Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier (Rapport 2008:14)

  • Utgitt: 2008:14
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Oppedal B med flere.

Rapporten ”Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier” beskriver hvordan barn opplever å vokse opp i to kulturer. Fokus er på elever i barneskolen fra 3.-7. klasse med hovedvekt på forhold i familien og på skolen. For første gang i Norge gis en samlet oversikt over forekomsten av de vanligste psykiske plagene blant barn med innvandrerbakgrunn i alderen 8-13 år sammenlignet med etnisk norske barn.

Nedlastbar pdf.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap om psykisk helse, sosiokulturell integrasjon og risikofaktorer knyttet til familie, venner og skole blant barn med innvandrerbakgrunn i alderen 8 – 13 år. Det foreligger svært lite forskningsbasert informasjon, både nasjonalt og internasjonalt, om psykologisk tilpasning blant disse yngste medlemmene i innvandrerfamiliene. Rapporten retter seg både mot politiske myndigheter, fagfolk og frivillige som ser det som sitt ansvar å tilrettelegge gode oppvekstforhold for, og fremme mestring og trivsel blant, barn og unge med innvandrerbakgrunn.

Rapporten er basert på data fra tre store undersøkelser av psykisk helse blant barn: Barn i Bergen, Helseprofil blant barn og unge i Akershus (Akershusundersøkelsen) og Ungdom, Kultur og Mestring, UngKul. Felles for alle tre studier er at de benytter samme måleinstrument for å kartlegge barnas sosiale kompetanse og psykiske plager, Strengths and Difficultires Questionnaire, SDQ (www.sdqinfo.com). Dette instrumentet gir en total symptomskåre, samt skåre på 4 problemskalaer: emosjonelle problemer, adferdsproblemer, hyperaktivitetsproblemer og sosiale problemer. I tillegg får vi informasjon om prososial atferd (sosial kompetanse). Vi har også benyttet oss av svar på spørsmål som er spesifikke for de ulike undersøkelsene, for å beskrive hverdagen til barn som vokser opp i innvandrerfamilier i Norge, slik de selv opplever den. Rapporten er basert på informasjon fra til sammen 18 794 barn eller foreldre, hvorav 7 % har innvandrerbakgrunn, det vil si at de har to foreldre som er født i utlandet. Etnisk norske barn – med to norskfødte foreldre – er inkludert i rapporten som referansegruppe. Informasjonen er i alle tre undersøkelsene hentet inn ved hjelp av spørreskjema.

De viktigste resultatene i rapporten

  • Den samlede forekomsten av symptomer på psykiske plager er lik for etnisk norske barn og barn i innvandrerfamilier.
  • Gutter med innvandrerbakgrunn har høyere samlet forekomst av psykiske plager enn norske gutter.
  • Både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn har mer emosjonelle og sosiale problemer enn etnisk norske jevnaldrende.
  • Barna rapporterer at samspillet mellom foreldre og barn er preget av ulike verdier, men de opplever like mye støtte fra foreldrene sine.
  • Barn i innvandrerfamilier opplever mer belastninger i sine nettverk enn etnisk norske barn.
  • Barn i innvandrerfamilier trives best på skolen.
  • Det store flertallet av barna opplever god støtte fra foreldre, lærere, venner og klassekamerater.
  • På skoler med høy innvandrerandel har elever med minoritetsbakgrunn få etnisk norske venner
  • Ti prosent av barn i innvandrerfamilier har opplevd trusler og vold på grunn av sin kulturelle bakgrunn

Om rapporten

Rapporten er skrevet av UngKuls (Ungdom, Kultur og Mestring) forskergruppe ledet av seniorforsker Brit Oppedal ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

I alt 10 prosent av Norges befolkning har i dag innvandrerbakgrunn, mens 38 prosent av elever i grunnskolen i Oslo har etnisk minoritetsbakgrunn.

Rapporten gir ny og konkret kunnskap om forekomsten av psykiske plager blant barn i Norge og er basert på opplysninger fra totalt 18.800 barn i Oslo, Akershus og Bergen. Den omfatter data fra UngKuls egen undersøkelse, samt undersøkelsene Barn i Bergen og Helseprofil blant barn og unge i Akershus. Rapporten er hovedsakelig basert på barnas egne svar på spørsmålene.