Måling av brukererfaringer blant voksne i det psykiske helsevernet – INNSAMLINGSMETODE OG SPØRRESKJEMA
Rapport
|Oppdatert
Last ned
Hovedbudskap
Siden midten av nittitallet har det pågått et forskningsarbeid for å utvikle standardiserte instrumenter for måling av pasienterfaringer ved somatiske sykehus, og metodene fra dette utviklingsarbeidet har vært benyttet i flere omganger på en rekke sykehus i Norge.
Noe tilsvarende prosjekt har ikke vært gjennomført i psykisk helsevern, men har vært etterspurt fra sentrale myndigheter og andre sentrale aktører i forbindelse med arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer for psykisk helsevern. I et møte med arbeidsgruppen for nasjonale kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern 5. september 2002 i regi av Sosial- og helsedirektoratet, ble SINTEF Helse og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) oppfordret til å samarbeide om å utvikle en metode for å gjennomføre erfaringsundersøkelser blant brukere av det psykiske helsevernet. SINTEF Helse og Kunnskapssenteret initierte kort tid etterpå et samarbeidsprosjekt på feltet, med prosjektstøtte fra SHDir.
Hovedmålet for utviklingsarbeidet har vært å utvikle et undersøkelsesopplegg for å måle brukererfaringer innen det psykiske helsevernet i Norge, som gjør at de ansvarlige på ulike nivå og allmennheten kan få informasjon om hvordan pasientene opplever tjenestetilbudet. I første omgang er prosjektet avgrenset til å gjelde voksne pasienter, men målet er at vi også skal inkludere brukere av psykisk helsevern for barn og unge etter hvert.
I første delrapport fra prosjektet var fokus på måling av pasienterfaringer blant voksne som har mottatt et poliklinisk tilbud i det psykiske helsevernet (se høyre marg ). I denne sluttrapporten utfyller vi med brukererfaringer ved sengeposter for voksne. Vi har koblet sammen de to delprosjektene, og beskriver derfor utviklingsprosessen og oppsummerer hovederfaringene samlet. Rapporten inneholder forslag til spørsmål og framgangsmåte for måling av pasienterfaringer både for polikliniske pasienter og pasienter ved sengeposter. Vi presenterer også et forslag til et minimumsbatteri av spørsmål som kan benyttes på tvers av pasientgrupper, og som kan benyttes i lokale brukerundersøkelser. Et slikt minimumsbatteri utgjør et nødvendig supplement til standardiserte spørreskjemaer som brukes i regionale og nasjonale undersøkelser.