Helseøkonomisk evaluering
Kostnadseffektanalyse av koklea-implantat hos voksne
Metodevurdering
|Oppdatert
Vi har gjennomført en kostnadseffektanalyse av koklea-implantat (KI) i ett øre hos tilnærmet døve og helt døve voksne pasienter.
Last ned
Hovedbudskap
Introduksjon
Vi har gjennomført en kostnadseffektanalyse av koklea-implantat (KI) i ett øre hos tilnærmet døve og helt døve voksne pasienter.
Metode
Kostnadene i våre anslag inkluderte helsevesenets kostnader ved å sette inn implantatet og undersøkelser og kontroller knyttet til det. Kostnadseffektivitet ble målt som merkostnad per kvalitetsvunnet leveår (QALY) med koklea-implantat sammenliknet med ikke å ha implantat.
Vi benyttet en enkel beslutningsmodell der pasienters ferd gjennom systemet gir forskjellige helsegevinster og kostnader.
Målet på helseeffekt var sannsynlig forbedring i livskvalitet for voksne behandlet med kokleaimplantat over implantatets forventede levetid, som vi forutsatte å være lik pasientenes forventede gjenværende levetid. Vi brukte en verdi på 0,2 kvalitetsjusterte leveår per år.
Verdien ble hentet fra rapporten ”Koklea-implantat hos sterkt tunghørte og døve voksne” fra Kunnskapssenteret (se høyre marg) som oppsummerer helseeffekten av KI. Anslaget er basert på kun én studie. Kostnadene ved medisinske tjenester forbundet med innleggelse og poliklinisk behandling ved sykehus ble priset ved hjelp av henholdsvis offisielle nasjonale takster og DRG-baserte refusjonsrater (gjeldende for 2005–2006). Både framtidige kostnader og framtidige livskvalitets-gevinster ble diskontert med 4 % per år.
Resultater
Vi har beregnet verdier for kostnad per vunnet kvalitetsvunnet leveår for en gjennomsnittlig voksen pasient, som i norske studier er 58 år gammel ved implantasjon. I hovedanalysen medførte koklea-implantat en merkostnad på kr 537 100 (diskontert) per tilfelle sammenliknet med ikke å ha implantat, en total (diskontert) QALYs-gevinst på 3,12 og dermed en merkostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår på kr 172 000.
Resultatene er beheftet med usikkerhet. Vi så derfor på hvor følsomme resultatene var for endringer i sentrale forutsetninger og parameteranslag i vår beregningsmodell. Ved en énveis sensitivitetsanalyse så vi på endringer i én variabel om gangen. Resultatene var spesielt følsomme for endringer i mål på nytten av behandlingen i form av vunnet livskvalitet (QALY) og varigheten av bruken av implantatet. Modellen var rimelig robust i forhold til andre parametre.
Vi utførte også en sensitivitetsanalyse der modellparametre ble variert samtidig og innenfor antatt sannsynlige intervaller. Ved en gjennomsnittlig gevinst i livskvalitet (QALY) på 0,2 per år var det 97 % sannsynlig at merkostnaden per vunnet QALY var under kr 400 000. Med et mer konservativt anslag på økning i livskvalitet, på 0,15 per år, var det tilsvarende resultatet 92 %. Om en anser tiltak med en kostnad under kr 400 000 per vunnet QALY som kostnadseffektive, synes koklea-implantat å være kostnadseffektivt.
Konklusjoner
Resultatene fra denne kostnadseffektanalysen indikerer at:
- Anslagene for kostnad per vunnet QALY for koklea-implantat (KI) hos voksne i Norge er på linje med resultater rapportert i andre tilsvarende studier.
- Anslagene på kostnadseffektiviteten av KI kommer gunstig ut i forhold til andre allment aksepterte helseintervensjoner.
- Anslagene er beheftet med usikkerhet. Men sensitivitetsanalyser der vi tok høyde for noe av usikkerheten og blant annet benyttet mer konservative anslag på helsegevinsten ved KI, antydet en stor grad av sannsynlighet for at KI kan være kostnadseffektivt.