Dødelighet 30 dager etter innleggelse som kvalitetsindikator for norske sykehus – metodeutvikling og evaluering
Forskningsomtale
|Oppdatert
Rapporten viser frem og vurderer den metodiske utviklingen frem til en foreslått modell for beregning av 30D og påpekning av visse mangler som bør rettes for at modellen skal kunne brukes.
Last ned
Hovedbudskap
I forsøk på å beskrive kvaliteten på behandlingen i sykehus er det utviklet mange kvalitetsindikatorer. Ingen slik indikator er alene et uttrykk for behandlingskvaliteten i et sykehus. Tanken er at man ved å vurdere samlet flere indikatorer som beskriver relevante sider ved sykehusets virksomhet, kan få et inntrykk av generell kvalitet ved sykehuset.
Dødelighet ved hyppige, alvorlige tilstander er en slik kvalitetsindikator. Tidligere ble dødelighet under oppholdet i sykehuset mye brukt, men etter hvert er det alminnelig akseptert at dette målet ikke er godt, dels fordi et mindretall dør under oppholdet og dels fordi det ble ansett som mulig for sykehus å manipulere resultater ved å skrive ut eller overflytte pasienter for tidlig. Derfor er dødelighet innen 30 dager etter innleggelse (30D) av mange foreslått som et bedre mål (1), men også dette er omdiskutert. Bl.a. er det en utfordring at overdødeligheten knyttet til ulike sykdommer skjer med ulik fordeling i tid etter at sykdommen oppstod, og at et felles måletidspunkt neppe er den beste måten å indikere behandlingskvalitet på for alle sykdommer.
Når dødelighet innen 30 dager etter innleggelse (30D) har vært brukt som kvalitetsindikator, har den som regel vært basert på data fra sykehusenes pasientadministrative systemer (PAS), evt. supplert med korrigerende data fra andre kilder utenfor sykehuset. Diskusjonen omkring verdien av 30D som kvalitetsindikator har særlig dreid seg om hvorvidt data i PAS er gode nok til slik anvendelse. I en større amerikansk medisinsk vitenskapelig vurdering av kvalitetsindikatorer for sykehus ble dødelighet under opphold i sykehus for akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd funnet anbefalelsesverdig, dog som tre blant 45 indikatorer av mer enn 200 som ble vurdert.
I 1999 utgav Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) en rapport over dødelighet i norske sykehus (2). Rapporten ble kritisert for flere forhold; noen av de viktigste innvendingene var:
- for dårlig datakvalitet
- ingen korreksjon for at sykehus behandler pasienter som ikke er like syke når de blir innlagt
- ingen korreksjon for muligheten for at data om pasienter fra samme sykehus kan være innbyrdes avhengige (manglende flernivåanalyse)
- ingen korreksjon for at mange pasienter blir behandlet ved flere sykehus i løpet av samme sykdomsepisode
Sosial- og helsedepartementet mente at disse innvendingene kunne imøtekommes, og ga HELTEF, som senere ble fusjonert inn i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, i oppdrag å utrede hvorvidt dødelighet innen 30 dager etter innleggelse kan fungere som kvalitetsindikator i fremtiden for akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.
Her må det understrekes at rapporten ikke har som formål å vise frem og vurdere resultater fra enkeltsykehus, men derimot å vise frem og vurdere den metodiske utviklingen frem til en foreslått modell for beregning av 30D og påpekning av visse mangler som bør rettes for at modellen skal kunne brukes. Videre handler rapporten kun om dødelighet innen 30 dager. Muligheten for at andre tidspunkter enn død innen 30 dager etter sykehusinnleggelse er mer relevante mål for de tre tilstandene, er ikke utredet. Valget av de tre tilstandene til å utrede spørsmålet beror på hyppighet, alvorlighetsgrad og at de representerer dels medisinsk, dels nevrologisk og dels kirurgisk behandling.