Rapport 2004:2
Drikkevann 2003 - Vannverksdata og vannanalyser for året 2002
Rapport
|Oppdatert
Vannverksregisteret er en nasjonal database med årlig innsamling av data fra rapporteringspliktige vannverk. Rapporten legger fram utvalgte nøkkeltall fra vannverksregisteret basert på en datainnsamling fra februar til juni 2003. Data er fra året 2002. Rapporten inneholder opplysninger om eierform og størrelsesfordeling, ledningsnett og høydebasseng, vannkilder, vannuttak og vannforbruk, vannbehandling, manglende desinfeksjon og vannkvalitet.
Hovedbudskap
Nesten 10 % av vannverkene som i fjor rapporterte bakteriologiske vannkvalitetsdata til vannverksregisteret hadde utilfredsstillende vannkvalitet, på tross av at de behandler vannet for at det skal være hygienisk trygt. Slik svikt er vanligst ved små vannverk, og er normalt en følge av mangler ved drift og internkontroll. Bruk av ikke-desinfisert drikkevann er en betydelig risikofaktor ved næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer.
I 2003 rapporterte 720 vannverk som behandler vannet for å sikre hygienisk trygt drikkevann, tilstrekkelige data for E. coli (indikatorbakterie for forurensning fra menneskers og dyrs avføring). 69 av vannverkene hadde overskridelser i flere enn 5 % av prøvene. Med behandling menes her membranfiltrering, felling (koagulering og filtrering), klorering eller UV-bestråling for å fjerne eller inaktivere sykdomsfremkallende mikrober.
Disse tallene gir ikke grunnlag for å si at enkelte vannbehandlingsmetoder er bedre enn andre. forskjellene mellom behandlingsmetodene er relativt små og kan i stor grad skyldes forskjeller i vannverksstørrelse, råvannskvalitet etc. Ser man på de vannverkene hvor vannbehandlingen har sviktet som én gruppe, fremkommer et interessant poeng: Gjennomsnittlig forsyner vannverk med svikt ca 500 personer, mens vannverk uten svikt gjennomsnittlig forsyner ca 5000 personer.
Det at svikt langt oftere opptrer ved små vannverk, er en naturlig følge av at små vannverk har mindre ressurser å bruke på driftspersonell og internkontroll. Totalt er det ca 37.500 personer som forsynes av disse 69 vannverkene hvor vannbehandlingen ikke har fungert.
Totalantallet vannverk med svikt i vannbehandlingen er nok vesentlig høyere enn 69, da det er ca 190 vannverk med vannbehandling som ikke har rapportert data for E. coli til vannverksregisteret i 2003, og disse 190 vannverkene er i hovedsak små. Tall fra vannverksregisteret viser i tillegg også at det leveres dårlig vann fra en rekke små vannverk som ikke behandler vannet på noen måte. Disse omtales ikke her, men vi viser i stedet til Folkehelseinstituttets rapport ”Drikkevann 2003”, som publiseres i disse dager.
Ikke-desinfisert drikkevann viktig risikofaktor for næringsmiddelbårne infeksjoner i Norge
Siden tidlig på 1990-tallet har Folkehelseinstituttet gjennomført en serie analytisk-epidemiologiske undersøkelser av sporadiske (enkeltstående) tilfeller av næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer. De fleste studiene ble gjort blant pasienter smittet i Norge.
Undersøkelsene har påvist en lang rekke risikofaktorer som ofte er spesifikke for den enkelte sykdom. Det er imidlertid påfallende at bruk av ikke-desinfisert drikkevann ble identifisert som en betydelig risikofaktor i flertallet av undersøkelsene. Dette kommer i tillegg til de mange sykdomsutbrudd der drikkevann har vært smittekilden (Nygård K, et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:3410-3). Resultatene støtter antagelsen at drikkevann har større betydning som smittekilde for næringsmiddelbårne infeksjoner i Norge enn animalske næringsmidler (kjøtt og egg). I de fleste andre industriland er situasjonen omvendt. Dette forholdet skyldes ikke minst at forekomsten av bakterier som Salmonella og Campylobacter fremdeles er forholdsvis lav i norske husdyr og kjøttvarer. Resultatene understreker på nytt helseproblemene knyttet til ikke-desinfisert drikkevann i Norge.
|
Sykdom |
Type studie |
Forebyggbare risikofaktorer (stikkord) |
Referanser |
|
Yersiniose * |
Kasus-kontroll |
Drikkevann, svinekjøtt, preferanse for rått eller ufullstendig stekt kjøtt |
1 |
|
Yersiniose * |
Retrospektiv |
Brønnvann |
2 |
|
Campylobacteriose * |
Kasus-kontroll |
Drikkevann, grillmåltider, kontakt med husdyr inkludert kjæledyr, fjørfekjøtt |
3-6 |
|
Salmonellose |
Kasus-kontroll |
Fjørfekjøtt kjøpt i Danmark og Sverige (grensehandel) |
7 |
|
S. Typhimurium-infeksjon * |
Kasus-kontroll |
Drikkevann, kontakt med ville fugler, spise snø, sand eller jord |
8 |
|
Toxoplasmose |
Kasus-kontroll |
Rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt, uvaskete grønnsaker og frukt, rengjøre kattekassen, dårlig kjøkkenhygiene |
9 |
|
Akutt gastroenteritt * |
Retrospektiv |
Brønnvann, utenlandsreise |
10 |
* Undersøkelser der bruk av ikke-desinfisert drikkevann ble identifisert som risikofaktor.