Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Siste nytt til deg som er med i UngVoksen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Siste nytt til deg som er med i UngVoksen

Artikkel

Siste nytt til deg som er med i UngVoksen

Her finner du det siste, samt tidligere nyhetsbrev i UngVoksen.

Takk for at du deltar i undersøkelsen. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Takk for at du deltar i undersøkelsen. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Her finner du det siste, samt tidligere nyhetsbrev i UngVoksen.


Innhold på denne siden

Siste nytt: nyhetsbrev UngVoksen, september 2022

I dette nyhetsbrevet kan dere lese om hva vi gjør i forskningsprosjektene Seniorkohorten, NorFlu og UngVoksen for tiden og hvorfor vi gjør det. Vi skriver litt om resultater fra forskningen og hva vi ønsker å studere videre.

Kjære deltaker!

Tusen takk for at du har svart på spørreskjema om korona!

FHI har sendt spørreskjemaer til omtrent 100.000 deltakere i disse fire befolkningsundersøkelsene, som til sammen inkluderer deltakere fra 6 til 80 år:

Siden våren 2020 har svært mange deltakere svart jevnlig på spørreskjemaer. Mange tusen har også møtt opp til blodprøver ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og flere hundre deltakere har møtt til gjentatte blodprøver. Vi er veldig takknemlig og imponert over hvor mange av dere som bidrar over så lang tid. Det svært verdifulle datamaterialet vi nå sitter med hadde aldri vært mulig uten denne fantastiske innsatsen.

Om spørreskjemaene - hvorfor spør vi som vi gjør?

Hvorfor stiller vi spørsmål om for eksempel menstruasjonsplager, hodepine, psykisk helse, forverring av kroniske lidelser og utmattelse? Vi spør om dette for å undersøke om sykdommene/plagene kan ha en sammenheng med koronainfeksjon og/eller vaksinasjon. Siden årsaker til symptomer kan være mange, spør vi derfor også om andre typer sykdom i tillegg til korona (kreft, f.eks.) Vi stiller spørsmålene til alle deltakere i alle aldersgrupper. Svarene brukes blant annet til å sammenligne de samme symptomene og plagene hos personer som har hatt korona og hos personer som ikke hatt korona for å undersøke blant annet risiko for long covid og andre langvarige plager.

Hvor ofte og hvor lenge skal vi fortsette med spørreskjemaene?

Utover høsten og vinteren 2022/2023 planlegger vi å sende ut 4 spørreskjemaer til, det første i september. Hvor ofte eller hvor lenge vi skal holde på er avhengig av pandemiens utvikling. Informasjonen vi får gjennom spørreskjemaene vil fortsatt være viktig for oppfølging av vaksinasjonsprogrammet og for å studere konsekvenser av sykdom (som long covid).

Kan koronavaksinasjon påvirke menstruasjon?

Vi fortsetter å se på menstruasjonsforstyrrelser og blødningsforstyrrelser etter infeksjon og vaksinasjon i ulike aldersgrupper. Statens legemiddelverk har mottatt mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter koronavaksinering. Blødningsforstyrrelser er svært vanlig hos kvinner i fruktbar (fertil) alder og kan ha ulike årsaker. Vi har funnet at det er økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter at de ble vaksinert mot korona. Dette kan dere lese mer om her:  

Denne studien har skapt stor interesse i fagmiljø innenlands og utenlands. Funnene våre er blant annet benyttet i legemiddelovervåkingen av koronavaksinen hos både Statens legemiddelverk og Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåking (PRAC).

Beskyttelse mot sykdom etter oppfriskningsdose

Under pandemien har vi har spurt dere mye om koronatesting. Ettersom anbefalingen tidligere i år gikk bort fra PCR–testing og over til hjemmetesting, er opplysningene dere har gitt om dette svært nyttig for å beregne effekt av oppfriskningsdosen (3. vaksinedose) samt vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. Vi har brukt svarene fra 85.000 deltakere og de viste at beskyttelsen var bedre mot kraftigere sykdom (omtrent 80 % beskyttelse like etter vaksinasjon), enn mot mildere sykdom. Jo lengre tid siden man tok dose 3 jo dårligere var effekten. Effekten forsvant noe raskere hos personer over 60 år sammenlignet med personer under 50 år. 

To vaksinedoser gir gode immunresponser hos eldre

Blodprøvene vi har samlet inn viser at voksne i aldersgruppen 65–80 år har gode immunresponser mot SARS–CoV–2 etter 2. dose. De aller fleste i denne aldersgruppen lager antistoffer, og vi ser at nivåene er høyere hos personer vaksinert med Moderna-vaksinen sammenlignet med personer vaksinert med Pfizer- vaksinen, men antistoffnivåene avtar over tid hos personer i begge disse gruppene. Hos personer med kronisk sykdom kan antistoffnivåene være noe lavere, spesielt i individer som går på enkelte sykdomsdempende medikamenter. Antistoffer binder seg til viruspartikkelen, og hindrer dermed infeksjon. Imidlertid endrer viruset seg over tid. Det betyr at antistoffene som lages etter vaksinasjon etter hvert binder dårligere til den nye virusvarianten, og dermed kan man bli smittet av virus selv om man er vaksinert. For noen grupper er det derfor anbefalt å ta oppfriskningsdoser, slik at nye gode antistoffer dannes og dermed kan hindre smitte. I tillegg til antistoffer lages også såkalte T–celle–responser etter vaksinasjon. Disse cellene demper sykdomsforløpet og kvitter seg med koronaviruset og er derfor viktig for å bekjempe alvorlig covid–19–sykdom. Sammenlignet med antistoffene er det mye som tyder på at T–celleresponsene er mer langvarige.

Funn etter omikronutbruddet på Aker Brygge

Omikronvarianten dukket opp i Norge i forbindelse med et juleselskap på Aker Brygge i november 2021. Forskere ved FHI og Oslo universitetssykehus utførte immunundersøkelser av blodprøver fra personer som ble smittet i dette utbruddet og sammenlignet disse prøvene med blodprøver fra deltakere i UngVoksen–studien som hadde vært smittet med deltavarianten. Resultatene fra studien viser at koronavaksinen beskytter mot alvorlig sykdom ved omikronvarianten, også når vaksineantistoffene ikke lenger er effektive. Les mer om studien her.

Hvorfor gjentatte blodprøver i kohortene?

Noen av deltakerne mellom 6–82 år har blitt invitert til blodprøvetaking, og en del har avgitt blod til prosjektet flere ganger. Vi gjør dette for å måle immunstatus og se om denne endrer seg over tid, for å vurdere behov for vaksinasjon og boosterdose i alle aldersgrupper.

Vi vil fortsette med å ta blodprøver høsten 2022 og våren 2023. Det har vært spesielt viktig å analysere blodprøvene til de eldre for å vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. I NorFlu–studien har vi mulighet til å se på effekt av koronainfeksjoner og vaksine hos familier, og spesielt hos barn. Per juni 2021 var det svært få av NorFlu–barna og deres søsken som hadde antistoffer mot SARS–CoV–2 (5/295, dvs. 1,7 %), noe som tyder på at få var smittet på dette tidspunktet. Vi tar nå oppfølgingsprøver av disse NorFlu–familiene, siden mange har blitt smittet og/eller vaksinert i mellomtiden, for å se på hvordan immunresponsen har endret seg.  

Tidligere nyhetsbrev

November 2021

I dette nyhetsbrevet kan du blant annet lese om hva vi har funnet ut og hva vi ser på, om hvorfor vi gjentar spørsmålene i spørreskjemaene og hva vi bruker blodprøvene til.