Sankt Helena
Smittevernråd og aktuelle vaksiner ved reise til Sankt Helena.
Anbefalinger og råd på denne siden kan aldri erstatte en konsultasjon med helsepersonell. Kontakt lege eller vaksinasjonskontor for vurdering av dine behov.
Anbefalte vaksiner
For å få best mulig virkning av vaksiner bør du starte med vaksinasjon i god tid før avreise. På helsenorge.no kan du sjekke hvilke vaksiner som er registert på deg. Du må selv betale utgifter til reisevaksiner og malariabeskyttelse. For barn og gravide kan det være egne råd, se avsnitt lenger ned på siden.
Vaksiner anbefalt for alle
- Les mer om dTP-IPV (Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt) i Vaksinasjonsveilederen
- Les mer om MMR (Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) i Vaksinasjonsveilederen
Du bør være oppdatert med vaksiner og oppfriskningsdoser som er anbefalt i Norge. For barn mellom 9 og 15 måneder som skal på utenlandsreise, kan det være aktuelt å fremskynde MMR-vaksinen.
Vaksiner anbefalt for mange
Vaksinene anbefales for de fleste reisende som besøker landet. Anbefalingen avhenger blant annet av oppholdets varighet, type reise/aktivitet, helsen din, om du tilhører en risikogruppe med mer, og bør vurderes av lege.
Aktuelle vaksiner ut ifra individuell risiko
- Les mer om G (Gulfebervaksine) i Vaksinasjonsveilederen
- Les mer om Hep B (Hepatitt B-vaksine) i Vaksinasjonsveilederen
- Les mer om Influensa (Vaksine mot sesonginfluensa) i Vaksinasjonsveilederen
- Les mer om Men B (Meningokokk B-vaksine) i Vaksinasjonsveilederen
- Les mer om Tyf (Tyfoidvaksine) i Vaksinasjonsveilederen
Vaksinene anbefales for noen reisende som besøker landet. Anbefalingen avhenger blant annet av oppholdets varighet, type reise/aktivitet, helsen din, om du tilhører en risikogruppe med mer, og bør vurderes av lege.
Krav om gulfebersertifikat
Dette landet krever dokumentasjon på gulfebervaksinasjon ved innreise for reisende som kommer fra, eller har reist via, land med risiko for gulfebersmitte.
Vi har blitt oppmerksom på at flere land har innført krav om gulfebersertifikat siden WHOs siste oppdatering i 2022. Det betyr at dette landet kan ha innført krav om gulfebersertifikat ved innreise for alle reisende. Vi oppfordrer derfor reisende, helsepersonell og vaksinatører til å sjekke gjeldende innreisekrav hos lokale helsemyndigheter.
Gulfebervaksine bør settes på vaksinasjonssted som også utsteder gulfebersertifikat. Dette gjøres for eksempel hos noen leger, reiseklinikker eller vaksinasjonskontor.
Andre viktige råd
Mat og vann
Reduser risikoen for smitte gjennom mat og vann ved å følge enkle forholdsregler:
- Drikk trygt vann (f.eks. flaskevann eller kokt vann der det er anbefalt).
- Unngå upasteuriserte melkeprodukter.
- Unngå ukokt kjøtt, fisk og sjømat
- Unngå rå grønnsaker og frukt med mindre du kan skrelle dem
Vask alltid hendene godt etter at du har vært på toalettet og før du spiser. Du kan også bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel hvis det ikke er tilgang på vann og såpe.
Se eget avsnitt lenger opp på siden om råd til gravide.
Diaré og oppkast
Turistdiaré er ubehagelig, men som regel ufarlig. Følg disse rådene:
- Drikk rikelig, for eksempel kokt vann, mineralvann eller glukose-elektrolyttpulver oppløst i flaskevann eller kokt vann.
- Hvis du er kvalm, er det best å drikke lite og ofte.
- Småbarn er mer utsatt for uttørring enn voksne. Vær oppmerksom på barnets allmenntilstand og kontakt lege dersom du er bekymret for barnet. Ved blodig diaré og diaré med feber bør du kontakte lege.
- Stoppende midler kan lindre diaré, men bør brukes med forsiktighet. Ikke bruk slike midler ved feber og ikke gi det til barn under 12 år.
- Vær ekstra nøye med håndvask så reduserer du sjansen for å smitte andre.
- Bruker du p-piller eller andre medikamenter, må du være oppmerksom på virkningen kan bli borte ved diaré eller oppkast.
Mange sykdommer kan overføres via stikk og bitt. De vanligste myggoverførte sykdommene globalt er dengue, malaria, vestnilfeber, chikungunya, gulfeber og zika. Forekomsten av myggbårne sykdommer har økt de siste årene, men utbredelsen av de enkelte sykdommene varierer. Flått kan overføre blant annet borrelia og TBE-virus (skogflåttencefalitt).
I tropiske og subtropiske strøk kan man smittes med via bitt og stikk året rundt, men i sommerhalvåret kan smitte også forekomme i tempererte områder.
Det er viktig å beskytte seg mot stikk og bitt hele døgnet. Noen myggtyper stikker på dagtid mens andre er nattaktive, og smitte kan skje både på landsbygda og i byer/tettbygde strøk.
Slik unngår du myggstikk
- Dekk deg til så mye som mulig
- Bruk insektsmiddel som inneholder DEET (≥20%) eller icaridin (picaridin/saltidin) på hud og klær. Unngå å påføre på sår/ huddefekter. Voksne bør påføre midlene på barn, og passe på at barna ikke får icaridin på hender eller nær øyne og munn. DEET anbefales ikke til barn under to år.
- Bruk myggnetting på vinduer og impregnert myggnett rundt senger
- Bruk impregnerte myggnett rundt barnevogn, lekegrind og lignende
- Babykurver bør være fôret med myggtett stoff
- Bruk elektrisk myggjager og andre midler mot mygg innendørs
- Sørg for at vann ikke blir stående i blomsterpotter, gryter, kar og lignende der du bor
- Ikke slå på lyset før dører og vinduer er lukket, mygg tiltrekkes av lys
- Bruk air condition hvis du har, mygg skyr kulde
Slik unngår du flåttbitt
- Dekk deg til så mye som mulig, putt gjerne buksebeina nedi sokkene
- Bruk lyse klær for å lettere oppdage eventuelle flått
- Bruk insektsmiddel som inneholder DEET (≥20%) eller icaridin (picaridin/saltidin) på hud og klær. Unngå å påføre på sår/ huddefekter. Voksne bør påføre midlene på barn, og passe på at barna ikke får icaridin på hender eller nær øyne og munn. DEET anbefales ikke til barn under to år.
- Unngå å gå i høyt gress, lyng og kratt i områder med mye flått
- Vær oppmerksom på at flåtten krabber raskt opp langs beina og overkroppen, og ofte finner veien inn under klærne langs armene og i hals/nakke-regionen
- Klær som har vært brukt ute ristes godt, og kan gjerne vaskes eller henges ute
Hvis du blir bitt av flått er det viktig å fjerne flåtten så raskt som mulig – det reduserer smitterisiko.
Annen forebyggende behandling
Det finnes malariaforebyggende medisiner samt vaksiner mot noen insekt-/flåttbårne sykdommer. Helsepersonell kan gi mer informasjon og individuell vurdering basert på reiserute, tidligere sykehistorie osv.
Se også
Dyr kan overføre mange sykdommer til mennesker på forskjellige måter. Du bør derfor unngå kontakt med levende og døde dyr på reisen. Selv dyr som ser friske ut kan være bærere av alvorlige sykdommer, så unngå å kose med dem. Barn kan være særlig utsatt og bør hjelpes til å holde seg unna dyr. Ikke ta på overflater som er tilgriset av avføring og sekret fra dyr.
Dyrebitt kan forårsake infeksjoner, så hvis du blir bitt må du kontakte lege for vurdering. Infeksjoner etter bitt skyldes vanligvis bakterier fra munnfloraen til dyret eller fra din egen hudflora.
- Gnagere, som mus og rotter, kan spre forskjellige sykdommer gjennom bitt, klor, urin, ekskrementer eller via lopper. Unngå områder med mye gnagere og unngå å berøre ting som kan være forurenset av dem.
- Fugleinfluensa blant villfugl og fjørfe forekommer i mange land. Det finnes også sporadiske tilfeller hos pattedyr, og det er i tillegg registrert omfattende utbrudd der det er sannsynlig smitte mellom pattedyr (sjøpattedyr i Sør-Amerika, mink i Finland og storfe i Nord-Amerika). Reisende til områder med kjente utbrudd av fugleinfluensa bør sette seg inn i lokale smittevernråd og unngå kontakt med dyr på gårder, markeder med levende dyr, og steder der dyr slaktes.
- Flaggermus kan overføre til dels alvorlige sykdommer, og man bør derfor ikke oppholde seg i huler der flaggermus lever.
- Mange steder kommer man lett i kontakt med aper. Disse kan imidlertid være bærere av mange sykdommer, og man må unngå kontakt med dem.
- MERS-koronaviruset, som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) hos mennesker, sirkulerer blant dromedarer i flere land i Midtøsten og Afrika. For å forhindre smitte fra dromedarer til mennesker anbefales det å unngå kontakt med dromedarer, og å ikke innta utilstrekkelig varmebehandlet melk, kjøtt, blod eller urin fra disse dyrene.
- Rabies (hundegalskap) er en sjelden, men dødelig sykdom som forekommer blant dyr i store deler av verden, men det er høyest risiko i Afrika og Asia. Også mennesker kan bli smittet, og den viktigste smittekilden er hundebitt. Smitten skjer gjennom bitt eller ved at du får dyrets spytt i sår, på slimhinner eller i rift i huden. Ved bitt, klor eller slikk på sår eller slimhinne, må du vaske og skrubbe deg grundig og straks kontakte lege på stedet. Legen kan best vurdere faren for rabies og raskt sette i gang vaksinasjon ved behov. Det finnes en effektiv vaksine mot rabies og du kan vaksinere deg mot rabies før reisen. Hvis du blir bitt og det er risiko for rabiessmitte, må du ha ytterligere vaksinedoser, se råd og vaksineanbefalinger for reisemålet ditt.
- Bitt av slanger, skorpioner, edderkopper og liknende kan også medføre en helserisiko, og du bør oppsøke lege for vurdering hvis du blir utsatt for dette.
Soling og overoppheting
Unngå å bli solbrent. Bruk solkrem med høy faktor og smør deg flere ganger i løpet av dagen. Barns hud er spesielt sårbar for sol. Spedbarn og småbarn bør holdes i skyggen eller ha klær som dekker større deler av kroppen.
Unngå å bli overopphetet. Hold deg i skyggen og dekk til hodet i sterk sol. Dette er særlig viktig for barn.
Når du svetter, mister du mye væske og salt. Drikk rikelig og spis gjerne salt mat med mindre du har saltrestriksjoner. Hvis det kommer like mye urin som vanlig og den har normal farge, får du i deg nok væske. Helsefare ved hetebølger
Bading og vann
Prøv å unngå å gå barbent. Flere sykdommer kan smitte fra fuktig jord og sand, særlig i tropiske områder.
I nærheten av bebyggelse kan vann være forurenset av kloakk. Dette gjelder ikke svømmebasseng der vannet renses.
Undersøk om det kan være understrømmer før du bader. Respekter lokale råd og advarsler.
Schistosomiasis (også kjent som bilharzia eller sneglefeber) er forårsaket av en parasitt som lever i ferskvann og kan trenge gjennom hud. Det er vanligst i Afrika, særlig sør for Sahara, der de fleste innsjøer, elver og bekker er potensielle smittekilder. Parasittene forekommer også i deler av Midt-Østen, Sør-Amerika og Asia. I disse områdene kan såkalt adventure travel, der man kombinerer fysisk aktivitet og nærhet til lokal natur og kultur, medføre smitterisiko. Lokal informasjon om at en ferskvannskilde er fri for schistosomiasis er ikke alltid pålitelig. Unngå bading i ferskvann i disse områdene.
Vibriobakterier finnes i brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder, og kan forårsake alvorlige sårinfeksjoner.
Medisiner og kronisk sykdom
Bruker du medisiner bør du ta med nok for hele oppholdet. Medisinmangel eller det at medisinene i utlandet ofte selges under et annet navn enn i Norge, kan gjøre det vanskelig å få tak i det du trenger.
Legg viktige medisiner i håndbagasjen og ha med legeerklæring (på engelsk) om at disse er nødvendige for deg, slik at du kan unngå problemer i tollen. Har du kronisk sykdom eller funksjonshemming bør du vurdere å snakke med legen din før reisen.
Helsenorge.no har informasjon om hvordan du må kunne dokumentere at legemidlene du har med deg på utenlandsreise er til eget medisinsk bruk:
Reiseapotek
I tillegg til faste medisiner kan det være lurt å vurdere å ta med:
- Rensemiddel til sår
- Plaster
- Smertestillende
- Nesedråper
- Reisesyketabletter
- Middel mot diaré
Blodpropp
Lufttrykket under en lang flytur kan skape problemer for noen. Enkelte kan være mer utsatt for blodpropp på lange flyreiser. Dette kan for eksempel gjelde personer som har hatt blodpropp, er gravide eller bruker p-piller. Følg disse rådene for å forebygge blodpropp:
- Gjør bevegelser med bena
- Gå rundt i flyet med jevne mellomrom
- Bruk støttestrømper
- Drikk mye alkoholfri drikke
Har du alvorlig sykdom, bør du snakke med fastlegen din før du legger ut på en lang flytur.
Risikoen for å bli smittet av en seksuelt overførbar infeksjon (kjønnssykdom) ved ubeskyttet sex med nye eller tilfeldige partnere, er ofte høyere i utlandet enn i Norge. Sexarbeidere er generelt mer utsatt.
De vanligste sykdommene er klamydia og gonoré, men det er også økt risiko for smitte med syfilis, hiv og virushepatitt og andre sykdommer som smitter ved intim kontakt (f.eks. m-kopper, meningokokksykdom, tarminfeksjon m.m.).
For gonoré er det i tillegg risiko for smitte med multiresistente bakterier som er svært vanskelig å behandle. Dette gjelder for flere populære reisemål, spesielt i enkelte asiatiske land.
Tips til reisen
Kondom gir god beskyttelse ved riktig bruk under hele samleiet (vaginalt, analt eller oralt). Ta med kondomer fra Norge da kvaliteten på kondomer kjøpt i utlandet varierer og ofte er dårligere. Kondomer kan bestilles gratis på gratiskondomer.no.
Hiv-forebyggende behandling (PrEP) er anbefalt for enkelte grupper og noen vaksiner er særlig anbefalt til menn som har sex med menn.
Unngå seksuell kontakt hvis du mistenker at du kan være smittet med en kjønnssykdom. Hvis du er på langtidsreise, vurder å søke helsehjelp lokalt for å teste deg. Ikke kjøp reseptfri antibiotika og start behandlingen på egen hånd, dette kan gjøre det vanskeligere å bli frisk og bidrar til resistensproblemer.
Mer informasjon
Alle smittevernråd for reiser gjelder også gravide. Det er imidlertid enkelte forhold som er spesielle for denne gruppen:
Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for å reise når du er gravid, men det kan være en viss risiko å legge ut på reise dersom du er gravid og det er viktig at du tenker over hvor du reiser og spør helsepersonell om råd.
Du kan ta de fleste vaksiner selv om du er gravid. Helsepersonell må likevel vurdere risikoen for smitte opp mot risikoen ved vaksinasjon i hvert enkelt tilfelle.
Gravide må være ekstra nøye med forebygging av mage- og tarminfeksjoner. Diaré kan sette i gang rier og noen mikroorganismer kan være skadelig for fosteret, selv om sannsynligheten er liten. Det er spesielt viktig at gravide unngår smitte med listeria og toksoplasma. Hepatitt A og E kan smitte gjennom forurenset vann og mat. Gravide er mer utsatt for alvorlig forløp av den varianten av hepatitt E som særlig finnes i lavinntektsland i Afrika og Asia. Det finnes vaksine mot hepatitt A, men ikke mot hepatitt E.
Gravide bør derfor være ekstra forsiktig med mat i utlandet. Hygienereglene du følger i Norge, bør du følge enda strengere i utlandet. Du bør særlig unngå rått kjøtt, rå fisk, upasteuriserte melkeprodukter og passe på å vaske eller skrelle rå grønnsaker, frukt og bær.
- Listeria og graviditet
- Toksoplasmose og graviditet
- Råd om mat og drikke til gravide (mattilsynet.no)
- Mat og drikke gravide bør unngå (helsenorge.no)
En rekke myggoverførte sykdommer kan ha innvirkning på fosteret dersom du blir smittet under graviditeten. De viktigste er sykdommene er zikafeber og malaria, men også andre myggoverførte sykdommer kan i sjeldne tilfeller forårsake f.eks. tidlig fødsel eller lav fødselsvekt. Det er derfor særlig viktig at gravide alltid er nøye med myggbeskyttelse under opphold i sub-tropiske og tropiske områder. Les mer om insektsbitt i eget avsnitt lenger ned på siden.
Gravide er anbefalt å utsette ikke-nødvendige reiser til områder med malaria og eller områder som har utbrudd av zikafeber.
Alle smittevernråd for reiser gjelder også barn. Det er imidlertid enkelte forhold som er spesielle for denne gruppen:
Barn kan være mer utsatt for smittsomme sykdommer ved utenlandsreiser. Helsepersonell bør vurdere fremskynding av MMR-vaksine for barn under 15 måneder som skal reise til land med økt forekomst av meslinger. Generelt bør barn ha startet vaksinasjonsprogram før de reiser til land med økt smitteforekomst, og eventuelt få tilpasset vaksinasjon før langvarig opphold.
Barn som reiser til tropiske og subtropiske strøk bør beskyttes godt mot myggstikk under oppholdet. Små barn er spesielt utsatt for alvorlig malaria. Les mer om insektsbitt i eget avsnitt.
Unngå helsebehandling i utlandet dersom du kan få utført behandlingen i Norge og ikke utsett deg for unødvendig risiko. Det er likevel viktig å oppsøke legehjelp/sykehus ved akutt behov for helsehjelp under reise.
Risikoen for å bli smittet/kolonisert med resistente bakterier er større ved behandling i helsetjenester i mange andre land. Det er størst risiko dersom du blir innlagt for behandling på sykehus. Det er også en økt risiko knyttet til kirurgiske inngrep eller annen behandling utenfor sykehus, for eksempel hos kosmetiske klinikker, tannleger eller leger.
Bruk av antibiotika bidrar til utvikling av resistente bakterier. Du bør unngå å kjøpe reseptfri antibiotika på reise. Dersom du har kjøpt slike legemidler, bør du kontakte fastlegen for videre veiledning når du kommer hjem. Antibiotika som ikke er brukt skal ikke kastes i søpla eller toalettet, men leveres på apotek der de sørger for miljøvennlig håndtering.
Hvis du blir syk og trenger legehjelp den første tiden etter at du kommer hjem fra utenlandsreise, må du fortelle legen hvor du har vært. Dette er spesielt viktig dersom du har vært i områder med malaria, eller har mottatt helsehjelp eller tannbehandling i utlandet. Legen trenger informasjonen for å finne riktig diagnose og behandling.
Har du fått turistdiaré på reisen, kan dette ofte vare noen dager etter hjemkomst. Vær ekstra nøye med håndvask etter toalettbesøk, og før du tar i mat som andre skal spise.
Hvis du har hatt ubeskyttet sex i utlandet, kan du ha blitt smittet med en seksuelt overførbar infeksjon selv om du ikke har symptomer. Da bør du bør teste deg, og dette er gratis. På helsenorge.no finner du informasjon om hvor du kan teste deg gratis for seksuelt overførbare infeksjoner (helsenorge.no).