Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Hovedbudskap
Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon).
Våre hovedfunn viser at
- digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder.
- digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder.
- effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder.
Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder.
Sammendrag
Innledning
Behandling av ikke-smittsomme kroniske sykdommer utgjør en stor andel av pasientbehandlingen i helsetjenesten og personer med kroniske sykdommer er i dag den største brukergruppen av helsetjenester. Oppfølgingen av personer med kroniske sykdommer er ressurskrevende og krever stor grad av tverrfaglig og helhetlig oppfølging over tid, noe som medfører økte krav til både kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Med en større andel av personer med kroniske lidelser øker behovet for innovative strategier for å møte befolkningens behov for gode framtidsrettede helsetjenester. Velferdsteknologi, i form av teknologiske løsninger som tillater at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet, trekkes frem som et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Bruk av velferdsteknologi kan ikke erstatte menneskelig kontakt, men kan være et verktøy for at personer med hjelpebehov får en større grad av selvstendighet og selvledelse gjennom aktiv involvering i egen helse. Bruk av velferdsteknologi kan også bidra til økt trygghet for både pasienter og pårørende. Det er sannsynlig at velferdsteknologi også kan frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten, som da kan benyttes på en mer hensiktsmessig måte. Videre er det forventet at velferdsteknologi kan forebygge eller utsette institusjonsinnleggelser. Det er imidlertid behov for oppsummert forskning om effekt av digital hjemmeoppfølging på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Hensikt
Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for personer med ikke-smittsomme kroniske sykdommer på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur publisert mellom januar 2017 og april 2022. Vi vurderte referansenes titler og sammendrag med hensyn til inklusjonskriteriene for så å sammenligne og komme til enighet om hvilke studier som var relevante. Referanser som ble vurdert som relevante ble innhentet i fulltekst og vi gjorde en endelig vurdering av hvilke studier som skulle inkluderes. I tråd med prosjektplanen ble randomiserte kontrollerte studier fra Norden og Storbritannia prioritert for inklusjon. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene, hentet ut forhåndsbestemte data og utførte statistiske analyser der det var mulig. Når det ikke var mulig å gjøre statistiske analyser beskrev vi dataene narrativt. Vi presenterte resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).
Resultater
Vi inkluderte tre studier fordelt på fem publikasjoner som var publisert i årene 2017 til 2022. Alle studiene var randomiserte studier fra Norge og Danmark. Studiene hadde til sammen 1841 deltakere og utvalget varierte fra 78 til 1225 deltakere. Deltakerne var personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), diabetes, hjertesvikt, kreft, psykisk sykdom og/eller komorbiditet. Tiltakene i alle studiene var ulike varianter av digital hjemmeoppfølging der helsepersonell ble varslet ved forverring av symptomer og tok kontakt med pasienten ved behov. I to av studiene ble tiltaket sammenlignet med vanlig praksis. I én studie var sammenligningen daglige registreringer på et dagbok-kort. Grunnet ulike tiltak og pasientgrupper kunne vi ikke sammenstille resultatene fra studiene i metaanalyser. Én studie oppga ikke data til å beregne effektestimater og vi kunne ikke vurdere tilliten til resultatene fra denne studien. De viktigste resultatene og vår tillit til resultatene oppsummeres i tabellen nedenfor.
|
Digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis for ikke-smittsomme kroniske sykdommer |
|||
|
Populasjon: ikke-smittsomme kroniske sykdommer; Intervensjon: Digital hjemmeoppfølging; Sammenligning: vanlig praksis |
|||
|
Utfall |
Forventet absolutt effekt* (95% KI) |
Antall deltakere (studier) |
GRADE |
|
Risiko med digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis |
|||
|
Digital hjemmeoppfølging av personer med KOLS via nettbrett |
|||
|
Liggedøgn på sykehus etter 12 mnd.
|
MD 0,09 høyere |
1225 |
⨁⨁⨁◯ |
|
Bruk av fastlege etter 12 mnd. |
MD 0,8 høyere |
1225 |
⨁⨁⨁◯ |
|
Bruk av poliklinikk og akutthelsetjenester etter 12 mnd. |
MD 0,13 høyere |
1225 |
⨁⨁⨁◯ |
|
Gjennomsnittlig tid brukt på helsetjenester i hjemmet etter 12 mnd. |
MD 523,23 høyere |
1225 |
⨁⨁◯◯ |
|
Antall sykehusinnleggelser etter 12 mnd. |
MD 0,05 høyere |
1225 |
⨁⨁⨁◯ |
|
Mobile diary app for personer med emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse |
|||
|
Bruk av fastlege etter 12 mnd. |
MD 2,02 høyere
|
78 |
⨁◯◯◯ |
|
*Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI). KI: Konfidensintervall; MD: Gjennomsnittsforskjell a. Nedgradert ett nivå for presisjon på grunn av kun en studie i sammenligningen b. Nedgradert ett nivå for presisjon på grunn av bredt konfidensintervall c. Nedgradert ett nivå for risiko for systematisk skjevhet på grunn av bedre etterlevelse til behandling i intervensjonsgruppen enn kontrollgruppen d. Nedgradert ett nivå for presisjon på grunn av få deltakere i sammenligningen
|
|||
Diskusjon
Vi inkluderte tre nordiske studier om effekter av digital hjemmeoppfølging på ressursbruk i helsetjenesten. Overførbarheten til disse studiene kan anses å være høy og studiene ble vurdert til å ha lav til moderat risiko for systematiske skjevheter. Hovedfunnene i denne oversikten viser at digital hjemmeoppfølging trolig gir liten eller ingen forskjell i liggedøgn og sykehusinnleggelser, besøk i poliklinikk og akuttmottak, eller bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. Kunnskapsgrunnlaget antyder at digital hjemmeoppfølging muligens kan gi liten eller ingen forskjell i timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder er svært usikkert. Dette samsvarer med resultater fra tidligere oversikter der dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av avstandsoppfølging på bruk av helsetjenester var begrenset.
Digital hjemmeoppfølging er et relativt nytt felt, noe som gjenspeiles i antall inkluderte studier i denne systematiske oversikten. Resultatene bør derfor ses i sammenheng med forskning på andre utfall som f.eks. livskvalitet, helsekompetanse, brukernes erfaringer og preferanser, samt klinisk erfaring. Det kan tenkes at årsaken til at vi ikke fant noen uttalte effekter på digital hjemmeoppfølging i denne oversikten er at oppfølgingstiden var for kort. Det er også andre forhold som kan tenkes å påvirke ressursbruk, for eksempel variasjon i digital kompetanse hos pasienter og ulik praksis. Det kan være vanskelig å redusere tjenester som en bruker allerede har fått innvilget, og digital hjemmeoppfølging kan dermed bli et supplement heller enn en erstatning av vanlig oppfølging, og kan da føre til økt istedenfor redusert ressursbruk.
Det er stort behov for flere randomiserte studier av høy metodisk kvalitet og med lang nok oppfølgingstid, som måler effekt av digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis, på ressursbruk i helsetjenesten (både primær- og spesialisthelsetjenesten) for pasienter med ikke-smittsomme kroniske sykdommer.
Konklusjon
Resultatene fra denne oversikten indikerer at det er liten eller ingen forskjell i ressursbruk ved digital hjemmeoppfølging sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. Resultatene baserer seg imidlertid på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere sikkert.
