Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere

Artikkel

Undersøkelse for smittsomme sykdommer hos asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere

Basert på opprinnelsesland og risikogruppe bør nyankomne tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer, i tillegg til den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen. Undersøkelse og behandling for infeksjonssykdommer anses som nødvendig helsehjelp. Prøveresultatene vil ikke få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge.

helsesystem 720 bredde.jpg

Basert på opprinnelsesland og risikogruppe bør nyankomne tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer, i tillegg til den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen. Undersøkelse og behandling for infeksjonssykdommer anses som nødvendig helsehjelp. Prøveresultatene vil ikke få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge.


Innhold på denne siden

Alle nyankomne til Norge bør tilbys undersøkelse for visse infeksjonssykdommer hvis disse er vanligere i hjemlandet enn i Norge, hvis de tilhører en risikogruppe eller dersom sykehistorie, symptomer eller plager tilsier det.

Før man tester bør man, som alltid ellers, vurdere nytteverdien og mulighet for å gi tilbakemelding til den som er testet samt oppfølging av prøveresultatet.

Helsedirektoratet anbefaler i sin Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente at kommunene tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle i disse gruppene for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Helsedirektoratet har utarbeidet et skjema som anbefales brukt som hjelpemiddel.

Tuberkulose

Alle asylsøkere og flyktninger, samt alle nyankomne fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal være mer enn tre måneder i Norge, skal undersøkes for tuberkulose. 

Hiv, hepatitt B og C og syfilis

I helseundersøkelsen ved tre måneder er det særlig aktuelt å tilby test for hivinfeksjon, hepatitt B, hepatitt C og for voksne; syfilis. Grunner til dette er:

  • Disse kroniske sykdommene gir vanligvis ingen eller få symptomer og kan vanligvis kun avdekkes ved rutineundersøkelse
  • Tidlig diagnostikk er vesentlig for å
    • kunne tilby effektiv behandling som hindrer videreutvikling- og alvorlig forløp av sykdom
    • iverksette nødvendige smitteverntiltak

Undersøkelser basert på forekomst i fødelandet

Undersøkelser bør tilbys personer som er født i land med høy forekomst av de aktuelle infeksjonssykdommene, samt personer som tilhører en risikogruppe og personer som har en kjent eksponering eller symptomer som tilsier testing.

Folkehelsinstituttet har utarbeidet en liste over hvilke undersøkelser som bør tilbys, basert på forekomsten i fødelandet:

Tester basert på tilhørighet i en risikogruppe

Personer som tilhører en av følgende grupper bør tilbys test for hivinfeksjon, syfilis og hepatitt B og C uavhengig av hvilket land de kommer fra.

  • menn som har sex med menn
  • personer som tar stoff med sprøyter
  • sexarbeidere
  • personer utsatt for seksuelle overgrep/voldtekt
  • mottakere av blod/blodprodukter i eget hjemland

Undersøkelse for andre sykdommer

Risikoen for smittsomme sykdommer øker der mange mennesker lever tett, som for eksempel ved asylmottak. Det er størst risiko for å bli smittet av luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner (diaré). Beboere ved asylmottak og lignende typer innkvarteringer i Norge  smittes av de samme bakteriene og virusene som sirkulerer i den øvrige befolkningen.

Barnesykdommer

Barnesykdommer som meslinger og røde hunder er svært smittsomme, og vaksinasjonsdekningen varierer hos nyankomne. Siden det er høy vaksinasjonsdekning i Norge, representerer denne situasjonen svært liten fare for utbrudd i den norske befolkningen.

Difteri

Difteri er endemisk i mange land i Asia, Afrika, Sør-Stillehavet, Midtøsten, Øst-Europa, Haiti og Den dominikanske republikk. Importerte tilfeller av huddifteri i Norge kan forekomme blant nyankomne fra endemiske områder. Flere europeiske land har siden sommeren 2022 varslet om en økning av antall personer med huddifteri og enkelte tilfeller av halsdifteri blant asylsøkere og flyktninger. Tilfeller av hud-difteri har også vært påvist ved asylmottak i Norge. Det bør være ekstra årvåkenhet og lav terskel for å undersøke flyktninger og asylsøkere med betente sår, sår som ikke vil gro eller sår hals i kombinasjon med feber. Mistanken om difteri øker hvis personen i tillegg har vært i kontakt med noen som har fått påvist difteri.

Les mer om  difteri i Smittevernveilederens kapittel: Difteri - veileder for helsepersonell

Nyankomne  som ikke er vaksinert mot difteri bør få tilbud om difteriholdig vaksine i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger.  Se Vaksinasjonsveilederens kapittel:  Vaksinasjon av flyktninger og asylsøkere

Luftveis- og diarésykdommer

Utbrudd av vanlige luftveis- og diarésykdommer forekommer med jevne mellomrom i asylmottak nasjonalt og internasjonalt. Utover enkelte utbrudd av skabb, har Folkehelseinstituttet blitt varslet om få utbrudd av smittsomme sykdommer i norske asylmottak.

Ved symptomer eller plager kan det være aktuelt å undersøke for andre infeksjoner, avhengig av reiseanamnese, og sykehistorie.

Antibiotikaresistens

FHI anbefaler ikke generell screening av flyktninger eller asylsøkere for resistente mikrober, dersom de ikke skal behandles i norske helseinstitusjoner. Dette gjelder både MRSA, VRE, KPB og ESBL-holdige bakterier.

Særlige forhold ved innleggelse i helseinstitusjoner

Personer som ikke overføres fra annet sykehus i utlandet utenfor Norden, men som oppsøker helsetjenesten, screenes i henhold til eksisterende veiledere om håndtering av resistente mikrober.

Direkte overføring til Norske sykehus fra helseinstitusjoner i andre land

Personer som legges direkte inn i norske helseinstitusjoner fra helseinstitusjoner i utlandet utenfor Norden, bør screenes ved innleggelse. Det kan være nødvendig med to prøver for presist resultat. Andre screeningrunde bør tas 1-4 døgn etter den første, etter lokale rutiner. I påvente av resultat bør de aktuelle pasientene isoleres i henhold til kontaktsmitte, men utfra klinikk kan strengere regimer vurderes. Oppheving av isolasjon bør fortrinnsvis skje etter andre negativ prøve. Nedenfor er en tabell som viser forslag til hvor screeningprøver kan tas fra for relevante organismer. Tabellen må tilpasses lokale praksis. 

Tabell 1: Screening for resistente mikroorganismer for pasienter overført direkte fra sykehus i utlandet

 

Nese

Hals

Perineum

Fekal prøve

Begge aksiller + begge lysker med samme pensel

Hvis aktuelt:

Sår, kateterurin, trakeal/tubesekret

MRSA

X

X

X

 

 

X

VRE

 

 

 

X

 

X

ESBL Enterobacterales

 

 

 

X

 

X

Karbapenemase-produserende Acinetobacter baumannii

 

X

 

X

X

X

Candida auris

X

 

 

 

X

X

Rett til hjelp og rådgivning ved testing

Det er viktig at det informeres om at prøveresultatene ikke vil få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge. Det er også viktig å informere om at det for de fleste allmenfarlige smittsomme sykdommer, inkludert hivinfeksjon, gis gratis medisiner etter blåreseptforskriften. Det skal da heller ikke skal betales egenandel for testing eller oppfølging. Det skal alltid understrekes at testing for hiv eller andre infeksjoner, bortsett fra tuberkulose, er frivillig men også et viktig helsetjenestetilbud.

Den enkelte asylsøker/nyankomne innvandrer skal få rådgivning om hva testen innebærer før prøven tas. Testsituasjonen skal følges av rådgivning og informasjon om behandlingsmuligheter, smitteveier og smitteforebyggende atferd. Hivpositive må sikres psykososial oppfølging og må få informasjon om nettverkstilbud som finnes for denne pasientgruppen. Personer med hivinfeksjon må sikres fortsatt støtte og medisinsk oppfølging ved flytting.

Undersøkelse, behandling og oppfølging av infeksjonsmedisinske sykdommer regnes som nødvendig helsehjelp. Personer med allmennfarlige smittsomme sykdommer skal gis personlig smittevernveiledning, jamfør smittevernloven §2-1, og det skal iverksettes nødvendig behandling og eventuell smitteoppsporing. Ved medisinske behov henvises personen til videre undersøkelser ved sykehus. Det at pasienten kan være smitteførende skal ikke forsinke nødvendig helsehjelp.

Det er utarbeidet informasjonsmateriell om enkelte infeksjoner på flere språk. 

Meldingsrutiner

Legen som har rekvirert en prøve har ved positive funn ansvar for eventuell MSIS-melding til Folkehelseinstituttet, med kopi til kommuneoverlegen.

Historikk

03.10.2022: Oppdatert med informasjon om påviste tilfeller av huddifteri i Norge, samt lenker til nye infoskriv til asylmottak og helsetjenesten i kommunene om håndtering av tilfeller av difteri.

15.08.2022: Endret "Acinetobacter Karba" i rad 4, tabell 1, til "Karbapenemaseproduserende Acinetobacter baumannii".

21.06.2022: Oppdateringer og spesifiseringer under avsnittet «Undersøkelse for andre sykdommer». Lagt inn avsnitt om pasienter som overføres til sykehus fra andre helseinstitusjoner i andre land, inkludert tabell om testanbefalinger av ulike agens, samt lenke om AMR.

03.05.2022: Presisering rundt utbrudd som forekommer med jevne mellomrom ved asylmottak.