Oppheving av isolasjon for resistente mikrober under aktuelle sykehusopphold
Publisert
Vurdering og ansvar
Spesifikke smitteverntiltak mot resistente mikrober bør som hovedregel følges under hele innleggelsen. I enkelte situasjoner kan det likevel vurderes å oppheve isolasjon under et sykehusopphold. Dette kan f.eks. være hos pasienter som er i behov av langvarig sykehusopphold, hvor smitteverntiltak og isolasjon oppleves særlig belastende. Kriterier for vurdering av oppheving av isolasjon under aktuelle sykehusopphold er angitt i tabellen under.
Beslutning om å oppheve isolasjon under aktuelle sykehusopphold bør kun skje på bakgrunn av en individuell vurdering gjort av behandlende lege i samråd med smittevernlege.
|
Resistent mikrobe |
Kriterier for oppheving av isolasjon under sykehusopphold |
|
MRSA eller ESBL Påvist under det aktuelle sykehusopphold |
OG
|
|
MRSA eller ESBL Tidligere påvist, men ikke erklært MRSA- eller ESBL-fri |
OG
|
|
VRE/LRE eller CPO Påvist tidligere eller under det aktuelle sykehusopphold
|
OG
|
|
C. auris Påvist tidligere eller under det aktuelle sykehusopphold |
Ikke anbefalt å oppheve isolering. |
Forbehold og videre oppfølging
- Dersom en prøve gir positivt resultat, startes kontrollopplegg på nytt og det kreves nye negative prøver iht. tabell før oppheving av smitteverntiltak kan vurderes.
- Ved fremtidige innleggelser vil pasienten fremdeles regnes som bærer av resistent mikrobe, og smitteverntiltak bør iverksettes på ny. Informasjon om bærerskap bør derfor ikke fjernes fra pasientjournal eller kjernejournal før pasienten eventuelt er erklært koloniseringsfri.
- Bruk av antibiotika, særlig bredspektret antibiotika, kan bidra til å selektere resistente mikrober og dermed øke risiko for videre smitte av disse. Hvis en pasient behandles med antibiotika etter smitteverntiltak er opphevet bør det gjøres en ny vurdering av behov for smitteverntiltak i samråd med smittevernpersonell.
- Behov for smitteverntiltak bør også vurderes i samråd med smittevernpersonell hvis pasienten overflyttes til en annen avdeling eller helseinstitusjon.
Grunnlag og vurderinger – oppheving av smitteverntiltak
Ved flere sykehus i Norge har det vært praksis å kunne oppheve smitteverntiltak under den aktuelle innleggelsen dersom bestemte kriterier er oppfylt. Kriteriene som er angitt i kapittelet over bygger på at et definert antall negative screeningprøver tatt over tid kan tyde på at bærerskapet har opphørt spontant eller at bakteriemengden er så lav at den ikke kan påvises ved laboratorieundersøkelser. Kriteriene er ulike for ulike mikrober basert på blant annet mikrobenes evne til å overleve og spre seg i sykehusmiljøet og behovet for å opprettholde smitteverntiltak ut fra et føre-var-hensyn, som f.eks. for C. auris.
Det er viktig å skille mellom oppheving av smitteverntiltak under en aktuell innleggelse og det å erklære en pasient koloniseringsfri. Resistenshåndboka åpner for at smitteverntiltak unntaksvis kan oppheves under aktuell innleggelse for CPO og VRE/LRE men angir ikke kriterier for å erklære pasienter koloniseringsfri for disse bakteriene. Begrunnelsen er at ved (unntaksvis) oppheving av smitteverntiltak under aktuell innleggelse for disse mikrobene kan helsepersonell følge opp pasienten tett og vurdere smitteverntiltak på nytt ved endringer som tilsier økt smitterisiko, f.eks. antibiotikabehandling eller flytting til ny, evt. mer sårbar, avdeling.
Flere land har i varierende grad også åpnet for oppheving av smitteverntiltak under visse forutsetninger, men avhengig av type mikrobe og med varierende kriterier. Nederlandske retningslinjer angir kriterier for oppheving av smitteverntiltak for alle mikrobene omtalt i denne håndboken.