Siste nytt til deg som er med i UngVoksen
Artikkel
|Sist endret
Her finner du det siste, samt tidligere nyhetsbrev i UngVoksen.
Nyhetsbrev desember 2025
I dette nyhetsbrevet kan du lese om hva vi gjør i forskningsprosjektene NorFlu, Seniorkohorten og UngVoksen for tiden. Vi presenterer nye forskningsfunn og hva vi ønsker å studere videre. Du kan blant annet lese mer om langvarige symptomer etter covid-19.
I 2024 og 2025 har vi hatt færre datainnsamlinger enn tidligere, men det har vært full trøkk på forskningsanalyser. Vi planlegger ikke datainnsamlinger i 2026 og vil fortsatt ha fokus på forskningen. Vi er fremdeles opptatt av å følge de langvarige konsekvensene av koronapandemien, og nye datainnsamlinger vil bli aktuelt senere.
Vi vil rette en stor takk til alle dere som deltar. Dere er grunnmuren i forskningen! Svarene og blodprøvene fra dere bidrar til nye viktige forskningsfunn. Under kan dere lese siste nytt om senplager etter covid-19, hodepine etter covid-19 infeksjon og -vaksinasjon, immunresponser og holdninger til vaksinasjon.
Nytt om senfølger etter covid-19
For å få mer kunnskap om senfølger etter covid-19 (såkalt long covid), har vi over tid spurt dere om langvarige symptomer og plager i spørreskjemaene. Vi finner at langvarige plager er sjeldnere etter infeksjon med omikron enn etter infeksjon med de første SARS-CoV-2-variantene.
Resultatene viser også at koronavaksinasjon kan beskytte mot langvarige symptomer etter covid-19- infeksjon. Blant personer som nylig hadde fått en tredje vaksinedose (oppfriskningsdose) vinteren 2021/2022 før de ble smittet, opplevde færre langvarige symptomer slik som dårlig hukommelse, hjernetåke og utmattelse (fatigue) etter covid-19-omikron-infeksjon, sammenliknet med de som ikke hadde rukket å få en oppfriskningsdose før de ble smittet. Det er usikkert om en oppfriskningsdose har samme effekt i dagens situasjon hvor de fleste voksne har fått tre eller flere doser og de aller fleste også har gjennomgått én eller flere infeksjoner. Funnene tyder på at langvarige symptomer som oppstår etter covid-19-infeksjon rapporteres oftere blant unge og middelaldrende voksne enn blant barn/ungdommer og eldre. Langvarige symptomer etter covid-19 er vanligere blant kvinner enn menn. Vi arbeider nå med å undersøke hvor lenge plagene varer, og hvordan de påvirker livskvalitet og arbeidsevne.
Her er lenke til forskningsartikkelen i tidsskriftet Vaccine hvor disse funnene beskrives:
Se også FHIs egen nyhetssak om denne studien:
Våren 2023 samlet vi også inn blodprøver fra et lite utvalg med deltakere for å forsøke å forstå mer om hvilke mekanismer som kan tenkes å ligge bak langvarige symptomer etter covid-19. Vi undersøker ulike markører i blodet og hvilke gener som blir skrudd av og på. Prøvene er kjørt på laboratoriet, og vi holder på å analysere dataene. Vi skriver mer om funn i neste nyhetsbrev.
Forskningsfunn rundt nyoppstått hodepine
Hodepine er en av de vanligste plagene i befolkningen. Med bakgrunn i meldinger til Direktoratet for medisinske produkter, DMP (tidligere Legemiddelverket) om langvarig hodepine etter koronavaksine spurte vi kohortdeltakere i Seniorkohorten, Norflu, UngVoksen og MoBa om hodepineplager både i 2021 og 2022. Deltakerne svarte på om de hadde vært plaget med hodepine det siste året, når hodepinen oppsto og ga en beskrivelse av hodepinen. I våre analyser har vi forsøkt å finne ut om nyoppstått hodepine ble rapportert oftere etter koronavaksine og koronainfeksjon, enn på andre tidspunkter uten disse eksponeringene. Til sammen er det 85.000 deltakere med i analysene. Vi fant en sterk sammenheng mellom førstegangs koronainfeksjon og nyoppstått hodepine. Vi fant også en svak sammenheng mellom første og andre vaksinedose, og risiko for nyoppstått hodepine. Den tredje vaksinedosen, som mange fikk like før den første omikronbølgen vinteren 2022, var assosiert med lavere risiko for nyoppstått hodepine. Dette kan skyldes at vaksinen beskyttet mot infeksjon, og spesielt mot å bli alvorlig syk ved infeksjon, og dermed beskyttet mot hodepine utløst av infeksjon. Forskningsartikkelen som omtaler disse funnene, vil bli publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Neurology.
Holdninger til korona- og influensavaksinasjon
Vi har også sett nærmere på vaksinasjonsdekning og holdninger til korona- og influensavaksinasjon. I spørreskjemaet i november 2023 tok vi med spørsmål om dette. Til sammen svarte omtrent 53.000 deltakere fra UngVoksen, MoBa, NorFlu og Seniorkohorten. Som forventet økte vaksinedekningen med alder, og vi så at i alle aldersgrupper så var det flere som tok influensavaksine enn koronavaksine.
De fleste som tok en koronabooster høsten 2023, valgte dette for å beskytte seg selv, fordi de tilhørte en risikogruppe. Få deltakere oppga at de lot være å vaksinere seg på grunn av bivirkninger. Det var imidlertid mange som valgte å ikke vaksinere seg på grunn av tidligere gjennomgått koronainfeksjon og fordi man hadde «fått nok doser». Sammenliknet med de eldste, så kunne svarene tyde på at unge voksne hadde behov for mer informasjon for å vurdere om de ønsket en ny dose.
For influensavaksinen var hovedårsaker til vaksinasjon å unngå å bli syk, tilhøre en risikogruppe og å beskytte andre. En stor andel av friske voksne under 65 år tok også influensavaksinen, selv om de ikke var i målgruppen for vaksinasjonsanbefalingen. Det ser ut til at mange har benyttet seg av influensavaksinasjonstilbud på arbeidsplassen. Få var opptatt av pris for influensavaksinen, men andelen som var opptatt av pris var høyere blant unge voksne.
Forskningsfunnene ble presentert på en internasjonal konferanse i mai 2024 (Influenza Vaccines for the World, Sienna, Italia).
Figur 1: Influensa- og covid-19-vaksinedekning etter aldersgrupper høsten 2023.
Immunstatus i seniorer etter gjentatt covid-19-vaksinering og -infeksjoner
Seniorkohorten ble etablert desember 2020, rett før koronavaksinasjonen startet. Det gjorde at vi fikk anledning til å ta blodprøver av mange deltakere i Seniorkohorten før de ble vaksinert. Flere hundre personer har takket ja til å avgi blod i flere runder. Det betyr at vi kan følge den individuelle utviklingen av immunresponsene i denne aldergruppen over tid, etter ulikt antall vaksinedoser og infeksjoner, og danne oss et bilde av hvor beskyttet denne aldergruppen er mot infeksjon og sykdom nå.
Variasjon i vaksinerespons etter grunnvaksinasjon
Etter grunnvaksinasjon med 2 doser mRNA-vaksine, fant vi at de fleste seniorene utviklet gode antistoff- og T-celleresponser. Antistoffer er viktig for å hindre smitte, mens T-cellene kan drepe celler som er blitt infiserte av SARS-CoV-2-virus, og på den måten begrense infeksjonen. Det betyr at etter grunnvaksinasjon blir sykdomsforløpet mildere hos de fleste seniorer og de vil derfor tåle nye SARS-CoV-2-infeksjoner bedre. Enkelte av seniorene utviklet imidlertid svakere immunresponser enn andre. Vi ønsket å studere hva som kjennetegner individer med høye immunresponser («høy-respondere») versus individer med lavere immunresponser («lav-respondere») etter 2 vaksinedoser. Vi undersøkte derfor prøvene med såkalte dybdeanalyser, hvor vi merket cellene fra hver enkelt person med over 40 markører på hver celle. Dette gir enorme datamengder. Vi kjørte deretter datadrevne (maskinlærings-) analyser, hvor dataene i seg selv lager mønstre, uten at vi tolker hva vi ser etter. Vi fant at lav-respondere blant annet har lavere nivåer av en spesifikk undergruppe av immunceller (B-celler) fra før de ble vaksinert. Lav-respondere klarte ikke i samme grad å fremkalle like aktive T-celler sammenliknet med høy-respondere.
Resultatene fra Seniorkohorten er med på å øke forståelsen for ulikheter i immunresponser, og kan bidra til bedre tilpassede individbaserte vaksineanbefalinger.
Forskningsstudien er publisert i tidsskriftet NPJ Vaccines. Artikkelen finner du her:
Vi studerte også immunresponser etter 3 vaksinedoser, og undersøkte om det var spesifikke tilstander hos de eldre som påvirket utviklingen av vaksineresponser. Vi fant at det eneste som påvirket immunresponsen noe var høyt blodtrykk, som var assosiert med litt redusert immunrespons. Disse dataene, og en grundig beskrivelse av selve kohorten, er publisert i tidsskriftet Lancet Healthy Longevity. Artikkelen finner du her:
Vi undersøker også hvordan gjentatte vaksinedoser og infeksjoner påvirker immunresponsen, og danner oss et bilde av hvor godt beskyttet seniorgruppen er mot infeksjon nå. Dette er viktig for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for vaksineanbefalinger.
Samlet sett finner vi at seniorene har utviklet gode T-celleresponser mot SARS-CoV-2, allerede etter 3 vaksinedoser, og nivået og kvaliteten på responsen holder seg stabilt over tid. Vi finner faktisk at den T-celleresponsen som er dannet etter 3 vaksinedoser kan gjenkjenne nye virusvarianter som man ennå ikke har vært eksponert for (kryssbeskyttelse). Dette er viktig, fordi gode T-celleresponser, som resultat av gjentatt vaksinering, kan gjøre at selve sykdomsforløpet etter infeksjon blir mildere.
T-celleresponser forhindrer imidlertid ikke smitte, det er det antistoffene som gjør. Antistoffenes evne til å hemme virus faller noe over tid, men evnen blir raskt gjenopprettet ved nye infeksjoner og vaksinasjoner. Både B- og T-celler danner hukommelsesceller slik at virus gjenkjennes raskt ved ny smitte. Disse dataene fra Seniorkohorten ble presentert for en WHO-arbeidsgruppe (Technical Advisory Group on COVID-19 Vaccine Composition) i desember 2024.
Artikkelen om antistoffer finner du her:
Samlet sett ser det ut til at de aller fleste som har fått flere vaksinedoser og gjennomgått én eller flere infeksjoner, er godt rustet mot alvorlig sykdom. En rekke studier har imidlertid vist at eldre og sårbare personer likevel har en økt risiko for å bli alvorlig syke og at en oppfriskningsdose med årlig oppdatert vaksine bidrar til å redusere sjansen for å bli innlagt på sykehus. FHI anbefaler derfor at personer som er 75 år og eldre tar en oppfriskningsdose om høsten slik at antistoffenes nøytraliserende evne opprettholdes.
Annen informasjon fra kohortene
Prøvesvar for antistoffer mot korona er ikke lenger tilgjengelig på helsenorge.no.
Siden april 2020 har vi innkalt tilfeldig utvalgte studiedeltakere i NorFlu, Seniorkohorten og UngVoksen til blodprøvetaking. Blodprøvene ble testet for antistoffer mot koronaviruset i forbindelse med analyser av prøvene og prøvesvarene ble lagt ut på helsenorge.no. Tjenesten på helsenorge.no ble avviklet i 2024 og tidligere prøvesvar vil derfor ikke vises.
Under pandemien var formålet med tjenesten på helsenorge at alle innbyggere skulle få sine koronatestresultater raskest mulig slik at de kunne iverksette tiltak dersom de var smittet. Koronatester ble derfor gjort tilgjengelig på helsenorge.no. Svar på koronatester ble i tillegg tilgjengelig for helsepersonell i kjernejournal blant annet for at man tidlig kunne iverksette tiltak ved kjent koronasykdom. Etter pandemien ble tjenesten på helsenorge lagt ned som følge av at smitteverntiltakene i samfunnet ble fjernet.
Utmelding og sletting av data i UngVoksen
Undersøkelsen er frivillig. Det betyr at du kan melde deg ut av UngVoksen når du vil. Vi trenger beskjed om du bare ønsker å melde deg ut av undersøkelsen, eller om du også ønsker at vi skal slette alle opplysninger og destruere prøver. Klikk her for mer informasjon:
Tidligere nyhetsbrev
Nyhetsbrev vinteren 2024/2025
I dette nyhetsbrevet kan du lese om hva vi gjør i forskningsprosjektene NorFlu, Seniorkohorten og UngVoksen for tiden. Vi presenterer nye forskningsfunn og hva vi ønsker å studere videre. Du kan blant annet lese mer om symptomer etter omikron og hvem som opplever langvarig symptomer etter covid-19.
I 2024 har vi hatt færre datainnsamlinger enn tidligere, men det har vært full trøkk på forskningsanalyser. Vi håper på flere innsamlinger i 2025. Deltakerresponsen er som tidligere fortsatt høy, noe vi er svært takknemlige for. Stor takk til alle dere deltakere! Dere er grunnmuren i forskningen. Svarene og blodprøvene fra dere bidrar til nye viktige forskningsfunn. Under kan dere lese siste nytt om senplager etter covid-19, hodepine etter covid-19-infeksjon og -vaksinasjon, immunresponser og holdninger til vaksinasjon.
Nytt om senfølger etter covid-19
For å få mer kunnskap om senfølger etter covid-19 (såkalt long covid), har vi over tid spurt dere om langvarige symptomer og plager i spørreskjemaene. Vi finner at langvarige plager er sjeldnere etter infeksjon med omikron enn etter infeksjon med de første SARS-CoV-2-variantene.
Resultatene viser at personer som nylig hadde fått en tredje vaksinedose (oppfriskningsdose) vinteren 2021/2022 før de ble smittet, hadde færre langvarige symptomer sammenliknet med de som ikke hadde rukket å få en oppfriskningsdose først. En nylig oppfriskningsdose ser ut til å kunne redusere flere typer senplager etter førstegangs omikroninfeksjon, slik som dårlig hukommelse, hjernetåke og utmattelse (fatigue). Det er usikkert om en oppfriskningsdose har samme effekt i dagens situasjon hvor de fleste voksne har fått tre eller flere doser (mer enn 130 dager tidligere) og de aller fleste også har gjennomgått en eller flere infeksjoner. Funnene tyder på at nye symptomer som oppstår etter covid-19 rapporteres oftere blant unge og middelaldrende voksne enn blant ungdommer og eldre aldersgrupper. Langvarige symptomer etter covid-19 er vanligere blant kvinner enn menn. Vi arbeider nå med å undersøke hvor langvarige og alvorlige disse plagene er.
Her er lenke til forskningsartikkelen i tidsskriftet Vaccine hvor disse funnene beskrives:
Se også FHIs egen nyhetssak om denne studien:
Våren 2023 samlet vi også inn blodprøver fra et lite utvalg med deltakere for å se på mekanismer for senfølger etter covid-19. Vi undersøker markører i blodet og hvilke gener som blir skrudd av og på. Prøvene er kjørt på laboratoriet, og vi arbeider nå med å kvalitetssikre dataene slik at analyser kan igangsettes. Vi skriver mer om funn i neste nyhetsbrev.
Forskningsfunn rundt nyoppstått hodepine
Hodepine er en av de vanligste plagene i befolkningen. Med bakgrunn i meldinger om langvarig hodepine etter koronavaksine spurte vi kohortdeltakere i Seniorkohorten, Norflu, UngVoksen og MoBa om hodepineplager både i 2021 og 2022. Deltakerne svarte på om de hadde vært plaget med hodepine det siste året, når hodepinen oppsto og ga en beskrivelse av hodepinen. I våre analyser har vi forsøkt å finne ut om nyoppstått hodepine ble rapportert oftere etter koronavaksine og koronainfeksjon, enn på andre tidspunkt uten disse eksponeringene. Til sammen er det 85.000 deltakere med i analysene. Vi fant en sterk sammenheng mellom førstegangs koronainfeksjon og nyoppstått hodepine. Vi fant også en svak sammenheng mellom første og andre vaksinedose, og risiko for nyoppstått hodepine. Den tredje vaksinedosen, som mange fikk like før den første omikronbølgen vinteren 2022, var assosiert med lavere risiko for nyoppstått hodepine. Dette kan skyldes at vaksinen beskyttet mot infeksjon, og spesielt mot å bli alvorlig syk ved infeksjon, og dermed beskyttet mot hodepine utløst av infeksjon. Forskningsartikkelen som omtaler disse funnene er innsendt til et vitenskapelig tidsskrift for fagfellevurdering, men er foreløpig ikke publisert.
Holdninger til korona- og influensavaksinasjon
Vi har sett nærmere på vaksinasjonsdekning og holdninger til korona- og influensavaksinasjon. I spørreskjemaet sendt november 2023 tok vi med spørsmål om dette. Til sammen svarte omtrent 53.000 deltakere fra UngVoksen, MoBa, NorFlu og Seniorkohorten. Som forventet økte vaksinedekningen med alder, og vi så at i alle aldersgrupper så var det flere som tok influensavaksine enn koronavaksine.
De fleste som tok en koronabooster høsten 2023, valgte dette for å beskytte seg selv, fordi de tilhørte en risikogruppe. Få deltakere oppga at de lot være å vaksinere seg på grunn av bivirkninger. Det var imidlertid mange som valgte å ikke vaksinere seg på grunn av tidligere gjennomgått koronainfeksjon og fordi man hadde «fått nok doser». Sammenliknet med de eldre, så kunne svarene tyde på at unge voksne hadde behov for mer informasjon for å vurdere om de ønsket en ny dose.
For influensavaksinen var hovedårsaker til vaksinasjon å unngå å bli syk, tilhøre en risikogruppe og å beskytte andre. En stor andel av friske voksne under 65 år tok også influensavaksinen, selv om de ikke var i målgruppen for vaksinasjonsanbefalingen. Det ser ut til at mange har benyttet seg av influensavaksinasjonstilbud på arbeidsplassen. Få var opptatt av pris for influensavaksinen, men andelen som var opptatt av pris var høyere blant unge voksne.
En begrensning ved undersøkelsen er at studiepopulasjonen er høyere utdannet enn gjennomsnittet. Av den grunn er funnene mindre overførbare for populasjoner med lavere sosioøkonomisk bakgrunn og/eller utdanning.
Forskningsfunnene ble presentert på en internasjonal konferanse i mai 2024 (Influenza Vaccines for the World, Sienna, Italia).
Figur 1: Influensa- og covid-19-vaksinedekning etter aldersgrupper høsten 2023.
Immunstatus i seniorer etter gjentatt covid-19-vaksinering og -infeksjoner
Seniorkohorten ble etablert desember 2020, rett før koronavaksinasjonen startet. Det gjorde at vi fikk anledning til å ta blodprøver av mange deltakere i Seniorkohorten før de ble vaksinert. Flere hundre personer har takket ja til å avgi blod i flere runder. Det betyr at vi kan følge den individuelle utviklingen av immunresponsene i denne aldergruppen over tid, etter ulikt antall vaksinedoser og infeksjoner, og danne oss et bilde av hvor beskyttet denne aldergruppen er mot infeksjon og sykdom nå.
Variasjon i vaksinerespons etter grunnvaksinasjon
Etter grunnvaksinasjon med 2 doser mRNA-vaksine, fant vi at de fleste seniorene utviklet gode antistoff- og T-celleresponser. Det betyr at etter grunnvaksinasjon blir sykdomsforløpet mildere hos de fleste seniorer og de vil derfor tåle nye SARS-CoV-2-infeksjoner bedre. Enkelte av seniorene utviklet imidlertid svakere immunresponser enn andre. Vi ønsket å studere hva som kjennetegner individer med høye immunresponser («høy-respondere») versus individer med lavere immunresponser («lav-respondere») etter 2 vaksinedoser. Vi undersøkte derfor prøvene med såkalte dybdeanalyser, hvor vi merket cellene fra hver enkelt person med over 40 markører på hver celle. Dette gir enorme datamengder. Vi kjørte deretter datadrevne (maskinlærings-)analyser, hvor dataene i seg selv lager mønstre, uten at vi tolker hva vi ser etter. Vi fant at lav-respondere blant annet har lavere nivåer av en spesifikk undergruppe av immunceller (B-celler) fra før de ble vaksinert. Lav-respondere klarte ikke i samme grad å fremkalle like aktive T-celler sammenliknet med høy-respondere.
Resultatene fra Seniorkohorten er med på å øke forståelsen for ulikheter i immunresponser, og kan bidra til bedre tilpassede individbaserte vaksineanbefalinger.
Forskningsstudien er nylig publisert i tidsskriftet NPJ Vaccines. Artikkelen finner du her:
Vi studerte også immunresponser etter 3 vaksinedoser, og undersøkte om det var spesifikke tilstander hos de eldre som påvirket utviklingen av vaksineresponser. Vi fant at det eneste som påvirket immunresponsen noe var høyt blodtrykk, som var assosiert med litt redusert immunrespons. Disse dataene, og en grundig beskrivelse av selve kohorten, er publisert i tidsskriftet Lancet Healthy Longevity. Artikkelen finner du her:
Vi undersøker også hvordan gjentatt vaksinering og infeksjoner påvirker immunresponsen, og danner oss et bilde av hvor godt beskyttet seniorgruppen er mot infeksjon nå. Dette er viktig for å danne kunnskapsgrunnlag for vaksineanbefalinger. Samlet sett finner vi at seniorene har utviklet gode T-celleresponser mot SARS-CoV-2, allerede etter 3 vaksinedoser, og nivået og kvaliteten på responsen holder seg stabilt over tid. Vi finner faktisk at T-celleresponsene som ble satt i gang etter 3 vaksinedoser evner å gjenkjenne nye virusvarianter som man ennå ikke har vært eksponert for (kryssbeskyttelse). Dette er viktig, fordi gode T-celleresponser, som resultat av gjentatt vaksinering, kan gjøre at selve sykdomsforløpet etter infeksjon blir mildere. T-celleresponser forhindrer imidlertid ikke smitte, det er det antistoffene som gjør. Antistoffenes evne til å nøytralisere virus ser vi faller over tid, men blir gjenopprettet ved nye infeksjoner og vaksinasjoner. Disse dataene fra Seniorkohorten ble nylig presentert for en WHO-arbeidsgruppe (Technical Advisory Group on COVID-19 Vaccine Composition).
Samlet sett ser det ut til at de aller fleste som har fått flere vaksinedoser og gjennomgått en eller flere infeksjoner, er godt rustet mot alvorlig sykdom. En rekke studier har imidlertid vist at personer som er 65 år og eldre likevel har en økt risiko for å bli alvorlig syke og at en oppfriskningsdose med årlig oppdatert vaksine bidrar til å redusere sjansen for å bli innlagt på sykehus. FHI anbefaler derfor at personer som er 65 år og eldre tar en oppfriskningsdose om høsten slik at antistoffenes nøytraliserende evne opprettholdes.
Annen informasjon fra kohortene
Prøvesvar for antistoffer mot korona er ikke lenger tilgjengelig på helsenorge.no
Siden april 2020 har vi innkalt tilfeldig utvalgte studiedeltakere i NorFlu, Seniorkohorten og UngVoksen til blodprøvetaking. Blodprøvene ble testet for antistoffer mot koronaviruset i forbindelse med analyser av prøvene og prøvesvarene ble lagt ut på helsenorge.no. Tjenesten på helsenorge.no er nå avviklet og tidligere prøvesvar vil derfor ikke vises.
Under pandemien var formålet med tjenesten på helsenorge at alle innbyggere skulle få sine koronatestresultater raskest mulig slik at de kunne iverksette tiltak dersom de var smittet. Koronatester ble derfor gjort tilgjengelig på helsenorge.no. Svar på koronatester ble i tillegg tilgjengelig for helsepersonell i kjernejournal blant annet for at man tidlig kunne iverksette tiltak ved kjent koronasykdom. Etter pandemien ble tjenesten på helsenorge lagt ned som følge av at smitteverntiltakene i samfunnet ble fjernet.
Nyhetsbrev høsten 2023
I dette nyhetsbrevet kan dere lese om hva vi gjør i forskningsprosjektene UngVoksen, Seniorkohorten og NorFlu og for tiden. Vi presenterer nye forskningsfunn og hva vi ønsker å studere videre. To av forskerne i prosjektet forteller også om pågående arbeid i to videofilmer.
Opplysningene vi samler inn i dette forskningsprosjektet, gir en enestående mulighet til å studere konsekvensene av koronapandemien.
Den store fordelen ligger i muligheten til å samle inn detaljert informasjon som ikke dekkes i nasjonale registre. Å kombinere spørreskjemadata, registerdata og blodprøver fra samme person, gir unike forskningsmuligheter.
Den pågående forskningen og publisering av forskningsfunn er mulig takket være innsatsen til dere som er deltakere i:
- Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
- Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu)
- Seniorkohorten
- UngVoksen
Tusen takk for at dere setter av tid til å besvare spørreskjemaer og stor takk til dere som har tatt blodprøver i en eller flere runder. I dette nyhetsbrevet har vi gleden av å informere om pågående arbeid og forskningsresultater.
Neste spørreskjema sendes ut i slutten av november 2023 og vi håper dere har mulighet til å sette av tid til å svare.
Forskningsfunn om blødningsforstyrrelser
Gjennom det siste halvannet året har det vært mye oppmerksomhet i media om blødningsforstyrrelser hos kvinner etter koronavaksinasjon. Vi har stilt mange spørsmål om blødningsforstyrrelser til dere som deltar i undersøkelsene våre. Takket være deres svar, har vi vært i stand til å undersøke om det er en sammenheng mellom koronavaksinasjon og blødningsforstyrrelser eller ikke. Til sammen tre studier er blitt publisert om blødningsforstyrrelser i ulike aldersgrupper. Forskningsfunnene har fått stor omtale i media, både i Norge og internasjonalt og har bidratt med viktig informasjon til Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) som evaluerer mulige bivirkninger etter vaksinasjon.
Blødningsforstyrrelser rapporteres i alle aldre fra 12-83 år i kohortene.
I en tidligere studie har vi dokumentert hvordan et stort utvalg kvinner svarte da de ble spurt om uventet underlivsblødning kort tid etter vaksinasjon. Menstruasjonsforstyrrelser er svært vanlig forekommende, men er ikke tidligere blitt rapportert etter vaksinasjon. Meldingene om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon var derfor uventede. I våre undersøkelser fant vi at både jenter i alderen 12-15 år (MoBa-kohorten), og unge kvinner fra 18-30 år (UngVoksen kohorten), hadde høyere risiko for menstruasjonsforstyrrelser etter de fikk koronavaksine enn de hadde før vaksinasjon. Vi vet ikke hvorfor koronavaksinene ser ut til å øke forekomsten av menstruasjonsforstyrrelser (særlig kraftigere blødninger). For de fleste er forandringene kortvarige.
Resultatene basert på kvinnenes svar har vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når Europeiske legemiddelmyndigheter førte opp kraftige menstruasjonsblødninger som en bivirkning av mRNA korona vaksinene.
Vi finner også høy forekomst av uventet underlivsblødning i tiden etter koronavaksine hos kvinner som ikke menstruerer. Til sammen ble 22 000 kvinner i Seniorkohorten og MoBa, som svarte at de ikke menstruerte på grunn av overgangsalder eller hormonbruk, spurt om de hadde opplevd uventet underlivsblødning i 2021 (året de aller fleste fikk sin første koronavaksine). En stor andel av kvinnene rapporterte at blødningen hadde oppstått etter koronavaksinasjon.
Du kan lese mer om undersøkelsen her:
Kohortdeltakere rapporterer om senfølger etter covid-19
For de fleste er covid-19 en relativt mild sykdom som går over, men noen får plager som varer utover den akutte fasen. Vi har over tid spurt dere om langvarig utmattelse i spørreskjemaene, for å få mer kunnskap om årsaker til senfølger etter covid-19 (såkalt long covid).
En rekke studier fra Norge og andre land viser at rundt 15-20 % av alle som ble smittet av de tidlige virusvariantene av SARS-CoV-2 i 2020 og 2021 opplevde symptomer i lang tid etterpå. Ved analyse av data fra spørreskjemaene som dere deltakere har svart på fant vi at 13,6 % i Den norske mor, far og barn- undersøkelsen (MoBa) rapporterte at de var plaget av utmattelse 12 måneder etter koronainfeksjon. I tillegg ble det rapportert om vedvarende symptomer fra luftveiene, endringer i smaks- eller luktesans, og symptomer som hjernetåke, dårligere hukommelse og svimmelhet.
Mange ble smittet av omikronvarianten i 2022. I månedene før denne varianten spredte seg i Norge hadde store deler av befolkningen blitt vaksinert mot SARS-CoV-2. I tiden etter omikronbølgen har vi samlet inn mer informasjon om symptomer fra deltakere i NorFlu, MoBa, UngVoksen og Seniorkohorten. Foreløpige resultater kan tyde på at langvarige plager er sjeldnere etter infeksjon med omikron enn etter infeksjon med de første SARS-CoV-2 variantene som kom. Vi undersøker nå hvordan faktorer som alder, tidligere covid-19 sykdom, hvor syk man var, og vaksinasjon kan påvirke hvor plaget man blir med langvarige symptomer.
Årsaker til senfølger etter covid-19
For å få mer kunnskap om årsaker til senfølger etter covid-19 (såkalt long covid), gjennomfører vi nå analyser av blodprøver fra 300 kohortdeltakere. Vi vil sammenlikne prøvene som ble tatt av deltakerne før koronasmitte våren 2020 med blodprøver som ble tatt av de samme 300 deltakerne i 2023.
Formålet er å undersøke om prosesser i kroppen kan forutsi utviklingen av langvarig covid. I samarbeid med Oslo Universitetssykehus vil vi analysere blodprøver for å se på endringer i signalstoffer som regulerer immunforsvaret for å forsøke å forstå mer om de nevrologiske symptomene (som hjernetåke) etter koronainfeksjon.
Individuelle forskjeller i immunresponser
Under koronapandemien har vi erfart at vaksiner ble produsert og distribuert svært raskt. Dette har muliggjort god beskyttelse av befolkningen mot covid-19. Likevel vet vi fortsatt lite om hvordan individuelle forskjeller påvirker vaksinerespons og bivirkninger hos den enkelte vaksinerte. Blodprøvene som er samlet inn fra flere av dere brukes til å finne ut mer om hvordan immunsystemet reagerer etter vaksinasjon eller etter infeksjon. Helt siden vi begynte å samle inn blodprøver våren 2020, har vi undersøkt antistoffnivåer mot SARS-CoV-2 viruset i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Antistoffer hindrer eller begrenser viruset i å infisere celler i luftveiene. Vi studerer i tillegg andre deler av immunforsvaret blant annet immunceller som dreper virusinfiserte celler, og som er viktig for å begrense alvorlighetsgrad av sykdom.
Gode immunresponser hos eldre etter 2 og 3 doser
Hos eldre i alderen 65-83 år har vi funnet gode immunresponser hos de fleste etter 2 doser med vaksine, og enda bedre etter 3 doser. Vi finner gode immunresponser også hos deltakere som har kroniske sykdommer og svekket helse.
Selv om de fleste eldre utviklet gode immunresponser etter vaksinering, var det individuelle forskjeller. Noen personer fikk veldig gode immunresponser og andre fikk lavere nivåer. Ved bruk av avanserte dybdeanalyser studerer vi nå hva som skiller immunresponsene hos disse personene fra hverandre. Slike studier kan bidra til fremtidig differensiert (gruppetilpasset) vaksinerådgivning.
Vi holder også på å analysere prøver etter 4 og 5 vaksinedoser. Undersøkelsen vil bidra med informasjon om hvor godt eldre personer er beskyttet mot de nyeste virusvariantene, og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget som kan føre til nye vaksineanbefalinger spesielt rettet mot denne gruppen.
Blodprøver fra kohortene benyttes i stort EU-prosjekt
Blodprøver samlet inn i UngVoksen kohorten blir benyttet i et stort EU-prosjekt i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet sammenlikner vi prøver fra deltakere i UngVoksen tatt før og etter vaksinering. Dette gjør vi for å forstå hva slags immunresponser vaksinene gir.
Her kan du se FHI forsker Siri Mjaaland fortelle mer om pågående studier:
Immunitet hos barn og voksne, våren og høsten 2022
Tidlig i pandemien i 2020 og tidlig 2021, så vi at nesten ingen av NorFlu familiene vi tok blodprøve av hadde antistoffer mot SARS-CoV-2. Våren og høsten 2022 tok vi nye blodprøver av 80 NorFlu familier fra Oslo-området.
I de nye blodprøvene fant vi at nesten alle barna mellom 8-12 år hadde antistoffer mot omikronvarianten (97%). Derimot hadde foreldre, samt søsken over 12 år, et annet antistoffmønster som gjenspeilet at de fleste var vaksinert mot korona, og at mange i tillegg hadde vært utsatt for omikronsmitte. Noen barn og voksne hadde dessuten også antistoffer mot virusvariantene før omikron (som alfa og deltavariantene).
Her kan du se FHI forsker Anna H. Robertson fortelle mer om pågående studier:
Hvorfor spør vi om hodepineplager
Mange av dere har svart på detaljerte spørsmål om hodepineplager i løpet av pandemien. Spørsmålssettet er utarbeidet i samarbeid med hodepinespesialister ved Haukeland universitetssykehus. Svært mange oppgir at de har vært plaget med hodepine i løpet av det siste året, og forekomsten er høyere for kvinner enn for menn. I pågående analyser forsøker vi å kartlegge om koronainfeksjon og koronavaksinasjon påvirker risikoen for å utvikle hodepine. Når analysene er ferdigstilt vil resultatene publiseres i vitenskapelig tidsskrift og på FHI sine nettsider.
Andre nyheter fra prosjektet
- Framover planlegger vi å sende ut spørreskjema to ganger i året (vår og høst)
- I 2024 planlegger vi å invitere noen av dere til å delta i fokusgrupper. Vi ønsker tilbakemelding og innspill på spørreskjemaene og ser fram til å høre fra dere som svarer på skjemaene. Det er selvsagt frivillig å delta i fokusgrupper.
Referanser
Forskningsfunn om blødningsforstyrrelser inngår i kunnskapsgrunnlaget til den Europeiske Legemiddelmyndigheten. Studiene er publisert i Vaccine:
- Menstrual disturbances in 12- to 15-year-old girls after one dose of COVID-19 Comirnaty vaccine: Population-based cohort study in Norway, hentet fra https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2022.11.068
- Heavy bleeding and other menstrual disturbances in young women after COVID-19 vaccination, hentet fra https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2023.06.088
Underlivsblødning etter koronavaksinasjon hos kvinner som ikke menstruerer. Studien er publisert i Science Advances:
- Unexpected vaginal bleeding and COVID-19 vaccination in non-menstruating women, hentet fra https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adg1391
Beskrivelse av Seniorkohorten og immunresponser hos eldre etter 2. og 3 dose. Lancet Healthy Longevity :
- Determinants of humoral and cellular immune responses to three doses of mRNA SARS-CoV-2 vaccines in older adults: a longitudinal cohort study, hentet fra https://doi.org/10.1016/S2666-7568(23)00055-7
September 2022
I dette nyhetsbrevet kan dere lese om hva vi gjør i forskningsprosjektene Seniorkohorten, NorFlu og UngVoksen for tiden og hvorfor vi gjør det. Vi skriver litt om resultater fra forskningen og hva vi ønsker å studere videre.
Tusen takk for at du har svart på spørreskjema om korona!
FHI har sendt spørreskjemaer til omtrent 100.000 deltakere i disse fire befolkningsundersøkelsene, som til sammen inkluderer deltakere fra 6 til 80 år:
- Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
- Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu)
- Seniorkohorten
- UngVoksen
Siden våren 2020 har svært mange deltakere svart jevnlig på spørreskjemaer. Mange tusen har også møtt opp til blodprøver ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og flere hundre deltakere har møtt til gjentatte blodprøver. Vi er veldig takknemlig og imponert over hvor mange av dere som bidrar over så lang tid. Det svært verdifulle datamaterialet vi nå sitter med hadde aldri vært mulig uten denne fantastiske innsatsen.
Om spørreskjemaene - hvorfor spør vi som vi gjør?
Hvorfor stiller vi spørsmål om for eksempel menstruasjonsplager, hodepine, psykisk helse, forverring av kroniske lidelser og utmattelse? Vi spør om dette for å undersøke om sykdommene/plagene kan ha en sammenheng med koronainfeksjon og/eller vaksinasjon. Siden årsaker til symptomer kan være mange, spør vi derfor også om andre typer sykdom i tillegg til korona (kreft, f.eks.) Vi stiller spørsmålene til alle deltakere i alle aldersgrupper. Svarene brukes blant annet til å sammenligne de samme symptomene og plagene hos personer som har hatt korona og hos personer som ikke hatt korona for å undersøke blant annet risiko for long covid og andre langvarige plager.
Hvor ofte og hvor lenge skal vi fortsette med spørreskjemaene?
Utover høsten og vinteren 2022/2023 planlegger vi å sende ut 4 spørreskjemaer til, det første i september. Hvor ofte eller hvor lenge vi skal holde på er avhengig av pandemiens utvikling. Informasjonen vi får gjennom spørreskjemaene vil fortsatt være viktig for oppfølging av vaksinasjonsprogrammet og for å studere konsekvenser av sykdom (som long covid).
Kan koronavaksinasjon påvirke menstruasjon?
Vi fortsetter å se på menstruasjonsforstyrrelser og blødningsforstyrrelser etter infeksjon og vaksinasjon i ulike aldersgrupper. Statens legemiddelverk har mottatt mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter koronavaksinering. Blødningsforstyrrelser er svært vanlig hos kvinner i fruktbar (fertil) alder og kan ha ulike årsaker. Vi har funnet at det er økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter at de ble vaksinert mot korona. Dette kan dere lese mer om her:
Denne studien har skapt stor interesse i fagmiljø innenlands og utenlands. Funnene våre er blant annet benyttet i legemiddelovervåkingen av koronavaksinen hos både Statens legemiddelverk og Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåking (PRAC).
Beskyttelse mot sykdom etter oppfriskningsdose
Under pandemien har vi har spurt dere mye om koronatesting. Ettersom anbefalingen tidligere i år gikk bort fra PCR–testing og over til hjemmetesting, er opplysningene dere har gitt om dette svært nyttig for å beregne effekt av oppfriskningsdosen (3. vaksinedose) samt vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. Vi har brukt svarene fra 85.000 deltakere og de viste at beskyttelsen var bedre mot kraftigere sykdom (omtrent 80 % beskyttelse like etter vaksinasjon), enn mot mildere sykdom. Jo lengre tid siden man tok dose 3 jo dårligere var effekten. Effekten forsvant noe raskere hos personer over 60 år sammenlignet med personer under 50 år.
To vaksinedoser gir gode immunresponser hos eldre
Blodprøvene vi har samlet inn viser at voksne i aldersgruppen 65–80 år har gode immunresponser mot SARS–CoV–2 etter 2. dose. De aller fleste i denne aldersgruppen lager antistoffer, og vi ser at nivåene er høyere hos personer vaksinert med Moderna-vaksinen sammenlignet med personer vaksinert med Pfizer- vaksinen, men antistoffnivåene avtar over tid hos personer i begge disse gruppene. Hos personer med kronisk sykdom kan antistoffnivåene være noe lavere, spesielt i individer som går på enkelte sykdomsdempende medikamenter. Antistoffer binder seg til viruspartikkelen, og hindrer dermed infeksjon. Imidlertid endrer viruset seg over tid. Det betyr at antistoffene som lages etter vaksinasjon etter hvert binder dårligere til den nye virusvarianten, og dermed kan man bli smittet av virus selv om man er vaksinert. For noen grupper er det derfor anbefalt å ta oppfriskningsdoser, slik at nye gode antistoffer dannes og dermed kan hindre smitte. I tillegg til antistoffer lages også såkalte T–celle–responser etter vaksinasjon. Disse cellene demper sykdomsforløpet og kvitter seg med koronaviruset og er derfor viktig for å bekjempe alvorlig covid–19–sykdom. Sammenlignet med antistoffene er det mye som tyder på at T–celleresponsene er mer langvarige.
Funn etter omikronutbruddet på Aker Brygge
Omikronvarianten dukket opp i Norge i forbindelse med et juleselskap på Aker Brygge i november 2021. Forskere ved FHI og Oslo universitetssykehus utførte immunundersøkelser av blodprøver fra personer som ble smittet i dette utbruddet og sammenlignet disse prøvene med blodprøver fra deltakere i UngVoksen–studien som hadde vært smittet med deltavarianten. Resultatene fra studien viser at koronavaksinen beskytter mot alvorlig sykdom ved omikronvarianten, også når vaksineantistoffene ikke lenger er effektive. Les mer om studien her.
Hvorfor gjentatte blodprøver i kohortene?
Noen av deltakerne mellom 6–82 år har blitt invitert til blodprøvetaking, og en del har avgitt blod til prosjektet flere ganger. Vi gjør dette for å måle immunstatus og se om denne endrer seg over tid, for å vurdere behov for vaksinasjon og boosterdose i alle aldersgrupper.
Vi vil fortsette med å ta blodprøver høsten 2022 og våren 2023. Det har vært spesielt viktig å analysere blodprøvene til de eldre for å vurdere behovet for ytterligere boosterdoser. I NorFlu–studien har vi mulighet til å se på effekt av koronainfeksjoner og vaksine hos familier, og spesielt hos barn. Per juni 2021 var det svært få av NorFlu–barna og deres søsken som hadde antistoffer mot SARS–CoV–2 (5/295, dvs. 1,7 %), noe som tyder på at få var smittet på dette tidspunktet. Vi tar nå oppfølgingsprøver av disse NorFlu–familiene, siden mange har blitt smittet og/eller vaksinert i mellomtiden, for å se på hvordan immunresponsen har endret seg.
November 2021
I dette nyhetsbrevet kan du blant annet lese om hva vi har funnet ut og hva vi ser på, om hvorfor vi gjentar spørsmålene i spørreskjemaene og hva vi bruker blodprøvene til.