Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksine - informasjon til befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Artikkel

Koronavaksine - informasjon til befolkningen

Publisert Oppdatert

Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.


Hvorfor vaksinerer vi?

Å ha gjennomgått en smittsom sykdom vil ofte gi en viss beskyttelse (immunitet) mot å få sykdommen på nytt, men noen sykdommer kan hos enkelte gi så kraftig betennelsesreaksjon i kroppen at det blir farlig. Noen blir livstruende syke og dør eller får alvorlige følgetilstander.

Ved vaksinering gir vi kroppen noe å trene seg på som likner på sykdomsviruset, men som ikke kan gi sykdommen. Immunforsvaret blir stimulert slik at kroppen lærer seg å kjenne igjen og bekjempe viruset. Vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen. Men da har vaksinen lært kroppen å forsvare seg hvis den senere blir utsatt for smitte. Slik kan vi enkelt og effektivt beskytte oss mot noen av de farlige smittsomme sykdommen, uten at vi må utsettes for risikoen ved å ha sykdommen.

Hensikten med vaksinasjon mot koronavirusinfeksjon (covid-19) er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. 

Folkehelseinstituttet anbefaler fem mål (rangert etter prioritering) for koronavaksinasjon:    

  1. Redusere risiko for død   
  2. Redusere risiko for alvorlig sykdom   
  3. Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur   
  4. Beskytte sysselsettingen og økonomien   
  5. Gjenåpne samfunnet  

Gjennomføring

Det er kommunene som har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer i anbefalte grupper som oppholder seg i kommunen. Kommunene bestemmer selv hvordan de vil gjennomføre vaksinasjon lokalt og hvilke samarbeidspartnere de vil bruke. Fastlegene er sentrale i å finne frem til personer i risikogruppene som skal få tilbud om vaksine. De kan mange steder også bidra i gjennomføringen av vaksineringen lokalt.

Se informasjon på nettsidene til din kommune om hvem som får tilbud om vaksine, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer.

Finn lenke til din kommune:

Fastlege i en annen kommune

Det er kommunen som har ansvaret for å tilby koronavaksine til de som er i de prioriterte gruppene. Kommunens ansvar omfatter personer som er bosatt i kommunen, eller som oppholder seg i kommunen over en viss tid på grunn av studier, arbeid eller lignende. For å finne frem til de som har rett til vaksine fordi de har en bestemt sykdom, trengs hjelp av fastlegen. De har oversikt over de ulike sykdomstilstandene hos pasientene sine.

Mange har imidlertid fastlege i en annen kommune enn den de bor i. For at bostedskommunen skal kunne tilby vaksine til personer med fastlege utenfor egen kommune, må de først få oversikt over hvem dette gjelder. Kommunene og pasientenes fastleger kan i samarbeid velge ulike løsninger for å sikre at de som har rett på vaksine får et tilbud. Noen steder løses det ved at fastlegene varsler om de av pasientene sine som bor i andre kommuner, slik at pasienten tilbys vaksine i sin hjemkommune. Andre velger å løse det ved at fastlegen tilbyr vaksine direkte til sine pasienter uavhengig av hvor de bor eller oppholder seg.

Gitte doser med koronavaksine

Antall registrerte doser i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, publiseres på ukedager, cirka klokka 13.  Statistikken viser antall personer som er vaksinert mot covid-19 i SYSVAK. Det kan være noe forsinkelser i registreringen.

Hvem får koronavaksine?

Det er valgt en lik geografisk fordeling av vaksinedoser over landet. Koronavaksine fordeles i hovedsak i henhold til hvor mange det er i de aktuelle risikogruppene i de enkelte kommunene, etter en dynamisk prioriteringsrekkefølge. Rekkefølgen kan bli justert etter smittesituasjonen og etter vedtak i regjeringen. 

På grunn av begrenset tilgang, er det en prioritering av vaksinen i starten.  Det er regjeringen som fastsetter denne prioriteringen etter råd fra Folkehelseinstituttet. Vi anbefaler at eldre, risikogrupper og helsepersonell prioriteres.  

Se egen artikkel om prioriteringsrekkefølgen for vaksinasjon. Der kan du også lese om risikogrupper.

Vaksine er gratis

Regjeringen har bestemt at vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet er gratis for alle i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge, også utenlandske statsborgere.

Tilbudet gjelder dermed ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet.

Informert valg 

Vi skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har, slik at alle selv kan ta et informert valg.  

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Slik virker RNA-vaksinene 

To godkjente koronavaksinene Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og COVID-19 Vaccine Moderna som brukes i Norge er såkalte RNA-vaksiner. 

Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset innpakket i en fettboble. Kroppen bruker oppskriften til å lage ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet.

Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  

Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Koronavaksinene virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått.  

Denne måten å lage vaksiner på er ikke brukt mot smittsomme sykdommer hos mennesker tidligere, men teknologien er kjent og brukes i kreftbehandling.  

Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

De to godkjente koronavaksinene Comirnaty og COVID-19 Vaccine Moderna er såkalte RNA-vaksiner. Vaksinen inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. RNA-bitene er pakket inn i små fettbobler. RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.

I tillegg inneholder vaksinene stoffer som skal holde dem stabile under produksjon, lagring og transport, samt gi riktig pH som er viktig for å redusere smerte ved injeksjon. Disse stoffene er vann, salter og sukker.

Det er ikke brukt antibiotika i produksjonsprosessen, så vaksinene inneholder ikke antibiotika eller rester av antibiotika.

Vaksinene inneholder ikke adjuvans, altså hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvaret sin respons. Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Mer informasjon om RNA-vaksinene:

Virusvektorvaksiner

To vaksiner av typen virusvektorvaksine er godkjent av Europeiske og norske legemiddelmyndigheter. Det er koronavaksinene fra AstraZeneca og fra Janssen-Cilag. Prinsippet for disse vaksinene er at de bruker et forkjølelsesvirus som hjelpemiddel for å transportere oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset inn i kroppen. Kroppen bruker oppskriften til å lage kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet. De to godkjente virusvektorvaksinene er ikke identiske i måten de er laget på, blant annet bruker de to ulike forkjølelsesvirus.  

AstraZeneca-vaksinen er tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet

Vaksinering med koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca ble satt på pause i Norge 11. mars 2021 på grunn av meldinger om sjeldne, alvorlige tilfeller med lave blodplater, blodpropper og blødninger etter vaksinasjon. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at det er en sammenheng mellom disse tilfellene og AstraZeneca-vaksinen. Blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger blir nå omtalt som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land.

Etter gjennomgang og vurdering av tilgjengelige data og situasjonen i Norge, publiserte Folkehelseinstituttet 15. april en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen har besluttet at en ekstern ekspertgruppe skal revurdere dette innen 10.mai. Vaksinen er per nå ikke i bruk i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Folkehelseinstituttet vil i løpet av kort tid gi nærmere informasjon om videre vaksinering av de som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen. Én dose med vaksinen fra AstraZeneca gir god beskyttelse mot Covid-19 i minst 12 uker.

Innføring av Janssen-vaksinen er utsatt

Koronavaksinen fra Janssen-Cilag fikk betinget godkjenning av legemiddelmyndighetene 11. mars 2021, men har ikke vært i bruk i Norge. Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) iverksatte en såkalt signalprosedyre for COVID-19 Vaccine Janssen og konkluderte med at de ser en mulig sammenheng mellom Janssen-vaksinen og sjeldne tilfeller med alvorlig blodpropp med lavt antall blodplater og blødninger. Dette legges til i produktinformasjonen som en svært alvorlig og sjelden bivirkning etter denne vaksinen. EMA vurderer vaksinen å fortsatt ha et positivt nytte-risikoforhold, men at de ulike lands myndigheter må vurdere nytte-risiko opp mot situasjonen i sitt land.

Produsenten av vaksinen har meldt om en utleveringspause til Europa i forbindelse med at FDA (det amerikanske legemiddelbyrået) og CDC (det amerikanske smitteverninstituttet) har anbefalt en midlertidig pause i bruken av Janssens vaksine på grunn av pågående utredninger av meldingene om tilfeller av alvorlig blodpropp etter oppstart av vaksinasjon i USA.

Beslutning rundt bruk av Janssen-vaksinen i Norge er utsatt til det foreligger mer informasjon.

 

Koronavaksinasjon og test 

Du vil ikke bli testet for koronavirus før vaksinasjon for å finne ut om du tidligere har gjennomgått koronainfeksjon. Du anbefales uansett vaksine dersom du tilhører de anbefalte gruppene. Se tekst om vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ikke lagt opp til at de som vaksineres gjennom koronavaksinasjonsprogrammet i Norge skal ta prøver etter vaksinasjon for å teste effekten av vaksinen.  

Siden vaksinene ikke beskytter 100%, kan det skje at personer blir smittet med koronavirus, selv om de er vaksinert. Det er derfor viktig at også vaksinerte tester seg hvis de skulle få symptomer som kan passe med koronainfeksjon.

Koronavaksinasjon påvirker ikke resultatet av en koronatest, det gjelder både PCR-test og antigen hurtigtest. Dersom en vaksinert person må teste seg mot koronavirus, bør man derfor stole på resultatet av testen. 

Valg av vaksine

Det er gjort innkjøpsavtaler om koronavaksine fra flere ulike produsenter og som baserer seg på litt ulike teknologier. Vaksinedosene prioriteres og fordeles strengt etter kriterier som er bestemt på nasjonalt hold. Når det blir din tur, vil du bli tilbudt den typen koronavaksine som er tilgjengelig. Før alle som skal tilbys vaksine har fått tilbud om vaksine, vil de ikke være mulig for den enkelte å velge mellom ulike typer koronavaksine. Det kan være at det vil bli mulig på et senere tidspunkt når vi har tilstrekkelig vaksine til alle som ønsker det. 

Det kan også hende at de som allerede er vaksinert etter en stund vil trenge en påfyllingsdose. Hvis det skulle vise seg å bli behov for det kan det hende at en eventuell påfyllsvaksine kan bli med en annen type vaksine.

Om vaksinering

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur.  Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

Du skal ikke møte opp til vaksinasjon dersom du på vaksinasjonsdagen:

  • har forkjølelsessymptomer, feber over 38 °C eller andre tegn på infeksjonssykdom 
  • er i karantene* eller venter svar på koronatest
  • har blitt vaksinert med annen vaksine i løpet av siste 7 dager 
  • det har gått mindre enn 3 måneder siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)
  • er gravid uten å tilhøre risikogruppe for alvorlig koronasykdom 

Gi beskjed så raskt som mulig til vaksinasjonsstedet. Vaksinasjonen vil da bli utsatt.

* For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

Før vaksinen settes 

Før vaksinasjon vil du bli spurt om du er frisk, og om du har hatt reaksjoner på andre vaksiner du har fått tidligere. Husk å informere om det dersom du er gravid, har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Slik foregår vaksinasjonen 

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. En ny dose skal gis etter noen ukers mellomrom. 

De to dosene fra mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech/ Pfizer) og COVID-19 Vaccine Moderna (Moderna) blir satt med 6 ukers mellomrom dersom du er over 65 år eller er under 65 år og har en underliggende sykdom. Er du under 65 år og ikke har noen underliggende sykdom blir dosene satt med 12 ukers mellomrom. 

Forsinkelse med 2. dose 

Det er viktig at du prøver å ta andre dose til oppsatt tid for å få best mulig beskyttelse. Hvis noe uforutsett skulle komme i veien, må du si fra med én gang til vaksinasjonsstedet slik at det kan avtales ny tid.

Mer informasjon om koronavaksinene som er i bruk i Norge:

Etter vaksinasjon 

Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner.

Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon. 

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger?

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Etter vaksinasjon – være hjemme eller testes ved symptomer?     

Man kan reagere på vaksinen inntil tre dager etter vaksinasjon, så hvordan skal man håndtere potensielle symptom etter vaksinasjon?  

Symptom 

Tiltak 

Symptom som er typiske vaksinasjonsbivirkninger: 

Feber, hodepine, trøtthet, verk i muskler eller ledd 

Holde seg hjemme til man er feberfri og har bedre allmenntilstand 

Hvis symptom varer over 48 timer, vurdere eventuell testing for koronavirus 

Symptom som ikke er typisk for vaksinasjonsbivirkning:   

Hoste, sår hals, rinnende nese, tungpusthet, mistet smak/luktesansen   

Holde seg hjemme og testes for koronavirus 

Vaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/moderate og kortvarige. 

Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon

  • De to RNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna beskytter mot sykdom som skyldes det nye koronaviruset. Beskyttelsen er ganske lik for de to vaksinene. Om lag 95 prosent av de vaksinerte som deltok i vaksinestudiene hadde beskyttelse mot koronasykdom 1-2 uker etter andre dose. For de aller eldste er det lite data. 

  • Studiene tyder på at vaksinene i tillegg gir beskyttelse mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling. Det betyr at i de tilfellene personer får koronainfeksjon tross vaksinering, kan vaksinen bidra til et mildere forløp.

  • Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser.

  • Siden vaksinene hindrer sykdom vil de også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad.

  • Risikoen for at vaksinerte får koronainfeksjon er liten, men det forkommer. Derfor er det viktig å fortsatt følge gjeldende smittevernråd og å teste seg ved symptomer som kan passe med koronainfeksjon selv om man er vaksinert

Podkast om vaksineeffekt

Hva vil det si at en vaksine har effekt, og har er egentlig forskjellen på 95 versus 60 prosent effekt? Hvorfor anbefales ulike vaksiner til ulike grupper?

Dette og flere effekt- og anbefalingsspørsmål snakker vi om i Folkehelsepodden fra 19. februar 2021: 

Muterte varianter

Det ser ut til at vaksinene fortsatt vil virke mot de ulike muterte virusvariantene, men at effekten i noen tilfeller kan bli lavere. Det er nå litt forskjellige estimater for ulike vaksiner, og de er usikre.

Selv om noe data tyder på lavere vaksineeffekt mot mild sykdom for noen av virusvariantene, er det viktig å huske at vaksinen fortsatt kan ha god effekt mot alvorlig sykdom.

Dersom det skulle bli slik at det kommer et virus hvor vaksinene vi har ikke virker, så kan vi vaksinere på nytt for å bedre beskyttelsesgraden.

Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.

Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Når vaksinene blir godkjent vil vi vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Mer informasjon om koronavaksinene:

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger?

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no. 

Hva skjer med bivirkningsmeldingene?

Folkehelseinstituttet samarbeider med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) om å behandle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Meldingene blir lagt inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.

Legemiddelverket publiserer regelmessige rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge. 

Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.

Koronavaksine samtidig med annen vaksine

Det anbefales ikke å ta en annen vaksine samme dag som koronavaksinen. Det bør gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner. Dersom det er et sterkt behov for å ta flere vaksiner på en gang bør man rådføre seg med lege.

Vaksinering av personer som har gjennomgått covid-19

Det er ennå ikke klart hvor lenge beskyttelsen av det å ha gjennomgått covid-19 varer.

Det anbefales derfor at personer som tidligere har gjennomgått covid-19, og som er i de prioriterte gruppene, også vaksinerer seg – så lenge de er i fin form og ikke har senvirkninger av sykdommen når det er tid for vaksinasjon. Men personer som har hatt covid-19 trenger bare én vaksinedose. Det anbefales at vaksinen gis tidligst 3 måneder etter at man er blitt frisk av covid-19.

Dersom du har hatt covid-19 og blir kalt inn til vaksinasjon, så si ifra til vaksinasjonsstedet så de kan ta hensyn til det i planleggingen.

Vaksinasjon av gravide og ammende

Gravide 

Det er fremdeles lite erfaring med koronavaksine til gravide, men tilgjengelige data tyder likevel ikke på at vaksinasjon er skadelig for den gravide eller fosteret.

Er du gravid og har risiko for alvorlig covid-19 på grunn av annen sykdom, er det viktig at du i samråd med din lege vurderer om du bør ta vaksinen når du blir tilbudt den. Også gravide uten andre sykdommer, i områder med høy smittespredning og som ikke har muligheten til å redusere sin kontakt med andre, kan vaksineres i samråd med lege. Risiko for alvorlig sykdom bør da veies opp mot en mulig ukjent risiko ved vaksinering av deg som mor og for barnet.

FHI anbefaler ikke å utsette graviditet til man er vaksinert, det vil ta tid før alle unge kvinner er vaksinerte.

Kvinner som ammer

Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt, men det er ikke sannsynlig at vaksinering av mor innebærer noen risiko for barnet som ammes. Ammende kan vaksineres og trenger ikke å avbryte ammingen etter vaksinering. 

Vaksinasjon av barn

De vaksinene som først ble godkjent, er ikke testet på barn og unge. Barn har også lavere sykdomsbyrde enn resten av befolkningen. Vaksinasjon vil i første omgang ikke anbefales til barn og unge under 18 år.  

Vaksinasjon av syke, medisinerte og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Tidligere allergisk reaksjon på vaksiner

Ved tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på første vaksinedose, vaksine eller på vaksinens innholdsstoffer frarådes det å gi andre dose.

Hos en person som har opplevd en ikke alvorlig allergisk reaksjon på første vaksinedose kan det være aktuelt å gi andre dose. Dette gjelder dersom lege vurderer at risikoen ved eventuell covid-19-sykdom veier tyngre enn risikoen for allergisk reaksjon ved vaksinering. I slike tilfeller bør vaksinasjon gjennomføres med økt beredskap og observasjonstid på 1 time. 

Tidligere allergisk reaksjon på mat, medisiner eller annet

Personer med tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet, kan vaksineres med koronavaksine. Det tas da ekstra forholdsregler, blant annet med forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Svekket immunforsvar

RNA-vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Personer med svekket immunforsvar vil dermed kunne ta vaksinene.

Selv om vaksinene generelt gir en beskyttelse på om lag 95 prosent, er det mulig at beskyttelsen kan bli lavere hos personer med nedsatt immunforsvar slik det er sett for andre vaksiner.   

Skrøpelige personer med kort forventet levetid

For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19.

Hos personer med alvorlig skrøpelighet og de med forventet kort levetid kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten. For slike pasienter bør ansvarlig lege gjøre en nøye helhetsvurdering, og i samråd med pasient og eventuelt pårørende avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen. 

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, kan du vaksineres som normalt. Det er liten risiko for betydningsfulle blødninger når vaksinen settes i armen. Når du får tilbud om vaksine, si ifra til vaksinasjonsstedet at du bruker denne typen medisiner. Da er de forberedt på å hjelpe deg dersom det blir tegn til blødning på stikkstedet. Det vil i så fall hjelpe å presse mot området.

Eksempler på vanlige legemidler i denne gruppen er Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Albyl-E, Aspirin, Acetylsalisylsyre, Plavix, Clopidogrel, Persantin, Brilique, Heparin, Fragmin og Klexane. Hvis du har økt blødningstendens grunnet bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering.

Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du kontakte vaksinasjonsstedet for å planlegge vaksinasjon slik at vaksinen kan settes så raskt som mulig etter siste dosering.

Betablokker

Helsepersonell bør være klar over at du bruker denne typen medisiner så de kan gi deg best mulig hjelp dersom du får en allergisk reaksjon. Du har ikke økt risiko for allergiske reaksjoner, men kan trenge mer av de medisinene som brukes for å behandle allergi. Eksempler på vanlige betablokkere er Metoprolol, Selo-Zok, SelokenBloxazocAtenololBisoprololEmconcorBrevibloc og Raploc. 

Hva kan vaksinerte gjøre?

Nå som andelen vaksinerte øker kan vi gradvis trappe ned på noen av de mest inngripende smitteverntiltakene, hvis smittesituasjonen ellers tillater det. Les mer om hvilke lettelser som til nå er gitt for personer som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19:

Vi har stadig sikrere kunnskap om at vaksine hos de aller fleste beskytter godt mot å bli syk av covid-19 og mot å smitte andre. Vaksinerte skal fortsette å følge de smittevernrådene som til enhver tid gjelder og teste seg dersom man får symptomer som kan passe med covid-19. De få som får covid-19 til tross for at de er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, vil som oftest få et mildt forløp eller ikke ha symptomer.

De grunnleggende smittevernrådene som å vaske hendene, holde mer avstand, holde oss hjemme og teste oss ved symptomer når vi er syke vil vi sannsynligvis måtte leve med en stund. Men målet på sikt er at vaksinasjon skal bidra til å få samfunnet tilbake til normalen og dermed den frihet som det innebærer.

Vaksinasjonskort og koronasertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Dersom du ikke bruker helsenorge.no, kan den som vaksinerer deg, gi deg et forenklet vaksinasjonskort for koronavaksinasjon. Der kan du også notere eventuell timeavtale for dose nummer 2.

Begge typer vaksinasjonskort finnes på norsk og engelsk.

Koronasertifikat

Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat/vaksinepass for dem som er koronavaksinert (slik som for gulfebervaksinasjon). Tanken er at dette skulle kunne gi visse rettigheter for eksempel til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer.

Arbeidet med den tekniske løsningen for et koronasertifikat er i full gang i Norge. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF utvikler sertifikatet slik at den tekniske løsningen er på plass til regjeringen har vurdert og besluttet hva koronasertifikatet kan brukes til. På denne siden kan du følge med på hvordan prosjektet utvikler seg.

Historikk

11.05.2021: Oppdatert avsnitt om "Hva kan vaksinerte gjøre?" - lenk til nytt artikkel

11.05.2021: For personer som er i innreisekarantene kan vaksinering gjennomføres hvis særlige grunner tilsier det, forutsatt negativ hurtigtest samme dag. Dette kan for eksempel gjelde yrkessjåfører, togpersonell eller grensependlere i fritidskarantene.

30.04.2021: Oppdatert med informasjon om 12-ukers intervall for mRNA-vaksinen til personer under 65 år uten underliggende sykdom.

29.04.2021: Nytt avsnitt - hva kan vaksinerte gjøre? Slått sammen med tidligere "Effekt på samfunn" avsnitt

29.04.2021: Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide som ikke har andre underliggende sykdommer i områder med høy smittespredning.

22.04.2021: Oppdatert avsnittene om virusvektor vaksiner

21.04.2021: La i lenke til siden om koronasertifikat

19.04.2021: Små justeringer gjennom artikkelen. Nytt avsnitt under "Koronavaksinasjon og test". Om vaksinering - endret fra 3 uker til 3 måneder siden isolering. Beskyttelse - oppdatert avsnitt "Studiene tyder på at..." og nytt avsnitt "Risikoen for at..". Bivirkningsmeldinger: "oppdatert avsnitt om "Det kan i en del tilfeller være vanskelig..."

31.03.2021: Oppdatert intervall for Moderna og Pfizer til 6 uker

15.03.2021: Nytt avsnitt om pause i vaksinering med AstraZeneca vaccine.

10.03.2021: Oppdatert avsnitt om vaksinering etter gjennomgått covid-19 og avsnitt om beskyttelse fra virusvektorvaksiner.

26.02.2021: Lenket til podkast om Vaksineeffekt

18.02.2021: Nye avsnitt: "Hvorfor vaksinerer vi?" "Slik virker virusvektorvaksinene/innholdstoffer" "Koronavaksinasjon og test" "Muterte varianter." Oppdatert avsnitt "Beskyttelse og immunitet etter vaksinasjon" "Vaksinasjonskort og vaksinepass"

15.02.2021: Oppdatert avsnitt om "Valg av vaksine"

12.02.2021: Nye avsnitt om "Fastlege i en annen kommune", "Hva skjer med bivirkningsmeldingene?", "Effekt på samfunn", "Etter vaksinering – være hjemme eller testes ved symptomer?" og "Betablokker." 

09.02.2021: Lenket til informasjonsark om Covid-19 Vaksine AstraZeneca

06.02.2021: Endret tittel på avsnitt fra "Bivirkninger" til "Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon". I samme avsnitt satt inn lenke til avsnittet "Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon."

05.02.2021: Ny setning: "Vaksinene inneholder ikke produkter fra svin."

04.02.2021: Lagt inn tekst at AstraZeneca vaksinen kommer snart. Endret lenket til selvrapportering til skjema på helsenorge.no.

27.01.2021: Disse kapitlene er lagt inn i artikkelen: Økt blødningstendens. Test før vaksinasjon.Valg av vaksine. Innholdsstoffer i RNA-vaksinene

22.01.2021: Lagt inn lenke til hvem kan få koronavaksine

15.01.2021: Oppdatering av hele artikkelen

14.01.2021: La i lenk til meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner

12.1.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende. La til lenk til informasjon om Moderna vaksine.

05.01.2021: Oppdatert noe avsnitt, fjernet noe som var duplisert under "hvem kan få vaksine". La inn lenker til Comirnaty informasjon. 

02.01.2021: La inn informasjon under "Effekt" om usikkerhet.

18.12.2020: Oppdatert seksjon "når kommer 

15.12.2020: La inn avsnittene om vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

11.12.2020 La til ord "mild" foran influensa

04.12.2020 generelt oppdatering