Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Covid-19 blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Covid-19 blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser

Rapport

Covid-19 blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser

Publisert

Covid-19 rammer ikke alle deler av befolkningen likt, og dette har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre for alle under 65 år.

Forside covid 19 norskefødte m utenlandskfødte foreldre.jpg

Covid-19 rammer ikke alle deler av befolkningen likt, og dette har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre for alle under 65 år.


Kan lastes ned som pdf. På norsk.

Om rapporten

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Indseth T, Nygård KM, Godøy A.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-168-9

Sammendrag

Innledning

Covid-19 rammer ikke alle deler av befolkningen likt, og dette har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt.  I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre for alle under 65 år.

Metode

I april 2020 etablerte FHI et beredskapsregister, kalt BeredtC19, som inkluderer hele befolkningen i Norge. Registeret inkluderer blant annet data fra MSIS/Laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR). Fra BeredtC19 har vi hentet deskriptiv statistikk og beregnet rater per 100 000 etter eget og foreldres fødested. Kun personer under 65 år er inkludert i denne rapporten.  

Resultat

Andelen av befolkningen under 65 år med bekreftet covid-19 er høyere blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn blant andre norskfødte (2667 mot 784 per 100 000). Personer med foreldre født i Pakistan, Somalia, Tyrkia og Irak har høyest andel med bekreftet smittede. Personer med foreldre født i Litauen og Polen har lavest andel bekreftet smittede. Overrepresentasjonen i bekreftet smitte blant personer med foreldre født utenfor Norge går noe tilbake i de fleste grupper når vi justerer for alder, kjønn, bosted og yrke, men er fortsatt tydelig også etter justering. 

Andelen av befolkningen som har covid-19-relaterte sykehusinnleggelser er høyere blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre sammenliknet med øvrige norskfødte (38 mot 20 per 100 000). Talletpå innlagte er såpass lavt (73 personer) blant de norskfødte med utenlandskfødte foreldre at det er vanskelig å si noe om fordelingen mellom ulike grupper etter foreldres fødeland. I perioden vi har undersøkt er det ingen norskfødte med utenlandsfødte foreldre som har hatt behov for respiratorstøtte eller som har dødd som følge av covid-19.  

Andelen som har testet seg minst eén gang er høy i Norge, men den er noe lavere blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn blant øvrige norskfødte (32 og 40 prosent). Andelen som har testet seg minst én gang er høyest blant personer med foreldre født i Pakistan (46 prosent) og lavest blant personer med foreldre født i Litauen (13 prosent). Andelen av de testede som tester positivt er betydelig høyere blant personer med foreldre født utenfor Norge enn blant personer med norskfødte foreldre (7,9 og 1.8 prosent), og er særlig høy blant norskfødte med foreldrefødt i Somalia, Pakistan, Tyrkia og Irak. 

Diskusjon

Funnene viser at smittetrykk blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre har vært noe høyere enn blant de som har norskfødte foreldre og at det for enkelte grupper har vært betydelig høyere. Vi vet fortsatt lite om årsakene til forskjellene mellom norskfødte knyttet til foreldres fødeland.  Forskjeller i alder og kjønnssammensetning, bostedskommune og yrkessammensetning i de ulike gruppene synes ikke å forklare forskjellene i bekreftet smitte.

Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller, som for eksempel inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, foreldres språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon.

Konklusjon

Smittetrykket har vært høyere blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn resten av befolkningen, og særlig blant personer med foreldre født i Pakistan, Tyrkia, Somalia og Irak. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig. 

15. mars 2021: Årstall på side 13 i PDF-fil rettet fra 2020 til 2021.