Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Beredskapsregisteret for covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Beredskapsregisteret for covid-19

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Beredskapsregisteret for covid-19

Publisert Oppdatert

Beredskapsregisteret for covid-19 er opprettet for at Folkehelseinstituttet skal ha en løpende oversikt og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser av covid-19-epidemien i Norge.

Beredskapsregisteret for covid-19 er opprettet for at Folkehelseinstituttet skal ha en løpende oversikt og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser av covid-19-epidemien i Norge.


Beredskapsregisteret er opprettet for at Folkehelseinstituttet (FHI) raskt skal kunne fremskaffe nødvendig kunnskap om covid-19-pandemien. Denne kunnskapen skal bidra til å sette myndighetene i stand til å vurdere risiko og iverksette tiltak som skal sikre hele befolkningens helse. Beredskapsregisteret er opprettet i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Norsk intensiv- og pandemiregister og andre dataansvarlige for kildene som inngår i registeret.

Hvorfor et beredskapsregister for covid-19

De nasjonale overvåkingssystemene og helseregistrene som var etablert før pandemien, samler hver for seg opplysninger for å oppfylle registrenes egne formål. For en rask og god oversikt over situasjonen, er det imidlertid behov for hyppig å trekke ut og sammenstille data fra flere datakilder. Resultatene som fremskaffes gir Folkehelseinstituttet og andre myndigheter helt nødvendig kunnskap og oversikt for å håndtere covid-19-pandemien. 

Formålet med Beredt C19

Formålet med Beredt C19 er hurtig å fremskaffe oversikt og kunnskap om hvordan pandemien og tiltakene som er iverksatt, påvirker befolkningens helse, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd. Opplysningene i registeret kan analyseres og brytes ned på undergrupper. Hensikten er å forstå smittespredningen og målrette tiltakene for å redusere sykdomsforekomst i befolkningen, samt å redusere negative effekter av de iverksatte tiltakene.

Data hentes fra andre registre

Beredt C19 består av opplysninger som allerede er samlet inn i helsetjenesten, sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre, samt andre administrative registre med opplysninger om den norske befolkningen. I første omgang inneholdt registeret data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Norsk pasientregister (NPR) og Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR).

Etter hvert har behovet for datakilder økt, og det er innhentet opplysninger fra flere datakilder. For oversikt over hvilke kilder som inngår, se her. Innhenting av nye opplysninger fra nye kilder vil avgjøres fortløpende ettersom behov for analyser og kunnskap oppstår. Ved å ta utgangspunkt i data som allerede registreres, vil man unngå dobbeltrapportering og merarbeid for helsepersonell, og bidra til at tall fra ulike kilder stemmer mest mulig overens.

Om beredskapsregistre

I en beredskapssituasjon, er det nødvendig å samle inn og systematisere informasjon om pasienter for å få oversikt over omfang, årsaker og sykdomsutvikling. Det danner grunnlag for tiltak som iverksettes for å møte situasjonen. Folkehelseinstituttet kan etablere slike beredskapsregistre, som er hjemlet i Helseberedskapsloven §2–4.

Opplysningene som samles inn skal brukes av Folkehelseinstituttet, og som dataansvarlig er det Folkehelseinstituttet som bestemmer formålet med registeret. Registeret er midlertidig, og opplysningene skal slettes eller anonymiseres når pandemien er over og evaluert. FHI-medarbeidere som får tilgang til data, får kun tilgang til opplysninger som er nødvendig for å oppfylle de ulike delproblemstillingene som skal besvares. Det er streng tilgangskontroll og strenge rutiner for håndtering av opplysninger i registeret.

De registrertes innsynsrett i Beredt C19 er ivaretatt ved at de kan henvende seg på vanlig måte til de dataansvarlige for kildene som inngår i Beredt C19. Se lenker til datakilder nedenfor. For FHIs helseregistre kan man henvende seg her.

Datakilder som inngår i Beredt C19

Kunnskapen som trengs for å verne befolkningens liv og helse under pandemien endrer seg fort. Beredt C19 er satt opp for raskt å kunne bidra med slik beslutningskunnskap, og derfor inngår en rekke opplysninger, og nye kilder planlegges fortløpende. For at myndighetene skal kunne danne seg helhetlig oversikt og kunnskap om covid-19 pandemiens utbredelse og mulige effekter av tiltakene, er det viktig å gjøre seg opp en mening om hva som ville skjedd i fravær av pandemien eller i fravær av ett eller flere tiltak. Å sammenlikne med tilsvarende grupper i tidligere år vil derfor være svært viktig. Det innhentes derfor både daglige oppdaterte og historiske data.

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

MSIS er et sentralt helseregister. Fra MSIS henter Beredt C19 daglig informasjon om positive covid-19-tilfeller og opplysninger som alder, kjønn, smittested og fødeland. Den registrerte har rett til innsyn i egne helseopplysninger og vil kunne henvende seg til MSIS om dette på vanlig måte. Informasjon om dette finner du her.

På denne nettsiden på fhi.no vil du finne informasjon om MSIS, formålet med registeret og hvilke opplysninger som registreres, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Norsk pasientregister (NPR)

Data fra sykehus innhentes ved hjelp av infrastrukturen til Norsk pasientregister (NPR), som er et sentralt helseregister. På Helsedirektoratets nettsider vil du finne informasjon om formålet med registeret og hvilke opplysninger som registreres. Ved hjelp av NPRs infrastruktur ble det i første del av pandemien innhentet opplysninger om innleggelser fra alle rapporterende enheter i spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2020 og fremover. Data innhentes og oppdateres daglig. Fra oktober 2020 innhentes også historiske opplysninger, i første omgang fra 2017–2019. Den registrerte har rett til innsyn i egne helseopplysninger og vil kunne henvende seg om dette til NPR på vanlig måte. Informasjon om dette finner du her.

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR)

NIPaR er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret. Her vil du også finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger. Beredt C19 henter informasjon fra to av NIPaRs datainnsamlinger: Norsk intensivregisters beredskapsskjema for covid-19 og Norsk pandemiregister.

Fra førstnevnte innhentes data fra og med 10. mars 2020 og fremover. Fra Norsk pandemiregister innhentes data fra og med registeret ble satt i drift 31. mars 2020 og fremover. Det inkluderer imidlertid også etterregistreringer fra og med starten av utbruddet i 2020.

Aa-registeret

Folkehelseinstituttet har behov for opplysninger om yrke og arbeidsted for å kunne studere smitte og sykdom, konsekvenser av pandemien og tiltakene i ulike yrkesgrupper. Opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) ble innhentet i august 2020. Aa-registeret eies og forvaltes av NAV, og er et grunndataregister som gir oversikt over alle arbeidsforhold i Norge. Offentlige myndigheter som trenger opplysninger fra Aa-registret for å løse sine oppgaver, får tilgang til data herfra. Dataene ble overført som en engangsutlevering, men vil bli oppdatert ved behov. For informasjon om Aa-registeret og innsyn i opplysninger hos NAV, se her.

Folkeregisteret

Fra oktober 2020 innhenter Beredt C19 opplysninger fra Folkeregisteret. I første omgang er det ikke-taushetsbelagte opplysninger som er innhentet i Beredt C19, jf. lov om folkeregistrering (folkeregisterloven). Opplysninger som er innhentet i første omgang er blant annet fødselsdato, kjønn, grunnkrets, bokommune, skolekrets, fødested (kommune/land), sivilstand og informasjon om dødsdato/sted. Det arbeides med å avklare det juridiske hjemmelsgrunnlaget for også å innhente taushetsbelagt informasjon, for eksempel om familieforhold, for å kunne studere smitte i familier. Mer informasjon om folkeregisteret finnes her.

Kommunalt pasient og brukerregister (KPR)

Det innhentes opplysninger fra KPR for å få oversikt over hvordan pandemien, tiltakene mot den og etter hvert vaksinasjon, påvirker befolkningens bruk av helsetjenester og helse. Dette vil også gi opplysninger om smitte, og etter hvert vaksinasjon i sykehjem. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Les mer om formålet med KPR her.

Fra KPR skal det i Beredt C19 inngå daglige data fra Helsedirektoratets database KUHR (kontroll og utbetalinger av helserefusjoner), samt historiske data fra både KUHR og direktoratets IPSOS-register som har opplysninger fra årene 2017–2019).

MSIS-laboratoriedatabasen

I forbindelse med covid-19-pandemien har FHI raskt opprettet en nasjonal laboratoriedatabase, les mer om MSIS-laboratoriedatabasen her. I Beredt C19 inngår opplysninger om prøver og prøveresultat for influensa (virus) covid-19- (både virus og antistoff). For informasjon om innsyn i FHIs helseregistre, les mer her.

Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Ved å innhente opplysninger fra SYSVAK, vil FHI kunne skaffe til veie nødvendig kunnskap for å planlegge vaksinasjon mot covid-19. Videre er det viktig å følge med på vaksinasjonsdekning og studere vaksineeffekt i ulike grupper av befolkningen, samt mulige bivirkninger. Deler av dette arbeidet foregår i samarbeid med Statens legemiddelverk. FHI er dataansvarlig for SYSVAK. For mer informasjon om SYSVAK og innsyn i egne opplysninger, les mer her.

Medisinsk fødselsregister

Det er planlagt å innhente data fra Medisinsk fødselsregister (MFR), slik at man kan studere effekter hos gravide – både av covid-19 og vaksinasjon, eventuelt også andre effekter på gravide og fødsler som følge av tiltakene mot pandemien. Mer informasjon om MFR finner du her.

Dødsårsaksregisteret

Opplysninger fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) innhentes i Beredt C19, både historiske og helt oppdaterte data (fra 2020/2021). DÅR inneholder opplysninger om dødsårsaker i Norge. Med opplysninger fra DÅR vil vi kunne studere død etter covid-19 i ulike grupper av befolkningen, og eventuell andre konsekvenser av tiltakene på generell dødelighet i Norge. Mer informasjon om DÅR finnes her.

Datakilder planlagt innlemmet i Beredt C19

Register over bivirkninger etter vaksinasjon meldt av helsepersonell (BIVAK)

BIVAK inneholder opplysninger om mistenkte vaksinebivirkninger meldt av helsepersonell, fra 2007 og frem til i dag. For å kunne overvåke bivirkninger etter vaksinasjon mot covid-19, vil det bli innhentet opplysninger fra BIVAK. FHI er dataansvarlig for BIVAK, som du kan lese mer om her.

Bivirkningsregisteret

Bivirkningsregisteret inneholder meldinger om mistenkte bivirkninger av legemidler fra helsepersonell, pasienter og pårørende i Norge. For å kunne overvåke forekomst av bivirkninger av vaksinasjon som er meldt av pasienter og pårørende, og andre bivirkninger av for eksempel covid-19 behandling, vil Beredt19 også ha opplysninger fra Bivirkningsregisteret. Det er Statens legemiddelverk som er dataansvarlig for registeret. Mer informasjon finner du her.

NAVs institusjonsregister – opplysninger om beboere i syke- og aldershjem

Det er viktig å få rask oversikt over smitte hos beboere i sykehjem, da utbrudd kan medføre at svært mange beboere blir alvorlig syke med høy dødelighet. For å kunne følge med på, og forhåpentligvis forhindre, utbrudd i sykehjem, arbeider vi med å få inn data om sykehjemsbeboere fra NAV.

Opplysninger om sykefravær fra NAV

For at myndighetene skal være i stand til å vurdere risiko og iverksette tiltak som skal sikre hele befolkningens helse, er det viktig å få oversikt over og kunnskap om hvordan sykefraværet påvirkes av pandemien, både for dem som har hatt covid-19 og for andre grupper som påvirkes av tiltakene mot pandemien. Opplysninger det er behov for, er legemeldte sykefravær og eventuelt også sykefravær med refusjon etter folketrygdloven. Disse dataene vil hentes fra NAV. Det vil være behov for å følge utviklingen tett framover, og det vil derfor være behov for relativt hyppige oppdateringer av data fra NAV.

Smittesporingsdata fra kommunale digitale smittesporingssystemer

Det er behov for en nasjonal oversikt over covid-19 og kunne kartlegge hvor smittespredning foregår i samfunnet. For å bidra til bedre kunnskap om dette, ønsker Folkehelseinstituttet å innhente informasjon fra smittesporingsarbeidet i kommunene. Opplysningene skal benyttes i analyser for å genere mer kunnskap om håndteringen av smittesituasjoner lokalt. Opplysningene som er samlet inn lokalt om smittesporing vil, alene og sammenstilt med andre datakilder i Beredt C19, bli benyttet til å oppfylle formålet med registeret – og FHIs myndighetsoppdrag i henhold til smittevernloven. 

Historikk

12.11.2020: Artikkel ble oppdatert med mer informasjon.

    Kontakt

Innhold på denne siden