EHEC-infeksjon og HUS
Publisert
Enterohemoragisk E. coli (EHEC) bærer Shigatoksiner og kan gi alt fra asymptomatisk forløp til infeksjon med massiv blodig diaré. Infeksjon kan i enkelte tilfeller forårsake den alvorlige komplikasjonen hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Personer smittet med høyvirulent eller mistenkt høyvirulent EHEC, som på grunn av sin arbeidssituasjon eller oppholdssted kan utgjøre en økt risiko for videre smittespredning, bør følges opp med smittevernråd og kontrollprøver.
Om EHEC (enterohemoragisk E. coli)-infeksjon
EHEC (enterohemoragisk E. coli) ble tidligere definert som de humanpatogene variantene av shigatoksinproduserende E. coli (STEC). Nyere informasjon viser at alle STEC kan være sykdomsfremkallende, og internasjonalt har man valgt å erstatte EHEC-begrepet med STEC (1). Siden EHEC er så innarbeidet blant helsepersonell i Norge velger vi inntil videre å beholde dette begrepet i smittevernhåndboka.
Forekomsten av EHEC har økt de siste ti år og skyldes primært endring av diagnostikk ved primærlaboratoriene, slik at flere fecesprøver undersøkes for EHEC enn tidligere. EHEC bærer shigatoksin (stx)-gener som forekommer i to varianter: stx1 og stx2. Disse igjen deles i ulike subtyper. Basert på stx-subtype klassifiseres EHEC som høy- eller lavvirulent. Sannsynligheten for alvorlig infeksjon er primært avhengig av bakteriens virulensprofil, men også vertsfaktorer som alder og immunologiske forhold er av betydning. Tilstedeværelse av genene stx2, spesielt stx2a, og eae (koder for intimin, en adhesjonsfaktor) er assosiert med HUS (2-4).
En høyvirulent EHEC bærer stx2a, stx2c og/eller stx2d. EHEC fra et HUS-tilfelle er klassifisert som høyvirulent uavhengig av virulensprofil. Funn av stx2 i avføringsprøve, hvor videre stx2-subtyping ikke er foretatt, klassifiseres som mistenkt høyvirulent. Smittevernråd anbefales for personer med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC, som tilhører en smitterisikogruppe, for å hindre videre smittespredning.
Drøvtyggere er hovedreservoar for denne bakterien.
Historisk bakgrunn
Shigatoksinproduserende E. coli (STEC), her omtalt som enterohemoragisk E. coli (EHEC), ble første gang påvist under et utbrudd med serotype O157:H7 i USA 1982 (5). Siden den gang er det rapportert et økende antall EHEC-utbrudd i mange høyinntekstland. Det første større utbruddet var i 1992-93 i flere delstater i USA forårsaket av EHEC O157:H7 som skyldtes forurensede, dårlig stekte hamburgere solgt gjennom en hamburgerkjede. Mer enn 700 personer ble påvist smittet fra over 70 ulike restauranter og utbruddet resulterte i fire dødsfall (6). EHEC O157:H7 er etter dette utbruddet ofte omtalt som «hamburgerbakterien». I 1996 var det et utbrudd i Skottland forårsaket av EHEC O157:H7 med over 500 tilfeller, hvorav 21 døde. Dette utbruddet skyldtes forurenset kjøtt fra en lokal slakter (7). Det til nå største EHEC-utbruddet beskrevet inntraff i Japan i 1996 og inkluderte mer enn 12.000 personer og tre dødsfall. Det var forårsaket av kontaminerte hvite reddikspirer (8). I 2011 var det et stort utbrudd i mange europeiske land forårsaket av EHEC O104:H4. Kilden var forurenset bukkehornkløverfrø importert fra Egypt og dyrket på en gård i Tyskland (9).
Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) ble første gang beskrevet i henholdsvis 1924 og 1955.
Norge
EHEC O157:H7 ble første gang påvist i Norge i 1992. Det første nasjonale utbruddet av EHEC O157:H7 var i 1999 og omfattet fire sykdomstilfeller. I 2006 opplevde Norge et svært alvorlig utbrudd forårsaket av EHEC O103:H25, hvor 17 tilfeller ble syke, 10 barn utviklet HUS og ett barn døde. Smittekilden ble identifisert som kontaminert morrpølse. I 2023 ble det hittil største EHEC-utbruddet i Norge påvist. Utbruddet var forårsaket av EHEC O26:H11, og omfattet 24 sykdomstilfeller, hvorav ni barn utviklet HUS. Smittekilden ble sporet til hamburgere fra en spesifikk norsk produsent (10).
Epidemiologisk situasjon
Global forekomst
EHEC er et økende folkehelseproblem i høyinntektsland. I EU/EØS-området ble det i 2018 og 2019 rapportert rundt 8500 tilfeller per år. Under covid-19 pandemien ble antall tilfeller nesten halvert i 2020, men økte igjen i 2021 (ca. 6500 tilfeller) og i 2022 (ca. 8500 tilfeller). I 2023 ble det rapportert det høyeste antallet EHEC-tilfeller som noen gang har blitt rapportert (ca. 10.900 tilfeller). EHEC-infeksjon er den tredje hyppigst rapporterte matbårne zoonotiske sykdommen etter campylobacteriose og salmonellose (11) i EU/EØS. Høyest forekomst av EHEC-infeksjon sees hos barn i aldersgruppen 0-4 år og blant personer over 65 år (11, 12).
Forekomst i Norge
E. coli-enteritt, inkludert EHEC-infeksjon, har vært nominativt meldingspliktig til MSIS siden 1989. Mellom 1977-1983 var kun infeksjoner hos barn meldingspliktig. Diaréassosiert HUS har vært meldingspliktig til MSIS siden desember 2006.
Med unntak av 2020 og 2021 har det de siste ti årene vært en økning i antall meldte tilfeller av EHEC-infeksjon i Norge (figur 1). Forekomsten av hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er derimot stabilt lav og i de senere år har 1-2 prosent av alle meldte EHEC-tilfeller utviklet HUS (13). Nær 70 prosent av tilfellene med kjent smittested, er smittet i Norge.
Den økende trenden, som sees både i Norge og Europa, kan trolig forklares med endret diagnostikk og at flere pasienter enn tidligere undersøkes for EHEC. Likevel kan ikke en reell økning utelukkes.
| 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Under 1 år | 15 | 17 | 10 | 11 | 11 | 12 | 16 | 17 |
| 1-9 | 106 | 103 | 99 | 74 | 80 | 72 | 116 | 96 |
| 10-19 | 36 | 47 | 50 | 33 | 51 | 67 | 49 | 63 |
| 20-49 | 140 | 177 | 172 | 104 | 123 | 181 | 229 | 230 |
| Over 50 | 109 | 150 | 180 | 109 | 173 | 186 | 253 | 250 |
| Totalt | 406 | 494 | 511 | 331 | 438 | 518 | 663 | 656 |
Av det totale antallet EHEC tilfeller i 2024 ble 26 prosent og 15 prosent klassifisert som henholdsvis mistenkt høyvirulent og høyvirulent EHEC, mens 59 prosent ble klassifisert som lavvirulente varianter av EHEC. Dette stemmer med foregående år (2021-2023), hvor ca. 40 prosent av alle EHEC klassifiseres som høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC.
Serogruppene O157 og O26 er de vanligste som har blitt påvist i Norge de 10 siste årene, etterfulgt av O103, O146 og O145. Stadig flere subtyper av stx2 oppdages (14).
Det er registrert seks dødsfall som følge av EHEC-infeksjon i Norge siden 2004, alle etter utvikling av HUS. Fire av tilfellene har vært barn. Dødsfallene har vært forårsaket av smitte med EHEC O86, O103, O145 og sorbitolfermenterende E. coli O157. For ett tilfelle kunne ikke serogruppe bestemmes.
Det har vært flere lokale og nasjonale utbrudd av EHEC-infeksjon i Norge:
Forekomst blant dyr og mat i Norge
Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) er ikke en meldepliktig sykdom på dyresiden. Det er heller ingen rutineovervåking av forekomst av STEC i dyr og mat i Norge, men siden 1998 er det gjennomført enkelte undersøkelser for å kartlegge forekomsten. I 2006 og 2007 pågikk et prosjekt hvor man undersøkte flere hundre sauebesetninger med hensyn på forekomst av enkelte potensielt tarmpatogene E. coli. Studiene viste at forekomsten av E. coli O157 i norske sauebesetninger er lav, men at sau er et viktig reservoar for E. coli O103, O26 og O145 (15). En kartlegging fra 2014 viste at forekomst av STEC er lav hos storfe i Norge (16). Et overvåkingsprogram for forekomst av STEC hos storfe i Norge ble initiert i 2024 og videreføres i 2025.
Kartlegging av ulike matvarer i Norge viste at forekomst av STEC i kjøttdeig (2018), norskprodusert fermentert pølse (2020) og mel (2021) er lav (17).
Smittemåte og smitteførende periode
Fekal-oral smitte. Bakterien skilles ut i avføringen fra smittede dyr og mennesker. Indirekte smitte gjennom forurensede næringsmidler, bl.a. gjennom kjøtt og kjøttprodukter fra storfe og småfe, salat, grønnsaker, upasteurisert melk, produkter av upasteurisert melk og drikkevann, er rapportert. Smitte kan også skje ved direkte kontakt med dyr (som selv ikke er syke) eller indirekte via dyrenes avføring og fra badevann. Smitte fra person til person via forurensede hender kan også forekomme. Den infeksiøse dosen for EHEC kan være svært lav (1). Langtidsbærerskap kan forekomme, spesielt hos små barn (18).
Inkubasjonstid
3-4 dager (1-14 dager).
Symptomer og forløp
EHEC-infeksjon kan variere fra asymptomatisk eller ukomplisert diaré til massiv blodig diaré, og i enkelte tilfeller utvikling av HUS med nyresvikt og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP). Dette gjelder særlig hos barn, eldre og immunsupprimerte. Dødeligheten hos barn med HUS er 1-3 prosent, og ca. 20-30 prosent av barn som har gjennomgått EHEC-assosiert HUS opplever nyresekveler (inkludert mild nyresvikt) fem og ti år etter infeksjon (2,19-20).
Diagnostikk
Påvisning ved undersøkelse av stx-gener med påfølgende dyrkning fra avføring eller rektalpensel med synlig avføring. Prøve bør tas tidlig i sykdomsforløpet. Undersøkelse for EHEC inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multipleks-PCR).
Analyse for EHEC bør gjøres på alle avføringsprøver fra pasienter med HUS, samt alle med sannsynlig infeksjonsutløst blodig diaré. I tillegg er det ønskelig at avføringsprøver fra barn under skolealder med diaré rutinemessig undersøkes med hensyn på EHEC.
Påvisning og foreløpig karakterisering gjøres ved primærlaboratoriet, avhengig av laboratoriets analyserepertoar, mens endelig karakterisering av EHEC som høy- eller lavvirulent gjøres ved nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for enteropatogene bakterier ved FHI (Metodebok).
Se Klassifisering av høy-, mistenkt høy- og lavvirulent EHEC under.
Alle EHEC-isolater om bærer stx2 skal sendes til NRL for enteropatogene bakterier ved FHI for verifisering, virulensprofilundersøkelse og sammenlikning med andre EHEC for identifisering av utbrudd jfr MSIS-forskriften § 2-4. Isolat som kun bærer stx1 skal ikke sendes inn, med mindre det er fra et HUS-tilfelle (Metodebok).
For barn som har HUS assosiert med diaré, regner man med at omtrent 90 prosent skyldes EHEC-infeksjon. Det kan ofte være vanskelig å påvise bakterien, spesielt hvis prøven tas sent i sykdomsforløpet. Stx-genene er lokalisert på bakteriofager (små viruspartikler) som kan tapes og erverves (21). Ved alvorlig klinikk (HUS eller mistanke om HUS) bør derfor diagnostikken ta utgangspunkt i påvisning av både stx- og eae-gener.
I helt spesielle tilfeller, etter en sammenholdt vurdering av analyseresultater fra referanselaboratoriet, klinikk (HUS/mistenkt HUS) og epidemiologisk situasjon, kan en eae-positiv stamme der man ikke finner stx-gener bli klassifisert som høyvirulent EHEC. I de ytterst få tilfellene der det er aktuelt, vil dette bli kommunisert til den aktuelle kommuneoverlegen som følger opp smitteverntiltakene.
Klassifisering av høy-, mistenkt høy- og lavvirulent EHEC
Høyvirulent EHEC
- EHEC hos HUS-pasient
- En EHEC-stamme isolert fra en HUS-pasient vil uavhengig av virulensprofil klassifiseres som høyvirulent EHEC.
- Funn av stx2 i avføringsprøve
- Hvis primærlaboratoriet påviser stx2 i avføringsprøve fra en person, uavhengig av påvisning av andre gener, blir prøven klassifisert som mistenkt høyvirulent EHEC. Smitteverntiltak igangsettes på bakgrunn av dette foreløpige svaret. Dersom videre subtyping viser stx2-subtype 2a, 2c og/eller 2d bekreftes prøven/isolatet som høyvirulent EHEC.
- Dersom videre subtyping av prøven/isolatet viser andre stx2-subtyper enn 2a, 2c eller 2d bekreftes isolatet som lavvirulent EHEC og allerede igangsatte smitteverntiltak kan nedjusteres (se under).
Mistenkt høyvirulent EHEC
- Funn av stx i avføringsprøve uten differensiering mellom stx1 og stx2
- Prøven bør i slike tilfeller sendes videre til samarbeidende laboratorium som tilbyr differensiering mellom stx1 og stx2 slik at smitteverntiltakene kan tilpasses situasjonen. Alternativt, dersom prøvemateriale fra primærprøven ikke er tilgjengelig, bør personen bes om å avlegge ny prøve som så sendes videre til stx1/stx2 differensiering.
- Funn av stx2 i avføringsprøve før gjennomført stx2-subtyping.
Lavvirulent EHEC
- Funn av stx1 i avføringsprøve
- Ved påvisning av stx1 alene (ikke samtidig funn av stx2) i avføringsprøve fra en person, blir prøven/isolatet klassifisert som lavvirulent EHEC.
- Funn av alle andre stx2-subtyper enn 2a, 2c og/eller 2d
- Prøven/isolatet bekreftes som lavvirulent EHEC og allerede igangsatte smitteverntiltak kan nedjusteres.
Behandling
Antibiotikabehandling er i utgangspunktet ikke anbefalt ved EHEC-infeksjon, inkludert ved diaréassosiert HUS. Enkelte studier kan tyde på en forverring av sykdomsbildet ved antibiotikabruk (økt frigivelse av toksin) (19). Nyere studier viser at bildet kan være noe mer nyansert (4, 22). Likevel bør antibiotika kun vurderes hvis det er mistanke om annen samtidig alvorlig bakteriell infeksjon (for eksempel peritonitt, kateterrelatert sepsis, pneumoni).
Forebyggende råd for å redusere risiko for smitte fra mat og vann
Gjennomsteking og gjennomkoking av mat er viktige forebyggende råd. Varmebehandling forebygger de fleste infeksjoner som kan smitte gjennom mat og vann, både fra bakterier, virus og parasitter. Vær bevisst på hvor maten kommer fra, om maten fra produsentens side er ment å spises rå eller varmebehandlet, og hvordan maten bør tilberedes.
Generelle råd:
- Vask hendene godt
- etter toalettbesøk
- før matlaging og måltider
- etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent
- etter kontakt med dyr.
- Personer som har diaré bør unngå å lage mat til andre.
Tilberedning av varmmat:
- Hold rått kjøtt adskilt fra andre matvarer, det gjelder også rått kjøtt som har vært frosset fordi bakterier og virus overlever frysing.
- Vask brukte kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr før utstyret brukes til annen mat for å unngå å forurense matvarer som ikke skal varmebehandles (for eksempel salater) med matvarer som skal varmebehandles.
- Gjennomstek (Mattilsynet anbefaler varmebehandling til en kjernetemperatur på 70 grader) hamburgere, kjøttdeig, kjøttkaker, og all annen mat laget av kvernet kjøtt. I kvernet kjøtt blir bakterier på overflaten fordelt i hele produktet.
- Alt kjøtt av fjørfe og svin bør gjennomstekes før servering.
- For andre hele kjøttstykker holder det å steke dem godt på overflaten. I hele kjøttstykker finnes bakterier kun på overflaten.
- Husk god kjøkkenhygiene ved grilling ute også.
- Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk.
Tilberedning av frukt, grønt og bær:
- Grønnsaker, salater, frukt og bær som skal spises rå bør skylles godt og tørkes dersom det er mulig, spesielt importerte varer.
- Noen importerte produkter som frosne bær, bør også varmebehandles før de spises.
Upasteurisert melk:
- Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
Drikkevann:
- Ved tvil om drikkevannskvaliteten bør man benytte flaskevann. Ved mangel på flaskevann kan man koke vann før det brukes.
- Sjekk at vann fra naturen er rennende, klart og uten lukt eller smak før det drikkes. Unngå vann i nærheten av
- avføring fra dyr eller døde dyr (for eksempel døde lemen),
- beitedyr eller vann som har tilsig fra landbruk.
Ved opphold i utlandet bør du i tillegg til rådene over:
- Unngå egg der plommen fortsatt er flytende og produkter laget av rå egg, for eksempel majones og aioli.
- Påse at frukt er godt vasket med rent vann og tørket.
- Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold og/eller land der forekomst av mage- og tarmsykdom er høy, bør man:
- kun benytte flaskevann, også til tannpuss
- unngå ukokte grønnsaker, salat, bær og iskrem som ikke er meieripakket
- unngå frukt som ikke er skrelt
- unngå rå skalldyr
FHI har laget en plakat med disse rådene for god kjøkkenhygiene. Plakaten kan skrives ut og henges opp både hjemme og på jobb:
Mer informasjon om forebygging av mat- og vannbårne infeksjoner:
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Kontroll og oppfølging av enkelttilfeller
Smitteverntiltak og oppfølgingen av EHEC-tilfeller kan være belastende for tilfellene, deres familier og samfunnet. Belastningene kan være både økonomisk i form av fravær fra jobb, enten i forbindelse med yrkesrelatert smittefare eller som forelder til barn med EHEC, og psykisk, i form av påkjenninger hos familier med barn som må holdes hjemme fra barnehage over lengre tid.
Det er viktig at det i vurderingen av smittevern og oppfølging av EHEC-tilfeller differensieres mellom høy-, mistenkt høy- og lavvirulent EHEC (se Klassifisering av høy-, mistenkt høy- og lavvirulent EHEC).
Personer med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC
- Enkelte personer kan pga. arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en risiko for videre smitte, og det er derfor utarbeidet egne råd om kontroll og oppfølging av disse (figur 2). De kan deles inn i fire smittefaregrupper (tabell 2).
- Øvrige personer (inkludert skolebarn og øvrige yrkesgrupper) anses ikke å representere noen spesiell smitterisiko. Disse krever ingen kontrollprøver eller oppfølging, utover generelle smitteverntiltak som ved annen diarésykdom frem til symptomfrihet (figur 2).
Personer med lavvirulent EHEC
- Personer smittet med lavvirulent EHEC krever ingen kontrollprøver eller oppfølging, utover generelle smitteverntiltak som ved annen diarésykdom frem til symptomfrihet (figur 2).
1Høyvirulent EHEC: stx2a, 2c, og/eller 2d, eller EHEC fra HUS-pasient (uavhengig av virulensprofil); Mistenkt høyvirulent EHEC: stx2 før gjennomført subtyping eller ikke differensiert mellom stx1 og stx2.
| Gruppe 1: Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder blant annet ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder eller serverer mat. Se presisering under. |
| Gruppe 2: Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller som infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for, for eksempel premature barn, pasienter ved intensivavdeling og lignende. |
| Gruppe 3: Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). |
| Gruppe 4: Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene. |
Kontrollprøver og oppfølging av personer med høyvirulent /mistenkt høyvirulent EHEC
Gi informasjon om sykdommen og smitteforebyggende tiltak til pasienten og deres nærkontakter (husholdning og barnehage).
- Barnehagebarn tas ut av barnehage til det foreligger 2 negative kontrollprøver tatt med 24-timers mellomrom.
Dersom barnet ikke lenger er syk, men fremdeles skiller ut høyvirulent EHEC (> 6 uker) kan hen returnere til barnehagen dersom barnehagen har muligheter for tilrettelegging. Tilrettelegging inkluderer minimum at den personen som skifter bleie/assisterer ved toalettbesøk ikke deltar i matlaging og servering. - Personer som tilhører smitterisikogruppe 1, 2 og 4 bør sykmeldes til det foreligger 2 negative kontrollprøver tatt med 24-timers mellomrom.
Dersom en person som tilhører en smittefaregruppe ikke lenger er syk, men fremdeles skiller ut høyvirulent EHEC kan omplassering til administrativt arbeid vurderes i stedet for sykmelding. - Helsepersonell
Forutsatt skjerpet håndhygiene, kan de fleste helsearbeidere som ikke jobber med spesielt utsatte pasientgrupper (se Gruppe 2 i tabell) returnere til arbeidet 48 timer etter symptomfrihet. De bør likevel unngå å delta i matlaging og servering inntil de har 2 negative kontrollprøver. - Barnehageansatte
Forutsatt skjerpet håndhygiene, kan de returnere til arbeidet 48 timer etter symptomfrihet, men de bør ikke delta i matlaging og servering inntil de har 2 negative kontrollprøver. - Mistanke om smittespredning i barnehage
I en situasjon med et alvorlig tilfelle eller ved sterk mistanke om smittespredning i barnehagen, bør kommuneoverlegen som første umiddelbare tiltak gå gjennom rutiner for god hygiene med personalet og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter. I utgangspunktet anbefales det bare å ta prøve av personale og barn som har eller har hatt diaré de siste 10 dagene (se Oppfølging av nærkontakter smittet med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC). Hvis det er berettiget mistanke om at smitte eller smittespredning av EHEC har skjedd i en barnehage, kan kommuneoverlegen vurdere midlertidig stenging av de(n) aktuelle avdeling(er) for å gi dem tid til å gå gjennom og forbedre sine hygienerutiner, samt gjennomføre en grundig rengjøring. Før midlertidig stenging av barnehageavdelinger gjennomføres bør det gjøres en helhetsvurdering basert på blant annet antall påviste tilfeller, alvorlighetsgrad av symptomer, virulensegenskaper hos påviste EHEC-stammer og graden av bekymring blant foreldre eller ansatte.
Kontrollprøver
- Første kontrollprøve tas tidligst 48 timer etter symptomfrihet.
- Dersom den første kontrollprøven er positiv anbefales det å vente en uke før neste prøve tas.
- Når en kontrollprøve er negativ, kan de resterende tas fortløpende med 24-timers mellomrom.
- Ved langvarig bærerskap kan prøveintervallet med fordel forlenges.
- Prøvemateriale: Avføring eller prøve fra endetarmen med synlig avføring.
- Tolkning av kontrollprøver (tabell 3). Ved positiv PCR bør dyrkning utføres for å avklare om pasienten er smittsom.
| PCR | Dyrkning1 | Tolkning |
| Negativ | Ikke gjort | Negativ prøve |
| Positiv | Positiv | Positiv prøve |
| Positiv | Negativ | Negativ prøve |
1Dyrkning defineres som funn i blandingskultur.
Langvarige bærerskap
- Ved bærerskap > 6 uker bør FHI kontaktes for drøfting.
- Dersom personen har vedvarende diaré eller er langvarig bærer av høyvirulent EHEC vil husstandsmedlemmer potensielt befinne seg i en situasjon med vedvarende eksponering. I slike tilfeller er det tilstrekkelig at husstandsmedlemmer som tilhører en smittefaregruppe jevnlig tester seg (for eksempel hver 2. til 4. uke, samt ved symptomutvikling) og bekrefter sin smittefrihet. Det er ikke nødvendig med sykmelding i påvente av denne typen kontrollprøver.
Utgifter og sykmelding
Infeksjon med EHEC er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smittesporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Personer som anbefales å være hjemme fra jobb på grunn av smittevernhensyn har rett på sykepenger.
Oppfølging av nærkontakter til personer smittet med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC
Husholdning
En husholdning regnes som en gruppe av familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter som spiser sammen og deler samme toalett. Det kan være aktuelt å utvide dette til også å gjelde andre personer som tilbringer mye tid sammen med den som har fått påvist EHEC-infeksjon, for eksempel besteforeldre, barnepasser, kjæreste og lignende.
Når det gjelder nærkontakter til personer smittet med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC har FHI følgende anbefalinger:
- Husholdningsmedlemmer i smittefaregruppe 1 til 4 bør tas ut av barnehage eller sykmeldes, uavhengig av egne symptomer, så lenge indekstilfellet har diaré. Før retur til jobb eller barnehage bør man ha én negativ kontrollprøve.
- Husholdningsmedlemmer utenom smittefaregrupper bør prøvetas dersom de har eller har hatt diaré de siste 10 dager.
- Personale og barn i samme barnehage som person smittet med høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC bør prøvetas dersom de har eller har hatt diaré de siste 10 dager.
Nærkontakter som prøvetas og får påvist høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC følges opp som beskrevet under Kontroll og oppfølging av enkelttilfeller.
Mattilsynet og gjennomføring av intervju med personer smittet med EHEC i Norge
Det er kun personer med antatt smittested Norge som er aktuelle for intervju med hensyn til kartlegging av mulig smittekilde. I tillegg ser vi på følgende faktorer før intervju igangsettes:
- Klinisk HUS – alle pasienter intervjues
- Høyvirulent EHEC (stx2a, stx2c og/eller stx2d) hvor to eller flere pasienter har lik genotype
- Mistenkt utbrudd – intervju på oppfordring fra kommuneoverlege for å komme raskt i gang
Intervjuene gjøres av Tilsynsdivisjon mat og grensekontroll i Mattilsynet, på oppdrag fra kommuneoverlegen.
Samtykke innhentes av kommuneoverlegen og videreformidles til Mattilsynet som så vil kontakte personen og avtale tid for intervju. Bruk EHEC-pilotintervjuskjema (Utbruddshåndboka).
Personene intervjues fordi de kan være det første tilfellet i et utbrudd med HUS eller høyvirulent EHEC. På denne måten ønsker vi å identifisere et mulig mistenkt produkt og stoppe utbruddet på tidligst mulig stadium.
Tiltak ved utbrudd
Ved mistanke om innenlands felleskildeutbrudd bør det iverksettes smittesporing i samarbeid med Mattilsynet og eventuelt FHI. For håndtering av utbrudd se Utbruddshåndboka.
Undersøkelse av næringsmidler, husdyr og miljø kan være aktuelt både ved enkelttilfeller og ved utbrudd, og gjøres i regi av Mattilsynet.
I situasjoner hvor mange personer prøvetas anbefaler vi at kommuneoverlegen sørger for å få kopier av laboratoriesvarene, slik at hen klarer å holde oversikt.
Tiltak i helseinstitusjoner ved høyvirulent/mistenkt høyvirulent EHEC
Basale smittevernrutiner. Pasienten bør ha eget toalett. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene.
Meldings- og varslingsplikt for E.coli- enterohemoragisk sykdom, inkludert diaréassosiert HUS
Meldingskriterier
Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller
laboratoriepåvisning av:
- enterohemoragisk Escherichia coli (EHEC, også kalt STEC eller VTEC) ved isolering av E. coli som produserer shigatoksin eller med gener som koder for shigatoksinene stx1 eller stx2 eller
- genene stx1 eller stx2, ved nukleinsyreundersøkelse (uavhengig av stammeisolering) eller
- fritt shigatoksin i feces (uavhengig av stammeisolering) eller
- spesifikke antistoff (som eneste meldingskriterium, kun ved diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (HUS))
Isolering av EHEC-stamme og videre påvisning av stx1/stx2, eae og serotype, bør gjøres.
Kliniske kriterier for EHEC-infeksjon er minst ett av følgende symptomer: diaré, magesmerter.
Kliniske kriterier for diaréassosiert HUS er akutt nyresvikt innen 14 dager fra episode med akutt diaré og minst en av følgende tilstander: mikroangiopatisk hemolytisk anemi, trombocytopeni.
Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av mat eller vann der EHEC er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.
Høyvirulent eller mistenkt høyvirulent EHEC er varslingspliktig
Sykdommen er varslingspliktig etter MSIS-forskriften § 3-1. Lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av høyvirulent eller mistenkt høyvirulent EHEC eller diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom, skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).
Det er ikke varslingsplikt for sporadiske tilfeller av lavvirulent EHEC.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring via næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Meldings- og varslingsplikt for E. coli - eae-positive (aEPEC, EHEC-LST*)
Meldingskriterier
Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning, eller
laboratoriepåvisning av eae i et bakterieisolat av Escherichia coli eller ved nukleinsyreundersøkelse (uavhengig av stammeisolering) når minst ett av følgende symptomer:
- Diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (HUS)
- Smitteoppsporing rundt et HUS-tilfelle ved funn av EHEC-LST*
Med klinisk forenlig tilfelle menes HUS (alle aldre).
Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av mat eller vann der EHEC er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.
* EHEC-LST er en eae-positiv E. coli som kan være en HUS-assosiert EHEC som har mistet sine stx-gener.
Diaréassosiert HUS er varslingspliktig
Sykdommen er varslingspliktig etter MSIS-forskriften § 3-1. Lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (HUS), skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring via næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Theodor Escherich (1857-1911, Tyskland), Alfred Nissle (1874- 1965, Tyskland).