2021: Oppdatert med informasjon om 12-ukers intervall for mRNA-vaksinen til personer under 65 år uten underliggende sykdom.

29.04.2021: Nytt avsnitt - hva kan vaksinerte gjøre? Slått sammen med tidligere "Effekt på samfunn" avsnitt

29.04.2021: Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide som ikke har andre underliggende sykdommer i områder med høy smittespredning.

22.04.2021: Oppdatert avsnittene om virusvektor vaksiner

21.04.2021: La i lenke til siden om koronasertifikat

19.04.2021: Små justeringer gjennom artikkelen. Nytt avsnitt under "Koronavaksinasjon og test". Om vaksinering - endret fra 3 uker til 3 måneder siden isolering. Beskyttelse - oppdatert avsnitt "Studiene tyder på at..." og nytt avsnitt "Risikoen for at..". Bivirkningsmeldinger: "oppdatert avsnitt om "Det kan i en del tilfeller være vanskelig..."

31.03.2021: Oppdatert intervall for Moderna og Pfizer til 6 uker

15.03.2021: Nytt avsnitt om pause i vaksinering med AstraZeneca vaccine.

10.03.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinering etter gjennomgått covid-19 og avsnitt om beskyttelse fra virusvektorvaksiner.

26.02.2021: Lenket til podkast om Vaksineeffekt

18.02.2021: Nye avsnitt: "Hvorfor vaksinerer vi?" "Slik virker virusvektorvaksinene/innholdstoffer" "Koronavaksinasjon og test" "Muterte varianter." Oppdatert avsnitt "Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon" "Vaksinasjonskort og vaksinepass"

15.02.2021: Oppdatert avsnitt om "Valg av vaksine"

12.02.2021: Nye avsnitt om "Fastlege i en annen kommune", "Hva skjer med bivirkningsmeldingene?", "Effekt på samfunn", "Etter vaksinering – være hjemme eller testes ved symptomer?" og "Betablokker." 

09.02.2021: Lenket til informasjonsark om Covid-19 Vaksine AstraZeneca

06.02.2021: Endret tittel på avsnitt fra "Bivirkninger" til "Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon". I samme avsnitt satt inn lenke til avsnittet "Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon."

05.02.2021: Ny setning: "Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin."

04.02.2021: Lagt inn tekst at AstraZeneca vaksinen kommer snart. Endret lenket til selvrapportering til skjema på helsenorge.no.

27.01.2021: Disse kapitlene er lagt inn i artikkelen: Økt blødningstendens. Test før vaksinasjon.Valg av vaksine. Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

22.01.2021: Lagt inn lenke til hvem kan få koronavaksine

15.01.2021: Oppdatering av hele artikkelen

14.01.2021: La i lenk til meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner

12.1.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende. La til lenk til informasjon om Moderna vaksine.

05.01.2021: Oppdatert noe avsnitt, fjernet noe som var duplisert under "hvem kan få vaksine". La inn lenker til Comirnaty informasjon. 

02.01.2021: La inn informasjon under "Effekt" om usikkerhet.

18.12.2020: Oppdatert seksjon "når kommer 

15.12.2020: La inn avsnittene om vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

11.12.2020 La til ord "mild" foran influensa

04.12.2020 generelt oppdatering