Få varsel ved oppdateringer av «Harepest - overføres fra lemen og andre smågnagere»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Harepest - overføres fra lemen og andre smågnagere
Artikkel
Harepest - overføres fra lemen og andre smågnagere
I år med mye lemen og mus i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen og ved håndtering av muselort og avføring fra andre smågnagere. Smågnagere kan overføre harepest (tularemi).

I år med mye lemen og mus i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen og ved håndtering av muselort og avføring fra andre smågnagere. Smågnagere kan overføre harepest (tularemi).
Innhold på denne siden
Harepest (tularemi) er en infeksjonssykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Ofte skjer det via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Smitte kan også skje ved at du puster inn støv forurenset av syke dyr eller deres avføring. Dette kan skje for eksempel ved stabling av ved, feiing av muselort eller opprydding av musebol, og ved direkte kontakt med syke eller døde dyr. Mygg og flått kan også overføre smitte.
Faren for å kunne bli smittet av tularemi eller annen vannbåren sykdom vil alltid være til stede. Etter et lemenår vil det året etter kunne være døde dyr som fortsatt er smittefarlige. Vi anbefaler derfor at du for sikkerhets skyld følger råd og tiltak for drikkevann som står listet opp nedenfor. Det vil forebygge harepest- og annen sykdomssmitte fra drikkevann, særlig gjelder det drikkevann som du henter fra brønner og andre kilder i naturen.
Råd og tiltak for å unngå smitte via drikkevann
- Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig vann fra små vann, elver og bekker. Du kan drikke vannet hvis du koker det eller desinfiserer på annen måte.
- Brønn eller kilden til brønnen må være sikret slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke kan trenge inn.
- Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller kilden, og dersom det er det, må du fjerne disse og desinfisere brønnen.
- Desinfiseringen kan skje med klor. Du kan bruke vanlig husholdningsklorin, styrken er vanligvis ca 4 % klor. Tilsett en drøy liter klor per 1000 liter vann i brønnen (gir 40-50 milligram klor per liter vann). Rør godt rundt, og la det stå i 24 timer.
- Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før du tar den i bruk igjen.
- I vannkilder med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.
- Tett alle hull og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Pass på at brønnen har tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å gjøre det lettere å sette dem på plass. Slike hull må du tette.
- Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.
- Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.
Andre råd for å unngå harepest
- Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.
- Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved at du puster inn støv fra syke dyr eller deres avføring. Du kan bruke klorin for å fjerne smittestoff. Følg anvisningen på flasken og ta hensyn til om overflaten tåler klor.
- Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.
- Bruk myggbeskyttelse. I utsatte områder bør du unngå flåttbitt og insektstikk. Bruk insektsmidler eller dekk over bar hud. Det er viktig å sjekke huden for flått etter du har vært i et utsatt område.
Symptomer på sykdom hos mennesker
Tularemi gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Inkubasjonstiden er vanligvis 3-5 dager, men kan være fra under ett døgn til tre uker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Ubehandlet kan sykdomsforløpet være langvarig.
Informer lege hvis du har vært i kontakt med eller oppholdt deg i områder med mye smågnagere eller hare og mistenker harepest.
Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten:
- Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen.
- Ved direkte kontakt med smittede dyr er det vanligst å få betente sår på hendene.
- Hvis du har pustet inn støv med tularemibakterier kan du få lungebetennelse.
Smittedosen er veldig lav, det vil si at det skal få bakterier til for å bli infisert.
Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over.
Behandling av harepest
Harepest behandles med antibiotika.
Symptomer på sykdom hos dyr
Hare som er smittet med tularemi dør vanligvis få dager etter smitte, mens for smågnagere er det variasjoner mellom arter. En del smågnagere kan fungere som et smittereservoar i naturen. Hunder og katter blir i liten grad syke av tularemi, men de kan overføre smitte til mennesker, f. eks via slikking dersom de nettopp har bitt på et smittebærende sykt eller dødt dyr.