Systematisk oversikt
Botilbud til mennesker med demens
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne rapporten tar sikte på å utrede kunnskapsgrunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for personer med demens.
Hovedbudskap
Denne rapporten tar sikte på å utrede kunnskapsgrunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for personer med demens. Demenssykdommer fører til hjelpeløshet hos enkeltindivider og store omsorgsoppgaver for pårørende og samfunnet. Aldersdemens er i dag den viktigste årsaken til innleggelse i sykehjem. I denne oversikten er det vektlagt effekter av arkitektur og design for å tilrettelegge for personer med kognitiv svikt. Vi har oppsummert resultater fra 8 systematiske oversikter og 11 primærstudier.
Resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av metodiske begrensninger i de foreliggende studiene. Studiene viste at forhold i fysiske omgivelser har vist bedring for personer med demens på fire hovedområder: nivå på dagligfunksjoner, adferdsforstyrrelser, positiv adferd og livskvalitet. Dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens.
Enkel utforming fremmet rom- og stedssans. Korte korridorer med få veivalg, grupper av rom med tilknyttede fellesarealer. Det ble ikke funnet effekt av skilting og fargekoder, fallforebygging eller subjektive barrierer, avhengig av grad av kognitiv svikt. Nøytral design og farger ga færre katastrofereaksjoner og lavere medikamentbruk. Overordnet bygningskonfigurasjon kan svekke orienteringsevne. Særpreg på hvert rom, kortere korridorer, rolige omgivelser og få beslutningspunkter lettet orienteringsevne. Romsans og fremkommelighet er bedre i mindre enheter med tilknyttede fellesrom.
Visuell modifisering og tilrettelegging kan omdirigere vandrere til trygge områder. Det foreligger noe evidens for å kamuflere utgangsdør eller håndtak mot utgang.
Høyere omgivelseslys hadde en beskjeden effekt på økning av søvnlengde, reduserte adferdsavvik og fremmet orienteringsevne. Enerom med muligheten for personlig og hjemlig preg, eiendeler og innredning ga mindre psykiske symptomer. Toalett som var lett tilgjengelig (synlig, åpen dør, nær soverom eller oppholdsrom) førte til økt bruk blant beboere med demens. Det er ikke vist at fysiske omgivelser påvirker progresjon av demens. Formålsmessig bygd fysisk miljø har positiv effekt på livskvalitet.
Sammendrag
Denne rapporten tar sikte på å utrede kunnskapsgrunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for personer med demens når disse ikke lenger er i stand til å vare på seg selv. Det er vektlagt arkitektur og design i de fysiske omgivelsene, herunder innredninger og tilpasninger for å tilrettelegge for personer med kognitiv svikt.
Bakgrunn
Demens er en samlebetegnelse på en rekke sykdommer som varig nedsetter mental kapasitet, og er sannsynligvis den viktigste årsaken til funksjonshemning hos eldre. Disse sykdommene fører til hjelpeløshet hos enkeltindivider og store omsorgsoppgaver for pårørende og samfunnet, og ca 80 % av populasjonen ved norske sykehjem er nå personer med demens. Totalt lider ca 68 000 mennesker i Norge av ulike demenstilstander, et tall som ventelig fordobles de kommende 30 år.
For å målrette og tilpasse det kommunale omsorgstjenestetilbudet bedre til personer med demens og sammensatte lidelser, har regjeringen i 2008 iverksatt et utredningsarbeid for å utvikle et sterkere kunnskapsgrunnlag knyttet til konkret utforming av bo- og institusjonstilbud. I demensplan 2015 ”den gode dagen” er en av hovedmålsetningene å bygge og modernisere sykehjem og botilbud som er tilpasset og tilrettelagt for personer med demens. Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger legger i retningslinjene opp til at alt som heretter bygges med midler fra det nye investeringstilskuddet skal tilpasses og tilrettelegges for personer med demens og kognitiv svikt.
Metode
Det ble utført systematiske søk i følgende databaser t.o.m. 14.01.2009: Cochrane Database of Systematic Reviews, Cochrane CENTRAL, DARE (Database of Abstracts of Reviews of Effects), HTA, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, SveMed, OT Seeker og SINTEF Byggforsk publikasjoner for å identifisere systematiske oversiktsartikler og primærstudier. I tillegg ble det utført manuelle søk i referanselistene i relevante rapporter og ekskluderte oversiktsartikler. Etter gjennomlesning av tittel og sammendrag ble aktuelle artikler innhentet i fulltekst. Vi vurderte deretter studienes metodiske kvalitet. Til slutt sammenstilte og oppsummerte vi resultatene.
Resultat
Søket ga 3388 unike treff. Etter gjennomlesning av tittel og abstrakt ble 191 artikler vurdert som mulig relevante og innhentet i fulltekst. Etter gjennomgang av inklusjonskriteriene og vurdering av metodisk kvalitet ble 8 systematiske oversikter og 11 primærstudier inkludert i denne rapporten. Studiene lot seg ikke sammenstille i metaanalyse på grunn av stor heterogeneitet, og resultatene er gjengitt i narrativ med eksempler i figur og tabeller.
Konklusjon
Resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av metodiske begrensninger i de foreliggende studiene. Forhold i fysiske omgivelser har vist bedring for personer med demens på fire hovedområder: nivå på dagligfunksjoner, adferdsforstyrrelser, positiv adferd og livskvalitet. Dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens.
Enkel utforming fremmet rom- og stedssans. Det var lettere å orientere seg i korte korridorer med få veivalg og beboerne kunne klare seg selv over korte avstander. Skilt og fargekoder hadde liten effekt, avhengig av grad av kognitiv svikt.
Tilgang på hage i umiddelbar nærhet ga signifikant effekt på adferdsmål i én studie (Effektstørrelse 0,63). Det er ikke vist at fysiske omgivelser påvirker progresjon av demens.
Omgivelsene kan påvirke urolig adferd, med høystimulus på bad, i heiser og korridorer, ved opplevd fortetning og støy. Færre stimuli (nøytral design og farger) ga færre katastrofereaksjoner og lavere medikamentbruk.
Endringer i det fysiske miljø er ikke vist å redusere vandringsadferd, men visuell modifisering og tilrettelegging kan omdirigere vandrere til trygge områder. Det foreligger noe evidens for å kamuflere utgangsdør. En systematisk oversikt fant ikke evidens for forebyggende tiltak mot fall og brudd for personer med demens eller beboere på sykehjem, med en tendens til mindre effekt med økende grad av demens. Ytre faktorer utløste få av fallene hos demente.
Særpreg på hvert rom, kortere korridorer, rolige omgivelser, tydelig informasjon og få beslutningspunkter lettet orienteringsevne.
Beboerne hadde færre adferdsforstyrrelser ved moderate og meningsfulle sanseinntrykk (lyd, lukt, farge, temperatur og taktilt). Høy lysstyrke fremmet orienteringsevne og reduserte adferdsavvik, og hadde en liten effekt på søvnlengde.
Enerom med muligheten for personlig og hjemlig preg, eiendeler, møbler og innredning ga mindre psykiske symptomer.
Toalett som var lett tilgjengelig (synlig, åpen dør, eget toalett på soverom og enkel tilgang fra fellesrom) førte til økt bruk blant beboere med demens.
Beboere med demens hadde roligere adferd i mindre, oversiktlige enheter med hjemlige og rolige miljø. Variasjon og særpreg på fellesområder ga mindre depresjon, sosial tilbaketrekning og hallusinasjoner.
For personer med aldersdemens tyder dokumentasjonen på fordeler ved å bo på skjermet enhet fremfor tradisjonelle pleiehjem og det er lignende potensiale i bofellesskap. Tilbudet er dårlig definert. Integrering førte til at personer uten demens falt i kognitiv og emosjonell status. Studier taler for segregasjon i boform etter grad av kognitiv svikt.
Elementer i arkitektur og design har bedre effekt i samspill med utdanning av personale og et tilpasset program. Formålsmessig bygd fysisk miljø har positiv effekt på livskvalitet.