Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3)
Rapport
|Publisert
Denne kartleggingsundersøkelsen er utarbeidet av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Last ned
Hovedbudskap
Sammendrag av hovedfunn
Kartlegging av fysisk aktivitet og stillesittende tid blant voksne og eldre (Kan3) er utført ved Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Formålet med Kan3 er å følge opp tidligere undersøkelser av voksne og eldre for å øke kunnskapen om status, trender og utviklingen av fysisk aktivitet i den norske befolkingen. Kan3 inngår som en del av det nasjonale kartleggingssystemet av fysisk aktivitet og fysisk form. De norske ungKan- og Kan-undersøkelsene er unike ved at fysisk aktivitet er målt objektivt ved hjelp av akselerometre i populasjonsbaserte utvalg ved flere tidspunkt. Dette gir mer nøyaktige estimater av befolkingens fysiske aktivitetsnivå enn ved spørreskjemabaserte undersøkelser. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne iverksette tiltak for å redusere stillesitting og øke det fysiske aktivitetsnivået.
Datainnsamlingen i Kan3 er i all hovedsak gjennomført i perioden februar 2021 til mai 2022. Utvalget består av et tilfeldig utvalg av norske statsborgere trukket fra Folkeregisteret i aldersgruppene 20-34 år, 35-49 år, 50-64 år og 65 år og eldre. Deltagere i alderen 65+ år er rekruttert fra seniorsentre, og et utvalg av personer med innvandrerbakgrunn er rekruttert fra moskeer. Totalt har 3006 personer samtykket til deltagelse i Kan3, noe som gir en deltakelsesprosent på 31%. Det er sannsynlig at utvalget i Kan3 er noe selektert da det er forholdsvis flere med høy sosioøkonomisk status i utvalget sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det betyr at beregninger for aktivitetsnivå trolig vil være noe overestimert.
Totalt fysisk aktivitetsnivå
Resultatene viser at aktivitetsnivået er stabilt i voksen alder, men deltakere over 65 år har et lavere aktivitetsnivå enn dem som er yngre. Menn har gjennomgående et høyere (6%) totalt aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) enn kvinner i hele utvalget sett under ett. Det er imidlertid ingen kjønnsforskjeller i antall skritt per dag. Det er stor spredning i aktivitetsnivået. Resultatene viser at de 10 % mest aktive voksne har et aktivitetsnivå som er omtrent 4 ganger så høyt sammenlignet med de 10% minst aktive. I tillegg ser vi at kvinner og menn kategorisert med overvekt eller fedme har et gjennomgående lavere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet med dem som er kategorisert som normalvektige.
Eldre
I aldersgruppen 65+ er det en tydelig alderstrend hvor aktivitetsnivået synker med økende alder. Aldersgruppen 80+ har et aktivitetsnivå som er 43% lavere enn aldersgruppen 20-64 år, og de tar for eksempel i gjennomsnitt halvparten så mange skritt per dag som aldersgruppen 20-64 år. Det er ikke tydelige kjønnsforskjeller i aktivitetsnivået etter fylte 65 år.
Innvandrere
Deltagere med ikke-vestlig bakgrunn gikk i gjennomsnitt færre skritt i løpet av en dag sammenlignet med de øvrige deltagerne i Kan3. Det var derimot ingen forskjell i tid brukt på aktiviteter av moderat-til-hard intensitet per dag og heller ingen forskjell i andelen som tilfredsstiller anbefalingene.
Aktivitetsmønster og intensitet
For hele utvalget utgjør gjennomsnittlig stillesittende tid totalt 9.2 timer per dag, eller om lag 60% av våken tid. Menn har noe mer stillesittende tid enn kvinner (18 minutter/dag). Kvinner har noe mer lett fysisk aktivitet enn menn (22 minutter/dag), men mindre aktivitet av moderat intensitet enn menn (2 minutter/dag). Mengde moderat aktivitet er stabilt fram til 65 år, deretter ser man et fall med økende alder. Stillesittende tid samt tid i moderat-til-høy intensitet øker med økende utdanning, både for menn og kvinner. Når det gjelder for eksempel tid brukt til aktivitet i moderat-til-høy intensitet er forskjellen mellom laveste og høyeste utdanningskategori på 11 minutter/dag.
Anbefalinger for fysisk aktivitet
Omkring 3 av 4 av voksne tilfredsstiller de reviderte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet (minimum 150 minutter med aktivitet av moderat intensitet eller 75 minutter med aktivitet av høy intensitet i løpet av en uke). Denne andelen er høyere enn tidligere rapportert, noe som forklares av at anbefalingen har endret seg sammenlignet med tidligere undersøkelser. Hvis vi imidlertid tar hensyn til den nye anbefalingen om at individer som tilbringer åtte – ti timer eller mer av våken tid stillesittende per dag, bør tilstrebe 300 minutter med aktivitet av moderat intensitet per uke, endrer bildet seg. Åtti prosent av deltagerne i Kan3 sitter i mer enn 8 timer per dag. Blant disse er det kun 30% som da tilfredsstiller anbefalingen. Det er signifikant flere menn enn kvinner som tilfredsstiller anbefalingen uavhengig av hvilken minimumsgrense vi benytter. Andelen som oppfyller de ulike anbefalingene reduseres med økende alder for begge kjønn. Det er flere deltakere som er kategorisert som normalvektige som oppfyller anbefalingen for fysisk aktivitet sammenlignet med deltakere kategorisert med overvekt eller fedme. Andelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet øker med økt utdanningslengde
Trender
Deltakerne i Kan3 har et signifikant høyere gjennomsnittlig totalt aktivitetsnivå enn deltakerne i Kan1 og Kan2. Det er også forskjeller i aktivitet av ulik intensitet mellom deltakerne i de tre Kan undersøkelsene. Totalt har henholdsvis menn og kvinner i utvalget i Kan3 i gjennomsnitt 8 og 6 min/dag mer med aktivitet av moderat-til-høy intensitet daglig enn deltakerne 12 år tidligere (p<0.001). Forskjellene er mindre (henholdsvis 4,5 og 2 min/dag for menn og kvinner) dersom man sammenligner med deltakerne som var med seks år tidligere (Kan2). For menn var det ingen forskjeller i tid brukt på sedate aktiviteter, men kvinnene i Kan3 hadde i gjennomsnitt 12 min og 8 min mer sedat tid per dag enn kvinnene i henholdsvis Kan1 og Kan2. Dette er en utvikling vi må være oppmerksomme på. Vi ser en positiv trend i andel som tilfredsstiller minimumsanbefalingene i de tre Kan undersøkelsene. Andelen som tilfredsstiller minimumsanbefalingen har økt med om lag 6 prosentpoeng siden 2008, men det er ingen endringer mellom 2014 og 2022.
Pandemien
Datainnsamlingen forgikk i stor grad samtidig som koronapandemien. Trenddataene beskrevet ovenfor viser et uendret eller til og med økt omfang av fysisk aktivitet i den voksne befolkningen sammenlignet med tidligere. Pandemien har med andre ord trolig hatt liten innvirkning på aktivitetsnivået når vi studerer dette på befolkningsnivå
- Tre av fire av voksne og eldre tilfredsstiller den nye minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet, men åtti prosent av utvalget tilbringer åtte timer eller mer av våken tid stillesittende i løpet av en dag, og da er det kun 30% av disse som tilfredsstiller anbefalingene.
- Styrketrening er fortsatt en aktivitetsform som utøves i for liten grad. Derfor er det behov for å tilrettelegge og stimulere til mer styrketrening, særlig i de eldste aldersgruppene.
- Det er fremdeles sosial ulikhet i fysisk aktivitetsnivå, hvor de med høyest utdanning er mest aktive.
- Det er en tendens til at kvinner er mindre fysisk aktive enn menn.
- Aktivitetsnivået synker med økende alder. Helsegevinsten ved fysisk aktivitet er stor i alle aldersgrupper. Eldre må derfor også stimuleres til fysisk aktivitet.
- Aktivitetsnivået har økt noe i perioden fra 2008 til 2022, men den positive trenden vi ser i perioden fra 2008 til 2014 ser imidlertid ut til å ha flatet ut frem mot 2022.
- Andelen som tilfredsstiller anbefalingene har økt med om lag 6 prosentpoeng fra 2008 til 2022, men det er et stykke igjen til vi når WHO sine NCD mål om å redusere andelen som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet med 15 % innen 2030.
- Pandemien har trolig hatt liten innvirkning på aktivitetsnivået.
- For å følge disse utviklingstrekkene er det nødvendig med regelmessige datainnsamlinger hvor vi fortsetter å benytte objektive målemetoder som sikrer informasjon av høy kvalitet.
Konklusjon
Det er fortsatt et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.