Senfølger etter covid-19 og nyoppstått sykdom etter covid-19: hurtigoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om forekomst av senfølger etter covid-19, hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer.
Sammendrag
Bakgrunn
For de fleste gir covid-19 mild og forbigående sykdom, men noen opplever at det tar tid å bli kvitt alle symptomer. Slike langvarige og uspesifikke symptomer er tidligere rapportert etter andre infeksjonssykdommer, og det er derfor ikke uventet at en del opplever langvarige symptomer også etter covid-19. Det er også kjent at personer som legges inn på intensivavdeling med alvorlig lungesvikt kan oppleve langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving uavhengig av diagnose. I denne rapporten benytter vi begrepet «senfølger etter covid-19» som er basert på en konsensusrapport etter oppdrag fra HOD (1).
Problemstilling
I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om forekomst av senfølger etter covid-19, hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer. Vi undersøker også om pasienter som har hatt covid-19 har annen risiko for senfølger eller nyoppstått sykdom sammenliknet med pasienter som har gjennomgått andre luftveisinfeksjoner (LVI).
Metoder
Denne hurtigoppsummeringen er den fjerde versjon i serien «Senfølger etter covid-19 og nyoppstått sykdom etter covid-19» og den erstatter versjonen som ble publisert 15. februar 2022. I denne oppdateringen har vi kun inkludert kontrollerte studier med minst seks måneders oppfølging som omfattet mer enn 500 deltakere med hovedsakelig laboratoriebekreftet covid-19. Vi ekskluderte studier som kun presenterte laboratoriefunn og radiologiske funn, studier uten kontrollgrupper og studier som ikke var fagfellevurderte.
Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i MEDLINE og WHO Global research on coronavirus disease (COVID-19) database 19. september 2022, og et nettverksdatabasesøk i OpenAlex basert på tidligere inkluderte studier. Én forsker gjennomgikk søkeresultatene, og to forskere valgte ut studier for inklusjon, ekstraherte data og sammenstilte resultater.
Grunnet betydelig heterogenitet mellom studiene presenterte vi resultatene narrativt, supplert med tabeller og grafer. Vi plottet effektestimater rapportert i de inkluderte studiene, men gjennomførte ingen metaanalyser.
Resultater
Kjennetegn på inkluderte studier
Fjorten kontrollerte studier tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Studiene er fra USA n=5, Kina n=3, Danmark n=3, Storbritannia/England n=2 og Sør-Korea n=1. Vi inkluderte ti retrospektive kohortstudier og fire prospektive kohortstudier. Syv studier brukte ikke-covid-19 kontroller, mens syv studier brukte pasienter med andre luftveisinfeksjoner, hovedsakelig influensa. Median oppfølgingstid var rundt 12 måneder, med noen studier som fulgte deltakere i opptil to år. Oppfølgingstid ble målt fra sykehusutskrivning, første symptomer eller fra positiv test for SARS-CoV-2. Antall deltakere med covid-19 varierte fra 1 127 til 1 284 437. De fleste studiene omfattet middelaldrende, syv studier inkluderte også deltakere under 18 år og to studier inkluderte kun barn. Kjønnsfordelingen var i hovedsak balansert, med størst forskjell på 11 %. Pasientene ble i hovedsak rekruttert i 2020, tre studier fortsatte inn i 2021, og én studie inn i 2022. Oppfølging ble utført ved klinikker, gjennom spørreundersøkelse, eller ved å innhente registerdata. Syv studier inkluderte både pasienter som hadde vært innlagt på sykehus og deltakere som ikke hadde vært innlagt, syv inkluderte kun pasienter som hadde vært innlagt.
Symptomer sammenlignet med kontroller uten covid-19
To studier undersøkte selvrapporterte langvarige symptomer i covid-19-gruppen sammenlignet med ikke-covid19-gruppe. En dansk kohortstudie fant atten symptomer som ble hyppigere rapportert av pasienter som hadde gjennomgått covid-19 (hovedsakelig ikke-innlagte) enn blant negative kontroller etter 6 til 12 måneder, herunder redusert smak og luktesans, tretthet og dyspné. Risikoforskjellene så ut til å avta over tid. En kinesisk kohortstudie fant at pasienter som hadde vært innlagt på grunn av covid-19 rapporterte flere langvarige symptomer ved 2-års oppfølging enn deres ektefeller (ikke- covid-19-kontroller). De som hadde hatt covid-19 rapporterte dårligere helserelatert livskvalitet enn kontrollene, men også forbedringer over tid i en rekke symptomer, som depresjon, angst og dyspné.
Nyoppstått sykdom etter covid-19 sammenlignet med kontroller uten covid-19
To britiske retrospektive kohortstudier og en kinesisk prospektiv kohortstudie sammenlignet langvarige symptomer og nyoppstått sykdom hos innlagte covid-19 og ikke-innlagte, ikke-covid-19-kontroller etter cirka ett år. Studiene fant at covid-19-gruppen hadde høyere risiko for nevrologiske og kognitive svekkelser, inkludert depresjon, angst og bipolare lidelser. En studie rapporterte at covid-19-overlevende hadde mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å bli innlagt på nytt eller for å dø i løpet av det første året etter utskrivning sammenlignet med befolkningen generelt.
Nyoppstått sykdom etter covid-19 sammenlignet med andre luftveisinfeksjoner
Åtte retrospektive kohortstudier sammenlignet langvarige symptomer eller nyoppstått sykdom etter covid-19 med etter andre luftveisinfeksjoner (LVI). Alle studiene brukte registrerte diagnosekoder for å hente ut informasjon om oppfølging. Én studie brukte kun diagnosekoder knyttet til gjeninnleggelse på sykehus. I alt ble 55 mulig nyoppståtte diagnoser rapportert i de inkluderte studiene, hvorav to var mer enn dobbelt så sannsynlig etter covid-19 sammenlignet med etter andre LVI, og fem sykdommer var mindre enn halvparten så sannsynlig blant pasienter med covid-19. Mulige nevrologiske tilstander var vanligere etter covid-19 enn etter andre LVI. Informasjon om psykiske lidelser pekte i ulike retninger uten tydelige forskjeller mellom grupper, mens respiratoriske tilstander så ut til å være litt mindre vanlig hos covid-19-pasienter. Kardiovaskulære diagnosekoder viste ingen klare gruppeforskjeller. To studier viste at muskel- og skjelettplager var mindre vanlig etter covid-19. Det ser ikke ut til at oppfølgingstiden opptil to år endret resultatene for sammenligningen mellom covid-19 og andre LVI.
Barn
Samlet sett virker ungdom og barn mindre påvirket enn eldre aldersgrupper, men dette er basert på studier fra det første pandemiåret. Sammenlignet med kontroller uten covid-19 hadde barn med covid-19 mer langvarige symptomer, men de fleste symptomene så ut til å avta gradvis. Etter 6-12 måneder var redusert lukte- og smakssans og redusert appetitt mer vanlig blant barn som hadde gjennomgått covid-19 sammenlignet med kontroller. Resultatene for psykisk helse og funksjon var mindre entydige, med en svak tendens for bedre skår for helserelatert livskvalitet blant barn og unge i covid-19-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen.
Risikofaktorer for senfølger etter covid-19
Faktorene som assosieres med økt risiko for senfølger og nyoppstått sykdom er i stor grad de samme for covid-19 som etter andre LVI. Viktige faktorer er samsykelighet, kjønn og sykdommens alvorlighetsgrad. Middelaldrende mennesker så ut til å ha høyest risiko for langvarige symptomer og nyoppstått sykdom, mens de yngste aldersgruppene så ut til å ha lav risiko.
Diskusjon
Kunnskap tyder på at pasienter som har vært innlagt på sykehus eller gjennomgått ikke-invasiv ventilasjon på grunn av alvorlig covid-19 opplever lignende senfølger som pasienter som har vært utsatt for lignende behandling på grunn av andre LVI. Disse funnene støtter dagens rehabiliteringspraksis med å gi lignende oppfølging og rehabiliteringstilbud til pasienter etter covid-19 som etter annen alvorlig LVI. Kontrollerte studier fant at de fleste symptomene rapportert av covid-19-pasienter også ble rapportert i den generelle befolkningen, om enn i noe mindre grad. Mest spesifikt for covid-19 ser ut til å være endret lukte- og smakssans og nevrologiske diagnoser, mens symptomer som pustevansker og tretthet er omtrent like vanlig. De fleste symptomene og nyoppståtte sykdommer sees også etter andre LVI. Symptombyrden ser ut til å avta over tid.
Selv om kunnskapsgrunnlaget vokser og blir mer pålitelig, er enkelte aspekter fortsatt usikre. Våre funn gjenspeiler fortsatt senfølger hos pasienter som ble smittet tidlig i pandemien. Nye virusvarianter som forårsaker mildere sykdom vil sannsynligvis redusere risikoen for senfølger. Nye og bedre behandlingsmetoder og vaksinasjon gir mildere sykdomsforløp, noe som sannsynligvis bidrar til en ytterligere reduksjon i forekomsten og belastningen av senfølger. Noen studier om konsekvenser av gjennombruddsinfeksjoner og forskjeller mellom vaksinerte og ikke-vaksinerte populasjoner peker i retning av færre senfølger. Her må det imidlertid presiseres at denne hurtigoversikten er gjennomført strenge inklusjonskriterier som ikke ga grunnlag for å gå gjennom slike studier på en systematisk måte.
Konklusjon
Alvorlig covid-19, som krever sykehusinnleggelse eller intensivbehandling, ser ut til å gi flere symptomer ved seks- og tolv-måneders oppfølging sammenlignet med mindre alvorlig covid-19. Pasienter som har gjennomgått covid-19 blir diagnostisert med lignende tilstander som pasienter som har gjennomgått andre alvorlige luftveisinfeksjoner, dog med noen forskjeller som at nevrologiske symptomer er vanligere etter covid-19. Kvinner har høyere risiko for å utvikle senfølger enn menn. Pasienter som har hatt mild og moderat covid-19 (ikke innlagt på sykehus) rapporterer vedvarende symptomer seks til tolv måneder etter infeksjon hyppigere enn personer i kontrollgrupper som ikke har fått påvist SARS-CoV-2. Effekten av senfølger etter covid-19 på livskvalitet i den generelle befolkningen er fortsatt usikker ettersom livskvalitet i hovedsak er målt blant pasienter som har vært alvorlig syke.
