Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i spesialisthelsetjenesten: en oversikt over systematiske oversikter (revidert utgave)
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten.
Hovedbudskap
Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring.
Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten.
Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging:
- muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit).
- trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit).
- muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit).
- Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit).
Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft.
Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.
Sammendrag
Innledning
Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger som gjør at personer med kroniske sykdommer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Denne oppfølgingen kan gis gjennom invasiv digital hjemmeoppfølging (dvs. implanterbart utstyr som overfør data trådløst/automatisk) eller ikke-invasiv digital hjemmeoppfølging (dvs. bærbart utstyr som overfør data enten manuelt eller automatisk). Det finnes lite oppsummert forskning om digital hjemmeoppfølging av personer med kroniske sykdommer med hensyn til ressursbruk i helsevesenet. De fleste publiserte oversiktene omtaler kliniske utfall som symptomkontroll og livskvalitet.
Målet med denne oversikten over systematiske oversikter var å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har digital hjemmeoppfølging av personer med kroniske, ikke-smittsomme sykdommer på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten?
Metode
Vi utførte et systematisk litteratursøk i relevante databaser i juni 2021. Vi inkluderte kun systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Vi avgrenset inklusjonskriteriene våre til systematiske oversikter over randomiserte studier som undersøkte effekten av digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehusinnleggelser, liggedøgn, polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging og bruk av akutthelsetjenester) hos hjemmeboende voksne med ikke-smittsomme, kroniske sykdommer.
To forskere leste titler, sammendrag og relevante artikler i fulltekst. Vi vurderte den metodiske kvaliteten på oversiktene som oppfylte våre inklusjonskriterier. Deretter hentet vi ut og analyserte data fra de inkluderte oversiktene og vurderte tilliten til hvert resultat ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation). Ved å bruke GRADE-verktøyet kan vi, med standardiserte formuleringer, beskrive i hvor stor grad vi kan stole på at resultatene viser den sanne effekten av tiltakene vi evaluerer.
Resultater
Vi leste tittel og sammendrag til 933 referanser, vurderte 67 systematiske oversikter i fulltekst og inkluderte seks systematiske oversikter. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Av oversiktenes 125 inkluderte primærstudier var 83 relevante for denne rapporten (totalt 30 003 personer). Alle oversikter sammenlignet digital hjemmeoppfølging med standard behandling eller vanlig praksis for personer med enten hjerte- og karsykdommer eller kroniske luftveissykdommer, slik som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og astma.
Blant oversiktene som undersøkte effekten av digital hjemmeoppfølging på personer med hjerte- og karsykdom, handlet to oversikter om effekten av invasiv digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis. Resultatene tyder på at invasiv digital hjemmeoppfølging muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser både for alle årsaker, og som skyldes hjertesvikt. To oversikter undersøkte effekten av ikke-invasiv digital hjemmeoppfølging av personer med hjerte- og karsykdom. Resultatene tyder på at ikke-invasiv digital hjemmeoppfølging muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser for alle årsaker og bruk av akutthelsetjenester, og har trolig liten eller ingen effekt på innleggelser pga. hjertesvikt.
To oversikter undersøkte effekten av ikke-invasiv digital hjemmeoppfølging hos personer med kroniske luftveissykdommer. Vi fant at tiltaket trolig gir en liten reduksjon i antall innleggelser for alle årsaker hos personer med astma, mens effekten hos personer med kols er usikker. Ikke-invasiv digital hjemmeoppfølging gir muligens liten eller ingen forskjell i antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). Til slutt har tiltaket muligens liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester hos personer med kols, mens det er usikkert hvilken effekt tiltaket har på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma. Tabellen nedenfor beskriver de oppsummerte funnene med vurderinger av tilliten til dokumentasjonen. For en fullstendig beskrivelse av vår vurdering av tillit til dokumentasjonen, se evidensprofiler i vedlegg 6.
|
Tabell 1: Oppsummerte funn |
|||||
|
Digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis for personer med kroniske sykdommer |
|||||
|
Utfall |
Forventet absolutt effekt* |
Relativ effekt§ |
Antall deltakere |
Tillit til dokumentasjonen |
|
|
Risiko med vanlig praksis |
Risiko med ikke-invasiv DHO |
||||
|
Hjerte- og karsykdommer |
|||||
|
Innleggelser for alle årsaker |
Kan ikke beregne absolutt effekt basert på tilgjengelig data |
RR 0,91 (0,77 til 1,06) |
696 (1 SR, 8 RCT) a |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Innleggelser pga hjertesvikt |
Kan ikke beregne absolutt effekt basert på tilgjengelig data |
RR 0,85 (0,70 til 1,02) |
2 051 (1 SR, 5 RCT) a |
⨁⨁⨁◯ |
|
|
Bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjertesvikt |
Kan ikke beregne absolutt effekt basert på tilgjengelig data |
RR 0,38 (0,21 til 0,69) |
128 (1 SR, 2 RCT) a |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Kroniske luftveissykdommer |
|||||
|
Innleggelser for alle årsaker hos personer med astma |
83 per 1 000 |
21 per 1 000 (5 til 79) |
OR 0,24 (0,06 til 0,94) |
621 (1 SR, 6 RCT) b |
⨁⨁⨁◯ |
|
Innleggelser for alle årsaker hos personer med kols |
Kan ikke beregne absolutt effekt basert på tilgjengelig data |
Gjennomsnittlig 0,13 lavere (fra 0,58 lavere til 0,32 høyere) |
MD -0,13 (-0,58 til 0,32) |
517 (1 SR, 5 RCT) c |
⨁◯◯◯ |
|
Liggedøgn hos personer med kols |
Kan ikke beregne absolutt effekt basert på tilgjengelig data |
Gjennomsnittlig 0,18 høyere (fra 1,66 lavere til 2,02 høyere) |
MD 0,18 (-1,66 til 2,02) |
920 (1 SR, 6 RCT) c |
⨁⨁⨁◯ LAV 1,5 |
|
Bruk av akutthelsetjenester |
150 per 1 000 |
99 per 1 000 (34 til 286) |
OR 0,66 (0,23 til 1,91) |
817 (1 SR, 6 RCT) b |
⨁◯◯◯ |
|
DHO: digital hjemmeoppfølging; HR: hazard ratio; KI: konfidensintervall; MD: mean difference (gjennomsnittlig forskjell); OR: odds ratio; RCT: randomized controlled trial (randomisert kontrollert studie); RR: risk ratio; SR: systematic review (systematisk oversikt) |
|||||
|
*Forventet absolutt effekt er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer (1). F.eks. betyr forventet absolutt effekt på 100 per 1000 at hver tiende (100 personer i en gruppe av 1000 personer) vil oppleve en hendelse. Risikoen for et individ i denne gruppen er 1 av 10 eller 10%. §Relativ effekt (eller relativ risiko, RR) er forholdet mellom sannsynlighetene for en hendelse i hver av gruppene (1). F.eks. betyr RR på 0.50 at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i testgruppen er halvparten så stor som sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i kontrollgruppen. Risikoen for et individ i kontrollgruppen er dobbelt så stor som for en person i testgruppen.
Referanser: a. Yun et al. 2018; b. Kew et al. 2016; c. Sul et al. 2020 |
|||||
|
Forklaringer 1 Nedgradert ett nivå for metodiske skjevheter: De fleste primærstudiene hadde svakheter knyttet til randomisering og allokering av deltakerne, og manglende rapportering av frafall 2 Nedgradert ett nivå for konsistens: høy heterogenitet 3 Nedgradert ett nivå for metodiske skjevheter: manglende rapportering av hvilke studier som målte utfallet 4 Nedgradert ett nivå for presisjon: små studier med få deltakere 5 Nedgradert ett nivå for presisjon: bredt konfidensintervall |
|||||
Diskusjon
Kunnskapsgrunnlaget svarer delvis på oppdragets problemstilling. Deltakerne består i hovedsak av eldre personer med hjerte- og karsykdommer eller kroniske luftveissykdommer med ulik alvorlighetsgrad, og tiltakene ble primært gitt gjennom ikke-invasive former for digital hjemmeoppfølging. Det var manglende beskrivelse av tiltakenes innhold og metoder for dataoverføring- og evaluering. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Slike studier vil kunne si noe om tiltakets effekt på andre utfall, slik som polikliniske konsultasjoner, poliklinisk oppfølging og liggedøgn.
Konklusjon
Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Oppsummert forskning på effekten av tiltaket på polikliniske konsultasjoner og oppfølging mangler. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen.
