Målgruppe, begreper og viktige prinsipper
Publisert
Rådene i dette kapitlet gjelder for sykehjem med plasser for kort- og/eller langtidsopphold, og kommunale helseinstitusjoner eller avdelinger som tilbyr døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (ØHD), som angitt i forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon - Lovdata § 2. Dette gjelder uavhengig av om institusjonen drives i kommunal, ideell eller privat regi.
Enheter for kommunal akutt døgnavdeling (KAD) / øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD)
I kommuner hvor KAD/ØHD eller korttidsopphold er organisert ved egne avdelinger eller enheter, anbefaler vi at ledelse gjennomfører en lokal risikovurdering og vurderer om de bør følge anbefalte smitteverntiltak ved kjent bærerskap av resistente mikrober i somatiske sykehusavdelinger (lenke).
Bakgrunnen er at disse enhetene ofte har høy pasientgjennomstrømning, hyppige overføringer mellom institusjoner og høyere forbruk av antibiotika enn i rene langtidshjem. Pasientene er ofte akutt syke. Dette gir en risiko for smitteoverføring og etablering av resistente mikrober som kan være på nivå med det vi ser i sykehusavdelinger. Samtidig tilsier den korte oppholdstiden at også mer inngripende smitteverntiltak, som isolering, kan være forholdsmessige.
Alternativet for KAD/ØHD er å følge anbefalinger for sykehjem.
Råd om screening og tiltak ved MRSA hos helsearbeidere som arbeider i sykehjem og kommunale helseinstitusjoner er samlet i eget kapittel, se MRSA screening og tiltak for helsearbeidere i sykehus og sykehjem.
I denne håndboken benyttes «pasienter» som begrep både for pasienter som er innlagt ved enheter for ØHD eller korttidsopphold samt beboere på langtidsopphold ved sykehjem.
Smitteverntiltak - viktige prinsipper
Følgende prinsipper er viktige ved gjennomføring av smitteverntiltak:
- Mistenkt eller bekreftet resistent mikrobe hos en person skal ikke forsinke eller hindre undersøkelse, behandling eller pleie. Smitteverntiltak knyttet til resistente mikrober bør være forholdsmessig og ikke medføre en unødig belastning for den enkeltes helse.
- Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 og § 2-2. I tillegg har enhver rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd.
- Screening og smitteverntiltak mot resistente mikrober baseres som hovedregel på samtykke
- Generelle regler om samtykke fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Samtykket behøver ikke være skriftlig, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven §4-2.
- Kapittel 5 i smittevernloven pålegger den enkelte å oppsøke helsehjelp samt regulerer adgangen til bruk av tvang ved smitte av allmennfarlig smittsom sykdom. Mistenkt eller bekreftet bærerskap av resistent mikrobe vil normalt ikke bli ansett som tilstrekkelig for å utløse vedtak om tvang.
- En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie, i tråd med smittevernloven § 3-3.
- Tiltak mot resistente mikrober bør ikke gi begrensninger i pasientenes liv ut over det som følger av smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten.
- Infeksjon eller bærerskap med resistent mikrobe er å anse som en helseopplysning som er underlagt hovedregelen om taushetsplikt etter Helsepersonelloven § 21. I noen tilfeller åpner regelverket for at opplysninger kan eller skal deles for å forebygge videre smitte.