Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Helseregisteret MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer.
Om MSIS
Hjemmel for meldingsplikt for leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er gitt i smittevernloven § 2-3 og helsepersonelloven § 37. MSIS er ett av til sammen 11 lovbestemte helseregistre som er regulert etter helseregisterloven. Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) gir bestemmelser om regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvilke sykdommer som skal være meldingspliktig til MSIS. Fra 2020 hjemler MSIS-forskriften også MSIS-labdatabasen, som er en nasjonal laboratoriedatabase med kopi av alle mikrobiologiske prøvesvar, uavhengig av om det påvises en meldingspliktig sykdom. For oversikt over de meldingspliktige sykdommene og nærmere om meldingsflyt:
- Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) - Vedlegg I (lovdata.no)
- Meldingspliktige sykdommer i MSIS
MSIS-registeret skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å:
- beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold,
- oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
- gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak,
- evaluere virkninger av smitteverntiltak og
- drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.
Overvåkingen av tuberkulose skal i tillegg også legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Folkehelseinstitutt er dataansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS-registeret og MSIS-labdatabasen.
Historisk bakgrunn før og etter MSIS
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble startet som et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag og Vestfold i 1973, og ble landsomfattende fra 1. januar 1975. Meldingsplikten var den gang regulert etter Forskrift for melding av infeksjonssykdommer (1974).
Grunnprinsippet i MSIS har siden starten vært uforandret, dvs. at leger melder enkeltvis tilfeller av viktige smittsomme sykdommer hos personer i Norge til Folkehelseinstituttet (før 2002 til Statens institutt for folkehelse) og til kommunelegen (før 1984 til stads- eller distriktslegen) i pasientens bostedskommune. I tillegg melder laboratorier tilfeller direkte til Folkehelseinstituttet. Fram til 1998 var det i MSIS også et meldingssystem hvor utvalgte sykdommer ble meldt summarisk ved at leger hver uke sendte inn meldingskort.
Det sentrale tuberkuloseregister ble opprettet i 1962 og lagt til Statens skjermbildefotografering (fra 1986 Statens helseundersøkelser). I 2002 ble det sentrale tuberkuloseregisteret lagt til Folkehelseinstituttet. Det sentrale tuberkuloseregisteret ble nedlagt som et eget helseregister 1. januar 2015 da registeret ble en del av MSIS-registeret.
Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) med hjemmel i helseregisterloven og smittevernloven trådte i kraft i 1.juli 2003 og erstattet de tidligere forskriftene som regulerte meldingsplikten. I 2004 ble det tatt i bruk en ny MSIS-database og det ble utviklet en statistikkbank hvor anonyme data ble gjort allment tilgjengelig gjennom MSIS. I løpet av 2020 ble det utviklet en ny statistikkbank for FHI, hvor det også vises anonyme data fra MSIS.
Før MSIS
I 1847 ble samtlige leger pålagt å melde fra til myndighetene ved epidemiske sykdommer. Mer systematisk innsamling av data om smittsomme sykdommer kom først i gang etter innføringen av Sundhedsloven i 1860 og Lægeloven i 1927. De første beskrivelser av epidemiologiske forhold ved smittsomme sykdommer i Norge finner man i publikasjonen Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge (medisinalberetningen) som første gang ble utgitt for statistikkåret 1853. Innsamling av data var basert på melding fra primærleger og sykehus til den offentlige lege (helserådsordføreren) i kommunen. Disse utarbeidet månedsrapporter om epidemiske og andre smittsomme sykdommer i kommunen. Kvartalsvise oppgaver ble sendt fra den offentlige lege til fylkeslegen, som i sin tur sendte oppgaver til helsedirektøren og Statistisk sentralbyrå. Oversikt over smittsomme sykdommer i Norge ble årlig offentliggjort i publikasjoner som f.eks. Statistisk årbok.
Oversikt og meldingsgang for meldingspliktige sykdommer
MSIS kan inneholde opplysninger om personer i Norge som er smittet med nærmere bestemte smittsomme sykdommer. Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører. MSIS kan også inneholde mikrobiologiske prøvesvar, hvor direkte identifiserbare kjennetegn skal slettes så snart som mulig etter kvalitetssikring for sykdommer som ikke inngår i gruppe A.
Gruppe A-sykdommer
Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Meldingen inneholder personidentifiserbare opplysninger. Personopplysningene lagres kryptert og adskilt fra helseopplysningene.
Laboratoriers meldingsplikt
Laboratorier skal sende melding til MSIS om alle mikrobiologiske prøvesvar samme dag som prøvesvarene foreligger og indikere om det er funn av meldingspliktige sykdommer. Laboratoriet skal samme dag informere rekvirerende lege ved funn av meldingspliktige sykdommer. For tuberkulose skal melding i tillegg sendes tuberkulosekoordinatoren. Laboratorier, inkludert laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi, som undersøker prøver av human opprinnelse på vegne av annet laboratorium eller som gjør spesialundersøkelser eller bekreftende undersøkelser for annet laboratorium, har samme meldingsplikt som det rekvirerende laboratorium. Laboratoriene skal informere rekvirerende lege om funn som er meldepliktige, til MSIS. For tuberkulose skal melding i tillegg sendes tuberkulosekoordinatoren. Dataansvarlig kan for enkelte sykdommer unnta laboratorier og laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi for meldeplikt.
Legers meldingsplikt
Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Melding skal sendes til MSIS ved Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. For Svalbard gjelder meldingsplikten bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.
Legen skal benytte MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom. For tuberkulose skal skjema MSIS melding tuberkulose benyttes. Tuberkulosemelding skal også sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Diagnostiserende lege kan laste ned skjemaet fra Folkehelseinstituttets nettsider som en pdf-fil som utfylles elektronisk, skrives ut og sendes per post. Meldende lege må da huske på å sende melding både til Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegen. Det er også mulig å sende elektronisk via web-applikasjon http://klinikermelding.fhi.no. Forutsetningen for å melde elektronisk er tilkobling på helsenettet. Det må også skrives ut kopi som sendes til kommuneoverlegen og eventuelt bydelsoverlegen, og kopien må lagres i pasientens journal.
Når helsepersonell melder en sykdom som identifiserer en person, skal det etter MSIS-forskriften § 6-1 gis informasjon til den opplysningene angår, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til.
Gruppe C-sykdommer
Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger. Det er ingen meldingspliktige sykdommer i denne gruppen etter at influensa ble gjort nominativt meldingspliktig desember 2021.
MSIS-labdatabasen
MSIS-labdatabase ble etablert under pandemien, og mottar prøvesvar elektronisk fra landets laboratorier. Prøvesvarene mottas samtidig som rekvirerende lege mottar svaret. Foreløpig er det kun komplette data for covid-19 relaterte prøvesvar, men det forventes at alle landets laboratorier vil sende kopi av alle mikrobiologiske prøvesvar i løpet av 2023/2024. Det er et pågående, men svært stort, arbeid å etablere algoritmer for alle agens i MSIS-labdatabasen, både for generelle overvåkingsanalyser, men også for å kunne oppdage/identifisere utbrudd.
Meldingskriterier
For hver meldingspliktig sykdom er det utarbeidet egne kriterier for om sykdommen skal meldes til MSIS. De er i all hovedsak i tråd med de europeiske meldingskriteriene som er utarbeidet av EU-kommisjonen og som brukes ved datainnsamling ved det europeiske smittevernsenteret, ECDC.
Publisering av data fra MSIS-registeret
Daglig oppdaterte anonyme data fra MSIS har siden 2004 blitt vist i statistikkbanken www.msis.no, og siden 2020 også på FHI MSIS statistikkbank. Her kan man hente ut statistikk på lands- og fylkesnivå om ulike sykdommer fra 1977.
Statistikk og analyser fra MSIS publiseres i tillegg regelmessig i årsrapporter og andre aktuelle rapporter på Folkehelseinstituttets nettsider.
Utlevering av data fra MSIS-registeret
Forskere og andre kan søke om tilgang til data fra MSIS utover det som blir publisert i statistikkbanken. Helsedataservice (HDS) har vedtaksmyndighet for utlevering av data fra de fleste sentrale helseregistre i Norge. og søknad om data fra MSIS skjer ved bruk av deres søknadsskjema:
Den registrertes rett til informasjon og innsyn
Legen som melder en smittsom sykdom i gruppe A skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Den som ber om det, har rett til innsyn om hvilken informasjon som finnes om deg i MSIS-registeret. Henvendelser om innsyn fra lege eller helseinstitusjon, ev. privatpersoner, rettes til Folkehelseinstituttet. Dersom en lege ber om innsyn på vegne av egen pasient, må det foreligge gyldig fullmakt. Fra 2022 er det også mulig for enkeltpersoner å se hvilke sykdommer de er registrert med i MSIS, via innsynsløsningen til helsenorge.no