Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3)
Rapport
|Sist endret
Denne kartleggingsundersøkelsen er utarbeidet av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet har publisert en oppdatert rapport på sine nettsider (hdir.no) i august 2025.
Hovedbudskap
Sammendrag av hovedfunn
Kartlegging av fysisk aktivitet og stillesittende tid blant voksne og eldre (Kan3) er utført ved Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Formålet med Kan3 er å følge opp tidligere undersøkelser av voksne og eldre for å øke kunnskapen om status, trender og utviklingen av fysisk aktivitet i den norske befolkingen. Kan3 inngår som en del av det nasjonale kartleggingssystemet av fysisk aktivitet og fysisk form. De norske ungKan- og Kan-undersøkelsene er unike ved at fysisk aktivitet er målt objektivt ved hjelp av akselerometre i populasjonsbaserte utvalg ved flere tidspunkt. Dette gir mer nøyaktige estimater av befolkingens fysiske aktivitetsnivå enn ved spørreskjemabaserte undersøkelser. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne iverksette tiltak for å redusere stillesitting og øke det fysiske aktivitetsnivået.
Datainnsamlingen i Kan3 er i all hovedsak gjennomført i perioden februar 2021 til mai 2022. Utvalget består av et tilfeldig utvalg av norske statsborgere trukket fra Folkeregisteret i aldersgruppene 20-34 år, 35-49 år, 50-64 år og 65 år og eldre. Deltagere i alderen 65+ år er rekruttert fra seniorsentre, og et utvalg av personer med innvandrerbakgrunn er rekruttert fra moskeer. Totalt har 3006 personer samtykket til deltagelse i Kan3, noe som gir en deltakelsesprosent på 31%. Det er sannsynlig at utvalget i Kan3 er noe selektert da det er forholdsvis flere med høy sosioøkonomisk status i utvalget sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det betyr at beregninger for aktivitetsnivå trolig vil være noe overestimert.
Se revidert versjon av rapporten på Helsedirekoratet sine nettsider:
Totalt fysisk aktivitetsnivå
Resultatene viser at aktivitetsnivået er stabilt i voksen alder, men deltakere over 65 år har et lavere aktivitetsnivå enn dem som er yngre. Menn har gjennomgående et høyere (6%) totalt aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) enn kvinner i hele utvalget sett under ett. Det er imidlertid ingen kjønnsforskjeller i antall skritt per dag. Det er stor spredning i aktivitetsnivået. Resultatene viser at de 10 % mest aktive voksne har et aktivitetsnivå som er omtrent 4 ganger så høyt sammenlignet med de 10% minst aktive. I tillegg ser vi at kvinner og menn kategorisert med overvekt eller fedme har et gjennomgående lavere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet med dem som er kategorisert som normalvektige.
Eldre
I aldersgruppen 65+ er det en tydelig alderstrend hvor aktivitetsnivået synker med økende alder. Aldersgruppen 80+ har et aktivitetsnivå som er 43% lavere enn aldersgruppen 20-64 år, og de tar for eksempel i gjennomsnitt halvparten så mange skritt per dag som aldersgruppen 20-64 år. Det er ikke tydelige kjønnsforskjeller i aktivitetsnivået etter fylte 65 år.
Innvandrere
Deltagere med ikke-vestlig bakgrunn gikk i gjennomsnitt færre skritt i løpet av en dag sammenlignet med de øvrige deltagerne i Kan3. Det var derimot ingen forskjell i tid brukt på aktiviteter av moderat-til-hard intensitet per dag og heller ingen forskjell i andelen som tilfredsstiller anbefalingene.
Aktivitetsmønster og intensitet
For hele utvalget utgjør gjennomsnittlig stillesittende tid totalt 9.2 timer per dag, eller om lag 60% av våken tid. Menn har noe mer stillesittende tid enn kvinner (18 minutter/dag). Kvinner har noe mer lett fysisk aktivitet enn menn (22 minutter/dag), men mindre aktivitet av moderat intensitet enn menn (2 minutter/dag). Mengde moderat aktivitet er stabilt fram til 65 år, deretter ser man et fall med økende alder. Stillesittende tid samt tid i moderat-til-høy intensitet øker med økende utdanning, både for menn og kvinner. Når det gjelder for eksempel tid brukt til aktivitet i moderat-til-høy intensitet er forskjellen mellom laveste og høyeste utdanningskategori på 11 minutter/dag.
Anbefalinger for fysisk aktivitet
Anbefalingene for fysisk aktivitet endres med jevne mellomrom etter hvert som kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse forbedres. I 2020 ble nye anbefalinger lansert av Verdens helseorganisasjon (WHO), og våren 2022 fulgte Helsedirektoratet etter med nye norske anbefalinger, se Fysisk aktivitet (hdir.no). En vesentlig endring i de nye anbefalingene er at aktiviteten ikke lenger må akkumuleres i sammenhengende bolker av minst 10 minutters varighet.
Anbefalingen om minst 150 minutter/uke med aktivitet av moderat intensitet, eller minst 75 minutter/uke med fysisk aktivitet av høy intensitet (eller en tilsvarende kombinasjon av begge) er den samme som tidligere. I de reviderte anbefalingene er det imidlertid også spesifisert at personer som har minst 8 timers daglig stillesitting, bør være i fysisk aktivitet av moderat intensitet minst 300 minutter i uken eller i fysisk aktivitet av høy intensitet minst 150 minutter i uken (eller en tilsvarende kombinasjon av begge) – I Kan3 utgjorde dette om lag 80% av utvalget.
Samlet sett, tilfredsstiller halvparten av både menn og kvinner i Norge de reviderte anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen som oppfyller anbefalingen er lavere hos personer med høy BMI, og høyere hos personer med høy utdanning.
Trender
Deltakerne i Kan3 har et signifikant høyere gjennomsnittlig totalt aktivitetsnivå enn deltakerne i Kan1 og Kan2. Det er også forskjeller i aktivitet av ulik intensitet mellom deltakerne i de tre Kan-undersøkelsene. Totalt har henholdsvis menn og kvinner i utvalget i Kan3 i gjennomsnitt 8 og 6 min/dag mer med aktivitet av moderat-til-høy intensitet daglig enn deltakerne 12 år tidligere (p<0.001). Forskjellene er mindre (henholdsvis 4,5 og 2 min/dag for menn og kvinner) dersom man sammenligner med deltakerne som var med seks år tidligere (Kan2). For menn var det ingen forskjeller i tid brukt på sedate aktiviteter, men kvinnene i Kan3 hadde i gjennomsnitt 12 min og 8 min mer sedat tid per dag enn kvinnene i henholdsvis Kan1 og Kan2. Dette er en utvikling vi må være oppmerksomme på.
Pandemien
Datainnsamlingen forgikk i stor grad samtidig som koronapandemien. Trenddataene beskrevet ovenfor viser et uendret eller til og med økt omfang av fysisk aktivitet i den voksne befolkningen sammenlignet med tidligere. Pandemien har med andre ord trolig hatt liten innvirkning på aktivitetsnivået når vi studerer dette på befolkningsnivå
- Tre av fire av voksne og eldre tilfredsstiller den nye minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet, men åtti prosent av utvalget tilbringer åtte timer eller mer av våken tid stillesittende i løpet av en dag, og da er det kun 30% av disse som tilfredsstiller anbefalingene.
- Styrketrening er fortsatt en aktivitetsform som utøves i for liten grad. Derfor er det behov for å tilrettelegge og stimulere til mer styrketrening, særlig i de eldste aldersgruppene.
- Det er fremdeles sosial ulikhet i fysisk aktivitetsnivå, hvor de med høyest utdanning er mest aktive.
- Det er en tendens til at kvinner er mindre fysisk aktive enn menn.
- Aktivitetsnivået synker med økende alder. Helsegevinsten ved fysisk aktivitet er stor i alle aldersgrupper. Eldre må derfor også stimuleres til fysisk aktivitet.
- Aktivitetsnivået har økt noe i perioden fra 2008 til 2022, men den positive trenden vi ser i perioden fra 2008 til 2014 ser imidlertid ut til å ha flatet ut frem mot 2022.
- Andelen som tilfredsstiller anbefalingene har økt med om lag 6 prosentpoeng fra 2008 til 2022, men det er et stykke igjen til vi når WHO sine NCD mål om å redusere andelen som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet med 15 % innen 2030.
- Pandemien har trolig hatt liten innvirkning på aktivitetsnivået.
- For å følge disse utviklingstrekkene er det nødvendig med regelmessige datainnsamlinger hvor vi fortsetter å benytte objektive målemetoder som sikrer informasjon av høy kvalitet.
Konklusjon
Det er fortsatt et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.