Prøvetaking

Publisert

Prøvetakingssted

Tabell 1 viser anbefalt prøvetakingssted for påvisning av ulike resistente mikrober. Selv om det skal undersøkes for flere mikrober fra samme prøvetakingssted, er det vanligvis tilstrekkelig med én prøvepensel fra hver lokalisasjon, med mindre annet er oppgitt fra laboratoriet prøven skal sendes til. 

Tabell 1: Oversikt over prøvetakingssteder ved screening for resistente mikrober

  Prøvetakingssted
 

Fremre nese

Hals

Perineum

Rektum

Aksiller og lysker

Sår, eksem eller innstikksteder

Hvis urinkateter: Urinprøve

MRSA

X

X

X

   

X

X

VRE / LRE

     

X

 

X

X

ESBL / CPO*

     

X

 

X

X

C. auris

X

     

X

X

X

*Ved screening for karbapenemase-produserende A. baumannii tas prøve fra hals og aksille/lysker i tillegg til de andre prøvetakingsstedene for CPO.

Fremgangsmåte ved prøvetaking 

Bruk prøvetakingsutstyr og transportmedium som anbefales av laboratoriet prøven skal sendes til.

Prøver fra nese, hals, perineum:

  • 1 prøvepensel til nese: Rotér penselen på innsiden av begge nesebor ca 1-2 cm inn.
  • 1 prøvepensel til hals: Stryk penselen over tonsiller og bakre svelgvegg.
  • 1 prøvepensel til perineum: Stryk penselen over hudområdet foran endetarmsåpningen. 

Prøver fra rektum:

  • 1 prøvepensel til prøve fra rektum: Det må være synlig avføring på penseltuppen. Alternativt kan prøve tas fra fersk avføring, f.eks. ved at prøvepenselen dyppes i avføringen i et bekken.

Prøver fra aksiller/lysker:

  • 1 prøvepensel til begge aksiller/lysker: Stryk penselen med fast trykk over huden i begge aksiller først og til slutt i begge lysker. Samme prøvepensel brukes til alle fire områdene.  

Prøver fra sår/eksem: 

  • 1 separat prøvepensel til hver prøve fra sår/eksem. 

Prøver fra innstikksteder for fremmedlegemer gjennom hel hud:  

  • 1 separat prøvepensel til hver prøve. Prøve tas fra huden rundt innstikkstedet.

Urinprøve:

  • Hvis pasienten har urinveiskateter ved innleggelsen tas det urinprøve. Urinveiskateteret trenger ikke skiftes før prøvetaking, da man ved screening ønsker å finne koloniseringsflora.

Informasjon i rekvisisjonen og merking av prøver

Rekvisisjonen bør inneholde tydelig informasjon:

  • Oppgi at prøven er en screeningprøve 
    Screeningprøver undersøkes ofte for andre mikrober og med andre metoder enn prøver tatt ved mistanke om infeksjon.
  • Indikasjon for screening 
    Oppgi stikkordsmessig hvilken risikosituasjon pasienten har vært i, eller om det er prøvetaking pga. smittesporing eller utbrudd. Dette hjelper laboratoriet å avgjøre hvilke resistente mikrober prøvene skal undersøkes for.
  • Medikamentell behandling
    Oppgi navn og dato for siste dose om pasienten står på antibiotika eller soppbehandling når screeningprøven tas.
  • Prøvetakingssted 
    Oppgi prøvetakingssted både i rekvisisjonen og på prøvene. Dette er viktig for å sikre riktig håndtering av prøvene på laboratoriet.
  • Kontaktinformasjon
    Navn og telefonnummer til rekvirent i tilfelle behov for ytterligere opplysninger eller beskjeder. 

For mikrobiologiske laboratorier: Undersøkelse for resistente mikrober etter prøvetakingssted

Tabell 2 gir en oversikt over hvilke resistente mikrober som bør undersøkes i prøver fra de ulike prøvetakingsstedene. 

Tabell 2: Oversikt over hvilke resistente mikrober som bør undersøkes fra hvert prøvetakingssted

 

Fremre nese

Hals

Perineum

Rektum

Aksiller og lysker 

Sår, eksem, innstikksteder 

Hvis urinveiskateter: Urinprøve

Utvidet screening

MRSA
C. auris

MRSA
CPO*

MRSA

VRE
ESBL
CPO

CPO*
C. auris

MRSA
VRE
ESBL
CPO
C. auris

MRSA
VRE
ESBL
CPO
C. auris

Standard screening

MRSA

MRSA

MRSA

VRE
ESBL
CPO

 

MRSA
VRE
ESBL
CPO

MRSA
VRE
ESBL
CPO

Spesifikk screening

Se tabell 1

*CPO er oppført som analyse for prøver også fra hals og aksiller/lysker i utvidet screeningpakke. Dette er fordi man ønsker å inkludere flere screeninglokalisasjoner for å øke sensitiviteten for påvisning av karbapenemase-produserende A. baumannii hos pasienter med høy risiko for bærerskap. 

Publisert