Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Covid-19 etter fødeland fra mars 2020 til februar 2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Covid-19 etter fødeland fra mars 2020 til februar 2021

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Covid-19 etter fødeland fra mars 2020 til februar 2021

Publisert

Denne rapporten er en oppdatering av tidligere presentert statistikk over smittesituasjonen blant utenlandsfødte som bor i Norge. Koronapandemien har i Norge rammet utenlandsfødte hardere enn den øvrige befolkningen.

Forside utenlandskfødte mars 2021.jpg

Denne rapporten er en oppdatering av tidligere presentert statistikk over smittesituasjonen blant utenlandsfødte som bor i Norge. Koronapandemien har i Norge rammet utenlandsfødte hardere enn den øvrige befolkningen.


Hovedbudskap

Denne rapporten er en oppdatering av tidligere presentert statistikk over smittesituasjonen blant utenlandsfødte som bor i Norge. Koronapandemien har i Norge rammet utenlandsfødte hardere enn den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig dem født i Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan.

Antallet i Norge som har fått pustestøtte i form av respiratorbehandling for covid-19 er heldigvis lavt, det samme gjelder antall døde. For respiratorbehandling og dødsfall er det derfor vanskelig å si noe sikkert om variasjon etter fødeland, men det er en større andel av personene som er født i Afrika og Asia som har fått respiratorbehandling enn i befolkningen ellers.

Sammendrag

Innledning

Covid-19 rammer ikke alle deler av befolkningen likt, og det har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelse og dødsfall etter fødeland for personer bosatt i Norge. Rapporten er en oppdatering av tilsvarende rapport utgitt desember 2020.

Metode

I april 2020 etablerte FHI et beredskapsregister, kalt BeredtC19, som inkluderer hele befolkningen i Norge. Registeret inkluderer blant annet data fra MSIS/laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR). Fra BeredtC19 har vi hentet deskriptiv statistikk og beregnet rater per 100 000. Det er kun personer bosatt i Norge som er med i materialet.

Resultat

Andelen av befolkningen med bekreftet covid-19 og relaterte sykehusinnleggelser er høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (2312 og 136 per 100 000 mot 906 og 44 per 100 000). Andelen som er testet er noe høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (36 prosent v. 34 prosent), og andelen av de testede som tester positivt er betydelig høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (5,9 prosent v. 2,1 prosent). Andelen som har testet seg blant utenlandsfødte økte betydelig i desember 2020 og januar 2021. Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan ligger høyt både for andel som er innlagt, og andel av de testede som er positive. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn, bostedskommune og yrke. Tallene for død og behov for pustestøtte i form av respirator er små og må tolkes med varsomhet. Utenlandsfødte er overrepresentert for respirator og noe underrepresentert for død.

Diskusjon

Funnene viser at smittetrykk og sykdomsbyrde blant utenlandsfødte har vært høyt, og at det for enkelte grupper har vært svært høyt. Vi vet fortsatt lite om årsakene til disse forskjellene mellom norskfødte og utenlandsfødte og mellom ulike grupper av utenlandsfødte. Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller som for eksempel inntekt, utdannelse, botid, trangboddhet o.l. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon.

Konklusjon

Smittetrykket og sykdomsbyrden har vært høyere blant utenlandsfødte bosatt i Norge enn resten av befolkningen, og særlig blant personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig.

 

Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om rapporten

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Indseth T, Godøy A, Kjøllesdal M, Arnesen T, Carelo CJ, Vinjerui KH, Elgersma IH, Telle K.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-177-1