Korona
Opplevd tiltaksbyrde under koronapandemien: Resultater fra fire fylker desember 2021
Rapport
|Publisert
|Smitteverntiltakene er nødvendige for å redusere spredningen av smitten i samfunnet, men de kan også være belastende for den enkelte og for hele eller deler av befolkningen.
Hovedbudskap
Hensikt og problemstillinger
Til tross for at smitteverntiltakene er nødvendige for å redusere spredningen av smitten i samfunnet, kan de også være belastende for den enkelte og for hele eller deler av befolkningen. Hensikten med denne rapporten er å undersøke befolkningens oppfatning av hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære for dem hvis de ble innført i dag og ville vare i 4-uker.
I denne rapporten tar vi sikte på å belyse tre problemstillinger:
Tiltaksbelastning som følge av nedstengning av samfunnet: Hvilke tiltak vil oppleves som mest belastende? Hvor belastende vil tiltak rettet mot begrensinger i 1) service-, fritids- og reisetilbud, 2) sosial kontakt og 3) påbud om smitteverntiltak oppleves? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt) i opplevelsen av belastninger eller variasjoner på tvers av utdanningsnivå, kjønn og alder?
Tiltaksbelastning for forelderen/den foresatte og barn som følge av tiltak rettet mot barn i skolealder: Hvordan vil foreldre/foresatte og barn (rapportert av foreldre/foresatte) oppleve belastningene av tiltak rettet mot barn. Hvor belastende vil tiltak knyttet til 1) skole, 2) testing og 3) fritid oppleves? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt)1 i opplevelsen av belastninger og variasjoner på tvers av foreldres utdanningsnivå, kjønn og alder og barnas klassetrinn?
Økt omsorgsbelastning som følge av økte omsorgsoppgaver høsten 2020: Har pårørende med omsorgsoppgaver til hjelpetrengende opplevd økt belastning på grunn av nedstengningen høsten 2020? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt)1 i opplevd økt belastning på grunn av nedstengingen 2020, eller variasjoner etter kjønn, utdanningsnivå og alder?
Metode
I to de første problemstillingene skulle deltakerne vurdere hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære for dem dersom de ble innført i dag og ville vare i 4-uker. I den tredje problemstillingen (økt omsorgsbelastning som følge av økte omsorgsoppgaver høsten 2020) skulle deltakerne vurdere den opplevde belastningen som følge av faktisk økte omsorgsoppgaver.
Undersøkelsen er basert på data samlet inn i fylkene Agder, Nordland, Vestland og Oslo i desember 2021. Utvalget i Agder og Nordland består av representative utvalg som hadde besvart Folkehelseundersøkelsene i Agder 2019 og Nordland 2020. I Oslo og Vestland trakk en nye representative utvalg.
Datainnsamlingen 2021 ble gjennomført elektronisk med bruk av nettskjema fra Tjenester for Sensitive Data (TSD). Utvalgene ble invitert per SMS og e-post etter kontaktinformasjon hentet fra Kontakt- og reservasjonsregisteret. Totalt ble 57 397 invitasjoner sendt ut, der 22 808 svarte på skjemaet. Dette tilsvarer en responsrate på 39,7 %. I alle fylkene er andelen som deltok i undersøkelsen litt høyere blant kvinner enn blant menn. I alle fylkene er andelen som deltok svært lav blant menn i yngste aldersgruppe (18-29 år). Deltakerandelene blant yngre kvinner og eldre kvinner er også lave.
Deltakerne fikk spørsmål om reaksjoner og opplevelse av koronapandemien, psykisk helse og livskvalitet. Spørsmål som dekkes i denne rapporten er hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære og hvilken belastning ulike tiltak rettet mot barn og unge ville innebære for den foresatte og for barnet i et scenario der tiltakene ble innført i dag og ville vare de neste fire ukene. I tillegg presenteres andelen som faktisk opplevde økt belastning som følge av økte omsorgsoppgaver som følge av nedstengingen høsten 2020.
Resultat
Tiltaksbelastning som følge av nedstengning av samfunnet: De enkelttiltakene som ville resultere i størst grad av belastning var stengte butikker, etterfulgt av å unngå å ha besøk i hjemmet og å bli satt i karantene etter nærkontakt med smittede, der henholdsvis 58 %, 43 % og 40 % av deltakerne rapporterte en høy grad av belastning («Ganske belastende» eller «Svært belastende») dersom tiltaket ble innført i dag og skulle vare i 4 uker. De tre enkelttiltakene som ville resultere i lavest grad av belastning var skjenkestopp, etterfulgt av å holde minst én meter avstand til andre og påbud om munnbind på offentlig sted, der henholdsvis 12 %, 8 % og 8 % rapporterte høy grad av belastning.
En større andel fra Oslo rapporterte at tiltakene ville resultere i høy grad av belastning sammenlignet med de øvrige geografiske områdene. En større andel rapporterte høy grad av belastning i fylkenes største byer sammenlignet med resten av fylkene. Videre rapporterte en større andel blant de med høy utdannelse (høyskole- eller universitetsutdanning) høy grad av belastning enn blant de med et lavere utdanningsnivå og andelen som rapporterte høy grad av belastning var størst blant de yngste.
Tiltaksbelastning for den foresatte som følge av tiltak rettet mot barn i skolealder: Over 40 % av de foresatte rapporterte at tiltakene rettet mot barn i skolealder ville innebære høy grad av belastning i fem av åtte enkelttiltak. De tre enkelttiltakene som ble vurdert som mest belastende for den foresatte var stengte skoler, etterfulgt av om barnet skulle bli satt i karantene i syv døgn og hyppig testing på teststasjon, der henholdsvis 60 %, 57 % og 49 % av de foresatte rapporterte at disse tiltakene ville innebære en høy grad av belastning. De tre enkelttiltakene som ble vurdert som minst belastende var om barnet ikke kunne delta på fritidsaktiviteter, etterfulgt av ikke å kunne delta på idrettsstevner/samlinger/konkurranser og hyppig testing hjemme/på skole, der henholdsvis 37 %, 26 % og 19 % av de foresatte rapporterte høy grad av belastning.
En større andel foresatte fra Oslo rapporterte at tiltakene ville innebære en høy grad av belastning som følge skolerelaterte tiltak enn i de øvrige geografiske områdene. Motsatt hadde Oslo en lavere andel foresatte som rapporterte høy grad av belastning som følge av testing av barn. Andelen foresatte som rapporterte høy grad av belasting som følge av skolerelaterte tiltak og testing var større i de største byene sammenlignet med fylkene utenom de største byene. De foresattes rapporterte belastning knyttet til skolerelaterte tiltak varierte også med deres utdanningsnivå og alder: Andelen som rapporterte høy grad av belastning økte med høyere utdanningsnivå og ble lavere med stigende alder. En høyere andel menn enn kvinner rapporterte høy grad av belastning som følge av både skolerelaterte tiltak og fritidsbegrensinger rettet mot barn.
Det ble gjort analyser for å undersøke om foresattes rapporterte belastning varierte med barnets klassetrinn1. Foresatte med barn i mer enn én klassetrinngruppe (f.eks. foresatte med barn i både 1.-4. trinn og 5.-7. trinn) ble utelatt fra denne analysen. Resultatene viste at andelen foresatte som rapporterte høy grad av belastning som følge av skolerelaterte tiltak og testing ble lavere med høyere klassetrinngruppe hos barnet. Motsatt var andelen foresatte som rapporterte høy grad av belastning som følge av begrensinger i fritidsaktiviteter høyest blant de som hadde barn på 5.-7. klassetrinn og lavest blant de som hadde barn på 1.-4. og VGS.
Tiltaksbelastning for barn som følge av tiltak rettet mot barn i skolealder: Hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære for barnet ble rapportert av de foresatte. Foresatte rapporterte at seks av åtte enkelttiltak ville innebære en høy grad av belastning for omtrent halvparten eller flere (fra 49 % eller flere) av alle barn i skolealder. De tre enkelttiltakene som ville innebære størst belastning for barnet var om barnet ble satt i karantene i syv døgn, etterfulgt av stengte skoler og ikke å kunne delta på fritidsaktiviteter, der henholdsvis 62 %, 58 % og 55 % av de foresatte vurderte at tiltakene ville innebære en høy grad av belastning for barnet. De tre enkelttiltakene som ville innebære lavest belastning for barnet var rødt nivå på skoler, etterfulgt av ikke å kunne delta på idrettsstevner/samlinger/konkurranser og hyppig testing hjemme/på skolen, der henholdsvis 49 %, 35 % og 22 % av de foresatte vurderte at tiltakene ville innebære en høy grad av belastning for barnet.
Det ble gjort analyser for å se om barnas belastning varierte med barnas klassetrinn. Foresatte med barn i mer enn en klassetrinngruppe ble utelatt fra analysen (se ovenfor). Når det gjaldt skolerelaterte tiltak var andelen barn som ble vurdert til å oppleve høy grad av belastning ned fra 1.-4. trinn til 8.-10. trinn for å deretter øke i VGS. Når det gjaldt testing, gikk andelen barn som ble vurdert å oppleve høy grad av belastning ned med høyere klassetrinn. For begrensing i barnets fritidsaktiviteter var andelen barn som ble vurdert å oppleve høy grad av belastning størst blant barn på 5.-7. og 8.-10. klassetrinn og lavest blant barn på 1.-4. klassetrinn.
Økt omsorgsbelastning som følge av økte omsorgsoppgaver høsten 2020: Utvalget besto av de deltakerne som oppgav at de hadde gitt regelmessig ulønnet hjelp/tilsyn til personer som trengte hjelp (på grunn av helseproblemer eller høy alder) i hele eller deler av perioden siden mars 2020. Omtrent 8 % av disse rapporterte økt belastning som følge av økte omsorgsoppgaver. Andelen som rapporterte økt belastning som følge av omsorgsoppgaver var størst i Oslo og større i fylkenes største byer sammenlignet med resten av fylket. Andelen som rapporterte økt belastning var høyere blant de med høyere utdanningsnivå (høyskole/universitetsutdanning) enn blant de med lavere utdanningsnivå, størst i de yngre aldersgruppene og høyere blant kvinner enn menn.
Diskusjon og konklusjon
Hensikten med denne rapporten var å undersøke opplevd belastning for befolkningen knyttet til ulike smitteverntiltak brukt under pandemien. Dette ble gjort med å spørre deltakerne hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære for befolkningen ut fra et scenario der tiltakene ville blitt innført i dag og vare i 4-uker. I tillegg undersøkte vi andelen deltakere som opplevde faktisk økt belastning som følge av økte omsorgsoppgaver under nedstengingen høsten 2020. Resultatene viser at flest rapporterte høy grad av belastning som følge av stengte butikker, etterfulgt av smitteverntiltak som begrenser sosial omgang. Smitteverntiltak som hadde lavest andel som rapporterte høy grad av belastning var bruk av munnbind og å holde minst én meter avstand fra andre. Tiltak som forstyrret privat-jobb balansen (skolerelaterte restriksjoner og begrensinger i fritid) var mest belastende for foresatte med barn i skolealder. Den høyeste andelen foreldre som vurderte tiltak som belastende for barna ble funnet for tiltak som forstyrret barnets sosiale arena (dvs. skole og fritidsrestriksjoner). Av de som ga regelmessig hjelp/tilsyn til hjelpetrengende, var det åtte prosent som rapporterte at økte omsorgsoppgaver hadde ført til en større belastning under nedstengingen høsten 2020.
Opplevelsen av ulike smitteverntiltak som belastende er ikke jevnt fordelt i samfunnet. Andelen som rapporterte høy grad av tenkt belastning var størst i Oslo og den største byen i hvert fylke sammenlignet med resten av fylkene, blant de som hadde fullført høyere utdannelse (høyskole/universitetsnivå) sammenlignet med de med lavere utdanningsnivå og blant de yngste. Smitteverntiltak knyttet til sosiale begrensinger og testing av barn rapporteres i større grad blant kvinner enn menn å ville være en belastning. Smitteverntiltak knyttet til stengte butikker, skjenkestopp og fritids- og skolerelaterte tiltak blant barn rapporteres i større grad blant menn enn kvinner å ville være belastende. Videre var det en større andel kvinner enn menn som rapporterte en økt belastning som følge av økte omsorgsoppgaver blant de som ga hjelp til hjelpetrengende høsten 2020. Resultatene av denne undersøkelsen viser at den opplevde belastningen av smitteverntiltak varierer en hel del over grupper i samfunnet. Dette kan være viktig å ta hensyn til når en skal vurdere tiltak i forbindelse med nye pandemier.
