Kartleggingen av fysisk form blant voksne og eldre i Norge 2022-23 (Kan3 fase 2)
Rapport
|Publisert
Denne kartleggingsundersøkelsen er utarbeidet av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Hovedbudskap
Sammendrag av hovedfunn
Kartleggingen av fysisk form blant voksne og eldre i Norge 2022-23 (Kan3 fase 2) er utført ved Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Kan3 fase 2 inngår som en del av det nasjonale kartleggingssystemet for fysisk aktivitet og fysisk form der formålet er å følge opp tidligere undersøkelser av voksne og eldre for å øke kunnskapen om status, trender og utviklingen av fysisk form i den norske befolkingen. Datainnsamlingen i Kan3 fase 2 er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet i perioden august 2022 til april 2023.
Et tilfeldig utvalg av deltakere som deltok i Kan3 fase 1 (hovedutvalg) ble invitert til fysisk oppmøte for gjennomføring av tester for å måle fysisk form i Kan3 fase 2. Som beskrevet i Kan 3 fase 1 rapport ble det også rekruttert deltakere som var 67+ år gjennom egne rekrutteringsstrategier mot seniorsenter i de store byene. Disse deltakerne gjennomførte tester av gripestyrke, balanse og bevegelighet, men de gjennomførte ikke test av maksimalt oksygenopptak.
Av totalt 2001 personer som ble invitert, samtykket 1503 personer til deltakelse i Kan3 fase 2. Som vist i Kan 3 fase 1 er utvalget noe selektert da det er forholdsvis flere med høy sosioøkonomisk status i utvalget sammenlignet med den øvrige befolkningen. Den samme selekteringen er følgelig med videre inn i fase 2, og det betyr at beregninger for fysisk form trolig vil være noe overestimert.
Maksimalt oksygenopptak (VO2max)
Menn hadde høyere maksimalt oksygenopptak enn kvinner i alle aldergrupper. Oksygenopptaket falt med henholdsvis 2.8 ml∙kg-1∙min-1 og 3.9 ml∙kg-1∙min-1 blant kvinner og menn per 10 års økning i alder. Blant både menn og kvinner, hadde den femtedelen av deltakerne med høyest oksygenopptak et oksygenopptak som var omtrent dobbelt så høyt som den femtedelen av deltakerne med lavest oksygenopptak. Deltakere som tilfredsstilte Helsedirektoratets anbefaling for fysisk aktivitet, hadde høyere oksygenopptak sammenlignet med de som ikke tilfredsstilte anbefalingen. Oksygenopptaket økte med høyere utdanningsnivå blant menn, men ikke blant kvinner.
Gripestyrke, balanse og bevegelighet
Yngre hadde høyere gripestyrke enn eldre, og menn hadde høyere gripestyrke enn kvinner. Balansen reduseres med økende alder og en stor reduksjon sees etter fylte 60 år. Generelt var bevegeligheten i hofte og skulderledd bedre blant kvinner enn menn. For begge kjønn reduseres bevegeligheten med økende alder. Det var ingen sammenheng mellom gripestyrke, balanse og utdanning, men bevegelighet i hofteledd økte med høyere utdanning blant kvinner.
Trender
Både menn og kvinner i Kan3 fase 2 hadde et høyere maksimalt oksygenopptak enn menn og kvinner som deltok i Kan1 fase 2 i 2008-09. Menn hadde et oksygenopptak som var 2.3 ml∙kg-1∙min-1 (95% KI: 1.1 – 3.4) høyere i Kan3 sammenliknet med i Kan1, og tilsvarende forskjell for kvinner var 2.6 ml∙kg-1∙min-1 (95% KI: 1.6 – 3.5). Dette tilsvarer en prosentuell forskjell mellom Kan1 og Kan3 på 6-7%. Data må dog tolkes med forsiktighet fordi utvalget i Kan 1 er noe ulikt utvalget i Kan 3. Det var ingen forskjeller i gripestyrke når vi sammenlignet deltakere i Kan3 med deltakere i Kan1.
Praktiske implikasjoner
I gjennomsnitt har deltakere i Kan3 et oksygenopptak som er godt over eller på nivå med foreslåtte internasjonale og nasjonale grenseverdier for anbefalt VO2max. Spredningen i materialet er imidlertid betydelig og for den femtedelen av deltakerne med lavest oksygenopptak ligger verdiene betydelig lavere enn anbefalte verdier, noe som kan gi økt risiko for sykdom og tidlig død. I denne gruppen vil selv dagligdagse aktiviteter, som det å gå i trapper eller å sykle kreve en så stor andel av det maksimale oksygenopptaket at det vil være vanskelig å delta i slike aktiviteter i mer enn noen få minutter. Oksygenopptaket er imidlertid trenbart uansett alder og utgangspunkt. En økning i det maksimale oksygenopptaket hos denne gruppen vil kunne ha stor betydning for å sikre en god fysisk funksjon, det vil si gi økt mestring av dagliglivets aktiviteter.
Lav gripestyrke er også assosiert med økt risiko for sykelighet og tidlig død. Selv om muskelmassen og maksimal styrke faller naturlig med økende alder, vil regelmessig styrketrening kunne forebygge mye av dette fallet. Styrketrening er spesielt viktig fra 50–60-årsalderen, og selv personer over 70 år vil kunne øke både muskelmassen og styrken betraktelig ved å starte med regelmessig styrketrening.