Innkomstscreening

Kartlegging av risikosituasjoner og screeningpakker

Screening for resistente mikrober anbefales for alle pasienter som har vært i en av risikosituasjonene definert under og som

• kommer til sykehjem for korttidsopphold, langtidsopphold eller rehabiliteringsopphold, eller
• innlegges i avdeling som tilbyr døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (ØHD) 

Flytskjema i figur 1 brukes først for å avklare om det kan være indikasjon for screening eller smitteverntiltak hos pasienten. Dersom pasienten svarer “nei” på alle spørsmålene, er videre kartlegging og screening ikke nødvendig. Figuren kan lastes ned for utskrift og oppslag. 

Figur 1: Flytskjema for vurdering av om indikasjon for screening for resistente mikrober kan foreligge 

• Utskriftsvennlig versjon av figur 1

Dersom pasienten svarer “ja” på ett eller flere spørsmål i figur 1, brukes figur 2 for å avgjøre om screening er indisert og hvilken screeningpakke som anbefales. Begge figurer er tilgjengelig i utskriftsvennlig PDF-versjon. 

Risikosituasjonene er inndelt i tre screeningpakker: utvidet screening, standard screening og spesifikk screening for enkeltmikrober. Hensikten med utvidet screening er å inkludere screeningprøver for C. auris og flere prøvelokalisasjoner for karbapenemase-produserende A. baumannii for pasienter med høyest risiko for kolonisering med disse mikrobene. Se Begreper, definisjoner og forkortelser ved uklarhet om hva risikosituasjonene innebærer. 

Figur 2: Kartlegging av risikosituasjoner og screeningpakker. 

• Utskriftsvennlig versjon av figur 2

Ved pågående utbrudd av resistente mikrober lokalt eller regionalt kan dette medføre behov for utvidet screening, etter avtale med utbruddsgruppen.  

Norske helseinstitusjoner i utlandet

Norske helseinstitusjoner utenfor Norden sidestilles med andre helseinstitusjoner utenfor Norden, uavhengig av om det gjelder sykehus, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehjem. Pasienter som i løpet av siste seks måneder har vært innlagt ved eller arbeidet i slike institusjoner, screenes ved innleggelse på samme måte som andre pasienter som har vært innlagt i eller arbeidet ved helseinstitusjoner utenfor Norden. 

Tidspunkt for screening

Det er sykehjemmets ansvar å påse at kartlegging av risikosituasjoner og screening utføres. Hvis det er praktisk mulig kan screening gjennomføres før pasienten legges inn på sykehjemmet, f.eks. i regi av fastlege. I så fall bør man ved innleggelse sjekke at pasienten ikke har vært eksponert for en risikosituasjon i etterkant av screening.

Er ikke screening gjennomført tidligere, eller ved vedvarende eksponering f.eks. fra husstandsmedlem som er bærer av resistent mikrobe, bør screening gjennomføres på innleggelsestidspunktet.

Behov for gjentatt screening

• Påvist resistent mikrobe i prøve tatt på klinisk indikasjon
  Dersom det påvises resistent mikrobe i en klinisk prøve fra pasient, er sannsynligheten høy for at pasienten er eller blir kolonisert med samme resistente mikrobe. Positiv prøve tatt på klinisk indikasjon regnes derfor også som bærerskap. Det er ikke nødvendig å ta screeningprøver for å bekrefte bærerskap, men det kan være hensiktsmessig i noen situasjoner, som f.eks. for vurdering av saneringsregime for MRSA eller oppfølging for å erklære koloniseringsfri
• Tidligere påvist infeksjon og/eller bærerskap av resistent mikrobe
  Pasienter med tidligere påvist resistent mikrobe anses som bærere inntil de evt. er erklært koloniseringsfrie etter kontrollprøver. Dette gjelder uavhengig av om mikroben tidligere er påvist ved infeksjon eller som bærerskap. Ved senere innleggelser iverksettes anbefalte smitteverntiltak for den tidligere påviste mikroben. Det er ikke nødvendig å teste på nytt for mikroben ved senere innleggelser, med mindre det er hensiktsmessig som ledd i kontrollopplegg for å erklære pasienten for koloniseringsfri, se Erklæring koloniseringsfri.
• Direkte overført fra helseinstitusjon utenfor Norden
  Hos pasienter som overføres direkte fra helseinstitusjoner utenfor Norden, bør man vurdere å ta nye screeningprøver etter minst 48 timer før smitteverntiltak oppheves, også hvis første prøvesett er negativt. Årsaken til dette er at pasienter som overføres direkte fra utlandet kan være smittet kort tid før avreise eller under transport, og det kan ta tid før smitte gir utslag i positiv test. Denne gruppen krever spesiell årvåkenhet da de er spesielt utsatt for å bli bærere av resistente mikrober, særlig ved langvarige sykehusopphold, gjennomgåtte inngrep og bredspektret antibiotikabehandling i utlandet.
• Pågående eller nylig avsluttet antibiotikabehandling
  Antibiotikabehandling som pågår eller er avsluttet mindre enn én uke før screeningprøve tas, kan føre til feilaktig negativt resultat. I slike tilfeller bør man gjenta screeningprøve tidligst én uke etter antibiotika ble seponert, før smitteverntiltak oppheves.