Prøvetaking

Publisert

Prøvetakingssted

Tabell 1 viser anbefalt prøvetakingssted for påvisning av ulike resistente mikrober. Selv om det skal undersøkes for flere mikrober fra samme prøvetakingssted, er det vanligvis tilstrekkelig med én prøvepensel fra hver lokalisasjon, med mindre annet er oppgitt fra laboratoriet prøven skal sendes til.  

Tabell 1: Oversikt over prøvetakingssteder ved screening for resistente mikrober

 

Prøvetakingssted

 

Fremre nese

Hals

Perineum

Rektum

Aksiller og lysker

Sår, eksem eller innstikksteder

Hvis urinveiskateter: Urinprøve

MRSA

X X X

 

 

X

X

VRE / LRE

     

X

 

X

X

ESBL / CPO*

     

X

 

X

X

C. auris

X

     

X

X

X

*Ved screening for karbapenemase-produserende A. baumannii tas prøve fra hals og aksiller/lysker i tillegg til de andre prøvetakingsstedene for CPO.

Fremgangsmåte ved prøvetaking

Bruk det prøvetakingsutstyr og transportmedium som er anbefalt av laboratoriet prøven skal sendes til. 

Prøver fra nese, hals, perineum:

  • 1 prøvepensel til nese: Rotér penselen på innsiden av begge nesebor ca 1-2 cm inn.
  • 1 prøvepensel til hals: Stryk penselen over tonsiller og bakre svelgvegg.
  • 1 prøvepensel til perineum: Stryk penselen over hudområdet foran endetarmsåpningen.

Prøver fra rektum: 

  • 1 prøvepensel til prøve fra rektum: Det må være synlig avføring på penseltuppen. Alternativt kan prøve tas fra fersk avføring, f.eks. ved at prøvepenselen dyppes i avføringen i et bekken.

Prøver fra aksiller/lysker:

  • 1 prøvepensel til begge aksiller/lysker: Stryk penselen med fast trykk over huden i begge aksiller først og til slutt i begge lysker. Samme prøvepensel brukes til alle fire områdene.  

Prøver fra sår/eksem:

  • 1 separat prøvepensel til hver prøve fra sår/eksem.

Prøver fra innstikksteder for fremmedlegemer gjennom hel hud:  

  • 1 separat prøvepensel til hver prøve. Prøve tas fra huden rundt innstikkstedet.

Urinprøve:

  • Hvis pasienten har urinveiskateter ved innleggelsen tas det urinprøve. Urinveiskateteret trenger ikke skiftes før prøvetaking, da man ved screening ønsker å finne koloniseringsflora. 

Informasjon i rekvisisjonen og merking av prøver 

 Rekvisisjonen bør inneholde tydelig informasjon om:

  • At prøven er en screeningprøve 
    Screeningprøver undersøkes ofte for andre mikrober og med andre metoder enn prøver tatt ved mistanke om infeksjon.
  • Indikasjon for screening 
    Oppgi stikkordsmessig hvilken risikosituasjon pasienten har vært i, eller om det er prøvetaking pga. smittesporing eller utbrudd. Dette hjelper laboratoriet å avgjøre hvilke resistente mikrober prøvene skal undersøkes for.
  • Medikamentell behandling
    Oppgi navn på legemiddel og dato for siste dose om pasienten står på antibiotika eller soppbehandling når screeningprøven tas.
  • Prøvetakingssted 
    Oppgi hvor på kroppen prøven er tatt fra, både i rekvisisjonen og på prøvene. Dette er viktig for å sikre riktig håndtering av prøvene på laboratoriet.
  • Kontaktinformasjon
    Navn og telefonnummer til rekvirent i tilfelle behov for ytterligere opplysninger eller beskjeder.

Tiltak i påvente av prøvesvar

I påvente av prøvesvar anbefales det å følge tiltak som ved kjent bærerskap av resistent mikrobe, se Tiltak ved kjent bærerskap av resistent mikrobe. Dersom det foreligger forhold som taler for økt smitterisiko, eller pasienten er direkte overført fra helseinstitusjon utenfor Norden, kan kortvarig isolering i påvente av prøvesvar vurderes.

Publisert