Hopp til innhold

Rapport

Folkehelseundersøkelsen i Agder 2019

Rapporten presenterer Folkehelseundersøkelsen i Agder 2019 med utvalgte resultater for blant annet psykisk helse, helserelatert atferd, sosialt miljø, nærmiljø og livskvalitet. Resultatene sammenlikner Agder med de andre fylkene som har gjennomført undersøkelsen.

FHUS_Agder_omslag.png

Rapporten presenterer Folkehelseundersøkelsen i Agder 2019 med utvalgte resultater for blant annet psykisk helse, helserelatert atferd, sosialt miljø, nærmiljø og livskvalitet. Resultatene sammenlikner Agder med de andre fylkene som har gjennomført undersøkelsen.


Sammendrag

I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode og gjennomføring av Folkehelseundersøkelsen i Agder 2019 samt en del utvalgte resultater. Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 23. september til 18. oktober 2019 på oppdrag fra fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder.

Områdene som blir dekket i denne rapporten, inkluderer blant annet psykisk helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, subjektiv livskvalitet og aspekter av objektiv livskvalitet. Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi presenterer også resultater for Agder som helhet sammenlignet med de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten. 

De resultatene som presenteres gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder (snart slått sammen til ett fylke og en fylkeskommune) samt for aktuelle forskningsmiljø lokalt i Agder.

Universitetet i Agder har utviklet en egen spørreskjemamodul som kommer etter de vanlige spørsmålene som inngår i folkehelseundersøkelsene i fylkene. Denne delen handler om studiedeltakernes oppvekst. Universitetet i Agder vil utarbeide en egen rapport basert på dataene fra denne delen av undersøkelsen. 

Utvalget som ble invitert til å være med omfattet voksne fra 18 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen var det 45,5 % som svarte på skjemaet. Blant de 28 047 som svarte var det 53,2 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 46,9 år. Nesten halvparten (48,7 %) oppgav at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen.

I analysene av data skiller vi mellom åtte regioner i Agder: Lister-regionen, Setesdalsregionen, Østre Agder uten Arendal og Grimstad, Kristiansandregionen uten Nye Kristiansand, Nye Kristiansand, Arendal, Grimstad og Nye Lindesnes. 

I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler1, men her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre, samt de som er under utdanning, er her tatt ut av analysene.

Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, er klart høyere blant kvinner enn blant menn i Agder (51,9 % og 45,1 %). En tilsvarende kjønnsforskjell, noen ganger litt større, andre ganger litt mindre, finner vi i alle regionene i fylket. Høyest prosentdel som hadde høyere utdanning fant vi i de tre byområdene  Nye Kristiansand, Arendal og Grimstad med tall fra 52,0 til 53,7 %, mot 41,4-44,2 % i de øvrige regionene (menn og kvinner samlet).

Agder sammenlignet med andre fylker

Undersøkelsen i Agder 2019 ble gjennomført med et revidert skjema som ble utarbeidet våren 2018, og som senere ble utvidet ved at en la inn spørsmål om livskvalitet. På til sammen 42 utfallsvariabler sammenligner vi med tall fra undersøkelsen som ble gjennomført i Troms og Finnmark våren 2019. På 21 av utfallsvariablene kan vi sammenligne med undersøkelser gjennomført i Hordaland 2018 og i Sogn og Fjordane våren 2019.

Ikke uventet: God eller svært god tilgang på offentlig transport rapporteres av en høyere andel i Agder enn i Troms og Finnmark. Når det gjelder deltagelse i organiserte og uorganiserte aktiviteter kommer Agder klart bedre ut enn noen av de tre andre fylkene, men her har vi et metodeproblem fordi svarkategoriene er noe endret fra undersøkelsene i Hordaland og Sogn og Fjordane til undersøkelsene i Troms og Finnmark og i Agder. Forskjellen mellom Agder og de andre fylkene er imidlertid såpass stor at det er lite sannsynlig at hele forskjellen skyldes endrede svarkategorier.

Når det gjelder andel som rapporterer stor grad av trivsel i nærmiljøet, kommer Agder ut med høyest tall av de fire fylkene som til nå har gjennomført undersøkelsen, men avstanden ned til de øvrige er beskjeden (2,3 til 5,0 prosentpoeng). 

Gjennomsnittlig skår på psykiske plager er høyere i Agder enn i de tre andre fylkene, men tallet for Agder er bare signifikant2 høyere enn for Hordaland og Sogn og Fjordane (ikke signifikant høyere enn Troms og Finnmark). Andelen som har en skår høyere enn 2,00 (høyt nivå av psykiske plager) er i Agder 13,6 % (15,2 % blant kvinner og 11,9 % blant menn). 

Andel som rapporterte at de drakk alkohol 2 ganger i uken eller oftere var lavere i Sogn og Fjordane enn i de tre andre fylkene som har gjennomført folkehelseundersøkelsen i 2018 eller 2019. Andelen som rapporterte at de månedlig drakk minst seks alkoholenheter ved en og samme anledning, var høyere i Agder (19,6 %) enn i noen av de tre andre fylkene.

På øvrige utfallsvariabler er forskjellen mellom Agder og de tre andre fylkene svært liten. 

Forskjeller mellom regionene i Agder

De største forskjellene mellom regionene i Agder finner vi på de spørsmålene som dreide seg om tilgang til ulike tjenester og fasiliteter.

Nye Kristiansand kom ut med høye tall for svært god og god tilgang på offentlig transport og parker og andre grøntareal, og i Nye Kristiansand var det også en høy andel som rapporterte om godt eller svært godt utbygde gang- og sykkelveier. I Arendal var det en høy prosentandel som rapporterte god eller svært god tilgang til offentlig transport. 

Grimstad hadde høye prosenter på kultur og idrettstilbud og på gang- og sykkelveier. Lister-regionen fikk gode tall på kultur- og idrettstilbud. Nye Lindesnes kom positiv ut på kultur- og idrettstilbud og parker og andre grøntareal. 

Kristiansandregionen uten Nye Kristiansand lå nær gjennomsnittstallene for hele fylket på mange av utfallsmålene, men hadde nokså lave andeler som rapporterte om god eller svært god tilgang til offentlig transport og til butikker, spisesteder og andre servicetilbud.

Østre Agder uten Arendal og Grimstad kom positivt ut på trygg når en er ute og går i nærmiljøet. Lister-regionen hadde gunstige tall når en sammenligner med gjennomsnittet for fylket på daglig snusing og stillesitting (lave tall), at det man gjør i livet er meningsfylt, stedstilhørighet og trygghet når en er ute og går i nærmiljøet (høye tall).

Setesdalsregionen kom positivt ut når det gjaldt tilgang til natur- og friluftsområder (høy prosent), støy hjemme fra andre kilder enn biltrafikk (lavt tall), alkohol 2 ganger uken eller oftere (lavt tall), stillesitting (lavt tall) og trygg når en er ute og går i nærmiljøet (høyt tall).

Kjønnsforskjeller

Vi observerte noen klare forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinnene kom langt bedre ut enn mennene på nokså mange av spørsmålene om helserelatert atferd. Det var en høyere andel kvinner enn menn som rapporterte at de sjelden eller aldri drakk sukkerholdig brus eller leskedrikk, og det var også en høyere andel kvinner enn menn som rapporterte at de spiste frukt og bær eller grønnsaker daglig. 

Det var lavere andeler blant kvinner enn blant menn som brukte snus daglig, som drakk minst to alkoholenheter per uke og som drakk minst seks alkoholenheter ved en og samme anledning minst en gang i

måneden. Kvinnene oppgav gjennomsnittlig kortere tid med stillesitting per dag enn det mennene gjorde.

Det var også en høyere andel kvinner enn menn som oppgav at de deltok i organiserte aktiviteter hver uke. Blant kvinnene var det en lavere andel enn blant menn som rapporterte at det var mer enn to år siden sisten de sist besøkte tannlege eller tannpleier. Andelen overvektige blant kvinner var dessuten lavere enn blant menn.

Mennene kom bedre ut enn kvinnene på en del spørsmål som grenser opp mot psykisk helse. En høyere andel menn enn kvinner rapporterte at de følte seg trygge i nærmiljøet og at de er fornøyde med livet (på det ene av to spørsmål om dette). Mennene hadde lavere gjennomsnittlig skår på psykiske plager og på negative følelser, og færre menn enn kvinner rapporterte plager med søvnproblemer. Kvinnene skåret høyere enn menn på positive sosiale relasjoner. 

På en rekke andre utfallsmål fant vi ingen nevneverdige kjønnsforskjeller. Kanskje er det litt overraskende at det ikke var noen stor forskjell mellom menn og kvinner i andelen som rapporterte god sosial støtte når dette ble målt ved bruk av Oslo-skalaen for sosial støtte (Oslo Social Support Scale).

Alder

Et sunt kosthold ser ut til å være positivt korrelert med alder. Jo høyere alder, desto høyere er andelen som sjelden eller aldri drikker brus eller leskedrikk med sukker, jo høyere er andelen som daglig spiser frukt og bær, eller grønnsaker, og som spiser fisk en gang i uken eller oftere. Jo eldre, desto kortere tid hver dag sitter en stille.

Også på en rekke andre utfallsmål henger økende alder sammen med helsemessig positive utfall. Jo eldre, desto lavere andel er det som rapporterer at de synes det er vanskelig å få pengene i husholdningen til å strekke til. Jo eldre, desto lavere andel er det som rapporterer at det er mer enn to år siden de var til tannlege eller tannpleier. Dette siste kan ha noe med økonomi å gjøre. 

Jo eldre, desto høyere andeler rapporterer at de trives i nærmiljøet og at de er fornøyde med tilværelsen. Jo eldre, desto høyere gjennomsnittlig skår på at de er fornøyde med livet, positive følelser, at folk er til å stole på, at de hører til på stedet de bor og at de føler seg trygge når de er ute og går i nærmiljøet.

Gjennomsnittlig skår på psykiske plager går ned med alderen. Det samme gjør negative følelser og ensomhet. Blant de eldste er det færrest (laveste andeler) som rapporterer om søvnproblemer siste uke. Blant de over 70 finner vi de høyeste andelene som ukentlig deltar i organiserte aktiviteter og de kommer nest høyest av alle aldersgruppene på andre aktiviteter.

Blant de eldste og de yngste finner vi de høyeste andelene som rapporterer at de er sammen med gode venner ukentlig eller oftere. Til og med andelen som plages av støy fra biltrafikk eller fra andre kilder går ned med alderen.

Jo høyere alder, desto større andel rapporterer om god tilgang til kultur- og idrettstilbud, butikker, spisesteder og andre servicetilbud, og til offentlig transport. 

Overvekt ser ut til særlig å være et problem blant de middelaldrende (40-59 år). Blant de middelaldrende finner vi også mest røyking, med en topp i aldersgruppen 50-59 år. Så heller ikke her kommer de eldste dårlig ut. 

Snusing har desidert størst utbredelse blant de yngste av de aldersgruppene som deltar i denne undersøkelsen.

Inntak av alkohol viser et spesielt interessant mønster. Jo eldre, desto høyere andel er det som drikker alkohol minst to ganger i uken. Forskjellene på tvers av aldersgrupper er svært store. Men andelen som rapporterer at de har et episodisk høyt forbruk av alkohol (minst seks alkoholenheter ved én og samme anledning månedlig eller oftere) har en helt annen sammenheng med alder. Andelen er her høyest blant de yngste. Men det er også blant de yngste (18-29 år) at andelen fysisk aktive er høyest. Både episodisk høyt forbruk av alkohol og fysisk aktivitet kan føre til skader. Vi finner da også høyest andel som har vært utsatt for skade siste 12 måneder blant de yngste. 

Er det da bare det jevne alkoholforbruket (2 ganger i uken eller oftere) som kommer litt ugunstig ut med økende alder? På det ene målet vi har på trygghet finner vi at tryggheten øker med alderen, men flater ut ved 60 års alderen. En utflating finner vi også på hvor meningsfylt en oppfatter tilværelsen, men da så sent som ved 70 års alderen. Men også på disse to målene kommer de eldste positivt ut sammenlignet med de yngre gruppene.

Avslutningsvis, under denne oppsummeringen av sammenhenger mellom utfallsvariabler og alder, kan det være verdt å nevne at den gruppen som har den laveste andel som i stor grad føler seg trygge i nærmiljøet er kvinner i aldersgruppen 18-29 år.

Som nevnt senere i denne rapporten, er det nokså store grupper av eldre vi ikke når gjennom folkehelseundersøkelsene i fylkene. Dette fordi de ikke kan nås elektronisk. Dette kan føre til at vi får et for positivt bilde av særlig den eldste aldergruppen. Sammenhengene er imidlertid like tydelige over lavere aldersgrupper. Jo høyere alder, desto gunstigere tall. Vi er derfor usikre på hvor mye en slik seleksjon faktisk betyr for resultatene.

Utdanning

På noen områder fant vi en sterk sammenheng mellom utdanning og utfallsvariabler. De fleste av sammenhengene gikk i favør av de med lengst utdanning. Dette gjelder helserelatert atferd som sjelden eller aldri inntak av sukkerholdig brus eller leskedrikk, inntak av frukt og bær og grønnsaker, inntak av fisk, fysisk aktivitet på fritiden og røyking (synkende andel røykere med økende utdanning). Også andelen overvektige synker med økende utdanning.

Også på utfallsmål som deltakelse i organiserte aktiviteter og deltakelse i andre aktiviteter finner vi klare utdanningsgradienter som går i de høyt utdannedes favør. 

En rekke aspekter ved livskvalitet henger sammen med utdanningslengde. Jo lenger utdanning, desto høyere andel rapporterer at de har god sosial støtte. Jo lenger utdanning, desto høyere gjennomsnittlig skår på fornøydhet med livet, at det man gjør i livet er meningsfylt, positive sosiale relasjoner, at folk er til å stole på, trygghet i nærmiljøet, positive følelser de siste 7 dagene og engasjement.

Tilsvarende finner vi at jo høyere utdanning, desto lavere gjennomsnittlig skår på negative følelser siste 7 dager, søvnproblemer og ensomhet. Gjennomsnittlig skår på psykiske plager (HSCL-5) synker med økende utdanning. Andelen med høy skår (høyere enn 2,00) er omtrent dobbelt så høy blant de med kortest utdanning sammenlignet med de som har lengst utdanning.

Og jo høyere utdanning, desto høyere er andelen som mener de har god eller svært god helse. De kanskje minst overraskende funnene når det gjelder utdanning, er at jo høyere utdanning, desto lavere er andelen som synes det er vanskelige å få pengene i husholdningen til å strekke til, og desto lavere er andelen som rapporterer at det er minst to år siden de var til tannlege eller tannpleier. I tillegg til alt dette kommer at jo høyere utdanning, desto lavere andeler er det som rapporterer at de plages av støy fra biltrafikk eller fra andre kilder når de er hjemme.

På to områder var tallene for de med høyest utdanning mindre gunstige. Det gjelder stillesitting og inntak av alkohol minst to ganger per uke. Her økte tallene med utdanning. Men det episodisk høye inntaket av alkohol øker ikke med høyere utdanning.

Selv om det viste seg å være null-sammenhenger på noen få utfallsmål, var det et konsistent mønster av sammenhenger på nesten alle de utfallsmålene som er nevnt ovenfor. Jo høyere utdanning, desto helsemessig gunstigere tall. Stort sett bekreftes det vi vet om utdanning, helse og helsedeterminanter fra tidligere undersøkelser også i dette materialet fra Ager.

Viktige forbehold

Når vi både i dette sammendraget og i teksten for øvrig har karakterisert tallene for undergrupper som «høye» eller «lave» eller som «positive» eller «mindre positive», dreier det seg hele tiden om sammenligninger med gjennomsnittene på tvers av grupper. Tallene for andel som spiser frukt eller bær hver dag i en bestemt region kan for eksempel karakteriseres som høye. Men så lenge tallet ligger langt under 100 prosent, er det selvsagt for lavt. Alle vurderingene er med andre ord relative og ikke normative.

Deltagelsen i undersøkelsen var, som allerede nevnt, på 45,5 %. Dette er et godt resultat sammenlignet med andre undersøkelser av tilsvarende type, og det er litt høyere enn det en har klart å oppnå i flere av de andre fylkene som har gjennomført undersøkelsen. At under halvparten av alle inviterte deltok, skaper likevel en del usikkerhet omkring resultatene. Bare resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultater, er det grunn til å legge vekt på.

Fotnoter:

1 Utfallsvariabler betyr det samme som avhengige variabler eller kriterievariabler. Dette til forskjell fra prediktorer eller uavhengige variabler.

2 Når forskjeller mellom grupper omtales som signifikante, betyr det i denne rapporten at de ikke har overlappende 95-prosents konfidensintervall. Dette betyr på sin side at vi kan være nokså sikre på at de forskjellene vi har funnet i utvalget også finnes i hele populasjonen (den voksne befolkningen), så lenge vi ser bort fra de feilkildene som skyldes frafall.

Oppdatering 7.2.2020:

I setningen om alkoholforbruk i Agder er følgende tre kursiverte ord lagt inn: Andelen som rapporterte at de drakk minst seks alkoholenheter ved en og samme anledning månedlig var høyere i Agder (19,6 %) enn i noen av de tre andre fylkene.

I rapporten er det tilsvarende feil i tabell A3. Dette vil bli rettet i ny utgave.

 

pdf for nedlasting (39 Mb). Rettelse 18.2.2020.

    Om rapporten

  • Utgitt: Feb 2020
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Jens Christoffer Skogen, Øystein Vedaa, Thomas Sevenius Nilsen, Ragnhild Bang Nes, Andreas Tallaksen, Leif Edvard Aarø.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-061-3