Begreper, definisjoner og forkortelser

Antibiotika 
Legemidler som brukes til behandling av bakterielle infeksjoner.

Antibiotikaresistens
Bakteriers egenskaper som medfører nedsatt følsomhet for, eller manglende effekt av, antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier kan leve og formere seg selv om de utsettes for antibiotika som vanligvis hemmer eller dreper slike bakterier.

Antimikrobiell resistens (AMR)
Mikrobers motstandskraft mot antimikrobielle midler. Dette begrepet inkluderer virus, sopp og parasitter, i tillegg til bakterier.

Arbeidsrestriksjoner
Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, omplassering eller forbud mot å utføre arbeid med pasientkontakt for å redusere risiko for videre smitte av resistente mikrober.

Bakgrunnsforekomst
I denne håndboka brukes begrepet om den kjente eller forventede forekomsten av bærerskap av ulike resistente mikrober i den delen av befolkningen man er interessert i, f.eks. i befolkningen i opptaksområdet til et sykehus.  

Basale smittevernrutiner
Grunnleggende smitteforebyggende tiltak som bør benyttes av alt helsepersonell, innen alle deler av helsetjenesten, i møte med alle pasienter.

Bærerskap av resistente mikrober
Bærerskap betyr at en person har resistente mikrober i eller på kroppen uten at dette gir symptomer på infeksjon. Hvor i kroppen mikrobene forekommer varierer mellom de ulike mikrobene. Bærerskap brukes synonymt med kolonisering.

C. auris
Candida auris, kalles også Candidozyma auris.

CPE 
Karbapenemase-produserende Enterobacterales (Carbapenemase-producing Enterobacterales).

CPAB
Karbapenemase-produserende Acinetobacter baumannii complex (Carbapenemase-producing Acinetobacter baumannii complex).

CPPA
Karbapenemase-produserende Pseudomonas aeruginosa (Carbapenemase-producing Pseudomonas aeruginosa).

CPO
Karbapenemase-produserende organismer (Carbapenemase-producing organisms).

Dagbehandling
Behandling som ikke krever innleggelse, men som ofte foregår i egne enheter og er mer langvarig eller omfattende enn poliklinisk behandling, eksempelvis i enheter hvor det gis dialyse, infusjon- eller cytostatikabehandling.

Dråpesmitte
Smittestoff kan slynges ut i form av dråper, f.eks. ved hoste, nysing, snakking eller ved oppkast. De kan da smitte via kontakt med øyne, nese og munn. Dråpene kan også lande på gjenstander og flater nær smittekilden og deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte.

Eksponert person/pasient
Person/pasient som har økt risiko for å være smittet etter å ha vært eksponert for en smittet person eller for en annen relevant smittekilde. 

Erklære koloniseringsfri
En erklæring som sier at en person med tidligere kjent bærerskap av MRSA eller ESBL, ikke lenger er å regne som bærer/ kolonisert av MRSA eller ESBL. Erklæringen bygger på negative tester tatt iht. et anbefalt testregime.

ESBL
Betalaktamaser med utvidet spektrum (Extended spectrum betalactamase)  

Fekal-oral smitte
Kontaktsmitte der smittestoff fra avføring overføres til munnen, ofte via forurensede hender, mat eller gjenstander.

Helsearbeider
I denne håndboka benyttes begrepet om alt personell, herunder både helsepersonell og arbeidere uten formell kompetanse, som arbeider med pasienter i helsetjenesten.

Helseinstitusjon
I denne håndboka benyttes begrepet om institusjoner som yter helsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 og institusjoner som omfattes av forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav d og e. Dette inkluderer både offentlige og private virksomheter.

Håndhygiene 
Desinfeksjon av hender med hånddesinfeksjonsmiddel eller håndvask med såpe og vann.

Indekstilfelle
Det første tilfellet som blir oppdaget eller meldt til helsevesenet og som utløser videre undersøkelser eller smittesporing. Indekstilfellet er dermed utgangspunktet for utbruddsetterforskningen, men er ikke nødvendigvis det samme som primærtilfellet.

Invasivt inngrep 
Inngrep eller prosedyre gjennom en naturlig kroppsåpning eller gjennom hud/slimhinne. Eksempler er kirurgiske inngrep, dialyse, endoskopi, innleggelse av sentralt intravaskulært kateter, dren, kosmetiske inngrep eller inngrep i forbindelse med tannbehandling. Enkle prosedyrer som f.eks. blodprøvetaking, perifer venekanyle, vaksinering eller tatovering omfattes ikke av begrepet.

Klinikk
Virksomhet som tilbyr medisinsk behandling uten at pasienter nødvendigvis er innlagt. Inkluderer private tilbydere av kosmetisk behandling o.l.

Kolonisering 
Se «Bærerskap av resistente mikrober»

Kontaktsmitte
Smitte som overføres ved direkte eller indirekte kontakt. Direkte kontaktsmitte forutsetter fysisk kontakt mellom den mottakelige personen og smittekilden (syk eller frisk smittebærer). Indirekte kontaktsmitte skjer via et forurenset mellomledd som hendene til pasienter og personale, utstyr, gjenstander eller flater.

LA-MRSA
Husdyrassosiert MRSA (livestock associated MRSA). MRSA og husdyrassosiert MRSA (LA-MRSA) sidestilles i denne håndboka, og MRSA benyttes som samlebegrep.

LRE
Linezolidresistente enterokokker.

LVRE
Linezolid- og vancomycinresistente enterokokker

MRSA
Meticillin-resistente Staphylococcus aureus (meticillinresistente gule stafylokokker). MRSA og husdyr-MRSA (LA-MRSA) sidestilles i denne håndboka, og MRSA benyttes som samlebegrep.

Munnbind
Betegnelsen munnbind benyttes om medisinske ansiktsmasker til bruk i helsetjenesten som oppfyller kravene til type II eller type IIR i standarden NS EN 14683:2025 Medisinske ansiktsmasker – Krav og prøvingsmetoder. Type IIR er sprutbestandig og anbefales når det er risiko for sprut eller søl av kroppsvæsker/ kontaminerte væsker.

Pasientkontakt
Begrepet benyttes om fysisk undersøkelse, behandling og stell. Eksempler på situasjoner som ikke anses som pasientkontakt er kortvarig kontakt som klem og håndhilsing, tilrettelegging av måltider og samtaler hvor en sitter med avstand til pasienten.

Personlig verneutstyr (PVU)
I denne håndboken inkluderer dette verneutstyr for personlig bruk, f.eks. smittefrakk med lange ermer, hansker, munnbind, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir.

Poliklinikk
Enhet i spesialisthelsetjenesten som tilbyr utredning og/eller behandling til pasienter som ikke er innlagt.

Primærtilfelle
Det første tilfellet i et utbrudd, det vil si personen som først ble smittet i den aktuelle smittekjeden. Primærtilfellet kan være en annen person enn det tilfellet som først oppdages (indekstilfellet).

Rekolonisering
Begrepet benyttes om nytt påvist bærerskap hos person som tidligere har vært vurdert som fri for mikroben. Dette kan skyldes ny smitte, resmitte fra andre personer eller omgivelsene eller at tidligere lavgradig/persisterende kolonisering igjen blir påvisbar.

Resistens
Se «antibiotikaresistens» og «antimikrobiell resistens».

RHF
Regionalt helseforetak.

Risikosituasjon
Situasjon som øker sannsynligheten for at en person er bærer av av en resistent mikrobe. Kan variere mellom de ulike mikrobene.

RKS
Regionalt kompetansesenter for smittevern.

Screening
Mikrobiologisk prøvetaking når en person uten symptomer har vært i en spesifikk risikosituasjon, for å påvise eller avkrefte bærerskap av resistente mikrober.

Smittefarlig avfall 
Stikkende/skjærende avfall, vevsbiter/blod, alt avfall fra luftsmitteisolat samt avfall som er «dryppende vått» med puss, sekret, eller kroppsvæsker.

Smittesporing 
Systematisk prosess for å identifisere (spore) og følge opp personer som kan ha vært eksponert for smitte, og for å kartlegge hvordan og fra hvor smitten kan ha blitt overført.

Spontant opphør av bærerskap
En person med tidligere påvist bærerskap av en mikrobe som uten behandling eller sanering blir fri for bærerskap slik at mikroben senere ikke påvises ved kontrollprøver.

Topikal
Lokalt virkende behandling, oftest behandling som påføres hud eller slimhinner.

Utbrudd
To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man forventer ut fra mikrobens normale forekomst (bakgrunnsforekomst) innenfor et definert område og tidsrom.

VRE
Vankomycinresistente enterokokker.

Øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD)
Vanlige uttrykk for kommunale plasser for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift om kommunal helse og omsorgsinstitusjon § 1 e. Kalles også Kommunal akutt døgnavdeling (KAD) mange steder.