Spørsmål og svar om fugleinfluensa
Artikkel
|Oppdatert
Her finner du spørsmål og svar om risiko for smitte av fugleinfluensa til mennesker og forebygging av smitte til mennesker.
Hva er fugleinfluensa?
Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl, og som er forårsaket av et stort mangfold av influensa A-virus. Virusene er naturlig forekommende hos en rekke ville fugler, spesielt fugl som lever i og ved vann. Det kan oppstå smitte til fjørfeflokker. Fugleinfluensa smitter svært sjelden til mennesker. Ved nærkontakt med smittet fugl har det i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.
Hva bidrar FHI med i arbeidet med å bekjempe fugleinfluensa?
Det er Mattilsynet som har ansvar for håndtering av utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Folkehelseinstituttet gir råd til Mattilsynet og andre etater om hvordan smitte til mennesker kan unngås. FHI følger nøye utviklingen av fugleinfluensa nasjonalt og internasjonalt og har diagnostikk tilgjengelig for påvisning av fugleinfluensa ved det nasjonale referanselaboratoriet for influensa.
Hvordan skiller de ulike fugleinfluensavirusene seg fra vanlig influensavirus hos mennesker?
Influensavirus er vanlig forekommende også hos enkelte andre dyrearter enn fugl. Alle influensa A-virus hos mennesker kan spores tilbake til slike virus hos fugl.
To typer influensa, influensa A og B, forårsaker årlige utbrudd av influensa hos mennesker, og det er kun to subtyper av influensa A som sirkulerer hos mennesker; influensa A(H1N1) og influensa A(H3N2). Hos ville fugler derimot, sirkulerer det et stort utvalg varianter av influensa A-virus. En viktig forskjell mellom influensavirus som forårsaker utbrudd av influensa hos mennesker og fugleinfluensavirus, er at mennesker ikke er immune mot virus som bare har sirkulert hos fugler.
Hva betyr det at et fugleinfluensavirus kalles lavpatogent eller høypatogent?
Dersom fugler smittes av influensavirus kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som kan være svært dødelig for fugler og skape store problemer for dyrehelse, og for landbruksnæringen og matsikkerhet dersom smitten sprer seg fra ville fugler til fjørfebesetninger (hønsegårder).
Det er ingen klar sammenheng mellom denne klassifiseringen hos fugler og den sykdomsfremkallende evnen hos mennesker. Det fins eksempler både på høypatogene virus hos fugl som gir ingen eller mild sykdom hos mennesker, og lavpatogene virus hos fugl som kan gi alvorlig sykdom hos menneskene som smittes.
Hvor vanlig er fugleinfluensa i Norge?
Et stort mangfold av lavpatogene fugleinfluensavirus, inkludert A(H5) og A(H7), finnes naturlig blant ande- og måkefugler i Norge og det har vært flere mindre utbrudd av fugleinfluensa blant fugler de siste årene. I 2008 ble det påvist lavpatogent H7-virus i en hobbybesetning med høns i Østfold.
Høypatogen fugleinfluensa ble første gang påvist hos villfugl i Norge i november 2020. Viruset var av subtypen A(H5N8). I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge, da to verpehønsbesetninger i Rogaland fikk utbrudd av H5N1. Viruset ble også påvist blant villfugl. I sesongen 2021-2022 var det et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa blant ville fugler i Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen, som også omfattet rovfugler og sjøfugl. To ulike virus, H5N1 og H5N5, ble påvist. Et fåtall syke rødrever fikk også påvist H5N1. Høsten 2022 ble H5N1 igjen påvist i to kommersielle fjørfebesetninger i Rogaland. Fugleinfluensaviruset som har gitt utbrudd i måker langs kysten av Norge i 2023, er viruset som også sirkulerte måkebestanden i 2022, og som de siste årene har hatt stor utbredelse i Europa.
Kan mennesker smittes av fugleinfluensa?
Fugleinfluensa er primært en sykdom hos fugl. Mennesker og andre dyr kan i svært sjeldne tilfeller smittes av fugleinfluensa. Risiko for at mennesker smittes vurderes som svært lav. Det har forekommet smitte fra fugl til mennesker i noen få tilfeller globalt. Fugleinfluensa er aldri påvist hos mennesker i Norge.
Hva vet vi om smitte av fugleinfluensa til pattedyr og mennesker?
Det er tidligere bare unntaksvis rapportert om smitte med fugleinfluensa fra pattedyr til mennesker, for eksempel i USA i 2016, da en person ble smittet og fikk mild sykdom i forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa på et hjem for katter i New York. Det finnes også et eksempel på smitte fra sel til menneske.
I Norge har vi hatt noen få tilfeller hvor fugleinfluensa har smittet rev. Det antas at reven har blitt smittet ved å spise fugl som er smittet av fugleinfluensa.
Virus som sirkulerer hos fugler i Norge og Europa nå er fortsatt i stor grad tilpasset fugler og har liten evne til å smitte til mennesker. Det er ingenting som tyder på at viruset i det pågående utbruddet langs kysten av Norge i 2023 er tilpasset smitte til mennesker. Alle typer virus kan imidlertid endre egenskaper, derfor overvåker Folkehelseinstituttet også fugleinfluensavirus. Sammen med laboratorier i Europa gjør FHI detaljerte undersøkelser av influensavirus for å se om det endrer seg og tilpasser seg mennesker og pattedyr.
Hva vet vi om påvisning av fugleinfluensa hos mennesker?
Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker tilfeller av smitte med fugleinfluensa til mennesker.
Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker med fugleinfluensavirus ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Den gang fant man 18 personer som var smittet, 6 av dem døde. Hurtig destruksjon av omkring 1,5 millioner fjørfe hindret den gang videre smitte blant mennesker.
Smitte fra fugl til mennesker har i etterkant forårsaket sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker i Asia, Afrika og Europa. De som er blitt smittet har hatt omfattende og nær kontakt med syke fugler. Bruk av beskyttelsesutstyr som anbefalt, reduserer risikoen for smitte ytterligere.
I løpet av perioden fra 2003 til juli 2023 har WHO rapportert om 876 laboratoriebekreftede tilfeller av fugleinfluensa H5N1 hos mennesker fra 21 land. Av disse var det 458 som døde. Flest tilfeller ble rapportert fra Egypt og Indonesia. Til tross for mange utbrudd blant ville og tamme fugler i Europa (EU/EØS) siden 2020, er det ikke påvist sykdomstilfeller hos mennesker i denne perioden. Det har ikke vært påvist smitte til mennesker i Norge.
Smitte mellom mennesker skjer bare helt unntaksvis. Det er ikke rapportert om vedvarende smitte mellom mennesker.
Hvordan blir mennesker smittet av fugleinfluensa?
Fugleinfluensa kan en sjelden gang smitte til mennesker. Den vanligste smitteveien er gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke og døde fugler. Smittet fugl sprer virus med avføring, spytt og tilsølte fjær. Overflater som dette lander på og støv, kan også være forurenset med virus. Inngangsporten for virus til mennesker er munn, nese og øyne, og det er antatt at virus må inhaleres dypt ned i luftveiene for å gi alvorlig sykdom, fordi slimhinnene i øvre luftveier er lite mottakelige for slike virus. Mennesker som er blitt smittet fra fugler er i all hovedsak personer som jobber tett med fjørfe, uten bruk av beskyttelsesutstyr, fordi disse menneskene utsettes for større mengder virus. En person som er smittet av fugleinfluensa vil bare helt unntaksvis smitte videre til andre. I de få tilfellene der det har skjedd har smitten vært begrenset. Effektiv og vedvarende smitte mellom mennesker har ikke forekommet.
Hvor høy er dødeligheten av fugleinfluensa for mennesker?
Det er vanskelig å angi dødeligheten av fugleinfluensa hos mennesker fordi det er så få meldte tilfeller, og det er som regel de mest alvorlig syke som oppsøker helsetjenesten. Rapportert dødelighet på 50 prosent eller mer er derfor sannsynligvis for høy. Men sykdommen er ofte alvorlig for de veldig få som smittes.
Ifølge Det europeiske senteret for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) er det ikke oppdaget noen tilfeller av fugleinfluensa som har gitt sykdom hos mennesker i Europa de siste årene, til tross for at mange sannsynligvis er blitt eksponert for virus i og med at det har vært pågående utbrudd.
Hvordan kan man forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker?
Unngå å ta på eller stå tett oppi syke eller døde fugler/dyr.
Personer som må håndtere fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet fugleinfluensa, bør bruke beskyttelsesutstyr.
Ved reise til land hvor fugleinfluensavirus påvises jevnlig, anbefales i tillegg å unngå steder hvor det holdes fjørfe og markeder med levende fugler.
Virus finnes i fugleavføring. Man bør vaske hendene dersom en tar på overflater som ser ut til å være forurenset med avføring og sekret fra fugler. Generelle råd om håndhygiene som håndvask før en spiser og håndterer mat, bør følges som vanlig, samt god mathygiene. Det er ikke påvist smitte til mennesker som har spist varmebehandlet kjøtt eller egg fra syke fugler.
- Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker
- Viktige råd for god reise - dyr
- Svar til innbyggere om fugleinfluensa (mattilsynet.no)
Kan fugleinfluensautbrudd gi opphav til en ny pandemi hos mennesker?
Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi.
Virus muterer hele tiden, og endrer seg bitte litt når nye virus dannes og spres til nye mottakere.
Men fugleinfluensavirus som sirkulerer hos fugler i Norge og Europa nå er fortsatt i stor grad tilpasset fugler og har liten evne til å smitte til mennesker. Det er ingenting som tyder på at viruset i det pågående utbruddet sommeren 2023 er tilpasset smitte til mennesker.
Alle typer virus kan imidlertid endre egenskaper, derfor overvåker FHI også fugleinfluensavirus, på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Hva er symptomene hos mennesker smittet med fugleinfluensa?
Fugleinfluensa kan gi ulikt symptombilde hos mennesker og ha ulik alvorlighetsgrad. Infeksjoner uten symptomer kan forekomme, noen får en mild luftveisinfeksjon, mens andre kan få alvorlige sykdom med dødelig utgang. Symptomene kan være influensalignende som høy feber, hoste, sår hals, slapphet og muskelverk. Andre symptomer kan være magesmerter, brystsmerter og diaré. Alle som har vært i kontakt med syke fugler bør være observante over slike symptomer i 10-14 dager etter kontakt med syke fugler. Utvikling av en alvorlig infeksjon i nedre luftveier med påfølgende pusteproblemer kan opptre nokså tidlig i forløpet, og kan resultere i lungesvikt og død. Enkelte ganger forekommer også nevrologiske komplikasjoner.
Finnes det behandling for fugleinfluensa hos mennesker?
Det antivirale middelet oseltamivir brukes som forebygging og behandling mot influensa, og kan redusere sjansen noe for alvorlig sykdom og død. Legemiddelet har best effekt når det gis innen 48 timer etter symptomstart, men bør gis også senere i forløpet da infeksjonen kan være svært alvorlig.
Finnes det vaksine mot fugleinfluensa?
Det finnes per nå ikke tilgjengelig vaksine mot fugleinfluensa.
Vaksiner mot influensavirus må lages mot hver enkelt virusvariant, og det foregår stadig forskning, også i Norge, for å utvikle mer generelle influensavaksiner. Sesonginfluensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensavirus. Etter fugleinfluensautbruddet i Hong Kong i 1997 ble det startet et arbeid for å utvikle vaksine mot H5N1-viruset, men denne er per i dag ikke kommersielt tilgjengelig. Det foreligger avtaler om reservasjon av produksjonskapasitet og eventuelt kjøp av vaksine i tilfelle pandemi forårsaket av et nytt influensavirus.
Er det trygt å spise kjøtt, egg eller andre fjørfeprodukter med tanke på smitte?
Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg og kjøtt fra fjørfe, dersom de følger vanlige råd for kjøkkenhygiene og håndtering av kjøtt.
- Viktige råd for god reise - mat
- Svar til innbyggere om fugleinfluensa (mattilsynet.no)
- Vurdering og råd om konsum av egg fra fjørfe under utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i Norge høsten 2021
Er det trygt å bade i områder med fugleinfluensa?
FHI fraråder generelt ikke bading i områder med mye trekkfugl på grunn av fugleinfluensa. Det kan likevel være lurt å se an lokale forhold ved bading for å unngå smittsomme sykdommer som er vanlig hos vannfugl.
Hvilke influensavirus er vanligst hos fugler?
Influensa A(H5)-virus
Dette er en gruppe influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Det finnes mange ulike varianter av H5-virus rundt om i verden. De færreste av disse forårsaker smitte eller alvorlig sykdom hos mennesker. Et unntak er H5N1-viruset som sirkulerer blant fjørfe i Asia, Midtøsten og Afrika, og som kan gi opphav til alvorlig sykdom både hos fugler og i enkelte tilfeller andre dyr og mennesker.
H5N1-viruset som siden 2020-2011 har forårsaket det omfattende utbruddet hos fugler i Europa tilhører en egen undergruppe av H5-virus (2.3.4.4b). Denne gruppen H5-virus kan også en svært sjelden gang smitte til mennesker, men har så langt bare forårsaket et fåtalls tilfeller på verdensbasis. Alle som har blitt smittet i Europa eller Nord-Amerika har hatt milde eller ingen symptomer. To personer i Asia har hatt et alvorlig sykdomsforløp.
De høypatogene H5-virusene som har dominert de omfattende utbruddene blant fugl i Europa de siste årene tilhører en egen undergruppe av H5-virus. Det har vært enkelte tilfeller av smitte til mennesker, men dette forekommer svært sjelden. A(H5N8) smittet i 2021 til 7 mennesker i Russland som var involvert i bekjempelsen av et utbrudd i kommersielt fjørfehold. I tillegg ble det i forbindelse med utbruddet hos fugl i 2022 rapportert om påvisning av A(H5N1)-virus hos seks personer fra henholdsvis England (1), USA (1), Spania (2), Vietnam (1) og Kina (1) der alle hadde vært eksponert for smittet fjørfe. Alle fra Europa og Nord-Amerika hadde ingen eller milde symptomer, mens de to personene fra Asia hadde alvorlige sykdomsforløp. Det har ikke vært tegn til videre smitte mellom mennesker. Det har ikke vært påvist smitte til mennesker i Norge.
A(H5N6)-virus som finnes i fugl i Asia kan også i sjeldne tilfeller smitte til mennesker og forårsake alvorlig sykdom og noen ganger dødsfall. Det totale antallet smittede har vært lavt. Flertallet av tilfellene er rapportert fra Kina. Etter en økning i antall rapporterte tilfeller i 2021, var det en nedgang i 2022.
Influensa A (H7)-virus
Dette viruset tilhører en gruppe av influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Influensa A (H7N9)-viruset er en undergruppe av H7-virus som finnes hos fugler i deler av verden, spesielt i Kina. Selv om noen H7-virus, slik som H7N2, H7N3 og H7N7, fra tid til annen har smittet til mennesker, så man ikke smittetilfeller med H7N9 virus inntil 2013, da dette for første gang ble rapportert fra Kina.
A(H7N9) er først og fremst et virus som finnes hos fugl, og som noen ganger gir sykdom hos fjørfe. Mennesker kan i sjeldne tilfeller bli smittet. Smitte til mennesker ble første gang påvist i Kina i 2013. Fra februar 2013 og frem til nå har WHO rapportert om totalt 1568 laboratoriebekreftede tilfeller, inkludert 615 dødsfall. Det siste smittetilfellet var i mars 2019.
Fra 1996 til 2012 ble smitte med H7 influensavirus hos mennesker (H7N2, H7N3, og H7N7) rapportert i Nederland, Italia, Canada, USA, Mexico og Storbritannia. De fleste av disse sykdomstilfellene oppsto i forbindelse med utbrudd blant fjørfe. Symptombildet var hovedsakelig øyekatarr (konjunktivitt) og øvre luftveissymptomer av mild art, med unntak av ett dødsfall hos en veterinær i Nederland. I Norge er H7-virus påvist én gang i 2008 i en hønseflokk. Hønsene ble avlivet og viruset spredde seg ikke. H7N9-viruset fra Asia har aldri vært påvist i Norge.
