Systematisk oversikt
Koklea-implantat hos sterkt tunghørte og døve voksne. En systematisk kunnskapsoppsummering.
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne rapporten har vurdert klinisk nytte ved bruk av koklea-implantat hos sterkt tunghørte og døve voksne. En delrapport II tar for seg helseøkonomiske forhold.
Last ned
Sammendrag
Innledning
Koklea-implantat er et alternativ for å gjenvinne eller bedre hørsel for personer som er helt døve eller som hører så dårlig at høreapparater ikke hjelper. Koklea-implantater er små elektroniske implantater som sender lyd direkte til hørselsnerven via elektroder som er plassert i koklea ved et kirurgisk inngrep. Dette forutsetter at hørselsnerven fungerer.
Denne rapporten har vurdert klinisk nytte ved bruk av koklea-implantat hos sterkt tunghørte og døve voksne. En delrapport II tar for seg helseøkonomiske forhold.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier og prospektive kontrollerte studier i internasjonale databaser i april og juni 2006. Vi vurderte og sammenfattet studier som oppfylte de forhåndsbestemte inklusjonskriteriene.
Resultater
Vi fant ingen randomiserte kontrollerte studier der pasientene var tilfeldig fordelt til behandling med koklea-implantat eller kontrollgruppe. Vi inkluderte tre prospektive, kontrollerte studier, der kontrollgruppene ikke var etablert ved tilfeldig fordeling. Én av studiene sammenlignet koklea-implantat med venteliste. De to andre prospektive, kontrollerte studiene sammenlignet koklea-implantat med høreapparat.
Samlet sett viser gjennomgangen at dokumentasjonen for å vurdere nytten og sikkerheten ved koklea-implantat hos voksne er av svært lav kvalitet.
Virkning på kommunikasjon og setningsforståelse: Mange døve eller sterkt tunghørte som fikk koklea-implantat, rapporterte bedre evne til å kommunisere og bedre setningsforståelse.
Det var imidlertid stor variasjon i effekt, og det var et betydelig problem knyttet til seleksjon av pasienter.
Alvorlige komplikasjoner ved koklea-implantater: Fra de 78 personene som fikk kokleaimplantat i de tre prospektive kontrollerte studiene, ble det rapportert to infeksjoner og én ansiktsnervestimulering. Det er en stor utfordring at så få personer er fulgt opp innenfor rammen av kontrollerte studier. Alvorlige komplikasjoner som meningitt, ’flap breakdown’, behov for utskifting av implantater, og smerte er rapportert andre steder (side 16). Samlet sett er det for lite informasjon til å vurdere risikoen for komplikasjoner.
Livskvaliteten ble bedret hos døve voksne etter koklea-implantat sammenlignet med venteliste.
Vi fant ingen prospektive kontrollerte studier som sammenlignet koklea-implantat i ett øre med koklea-implantat i begge ørene.
Konklusjon
Koklea-implantat til døve eller sterkt tunghørte voksne kan øke setningsforståelse og livskvalitet sammenlignet med venteliste og høreapparat. Vi har begrenset kunnskapsgrunnlag om mengde og omfang av komplikasjoner. På grunnlag av vår oppsummering er det ikke mulig å si noe om effekten ved implantat i bare ett øre i forhold til begge ørene.