Prøvetaking
Publisert
Prøvetakingssted
Tabell 1 viser anbefalt prøvetakingssted for påvisning av ulike resistente mikrober. Selv om det skal undersøkes for flere mikrober fra samme prøvetakingssted, er det vanligvis tilstrekkelig med én prøvepensel fra hver lokalisasjon, med mindre annet er oppgitt fra laboratoriet prøven skal sendes til.
| Prøvetakingssted | |||||||
|
Fremre nese |
Hals |
Perineum |
Rektum |
Aksiller og lysker |
Sår, eksem eller innstikksteder |
Hvis urinkateter: Urinprøve |
|
|
MRSA |
X |
X |
X |
X |
X |
||
|
VRE / LRE |
X |
X |
X |
||||
|
ESBL / CPO* |
X |
X |
X |
||||
|
C. auris |
X |
X |
X |
X |
|||
*Ved screening for karbapenemase-produserende A. baumannii tas prøve fra hals og aksille/lysker i tillegg til de andre prøvetakingsstedene for CPO.
Fremgangsmåte ved prøvetaking
Bruk prøvetakingsutstyr og transportmedium som anbefales av laboratoriet prøven skal sendes til.
Prøver fra nese, hals, perineum:
- 1 prøvepensel til nese: Rotér penselen på innsiden av begge nesebor ca 1-2 cm inn.
- 1 prøvepensel til hals: Stryk penselen over tonsiller og bakre svelgvegg.
- 1 prøvepensel til perineum: Stryk penselen over hudområdet foran endetarmsåpningen.
Prøver fra rektum:
- 1 prøvepensel til prøve fra rektum: Det må være synlig avføring på penseltuppen. Alternativt kan prøve tas fra fersk avføring, f.eks. ved at prøvepenselen dyppes i avføringen i et bekken.
Prøver fra aksiller/lysker:
- 1 prøvepensel til begge aksiller/lysker: Stryk penselen med fast trykk over huden i begge aksiller først og til slutt i begge lysker. Samme prøvepensel brukes til alle fire områdene.
Prøver fra sår/eksem:
- 1 separat prøvepensel til hver prøve fra sår/eksem.
Prøver fra innstikksteder for fremmedlegemer gjennom hel hud:
- 1 separat prøvepensel til hver prøve. Prøve tas fra huden rundt innstikkstedet.
Urinprøve:
- Hvis pasienten har urinveiskateter ved innleggelsen tas det urinprøve. Urinveiskateteret trenger ikke skiftes før prøvetaking, da man ved screening ønsker å finne koloniseringsflora.
Informasjon i rekvisisjonen og merking av prøver
Rekvisisjonen bør inneholde tydelig informasjon:
- Oppgi at prøven er en screeningprøve
Screeningprøver undersøkes ofte for andre mikrober og med andre metoder enn prøver tatt ved mistanke om infeksjon. - Indikasjon for screening
Oppgi stikkordsmessig hvilken risikosituasjon pasienten har vært i, eller om det er prøvetaking pga. smittesporing eller utbrudd. Dette hjelper laboratoriet å avgjøre hvilke resistente mikrober prøvene skal undersøkes for. - Medikamentell behandling
Oppgi navn og dato for siste dose om pasienten står på antibiotika eller soppbehandling når screeningprøven tas. - Prøvetakingssted
Oppgi prøvetakingssted både i rekvisisjonen og på prøvene. Dette er viktig for å sikre riktig håndtering av prøvene på laboratoriet. - Kontaktinformasjon
Navn og telefonnummer til rekvirent i tilfelle behov for ytterligere opplysninger eller beskjeder.
For mikrobiologiske laboratorier: Undersøkelse for resistente mikrober etter prøvetakingssted
Tabell 2 gir en oversikt over hvilke resistente mikrober som bør undersøkes i prøver fra de ulike prøvetakingsstedene.
|
|
Fremre nese |
Hals |
Perineum |
Rektum |
Aksiller og lysker |
Sår, eksem, innstikksteder |
Hvis urinveiskateter: Urinprøve |
|
Utvidet screening |
MRSA |
MRSA |
MRSA |
VRE |
CPO* |
MRSA |
MRSA |
|
Standard screening |
MRSA |
MRSA |
MRSA |
VRE |
|
MRSA |
MRSA |
|
Spesifikk screening |
Se tabell 1 |
||||||
*CPO er oppført som analyse for prøver også fra hals og aksiller/lysker i utvidet screeningpakke. Dette er fordi man ønsker å inkludere flere screeninglokalisasjoner for å øke sensitiviteten for påvisning av karbapenemase-produserende A. baumannii hos pasienter med høy risiko for bærerskap.