Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Metodevurdering

Sykdomsbegrensende legemidler for behandling av attakkpreget multippel sklerose, inkludert rituximab. En metodevurdering

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Tjelle TE, Rose C, Ohm IK, Pike E, Håheim, LL, Bidonde J, Fretheim A, Juvet LK.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8406-019-4
Forside_MS RRMS ENG.jpg

Vi har systematisk vurdert effekt og sikkerhet av flere MS-legemidler. Vi har hentet data fra både randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier. Vi inkluderte rituximab i analysene siden dette brukes for MS-behandling i Norge, selv om rituximab ikke har markedsføringstillatelse for denne sykdommen.

Nedlastbar som pdf. På engelsk. Norsk sammendrag.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Multippel sklerose er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet. Det finnes i dag ingen behandling som kan kurere MS, men det finnes flere legemidler som kan bremse utviklingen av sykdommen.

Vi har systematisk vurdert effekt og sikkerhet av flere av disse legemidlene. Vi har hentet data fra både randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier. Vi inkluderte rituximab i analysene siden dette brukes for MS-behandling i Norge selv om det ikke har markedsføringstillatelse for denne sykdommen.

Vi inkluderte 35 randomiserte kontrollerte studier og 11 ikke-randomiserte kontrollerte studier basert på registerstudier. Vi sammenlignet resultatene for de forskjellige legemidlene ved å bruke nettverksmetaanalyser. I dette arbeidet inngikk det vurderinger og analyser av hvor like de inkluderte studiene er. Der de ikke var like, kunne det forklares.

Basert på tilgjengelige resultater fant vi at alemtuzumab er den beste behandlingen med hensyn på attakkrate, mens ocrelizumab og alemtuzumab sannsynligvis er like gode for å hindre sykdomsprogresjon. Rituximab hadde lavest risiko for alvorlige bivirkninger og seponering på grunn av bivirkninger, men studiene som lå til grunn for disse resultatene var ikke-randomiserte studier, og tilliten til resultatene er derfor lav.

Rangeringen av behandlingene er basert på tilgjengelige resultat og statistiske modeller, og i mange tilfeller er konfidensintervallet overlappende for de behandlingene som rangeres høyest, hvilket betyr at rangeringene ikke er absolutte størrelser.

De inkluderte studiene rapporterte veldig få dødsfall og også få spesifikke alvorlige bivirkninger som progressive multifocal leukoencephalopathy (PML), kreft, sykdom i skjoldbruskkjertelen og leversykdom. Vi analyserte derfor ikke disse dataene, men telte kun opp antall tilfeller for hver behandling og sykdom.

Resultatene fra attakkrate og sykdomsprogresjon er brukt i en helseøkonomisk analyse og er publisert i en separat rapport.