Den norske fastlegetjenesten 2023–2024: En forskningsbasert baselinemåling av pasienterfaringer på kommunenivå
Rapport
|Publisert
Folkehelseinstituttet har gjennomført en forskningsbasert baselineundersøkelse om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Undersøkelsen gir et utgangspunkt for å måle utvikling over tid, med resultater ned på kommunenivå.
Hovedbudskap
Folkehelseinstituttet har gjennomført en forskningsbasert baselineundersøkelse om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Undersøkelsen gir et utgangspunkt for å måle utvikling over tid, med resultater ned på kommunenivå.
Resultatene fra undersøkelsen presenteres som indikatorer og enkeltspørsmål. Indikatorene er grupper av spørsmål som måler ulike sider av pasientenes erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Indikatorene er organisert i fem hovedområder: Fastlegen, Organisering og øvrige ansatte, Tilgjengelighet, Mestring og Koordinering og samhandling. I tillegg er det et enkeltspørsmål som brukes som indikator og som måler Kontinuitet i møtet med legen. Indikatorskårene beregnes som ett gjennomsnitt av spørsmål i indikatoren og presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best.
På nasjonalt nivå viser resultatene at mange pasienter har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Høyest skår er for indikatorene Organisering og øvrige ansatte (80,2) og Fastlegen (77,7). Deretter følger Koordinering og samhandling med en skår på 72,6, mens Mestring (68,9) og Tilgjengelighet (62,2) har lavest skår. Når det gjelder Kontinuitet, oppgir 78,3 % at de vanligvis møter sin egen lege, mens 18,9 % svarer at de møter forskjellige leger.
Pasientene har særlig gode erfaringer med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor og vise faglig dyktighet. Det er forbedringspotensial for informasjon om medisiner, tid til pasienten og forklaringer om helseproblemer og behandling. For Organisering og samhandling oppnår spørsmålet om høflighet og respekt i resepsjonen høyest skår, mens vurderingen av legekontorets organisering er lavest. Indikatoren Tilgjengelighet fikk lavest skår, med ventetid til time og på venterom som største utfordringer. En fjerdedel oppgir at ventetid for vanlig time er uakseptabel. Nesten halvparten (44,5 %) venter to dager eller mer for rask time, og 45,6 % venter over en uke for ikke-akutte timer. Det er også forbedringspotensial for indikatoren Mestring, som fikk nest lavest skår av indikatorene. Innenfor indikatoren fikk spørsmålet om kontakten med fastlegen gjør pasienten bedre i stand til å holde seg frisk den laveste skåren og var den største utfordringen. Andelen pasienter som hadde benyttet videokonsultasjon, tekstkonsultasjon eller telefonkonsultasjon de siste to årene var færre enn andelen som ønsket tilgang til slike tjenester, noe som viser et gap mellom bruk og ønsket tilgang til digitale helsetjenester.
Resultatene for kommuner viser en tydelig variasjon mellom kommunene for alle indikatorer. Indikatorene Tilgjengelighet og Kontinuitet skiller seg ut med størst variasjon mellom kommunene, mens andre indikatorer, som Mestring og Koordinering og samhandling, har likere resultater på tvers av kommunene. De mest sentrale kommunene har gjennomgående høyere gjennomsnittsskår og mindre variasjon, noe som tyder på mer ensartede erfaringer i disse områdene. Middels sentrale kommuner viser noe større variasjon, men følger i stor grad et jevnt mønster. Minst sentrale kommuner har derimot både lavere gjennomsnittsskår og større variasjon i gjennomsnittskår. Dette indikerer større forskjeller i pasienterfaringer mellom kommunene i denne gruppen. På fylkesnivå viser resultatene samme mønster på indikatorene, men med litt mindre variasjon enn på kommunenivå.
Sammenhengene mellom pasientkarakteristika og de seks indikatorene viser klare mønstre: Lavere skår er knyttet til lengre tid siden siste kontakt med fastlegen og dårligere psykisk og fysisk helse, mens å ha hatt samme fastlege over lengre tid gir høyere skår, med en økning som avhenger av lengden på pasient-lege-forholdet. Pasienter med annet fødeland enn Norge (spesielt fra Afrika, Asia, Sør-Amerika) har lavere skår på flere indikatorer. For lege- og praksiskarakteristika viser resultatene at pasienter med fastleger uten spesialisering i allmennmedisin har en lavere skår, mens pasienter til fastleger med mer erfaring og de som ikke er fastlønnet, gir høyere skår, sammenlignet med referanseverdien.
Vi benyttet en maskinlæringsmodell for å analysere fritekstkommentarene. Resultatene viser en tendens som samsvarer med de kvantitative resultatene.
Vi anbefaler en ny oppfølgingsmåling i 2025, som i tillegg inkluderer pasientrapportert helse, livskvalitet og helsekompetanse og med særlig vekt på personer med langvarige helseproblemer. Etter 2025 anbefaler vi kontinuerlige målinger integrert i Kommunalt Pasient- og Brukerregister (KPR). Dette vil gi forskningsbaserte data som kan benyttes for videre helsetjenesteforskning, monitorering, kvalitetsutvikling, og evaluering og måling av tiltak.
Sammendrag
Innledning
I tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2023 fikk Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret med resultater på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå. Undersøkelsen representerer en forskningsbasert baselinemåling som bidrar til arbeidet med stortingsmelding om allmennlegetjenesten, samt videreutviklingen og endringene i den norske fastlegeordningen. Målet er å følge pasienterfaringene med fastlegetjenesten over tid og vise utviklingen både på kommunalt, fylkes-, og nasjonalt nivå. Resultatene gir verdifull kunnskap for å vurdere utviklingen i tilgjengelighet og kvalitet på den norske fastlegetjenesten sett fra pasientenes perspektiv. Samtidig danner de et viktig grunnlag for å vurdere effekten av tiltak som implementeres lokalt, regionalt og nasjonalt i tiden framover.
Prosjektet har to delmål. Delmål én er å beregne indikatorskår på fylkes- og kommunenivå for å synliggjøre variasjon i pasienterfaringer mellom respektive nivå, slik at resultatene kan brukes som grunnlag for et forskningsbasert målesystem, og delmål to er å bidra til kunnskap om hvilke faktorer som forklarer variasjon i erfaringer med fastlegen, inkludert pasientvariabler og helsetjenestefaktorer. I tillegg til denne rapporten arbeider FHI med flere forskningsartikler basert på det innsamlede materialet.
Metode
Den metodiske tilnærmingen bygger på tidligere utviklingsarbeid/metode for å måle pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. For å bli inkludert måtte pasientene være 18 år og eldre og ha hatt minst én konsultasjon med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene før uttrekket. Det ble gjort et tilfeldig uttrekk av 400 pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene i hver kommune. For Oslo ble det trukket 400 pasienter i hver bydel. Hovedutvalget besto av 137 629 pasienter som inngikk i fastlegeordningen. Bakgrunnsdata ble innhentet fra Fastlegeregisteret og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner samt Statistisk sentralbyrå. Dette ble brukt for å kunne administrere henvendelsene og videre analyser. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 05.12.2023–03.04.2024. De pasientene som var registrert i Helsenorge.no fikk tilsendt digital invitasjon til å delta. De som ikke var registrert i Helsenorge.no fikk tilsendt invitasjons- og informasjonsbrev i posten med informasjon om hvordan de kunne svare digitalt. Invitasjonen var på norsk, med engelsk oversettelse. Undersøkelsen kunne besvares på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Resultatene fra undersøkelsen presenteres som indikatorer og enkeltspørsmål. Indikatorene er grupper av spørsmål som måler ulike sider av pasientenes erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Indikatorer er mer pålitelige enn enkeltspørsmål og gir et sammenfattet bilde av resultatene. Indikatorene er organisert i fem hovedområder: Fastlegen, Organisering og øvrige ansatte, Tilgjengelighet, Mestring og Koordinering og samhandling. I tillegg er det et enkeltspørsmål som brukes som indikator og som måler Kontinuitet i møtet med legen. Indikatorskårene beregnes som gjennomsnitt av spørsmål i indikatoren og presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best.
Justerte resultater for indikatorene presenteres på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå. For å sikre rettferdige sammenligninger er resultatene justert for forskjeller i pasientsammensetning, slik at de blir sammenlignbare med gjennomsnittsresultatene for hvert nivå. På nasjonalt nivå presenteres også justerte resultater for enkeltspørsmål. I tillegg undersøkes ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forklare variasjoner i pasientenes erfaringer på tvers av nivåene.
Vi har benyttet en maskinlæringsmodell, som er under utvikling, til å automatisk klassifisere fritekstkommentarene fra pasientene som positive, negative, blandede eller nøytrale.
Resultater
Totalt svarte 59 193 pasienter, noe som utgjør 43 % av de 137 629 pasientene i utvalget. På nasjonalt nivå viser resultatene at de fleste pasientene har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret, med best vurderinger på indikatorene Organisering og øvrige ansatte med et gjennomsnitt på 80,2, etterfulgt av Fastlegen med ett gjennomsnitt på 77,7. Deretter følger Koordinering og samhandling med en skår på 72,6, mens Mestring og Tilgjengelighet har de laveste skårene, henholdsvis 68,9 og 62,2. Når det gjelder Kontinuitet svarer det store flertallet (78,3 %) at de vanligvis møter sin egen lege når de har legetime, og det er det 18,9 % som svarer de møter forskjellige leger.
På enkeltspørsmål i indikatoren Fastlegen ser vi at pasientene har særlig gode erfaringer med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor og at fastlegen er faglig dyktig. Det er et forbedringspotensial når det gjelder informasjon om medisiner, om fastlegen har nok tid, og om informasjon om helseproblem og behandlingen. I indikatoren Organisering og samhandling er den høyeste skåren på spørsmålet om de blir møtt med høflighet og respekt i resepsjonen, mens den laveste gjennomsnittsskåren er på spørsmålet om legekontoret er godt organisert. Indikatoren Tilgjengelighet fikk lavest skår, hvor en fjerdedel svarer «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» på spørsmålet om ventetid til å få vanlig time er akseptabel. Ventetiden når man har behov for en time raskt ble vurdert noe mer positivt. På øvrige enkeltspørsmål om tilgjengelighet, var ventetid til time og på venterom som største utfordringer. Nesten halvparten (44,5 %) av pasientene rapporterte at de må vente to dager eller mer ved behov for å få time raskt, og omtrent like mange (45,6 %) svarte at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. Det er også forbedringspotensial for indikatoren Mestring, hvor spørsmålet om kontakten med fastlegen gjør pasienten bedre i stand til å holde seg frisk var den største utfordringen.
Blant pasientene hadde 4,5 % hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene. Samtidig var etterspørselen høyere: 24 % ønsket videokonsultasjon, 38,7 % tekstkonsultasjon, og 47,6 % telefonkonsultasjon. Flere ønsket også digital timebestilling, reseptfornyelse og tilgang til helseopplysninger, noe som viser et gap mellom bruk og ønsket tilgang til digitale helsetjenester.
Resultatene for kommuner viser en stor og tydelig variasjon mellom kommunene for alle indikatorer. Indikatorene Tilgjengelighet og Kontinuitet skiller seg ut med størst variasjon mellom kommunene, mens andre indikatorer, som Mestring og Koordinering og samhandling, har likere resultater på tvers av kommunene. For de justerte indikatorskårene var det for indikatoren Fastlegen en variasjon mellom 64,2 og 88,1 i skår, mens det for Tilgjengelighet var en variasjon mellom 34,8 og 80,5. Størst variasjon mellom høyest og lavest gjennomsnittsskår kan ses for Kontinuitet hvor skåren varierte mellom 18 for den kommune med lavest skår, mens høyest skår var på 100 av 100. Resultatene på fylkesnivå følger samme mønster for indikatorene, men viser litt mindre variasjon enn på kommunenivå. Resultater for noen utvalgte enkeltspørsmål viste også store forskjeller mellom kommunene. Andelen pasienter som får en oppdatert medisinliste varierer fra 10,2 % til 80,3 %, og andelen tilfredse med digital tilgjengelighet varierte fra 39,1 % til 100 %.
De mest sentrale kommunene har gjennomgående høyere gjennomsnittsskår og mindre variasjon, noe som tyder på mer ensartede erfaringer i disse områdene. Middels sentrale kommuner viser noe større variasjon, men følger i stor grad et jevnt mønster. Minst sentrale kommuner har derimot både lavere gjennomsnittsskår og større variasjon, noe som indikerer større forskjeller i pasienterfaringer mellom kommunene i denne gruppen.
Resultatene om sammenhenger mellom ulike pasientkarakteristika og de seks indikatorene viser noen tydelige mønstre på tvers av indikatorene. Felles for alle indikatorer er at lengre tid siden siste kontakt med fastlegen og dårligere psykisk og fysisk helse er assosiert med lavere skår på alle indikatorene. Pasienter som har hatt samme fastlege over lengre tid rapporterer bedre erfaringer, med en økning som avhenger av lengden på pasient-lege-forholdet.
Annen fødelandsbakgrunn enn Norge har en betydning på noen indikatorer, særlig rapporterer pasienter fra Afrika, Asia og Sør-Amerika dårligere erfaringer med Fastlegen, Tilgjengelighet og Organisering og øvrige ansatte, sammenlignet med pasienter født i Norge. Pasienter fra Europa, Nord-Amerika og Oseania rapporterer også noe lavere skår, spesielt for Tilgjengelighet. En eller flere langvarige helseproblemer er negativt assosiert med erfaringer med Fastlegen, Tilgjengelighet, Mestring, og Koordinering og samhandling. Motsatt, er to eller flere langvarige helseproblemer svakt positivt assosiert med Kontinuitet, sammenlignet med de uten langvarige helseproblemer. Betydningen av alder og kjønn varierer, men det er en tendens til at eldre pasienter rapporterer bedre erfaringer enn yngre pasienter, og menn rapporterer bedre erfaringer enn kvinner.
Sosioøkonomiske faktorer viser en generelt svak og varierende sammenheng med pasientenes erfaringer. Kortere utdanning og lavere husholdningsinntekt har noen ganger en svak negativ assosiasjon, med lavere skår på Tilgjengelighet og Fastlegen. Samtidig ser vi at for indikatorene Mestring, Koordinering og samhandling og Kontinuitet, rapporterer pasienter med kortere utdanning og/eller lavere inntekt til dels svakt høyere skår, sammenlignet med lenger utdanning og høyere inntekt.
Resultatene om sammenhenger mellom lege- og praksiskarakteristika og de seks indikatorene finner vi noen tydelige mønstre på tvers av indikatorene. Felles for alle indikatorene er at pasienter med en fastlege uten spesialisering i allmennmedisin rapporterer en signifikant lavere skår sammenlignet med pasienter som har en fastlege med spesialisering. Pasienter med en fastlege med flere års erfaring som fastlege har signifikant høyere skår på alle indikatorene. I tillegg har pasienter med en fastlege som ikke er fastlønnet høyere skår på alle indikatorer, sammenlignet med de som er fastlønnet, med spesielt sterk sammenheng med Kontinuitet.
Kontorstørrelse har en variabel betydning: For Fastlegen har kontorer med 4–5 leger en svak positiv assosiasjon, mens større kontorer har en negativ assosiasjon med Organisering og øvrige ansatte, Tilgjengelighet og Kontinuitet. Medium og lang listelengde er positivt assosiert med Kontinuitet. Medium listelengde har også en svak positiv assosiasjon med Fastlegen og Mestring. Pasienter med en fastlege som ikke har gruppepraksis har en negativ assosiasjon med Organisering og øvrige ansatte, Koordinering og samhandling og Fastlegen. Når fastlegen ikke har fellesliste, ser vi en svak positiv assosiasjon, men dette gjelder kun Tilgjengelighet.
Vi benyttet en maskinlæringsmodell for å analysere fritekstkommentarene. Resultatene viser en tendens som samsvarer med de kvantitative resultatene, der andelen positive kommentarer øker med alder, og blant dem med kort utdanning, sammenlignet med de med lang utdanning. Pasienter med tre eller flere langvarige helseproblemer rapporterer flere negative og blandede kommentarer.
Veien videre
Folkehelseinstituttet har gjennomført en forskningsbasert baselineundersøkelse om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret, med resultater ned på kommunenivå. Vi anbefaler en ny oppfølgingsmåling i 2025, utvidet med pasientrapportert helse, livskvalitet og helsekompetanse og med særlig vekt på personer med langvarige helseproblemer. Etter 2025 anbefaler vi kontinuerlige målinger integrert i Kommunalt Pasient- og Brukerregister (KPR). Dette vil gi forskningsbaserte data til evaluering av effekter av tiltak, helsetjenesteforskning, kvalitetsutvikling og monitorering.
