Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommen, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

I tillegg bidrar all vaksinasjon til å begrense smitten i samfunnet slik at vi alle gradvis kan komme tilbake til en mer normal hverdag.

• Koronavaksine på 1-2-3

Gjennomføring

Hvem får koronavaksine?

Se egen artikkel om prioriteringsrekkefølgen for vaksinasjon. Der kan du også lese om risikogrupper.

• Hvem kan få koronavaksine?

Vaksine er gratis

Regjeringen har bestemt at vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet er gratis for alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere.

Tilbudet gjelder dermed ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet.

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Slik virker mRNA-vaksinene 

To godkjente koronavaksinene Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax (fra Moderna) som brukes i Norge er såkalte mRNA-vaksiner. 

Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i små fettbobler. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.

Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Mer informasjon om mRNA-vaksinene:

• Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
• Vaksine mot koronavirus - Spikevax (tidligere COVID-19 Vaccine Moderna)

Vaksinasjon med to ulike koronavaksiner 

I koronavaksinasjonsprogrammet i Norge benyttes de to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna (se over). Det trengs to doser for å få best mulig beskyttelse. Siden målet er å oppnå det for flest mulig raskest mulig, vil noen bli tilbudt en kombinasjon av de to koronavaksinene.  

Vaksinene baserer seg på samme teknologi. De er svært like i hvordan de er bygget opp og fungerer. I situasjoner der det i praksis er vanskelig å tilby begge doser med samme vaksine, anbefaler Folkehelseinstituttet å kombinere de to vaksinene. Slik kombinasjon av koronavaksiner brukes i en rekke land, blant annet i Canada og Storbritannia.  

Det forventes minst like god beskyttelse av vaksinene gitt i kombinasjon, som når begge doser gis med samme vaksine. Det pågår studier på dette. Kombinasjon av ulike vaksiner er heller ikke uvanlig for andre sykdommer.

Begge vaksinene gir noe mer uttalte bivirkninger etter andre dose enn etter første dose. Koronavaksinen Spikevax (Moderna) kan gi noe mer og kraftigere bivirkninger enn BioNTech/Pfizer-vaksinen. Dette gjelder vanlige, men kortvarige bivirkninger som blant annet smerter og hevelse på stikkstedet, tretthet, hodepine, muskel- /leddsmerter og feber. Dette går vanligvis over i løpet av få dager.

• Det går bra å kombinere mRNA-vaksiner

AstraZeneca-vaksinen er tatt ut av koronavaksinasjonsprogrammet

Koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca er en såkalt virusvektorvaksine. Den ble brukt i Norge fram til 11. mars 2021. Nå er den tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Grunnen til det er sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Janssen-vaksinen brukes ikke i koronavaksinasjonsprogrammet 

Koronavaksinen fra Janssen-Cilag er en såkalt virusvektorvaksine. Den fikk betinget godkjenning av legemiddelmyndighetene 11. mars 2021, men har ikke vært brukt i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge. Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet har regjeringen besluttet at Janssen-vaksinen ikke skal benyttes i det aktive koronavaksinasjonsprogrammet slik situasjonen er i Norge nå. Grunnen til det er risikoen for sjeldne og alvorlige vaksinebivirkninger i form av lave blodplater, blodpropper og blødninger. 

Regjeringen har besluttet at personer som ønsker det, kan bli vurdert av lege for om de kan få Janssen-vaksinen. For de fleste vil risikoen for alvorlige bivirkninger av Janssen-vaksinen være større enn fordelene, slik situasjonen er nå. Det gjelder også for de fleste som skal reise til utlandet. Janssen-vaksinen fås kun hos lege, basert på en grundig risiko-nytte-vurdering.  

Denne ordningen er ikke en del av koronavaksinasjonsprogrammet og anbefales ikke av Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet anbefaler at befolkningen følger koronavaksinasjonsprogrammet. Der vil etter planen alle voksne over 18 år få tilbud om første dose mRNA-vaksine (fra BioNTech/Pfizer eller Moderna) i løpet av sommeren, se vaksinasjonskalender 

• Les mer om bruk av Janssen-vaksinen utenfor koronavaksinasjonsprogrammet (HelseNorge) 
• Les mer om FHIs Vurderinger rundt bruk av COVID-19 Vaccine Janssen i koronavaksinasjonsprogrammet (pdf) 

Om vaksinering

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur.  Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

Du skal ikke møte opp til vaksinasjon dersom du på vaksinasjonsdagen:

• har forkjølelsessymptomer, feber over 38 °C eller andre tegn på infeksjonssykdom 
• er i karantene* eller venter svar på koronatest
• har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager 
• det har gått mindre enn 3 måneder siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)
• er gravid uten å tilhøre risikogruppe for alvorlig koronasykdom 

Gi beskjed så raskt som mulig til vaksinasjonsstedet. Vaksinasjonen vil da bli utsatt.

* For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

Før vaksinen settes 

Før vaksinasjon vil du bli spurt om du er frisk, og om du har hatt reaksjoner på andre vaksiner du har fått tidligere. Husk å informere om det dersom du er gravid, har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

• Egenerklæringsskjema for koronavaksinering

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. 

Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge på flere språk:

• Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
• Vaksine mot koronavirus - Spikevax (tidligere COVID-19 Vaccine Moderna)
• Vaksinasjon med to ulike koronavirusvaksiner
• Koronavaksine på 1-2-3

Intervaller 

En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid for å få best mulig beskyttelse. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid.

Anbefalt intervall varierer litt mellom ulike grupper:

* De som er over 65 år eller er under 65 år og har en underliggende sykdom.

**De som er under 65 år og ikke har noen underliggende sykdom. Noen vil kunne få satt opp time til andre dose med kortere intervall enn det som er beskrevet over. Men absolutt minimumsintervall er:

• For Comirnaty (BioNTech og Pfizer) – minst 21 dager mellom dosene
• For Spikevax (Moderna) – minst 28 dager mellom dosene
• Ved kombinasjon av de to vaksinene er det vaksinen som gis som første dose som styrer intervallet til dose to (minimum 21 dager dersom Comirnaty gis først og minst 28 dager dersom Spikevax gis først).

Det er viktig at dosene ikke settes med kortere intervall enn beskrevet over, da man da risikerer usikkerhet rundt hvor godt beskyttet man er og også at det ikke gir gyldig koronasertifikat.

Etter vaksinasjon 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner.

Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Bivirkninger eller symptomer etter vaksinasjon

Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og kortvarige. 

Være hjemme eller testes ved symptomer?     

Man kan reagere på vaksinen inntil tre dager etter vaksinasjon, så hvordan skal man håndtere potensielle symptom etter vaksinasjon?  

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Mer informasjon om koronavaksinene:

• Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
• Vaksine mot koronavirus - Spikevax (tidligere COVID-19 Vaccine Moderna)

Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Når vaksinene blir godkjent vil vi vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

• Bivirkningsovervåking av koronavaksiner (Legemiddelverket)
• Film: Bivirkningsovervåkning av koronavaksiner (Legemiddelverket)

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

• Les mer om Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner (Legemiddelverket).

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

• De to mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot sykdom som skyldes det nye koronaviruset. Beskyttelsen er ganske lik for de to vaksinene. Om lag 95 prosent av de vaksinerte som deltok i vaksinestudiene hadde beskyttelse mot koronasykdom 1-2 uker etter andre dose. 

• Studiene tyder på at vaksinene i tillegg gir beskyttelse mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp.

• Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser.

• Siden vaksinene hindrer sykdom vil de også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad.

• Risikoen for at vaksinerte får koronainfeksjon er liten, men det forkommer. Derfor er det viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd og å teste seg ved symptomer som kan passe med koronainfeksjon selv om man er vaksinert.

Muterte varianter

Det ser ut til at vaksinene fortsatt vil virke mot de ulike muterte virusvariantene, men at effekten i noen tilfeller kan bli lavere. Det er nå litt forskjellige estimater for ulike vaksiner, og de er usikre.

Selv om noe data tyder på lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, er det viktig å huske at vaksinen fortsatt kan ha god effekt mot alvorlig sykdom.

Dersom det skulle bli slik at det kommer et virus hvor vaksinene vi har ikke virker, så kan vi vaksinere på nytt for å bedre beskyttelsesgraden.

Koronavaksine samtidig med annen vaksine

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Personer med gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Det er ennå ikke klart hvor lenge beskyttelsen av det å ha gjennomgått covid-19 varer.

Det anbefales derfor at personer som tidligere har gjennomgått covid-19 også vaksinerer seg. Personer som har hatt covid-19 trenger imidlertid bare én vaksinedose. Dette gjelder uavhengig av hvor lenge det er siden mistenkt infeksjon, så lenge det minst er gått 3 uker. Det anbefales at vaksinen gis minst 3 måneder etter at man er blitt frisk av covid-19. Dette gir best effekt av vaksinasjon, men det vil være mulig å vente opp til 6 måneder ettersom oppfølgingsstudier viser på at beskyttelsen etter gjennomgått infeksjon er veldig høy første 6 månedene. Dersom dosen gis tidligere enn 3 måneder vil den allikevel være gyldig, og man anses som fullvaksinert, så lenge det er mer enn 3 uker mellom tilfriskning og vaksinasjon

Dersom du har hatt covid-19 og blir kalt inn til vaksinasjon, så si ifra til vaksinasjonsstedet så de kan ta hensyn til det i planleggingen.

Personer uten gyldig dokumentasjon på gjennomgått sykdom fra Norge

Dersom man har gjennomgått sykdom i utlandet, eller har mistanke om gjennomgått sykdom enten i Norge eller utlandet, kan man i etterkant ta antistoffserologi utført ved mikrobiologisk laboratorium (altså ikke hurtigtest) i Norge. Dette blir da registrert i MSIS Labdatabasen og vil dermed vises på Helsenorge. Antistofftesten må tas senest samme dag som første vaksinedose settes, for å gi gyldig koronasertifikat basert på kombinasjonen av infeksjon og 1 dose vaksine. Dette, sammen med dokumentasjon på å ha fått én vaksinedose, er tilstrekkelig for at du kan regnes som fullvaksinert.

Ettersom det ikke er et krav om maksimal tid mellom sykdom og vaksine (for at én vaksinedose er tilstrekkelig) kreves det ikke PCR/tilsvarende test eller antigen hurtigtest (som skiller seg fra antistofftestene ved at de dokumenterer sykdomstidspunkt – ettersom de slår ut på antigen dokumenterer de tilstedeværelse av virusmateriale på prøvetidspunktet). Når det gjelder koronasertifikatet vil man hente data om antistofftester fra MSIS og koble det med SYSVAK.

Dette gjenspeiles i vaksinasjonsveilederens koronakapittel der det står om vaksinasjon etter gjennomgått covid-19: Folkehelseinstituttet anser derfor at én vaksinedose er nok til de som tidligere har gjennomgått covid-19 (godkjent PCR-test/annen NAT, antigentest eller antistofftest*). Dette gjelder uavhengig av hvor lenge siden det er man gjennomgikk covid-19. Folkehelseinstituttet anbefaler at denne dosen gis 3 måneder etter tilfriskning, da dette gir best beskyttelse.

Derimot vil antistoffresultater ikke gi gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått sykdom alene, fordi det er et premiss at sykdommen maksimalt skal være 6 måneder tilbake i tid. Siden PCR eller antigen hurtigtest er de eneste testene som kan dokumentere sykdom på et spesifikt tidspunkt, er det kun disse testene som godkjennes for sertifikat basert på gjennomgått sykdom.

• Mer om koronasertifikatet (helsenorge.no)

Koronavaksinasjon og test 

Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Du anbefales uansett vaksine dersom du tilhører de anbefalte gruppene. Se tekst om vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.  

Siden vaksinene ikke beskytter 100%, kan det skje at personer blir smittet med koronavirus, selv om de er vaksinert. Det er derfor viktig at også vaksinerte tester seg hvis de skulle få symptomer som kan passe med koronainfeksjon.

Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen. 

Vaksinasjon av gravide og ammende

• Råd til gravide og ammende om koronavaksinasjon 

Vaksinasjon av barn

De vaksinene som først ble godkjent, er ikke testet på barn og unge. Barn har også lavere sykdomsbyrde enn resten av befolkningen. Vaksinasjon vil i første omgang ikke anbefales til barn og unge under 18 år.  

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Hva kan vaksinerte gjøre?

Nå som andelen vaksinerte øker kan vi gradvis trappe ned på noen av de mest inngripende smitteverntiltakene, hvis smittesituasjonen ellers tillater det. Les mer om hvilke lettelser som til nå er gitt for personer som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19:

• For deg som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19

Vi har stadig sikrere kunnskap om at vaksine hos de aller fleste beskytter godt mot å bli syk av covid-19 og mot å smitte andre. Vaksinerte skal fortsette å følge de smittevernrådene som til enhver tid gjelder og teste seg dersom man får symptomer som kan passe med covid-19. De få som får covid-19 til tross for at de er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, vil som oftest få et mildt forløp eller ikke ha symptomer.

De grunnleggende smittevernrådene som å vaske hendene, holde mer avstand, holde oss hjemme og teste oss ved symptomer når vi er syke vil vi sannsynligvis måtte leve med en stund. Men målet på sikt er at vaksinasjon skal bidra til å få samfunnet tilbake til normalen og dermed den frihet som det innebærer.

Etterregistrering av koronavaksinasjon

Hvordan får man etterregistrert EMA-godkjente koronavaksiner gitt utenfor Norge?

I den pågående koronapandemien har vi i første omgang hatt fokus på at vaksinasjoner som er foretatt i Norge skal registreres i SYSVAK jf. SYSVAK-registerforskriften § 1-3 om å holde oversikt over vaksinasjonsdekningen i befolkningen.

Har du fått en EMA-godkjent vaksine i et annet land bør det primært benyttes et koronasertifikat utstedt i EU/EØS for grensepassering, smittesporing og karantene.

Dersom du skal oppholde deg i Norge over lengre tid eller er flyttet tilbake, kan vaksinasjoner mot covid-19 som er godkjent i EU etterregistreres i SYSVAK på bakgrunn av troverdig skriftlig dokumentasjon.

Hvem kan du kontakte for å få koronavaksine(ne) etterregistrert i SYSVAK?

• Fastlege
• Kommunehelsetjeneste (se Gjennomføring overst)
• Privat helsetjeneste

Hva trenger du av dokumentasjon?

• Koronasertifikat utstedt i EU/ EØS
• Skriftlig vaksinasjonsdokumentasjon

Hvordan går du frem?

• Be om en konsultasjon med helsepersonell i overnevnte tjenester (video eller fysisk oppmøte)
• Innbygger må gå inn på Helsenorge å sjekke koronasertifikatet (det varierer hvor raskt opplysningene blir oppdatert på Helsenorge på grunn av ulike journalsystemer, men vil i all hovedsak skje innen 24 timer).

Folkehelseinstituttet kan ikke etterregistrere vaksiner på vegne av privatpersoner.

Statistikk

Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13.  Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.

• Koronavaksinasjonsstatistikk

Vaksinasjonskort og koronasertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Dersom du ikke bruker helsenorge.no, kan den som vaksinerer deg, gi deg et forenklet vaksinasjonskort for koronavaksinasjon. Der kan du også notere eventuell timeavtale for dose nummer 2.

Begge typer vaksinasjonskort finnes på norsk og engelsk.

Koronasertifikat

Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat/vaksinepass for dem som er koronavaksinert (slik som for gulfebervaksinasjon). Tanken er at dette skulle kunne gi visse rettigheter for eksempel til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer.

Arbeidet med den tekniske løsningen for et koronasertifikat er i full gang i Norge. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF utvikler sertifikatet slik at den tekniske løsningen er på plass til regjeringen har vurdert og besluttet hva koronasertifikatet kan brukes til. På denne siden kan du følge med på hvordan prosjektet utvikler seg:

• Koronasertifikat (helsenorge.no)