Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Covid-19 i Oslo etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Covid-19 i Oslo etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Covid-19 i Oslo etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser

Publisert

I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser etter fødeland for personer bosatt i Oslo. Formålet er å sikre at målrettet informasjon, råd og tiltak når ut til alle grupper.

Forside Covid-19 etter fødeland Oslo.jpg

I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser etter fødeland for personer bosatt i Oslo. Formålet er å sikre at målrettet informasjon, råd og tiltak når ut til alle grupper.


Hovedbudskap

Hvordan covid-19 rammer ulike demografiske grupper ulikt har betydning både for spredning av smitte og for vurdering av tiltak og tilrettelegging av informasjon og råd både lokalt og nasjonalt. I denne rapporten presenterer vi statistikk som gir et bilde av smittesituasjonen blant utenlandsfødte som bor i Oslo.

Koronapandemien har i Norge rammet utenlandsfødte hardere enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder også for Oslo. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper av Oslos befolkning er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig personer født i Pakistan, Somalia og Tyrkia, men også personer født i Afghanistan, Irak, Serbia og Montenegro, Eritrea, Filippinene, Syria og Vietnam. Det er også flere grupper som ser ut til å være lite rammet og som har lavere forekomst enn norskfødte, blant annet personer født i Kina, Romania, Latvia, Litauen og USA. 

 

Sammendrag

Innledning

Hvordan covid-19 rammer ulike demografiske grupper ulikt har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser etter fødeland for personer bosatt i Oslo. Formålet er å sikre at målrettet informasjon, råd og tiltak når ut til alle grupper. 

Metode

I april 2020 etablerte FHI et beredskapsregister, kalt BeredtC19, som inkluderer hele befolkningen i Norge. Registeret inkluderer blant annet data fra MSIS/Laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR). Fra BeredtC19 har vi hentet deskriptiv statistikk og beregnet rater per 100 000. Det er kun personer bosatt i Oslo som er med i materialet for denne rapporten

Resultat

Andelen av befolkningen med bekreftet covid-19 og relaterte sykehusinnleggelser er høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (2185 og 200 per 100 000 mot 1345 og 62 per 100 000). Blant Oslos befolkning er andelen som har testet seg høy i alle befolkningsgrupper, men den er noe lavere blant personer født utenfor Norge enn blant norskfødte (24 og 31 prosent). Andelen av de testede som tester positivt er betydelig høyere blant personer født utenfor Norge enn blant norskfødte (5,4 og 2,6 prosent). 

Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia og Tyrkia ligger høyt både for andel av de testede som har testet positivt og for andel som er innlagt. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn og yrke. 

Diskusjon

Funnene viser at smittetrykk og sykdomsbyrde blant utenlandsfødte har vært høyt i Oslo, og at det for enkelte grupper har vært svært høyt. Dataene tyder også på at det er en større andel som ikke oppdages i enkelte grupper, og som dermed ikke følges opp med smitteverntiltak. Vi vet fortsatt lite om årsakene til disse forskjellene mellom norskfødte og utenlandsfødte og mellom ulike grupper av utenlandsfødte. Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller, som for eksempel inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon.  

Konklusjon

Blant de bosatte i Oslo har smittetrykket og sykdomsbyrden vært høyere blant utenlandsfødte enn blant de som er født i Norge, og dette gjelder særlig blant personer med fødeland Pakistan, Somalia og Tyrkia. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig

Kan lastes ned som PDF. På norsk.

Om rapporten

  • Utgitt: 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Indseth T, Kjøllesdal MK, Calero CJ, Nygård KM, Godøy A .
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-156-6