Innkomstscreening
Publisert
Kartlegging av risikosituasjoner og screeningpakker
Screening for resistente mikrober anbefales for alle pasienter som har vært i en av risikosituasjonene definert under og som
- innlegges i en somatisk sykehusavdeling, inkludert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, eller
- mottar dagbehandling eller dagkirurgi
Flytskjema i figur 1 brukes for en initial vurdering av om det kan være indikasjon for screening eller smitteverntiltak hos pasienten. Dersom pasienten svarer “nei” på alle spørsmålene, er videre kartlegging eller screening ikke nødvendig. Figuren kan lastes ned for utskrift og oppslag.
Figur 1: Flytskjema for vurdering av om indikasjon for screening for resistente mikrober kan foreligge
Dersom pasienten svarer “ja” på ett eller flere av spørsmålene i flytskjema over, bruk figur 2 for å avgjøre om screening er indisert. Begge figurer er tilgjengelig i utskriftsvennlig PDF-versjon.
Risikosituasjonene er inndelt i tre screeningpakker: utvidet screening, standard screening og spesifikk screening for enkeltmikrober. Hensikten med utvidet screening er å inkludere screeningprøver for C. auris og flere prøvelokalisasjoner for karbapenemase-produserende A. baumannii for pasienter med høyest risiko for kolonisering med disse mikrobene. Se Begreper, definisjoner og forkortelser ved uklarhet om hva risikosituasjonene innebærer.
Figur 2: Kartlegging av risikosituasjoner og screeningpakker
Ved pågående utbrudd av resistente mikrober lokalt eller regionalt kan dette medføre behov for utvidet screening, etter avtale med utbruddsgruppen.
Det er ikke nødvendig å rutinemessig kartlegge risikosituasjoner eller screene pårørende til pasienter som innlegges.
Regelmessig avdelingsbasert screening utenfor utbruddssituasjoner
Noen steder har det vært vanlig å screene alle pasienter i en avdeling, uavhengig av kjent eksponering for smitterisiko. Dette kan gjennomføres som inn-testing av alle nyinnlagte pasienter, regelmessig prevalenstesting av inneliggende pasienter eller en kombinasjon av disse. Slik praksis har vært brukt i avdelinger man lokalt har vurdert å ha særlig sårbare pasienter eller økt risiko for smittespredning, f.eks. ved nyfødtintensivavdelinger. Formålet kan være å overvåke forekomsten av resistente mikrober, tidlig iverksette smitteverntiltak og/eller muliggjøre tidlig målretting av antibiotikabehandling ved infeksjon hos pasienter med bærerskap av resistente mikrober.
Tiltaket er imidlertid ressurskrevende, og i en lavprevalenssetting som Norge er det usikkert om nytten oppveier ressursbruken. Nytteverdien av rutinemessig screening for å styre antibiotikabehandling ved evt. senere infeksjoner er omdiskutert, og det kan være risiko for at kjennskap til koloniseringsstatus kan bidra til økt empirisk forskrivning av bredspektrede antibiotika også ved infeksjoner hvor dette ikke er nødvendig. Regelmessig screening av alle pasienter i en avdeling anbefales derfor ikke som et rutinetiltak. Slik screening kan likevel vurderes ved økt forekomst av resistente mikrober, som del av et forskningsprosjekt eller som ledd i kartlegging og oppfølging av utbrudd etter lokal risikovurdering.
Tidspunkt for prøvetaking
Det er sykehusets ansvar å påse at kartlegging av risikosituasjoner og screening utføres. Hvis det er praktisk mulig kan screening gjennomføres før pasienten legges inn på sykehuset, f.eks. i regi av lege ved poliklinikk eller egen lege på tidspunkt for henvisning. I så fall bør man ved innleggelsen sjekke at pasienten ikke har vært eksponert for en risikosituasjon i etterkant av screening. Er ikke screening gjennomført tidligere, eller ved vedvarende eksponering f.eks. fra husstandsmedlem som er bærer av resistent mikrobe, bør screening gjennomføres på innleggelsestidspunktet.
Hos gravide som skal føde i sykehus kan kartlegging av risikosituasjoner og evt. screening utføres i svangerskapets tredje trimester, for å kartlegge behov for smitteverntiltak ved innleggelsen.
Gjentatt screening for resistente mikrober
- Påvist resistent mikrobe i prøve tatt på klinisk indikasjon
Dersom det påvises resistent mikrobe i en klinisk prøve fra pasient, er sannsynligheten høy for at pasienten er eller blir kolonisert med samme resistente mikrobe. Positiv prøve tatt på klinisk indikasjon regnes derfor også som bærerskap. Det er ikke nødvendig å ta screeningprøver for å bekrefte bærerskap. Dette kan likevel være hensiktsmessig i noen situasjoner, som f.eks. for vurdering av saneringsregime for MRSA eller oppfølging for å erklære koloniseringsfri. - Tidligere påvist infeksjon og/eller bærerskap av resistent mikrobe
Pasienter med tidligere påvist resistent mikrobe anses som bærere inntil de evt. er erklært koloniseringsfrie etter kontrollprøver, se Erklæring koloniseringsfri. Dette gjelder uavhengig av om mikroben tidligere er påvist ved infeksjon eller som bærerskap. Ved senere innleggelser iverksettes anbefalte smitteverntiltak for den tidligere påviste mikroben. Det er ikke nødvendig å teste på nytt for mikroben ved senere innleggelser, med mindre det er behov for oppheving av isolasjon for resistente mikrober under aktuelle sykehusopphold under aktuelle sykehusopphold, se egen artikkel. - Direkte overført fra helseinstitusjon utenfor Norden
Hos pasienter som overføres direkte fra helseinstitusjoner utenfor Norden, bør man vurdere å ta nye screeningprøver etter minst 48 timer før smitteverntiltak oppheves, også hvis første prøvesett er negativt. Årsaken til dette er at pasienter som overføres direkte fra utlandet kan være smittet kort tid før avreise eller under transport, og det kan ta tid før smitte gir utslag i positiv test. Denne pasientgruppen krever spesiell årvåkenhet da de er spesielt utsatt for å bli bærere av resistente mikrober, særlig ved langvarige sykehusopphold, gjennomgåtte inngrep og bredspektret antibiotikabehandling i utlandet. - Pågående eller nylig avsluttet antibiotikabehandling
Antibiotikabehandling som pågår eller er avsluttet mindre enn én uke før screeningprøve tas, kan føre til feilaktig negativt resultat. I slike tilfeller bør man gjenta screeningprøve tidligst én uke etter antibiotika ble seponert, før smitteverntiltak oppheves.