Fullstendig metodevurdering
Sammenligning av palonosetron og ondansetron med hensyn på klinisk nytte og kostnad/effekt ved forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med kjemoterapi hos kreftpasienter
Metodevurdering
|Oppdatert
Sykehuset Telemark HF har bedt om en sammenligning av palonosetron (Aloxi®) med andre kvalmehemmende legemidler (antiemetika) av typen serotonin (5HT3)- antagonister for å vurdere klinisk nytte og kostnad/effekt ved forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med kjemoterapi hos kreftpasienter.
Hovedbudskap
Sykehuset Telemark HF har bedt om en sammenligning av palonosetron (Aloxi®) med andre kvalmehemmende legemidler (antiemetika) av typen serotonin (5HT3)- antagonister for å vurdere klinisk nytte og kostnad/effekt ved forebygging av kvalme og oppkast i forbindelse med kjemoterapi hos kreftpasienter.
Vi søkte etter systematiske oversikter (SR) eller enkeltstudier med randomisert kontrollert design (RCT). Søk vedrørende helseøkonomi var ikke begrenset til SRer eller RCTer. Vi foretok en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget. To studier vurdert til middels kvalitet svarte til inklusjonskriteriene våre. Kvaliteten på utfallsmålene ble vurdert ved hjelp av GRADE.
Primære effektresultater:
- For pasienter som får kjemoterapi med middels evne til å fremkalle kvalme og oppkast: Palonosetron er trolig noe mer effektivt mot kvalme og oppkast det første døgnet etter cellegiftbehandling.
- For pasienter som får kjemoterapi med stor evne til å fremkalle kvalme og oppkast: For pasienter som får tillegg av deksametason, er palonosetron og ondansetron trolig like effektive mot kvalme og oppkast det første døgnet etter kjemoterapi. Det samme gjelder pasienter som ikke mottar deksametason, men her konkluderer vi mer forsiktig fordi kvaliteten på dokumentasjonen er av lav kvalitet.
Sikkerhet:
Palonosetron og ondansetron er omtrent like med hensyn til bivirkninger. Ingen av studiene rapporterte alvorlige bivirkninger knyttet til palonosetron eller ondansetron.
Helseøkonomiske analyser:
Vår analyse indikerer at det er lite sannsynlig at behandling med palonosetron kan vurderes som kostnadseffektivt sammenlignet med behandling med ondansetron, gitt at vi antar at betalingsvilje per kvalitetsjusterte leveår er lik 500 000 kr.
Sammendrag
Bakgrunn
Bruk av kjemoterapi hos kreftpasienter fører ofte til at pasientene får bivirkninger som kvalme og oppkast. For å forebygge dette gis det kvalmestillende legemidler (antiemetika). Det finnes ulike typer kvalmestillende legemidler, hvorav én gruppe kalles serotonin (5HT3)-antagonister. Innen denne gruppen er palonosetron (Aloxi®) det nyeste og dyreste legemidlet på det norske markedet.
Sykehuset Telemark HF har bedt om en sammenligning av palonosetron (Aloxi®) med andre antiemetika av typen serotononantagonister, med hensyn på klinisk nytte og kostnad/effekt, ved forebygging kvalme og oppkast fremkalt av kjemoterapibehandling hos kreftpasienter. Hensikten med denne rapporten er å gjøre en metodevurdering for å skaffe til veie dette dokumentasjonsgrunnlaget.
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i The Cochrane Library, Medline, Embase, CINAHL (Cumulative Index to Nursing & Allied Health Literature), CRD (Centre for Reviews and Dissemination databases), HEED (Health Economic Evaluations Database) og Clinical Evidence.
Vi søkte etter systematiske oversikter (SR) eller enkeltstudier med randomisert kontrollert design (RCT). Søk vedrørende helseøkonomi var imidlertid ikke begrenset til SRer eller RCTer. Til bruk i vår modellbaserte helseøkonomiske analyse, fant vi også kostnadstall og livskvalitetsdata fra studier utenom det formelle søket.
Vi inkluderte studier der palonosetron var sammenlignet med ondansetron og/eller tropisetron for populasjonen kreftpasienter som mottar kjemoterapi. To personer valgte ut artikler og kvalitetsvurderte disse uavhengig av hverandre ved hjelp av sjekklister. Vi inkluderte kun studier med høy eller moderat kvalitet. Vi brukte GRADE for en samlet kvalitetsvurdering av dokumentasjonsgrunnlaget for hvert enkelt utfallsmål.
Resultater
Vi inkluderte to randomiserte, kontrollerte studier med henholdsvis 570 og 673 randomiserte pasienter. Begge de randomiserte kontrollerte studiene sammenlignet palonosetron 0,25 mg og 0,75 mg med 32 mg ondansetron. Begge serotoninantagonistene ble gitt intravenøst, som engangsdose 30 minutter før oppstart av kjemoterapien.
Primære effektresultater:
- For pasienter som fikk moderat emetogen kjemoterapi og hvor serotoninantagonistene ble gitt uten tillegg av deksametason: Palonosetron gir trolig en større andel pasienter med fullstendig respons (ingen episoder av kvalme og oppkast) i akuttfasen (det første døgnet etter kjemoteraibehandlingen) enn ondansetron, hhv. 80,5 % vs. 66,8 %, RR= 1,20 med 95 % CI= 1,07-1,36.
- For pasienter som fikk høyemetogen kjemoterapi og hvor serotoninantagonistene ble gitt uten tillegg av deksametason: Det er mulig at en omtrentlig lik andel pasienter får fullstendig respons i akutt fase, enten de blir behandlet med ondansetron eller palonosetron, hhv. 46,7 % vs. 57,9 %, RR =0,81 med 95 % CI=0,59-1,10.
- For pasienter som fikk høyemetogen kjemoterapi og hvor serotoninantagonistene ble gitt med tillegg av deksametason : Trolig får en omtrentlig lik andel pasienter fullstendig respons i akuttfasen enten de blir behandlet med palonosetron eller ondansetron , hhv. 64,7 % vs. 55,8 %, RR=1,16 med 95 % CI=0,96-1,40.
Sekundære effektresultater
- For pasienter som fikk moderat emetogen kjemoterapi uten tillegg av deksametason: Palonosetron gir trolig en større andel pasienter med fullstendig respons i forsinket og total fase (i løpet av de første fem døgn etter kjemoterapibehandlingen) enn ondansetron. Omtrent samme andel pasienter har behov for tilleggsmedikasjon i forsinket og total fase.
- For pasienter som fikk høyemetogen kjemoterapi uten tillegg av deksametason: Omtrent samme andel pasienter oppnår fullstendig respons i forsinket og total fase enten de får palonosetron eller ondansetron.
- For pasienter som fikk høyemetogen kjemoterapi med tillegg av deksametason: Palonosetron gir muligens en større andel pasienter med fullstendig respons i forsinket og total fase; og muligens en større andel pasienter uten påvirkning av dagliglivet pga oppkast i akutt fase enn ondansetron. Omtrent samme andel pasienter påvirkes ikke i dagliglivet pga kvalme i akutt og forsinket fase; pga oppkast i forsinket fase; og kombinasjon av kvalme og oppkast i akutt og forsinket fase.
Sikkerhet
Omtrent like stor andel av pasientene får minst én bivirkning enten de får palonosetron eller ondansetron. Ingen av de rapporterte alvorlige bivirkningene i studiene ble vurdert til å være relatert til studielegemidlene.
Resultatene fra den helseøkonomiske analysen viser at:
For pasienter som mottar moderat emetogen kjemoterapi er merkostnaden med palonosetron sammenlignet med ondansetron 875 000 kr per QALY. Merkostnaden for hver ekstra fullstendig respons over en fem dagers periode er 3 000 kr.
For pasienter som mottar høy emetogen kjemoterapi og får tillegg av deksametason, er merkostnaden 1 330 000 kr per ekstra QALY. Merkostnaden per ekstra fullstendig respons er 4 000 kr for denne pasientgruppen.
For pasienter som får høy emetogen kjemoterapi og ikke mottar tillegg av deksametason, er behandling med palonosetron mindre effektiv og dyrere enn behandling med ondansetron. Det er lite sannsynlig at behandling med palonosetron kan vurderes som kostnadseffektiv sammenlignet med behandling med ondansetron, gitt at vi antar en betalingsvilje per QALY på 500 000 kr. Denne konklusjonen gjelder for både moderat- og høyemetogen kjemoterapi og er uavhengig av om pasientene mottar tillegg av deksametason.
Diskusjon
Resultatene ble basert på to artikler av middels kvalitet og med ulik pasientpopulasjon. Begge studiene var designet for å vise non-inferiority. Tolv av 20 rapporterte utfallsmål hadde middels kvalitet, de andre lav. Ingen av utfallsmålene i forsinket fase var primære utfallsmål. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende kostnadseffektiviteten er begrenset.
De helseøkonomiske resultatene avhenger av hvilke antagelser vi gjør om parametrene i modellen. Vi har valgt å imøtekomme denne usikkerheten ved å gjøre en probabilistisk sensitivitetsanalyse, hvor usikre parametre har blitt tillagt sannsynlighetsfordelinger.
Konklusjon
Palonosetron ga trolig bedre effekt enn ondansetron for pasienter som fikk moderat emetogen kjemoterapimed hensyn på andel med fullstendig respons både i akutt, forsinket og total fase.
For pasienter som fikk høyemetogen kjemoterapi og hvor serotonin (5HT3)-antagonistene ble gitt med tillegg av deksametason, ga palonosetron muligens en høyere effekt enn ondansetron med hensyn på andel pasienter med fullstendig respons i forsinket og total fase; og andel med ingen påvirkning av dagliglivet på grunn av oppkast i akutt fase.
For alle andre rapporterte utfallsmål, inkludert bivirkninger gir palonosetron omtrent lik effekt med ondansetron, uavhengig av pasientgruppe og om det ble gitt deksametason i tillegg eller ikke.
Den probabilistiske sensitivitetsanalysen indikerer at det er lite sannsynlig at behandling med palonosetron kan vurderes som kostnadseffektiv sammenlignet med behandling med ondansetron, gitt at vi antar en betalingsvilje per kvalitetsjusterte leveår på 500 000 kr.