Ringorm (tinea) - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Betegnelsen ringorm brukes ofte om flate, ringformete soppinfeksjoner i huden, men omfatter alle overflatiske soppinfeksjoner i hud, hår og negler forårsaket av dermatofytter.
Om ringorm
Ringorm er ikke en orm, men en hudinfeksjon forårsaket av sopp. Andre betegnelser på slike soppinfeksjoner er tinea og dermatofytoser. Det er flere ulike typer sopp som kan gi ringorm, klart vanligst er typen dermatofytter. Dermatofytter er filamentøse sopp, dvs. de danner hyfer og vokser ved longitudinell ekstensjon og forgreninger (mycel). Formeringen skjer ved spredning av sporer. Når soppen formerer seg blir det en lokal betennelse i huden som ofte medfører at soppen her blir bekjempet, men brer seg samtidig utover fra infeksjonsstedet i et ringformet mønster, derav navnet ringorm.
Klinisk har soppinfeksjonene navn etter lokalisasjon:
- Ringorm på kroppen (tinea corporis): Ringformete hudlesjoner hvor som helst på kroppen. Forekommer i alle aldre, men er vanligere hos barn. Mer vanlig i land med varmt klima.
- Ringorm i hodebunnen (tinea capitis): Svært smittsom spesielt blant barn, mer sjeldent hos voksne.
- Skrittsopp (tinea cruris): Ringorm i lysken og underekstremiteter ses nesten bare hos menn og forekommer oftere under varme klimaforhold.
- Neglesopp (tinea unguium): Gir gulaktige, fortykkede, porøse og etter hvert deformerte negler. Angriper vanligvis tånegler. Forekommer vanligvis hos voksne, noe mer vanlig hos menn.
- Skjeggsopp (tinea barbae): Forekommer bare hos menn og er nesten alltid forårsaket av sopp fra dyr.
- Sopp i håndflater (tinea manum): Ligner fotsopp men kan gi en kraftigere hudreaksjon.
- Fotsopp (tinea pedis): Forekommer vanligvis blant ungdom og voksne og sjelden hos barn. Se eget kapittel Fotsopp -veileder for helsepersonell
Soppene lever stort sett av døde overhudceller, og kroppen reagerer mot soppenes stoffskifteprodukter med betennelsesreaksjoner. Noen soppinfeksjoner, som for eksempel fotsopp, vil bare forårsake en mild betennelsesreaksjon som ikke igangsetter en effektiv immunrespons slik at infeksjonen ofte blir kronisk uten behandling og kan lett smitte andre. Andre soppinfeksjoner som ringorm på kroppen gir en sterk betennelsesreaksjon som vanligvis forsvinner av seg selv. Symptomer hos dyr er lett håravfall, hårløse flekker eller betennelse i huden. Katter og marsvin kan være symptomfrie bærere.
Sopp som årsak til ringorm, og ikke som man tidligere mente av en mark, ble første gang påvist i 1840-årene. Ringorm var før i tiden ikke uvanlig i Norge. Mennesker hadde den gang mer kontakt med dyr og bodde under dårligere hygieniske forhold. I dag er fotsopp den klart vanligste ringormformen og smitter forholdsvis lett i fuktige miljøer som badeanlegg, garderober og dusjer. Utbrudd av ringorm på kroppen kan forekomme i barnehager. Utbrudd er beskrevet i sportsmiljøer med tett kroppskontakt, særlig i brytermiljøer. Ringorm i hodebunnen er ikke så vanlig i Norge, men ikke uvanlig hos innvandrerbarn fra Afrika.
Ringorm overføres ved direkte kontaktsmitte fra infiserte personer eller dyr eller indirekte gjennom gjenstander. Det er tre hovedreservoarer for dermatofytter:
- mennesker (antropofile dermatofytter)
- dyr (zoofile dermatofytter)
- jord (geofile dermatofytter).
I Norge forårsakes de fleste tilfeller av ringorm av antropofile dermatocytter, ofte med smitte fra person til person. Zoofile arter smitter til mennesker gjennom kontakt med ulike dyrearter, hovedsakelig hund, katt, gnagere og storfe. Disse soppartene spres i liten grad fra person til person. Hos dyr ser man i Norge i dag ringorm hyppigst på hest, storfe, marsvin og katt.
De vanligste dermatofytter som forårsaker ringorm i Norge tilhører slektene Trichophyton, Microsporum og Epidermophyton. Disse finnes vanligvis ikke på normal hud. De vanligste forekommende artene er Trichophyton rubrum og Trichophyton tonsurans som vanligvis smitter fra person til person. En annen vanlig soppart er Microsporum canis som spesielt overføres ved kontakt med katter og hunder som ofte er asymptomatiske. Hovedvert for Trichophyton verrucosum er vanligvis storfe eller hest, hovedvert for Trichophyton mentagrophytes er gangere som marsvin og hamstre.
Skurv (favus) skyldes soppen Trichophyton schoenleinii. Den angriper hodebunnen og kan føre til varig skallethet, men er nå meget sjelden i Norge. Skurv brukes også som betegnelse for gulhvite, skorpeliknende flak i hodebunnen hos spedbarn som ikke skyldes sopp og som vanligvis forsvinner av seg selv.
Pityriasis versicolor er en overfladisk soppinfeksjon forårsaket av arten pityrosporum og dets myceleform kalt Malassezzia furfur. Infeksjonen arter seg som mørke steder på vinterblek hud og lyse flekker på brun sommerhud, vanligvis øvre deler av trunkus med varierende grad av flassing. Høy temperatur og luftfuktighet er vesentlig for sykdomsutvikling, og sykdommen er derfor vanligst i tropiske land. Diagnosen stilles ved mikroskopi.
Flass i hodebunnen skyldes seborrisk dermatitt hvor infeksjon med arten pityrosporum er en medvirkende årsak. Flass forekommer hos 8-10% av befolkningen.
Smittemåte
Ringorm overføres ved direkte kontaktsmitte fra infiserte personer eller dyr. Artene som kan smitte fra dyr til mennesker finnes hovedsakelig hos hund, katt og gnagere, men påvises fra tid til annen også hos storfe. Indirekte kontaktsmitte forekommer også gjennom gjenstander, for eksempel hårbørste, kammer og puter. Håndklær og undertøy kan også spre sopp. Ringorm på kroppen kan i barnehager spres indirekte fra person til person gjennom felles kontakt med matter, leker eller andre fellesting. Fotsopp kan overføres i fuktige miljøer som våte badegolv, dusjer, håndklær og kluter. I idretter som ved bryting spres soppinfeksjon gjennom direkte kroppskontakt eller felles bruk av matter. Neglesopp smitter i liten grad, ofte ikke engang til neglen på tåen ved siden av.
Inkubasjonstid
Varierende, vanligvis 1-2 uker.
Symptomer
Ringorm på kroppen gir vanligvis det klassiske bildet med flate, rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene slik at de som oftest får en ringform. Fotsopp kan gi fuktig og løs hud mellom tærne, spesielt mellom fjerde og femte tå, eller tørr og flassende hud under føttene. Skrittsopp er ofte skarpt begrensede og går nedover lårene på begge sider. Neglesopp gir misfarging og fortykket og sprø negl. Skjeggsopp gir utbredte betennelser med skorpedannelse. Kløe og irritasjon er spesielt vanlig ved skrittsopp.
Soppinfeksjon kan i sjeldne tilfeller også forårsake kløende utslett, eventuelt med små blemmer, på andre deler av kroppen (mykid). Årsaken er antagelig immunologisk betinget med en form av allergi mot komponenter i soppen som fraktes til andre områder på kroppen med blodsirkulasjonen.
Diagnostikk
Klinisk bilde. Mikroskopisk påvisning av sopptråder (hyfer) eller dyrkning fra hudavskrap. Påvisning av sopp-DNA ved PCR-undersøkelse gjøres ved enkelte laboratorier. Nasjonale referansefunksjoner for soppsykdommer er lagt til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Forekomst i Norge
Fotsopp er den vanligste soppsykdommen, og ca. 10 % av befolkningen har til enhver tid fotsopp. Prevalensen av neglesopp i den voksne befolkningen er 2-5%. Utbrudd av ringorm i barnehager er ikke så uvanlig.
Behandling
Vanligvis lokalbehandling med antimykotiske preparater. Mest brukt er terbinafin eller preparater i imidazolgruppen. Behandling bør fortsette 1-2 uker etter symptomfrihet. Ved kraftige infeksjoner ved f.eks. neglesopp kan det være nødvendig med systemisk behandling i flere måneder. Ved tinea capitis er det alltid indikasjon for systemisk behandling. Behandling og oppfølging bør skje i regi av hudlege. Husstandsmedlemmer bør undersøkes for tinea capitis for å se om de er asymptomatiske bærere. Disse bør eventuelt behandles med lokale midler.
Forebyggende tiltak
Ringorm kan forebygges ved god håndhygiene, spesielt ved kontakt med dyr. Bruk av luftig undertøy. Bruk av sandaler i offentlige bad og garderober. Smittede dyr bør behandles.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Vanligst er utbrudd i institusjoner med ringorm på kroppen og hodebunn hos barn. Ved utbrudd i institusjoner som barnehager bør barna undersøkes og ev. behandles. I tillegg bør håndhygiene innskjerpes, unngå felles bruks av håndklær og tøy og regelmessig vask av felles leker og matter. Vask med klorinoppløsning eller spritløsninger kan være nødvendig. Barn kan gå i barnehage eller skole dagen etter at behandling er igangsatt og i behandlingstiden.
Ved utbrudd i brytermiljøer bør alle undersøkes og ev. behandles, samt vask og ev. desinfeksjon av matter. Personer med påvist soppinfeksjon bør unngå gymnastikk og badeanlegg /svømmehaller før behandling blir igangsatt. Ved ringorm i hodebunnen bør hårbørster og kammer kastes og sengetøy og luer bør vaskes. Ved påvisning av ringorm i hodebunnen anbefales det å undersøke andre familiemedlemmer.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved omfattende utbrudd eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Gresk: thrix (hår), phyton (plante), epidemis (på hud),sporos (sæd), latin: tinea (larve, orm)